1 Kongebok 2:7
Men vis barmhjertighet mot Barzillai-gileadittenes sønner, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord; for slik kom de meg til hjelp da jeg flyktet for Absalom, din bror.
Men vis barmhjertighet mot Barzillai-gileadittenes sønner, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord; for slik kom de meg til hjelp da jeg flyktet for Absalom, din bror.
Men vis godhet mot Barsillai gileadittens sønner, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord. For slik kom de meg i møte da jeg flyktet for din bror Absalom.
Men mot Barsillais sønner fra Gilead skal du vise trofast godhet, og la dem få spise ved ditt bord. For slik sto de meg bi da jeg flyktet for din bror Absalom.
Men mot Barsillais sønner fra Gilead skal du vise godhet. La dem få spise ved ditt bord, for de sto meg nær da jeg flyktet for din bror Absalom.
«Vis godhet mot Barzilais sønner fra Gilead, og la dem spise ved ditt bord, for de hjalp meg da jeg flyktet fra din bror Absalom.»
Men vis miskunnhet mot sønnene av Barsillai, gileaditten, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord, for slik støtte de meg da jeg flyktet for din bror Absalom.
Vis derfor velvilje mot Barzillais sønner, Gileaditen, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord; for slik kom de til meg da jeg flyktet fra Absalom, din bror.
Men vis godhet mot Barsillai fra Gileads sønner. La dem spise ved ditt bord, for de stilte seg lojalt ved min side da jeg flyktet for din bror Absalom.
Men vis barmhjertighet mot Barzillais sønner fra Gilead, og la dem spise ved ditt bord, for de sto ved min side da jeg rømte for din bror Absalom.
Men vis nåde mot Barzillais sønner, Gileaditten, og la dem spise ved ditt bord; for de var hos meg da jeg flyktet på grunn av Absalom, din bror.
Men vis barmhjertighet mot Barzillai-gileadittenes sønner, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord; for slik kom de meg til hjelp da jeg flyktet for Absalom, din bror.
Vis derimot troskap mot sønnene til Barsillai fra Gilead. La dem være blant dem som spiser ved ditt bord, for de kom meg til hjelp da jeg flyktet for din bror Absalom.
But show kindness to the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be among those who eat at your table, for they supported me when I fled from your brother Absalom.
Men mot Barsillais sønner fra Gilead skal du vise kjærlighet, la dem være blant dem som spiser ved ditt bord, for slik kom de til meg da jeg flyktet for din bror Absalom.
Men du skal gjøre Miskundhed med Barsillai, den Gileaditers, Sønner, og de skulle være iblandt dem, som æde ved dit Bord; thi saaledes holdt de sig nær til mig, der jeg flyede for Absalom, din Broder.
But shew kindness unto the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be of those that eat at thy table: for so they came to me when I fled because of Absalom thy brother.
Vis derimot barmhjertighet mot sønnene til Barsillai, gileaditten, og la dem spise ved ditt bord, for slik kom de til meg da jeg flyktet fra din bror Absalom.
But show kindness to the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be among those that eat at your table; for so they came to me when I fled because of Absalom your brother.
Vis velvilje mot sønnene til Barzillai fra Gilead, og la dem få sitte ved ditt bord, for slik kom de til meg da jeg flyktet fra din bror Absalom.
Vis vennlighet mot sønnene til Barsillai fra Gilead, og la dem spise ved ditt bord, for de var nær meg da jeg flyktet fra Absalom, din bror.
Men vis vennlighet mot sønnene til Barsillai, gileaditten, og la dem spise ved ditt bord, for de støttet meg da jeg flyktet fra Absalom, din bror.
Men vis godhet mot sønnene til Barsillai, gileaditten, og la dem sitte ved ditt bord; for slik kom de meg i møte da jeg flyktet fra din bror Absalom.
But show{H6213} kindness{H2617} unto the sons{H1121} of Barzillai{H1271} the Gileadite,{H1569} and let them be of those that eat{H398} at thy table;{H7979} for so they came{H7126} to me when I fled{H1272} from{H6440} Absalom{H53} thy brother.{H251}
But shew{H6213}{(H8799)} kindness{H2617} unto the sons{H1121} of Barzillai{H1271} the Gileadite{H1569}, and let them be of those that eat{H398}{(H8802)} at thy table{H7979}: for so they came{H7126}{(H8804)} to me when I fled{H1272}{(H8800)} because{H6440} of Absalom{H53} thy brother{H251}.
And to the children of Barsyllai the Gileadite, thou shalt shewe mercy, that they maye eate at thy table. For so ioined they the selues vnto me, whan I fled before thy brother Absalom.
But shew kindnes vnto the sonnes of Barzillai the Gileadite, and let them be among them that eate at thy table: for so they came to me when I fled from Absalom thy brother.
But shewe kindnes vnto the sonnes of Barzellai ye Gileadite, that they may eate at thy table: For they came to me whe I fled from Absalom thy brother.
But shew kindness unto the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be of those that eat at thy table: for so they came to me when I fled because of Absalom thy brother.
But show kindness to the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be of those who eat at your table; for so they came to me when I fled from Absalom your brother.
`And to the sons of Barzillai the Gileadite thou dost do kindness, and they have been among those eating at thy table, for so they drew near unto me in my fleeing from the face of Absalom thy brother.
But show kindness unto the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be of those that eat at thy table; for so they came to me when I fled from Absalom thy brother.
But show kindness unto the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be of those that eat at thy table; for so they came to me when I fled from Absalom thy brother.
But be good to the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be guests at your table; for so they came to me when I went in flight from Absalom your brother.
But show kindness to the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be of those who eat at your table; for so they came to me when I fled from Absalom your brother.
“Treat fairly the sons of Barzillai of Gilead and provide for their needs, because they helped me when I had to flee from your brother Absalom.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Og se, hos deg er også Sjimi, Geras sønn, en benjaminit fra Bahurim, som forbannet meg hardt den dagen jeg dro til Mahanajim; men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren, og sa: Jeg vil ikke drepe deg med sverdet.
9 Hold ham derfor ikke skyldfri, for du er en klok mann og vet hva du bør gjøre med ham; men la hans grå hår bringes ned til graven med blod.
27 Da David kom til Mahanaim, kom Sjobi, sønn av Nahasj fra Rabba, Ammonittenes by, og Makir, sønn av Ammiel fra Lodebar, og Barsillai, Gileaditten fra Rogelim,
31 Barzillai, gileaditten, kom ned fra Rogelim og fulgte kongen over Jordan, for å ta avskjed med ham.
32 Barzillai var en meget gammel mann, åtti år, og han hadde forsynt kongen med mat mens han var i Mahanaim, for han var en meget rik mann.
33 Kongen sa til Barzillai: «Bli med meg, så vil jeg sørge for deg i Jerusalem.»
34 Men Barzillai sa til kongen: «Hvor lenge har jeg igjen å leve, at jeg skal gå opp med kongen til Jerusalem?
5 Dessuten vet du også hva Joab, Seraijas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to lederne for Israels hær, nemlig Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte, og således utøste krigsblod i fred, og satte krigsblod på sitt belte omkring hoftene og i skoene på føttene.
6 Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hode gå ned til graven i fred.
7 David sa til ham: Frykt ikke, for jeg vil vise deg velvilje for din far Jonatans skyld, og jeg vil gi deg tilbake alt land som tilhørte Saul, din bestefar, og du skal alltid spise ved mitt bord.
28 For hele min fars hus var som dødsdømte for min herre kongen, men du lot meg, din tjener, spise ved ditt bord. Hva rett har jeg så til å kreve noe mer av kongen?»
20 Siden du kom i går, skulle jeg la deg gå rundt med oss i dag, når jeg ikke vet hvor jeg går? Vend tilbake, ta med dine brødre: barmhjertighet og sannhet være med deg.
5 David sendte budbringere til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren for at dere har vist denne barmhjertigheten mot deres herre, Saul, og begravet ham.
6 Og nå må Herren vise godhet og trofasthet mot dere, og jeg vil også gi dere gjengjeld for denne gode gjerning dere har gjort.
5 Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai og sa: Vis mildhet for min skyld med den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte det da kongen ga alle høvedsmennene befaling angående Absalom.
6 Du elsker dine fiender og hater vennene dine. I dag har du vist at du ikke bryr deg om lederne og tjenerne dine, for jeg ser at om Absalom hadde levd og alle vi andre hadde dødd, ville det ha behaget deg.
7 Stå nå opp, gå ut og tal vennlig til tjenerne dine. For jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil det ikke være igjen en eneste mann hos deg i natt. Det vil være verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»
2 Da sa David: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik hans far viste vennlighet mot meg. Og David sendte sine tjenere for å trøste ham over hans far. Davids tjenere kom inn i landet til ammonittene.
1 David sa: Er det ennå noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise velvilje for Jonatans skyld?
38 Kongen svarte: «Kimham skal gå over med meg, og jeg vil gjøre for ham det du finner for godt; og alt du ber meg om, skal jeg gjøre for deg.»
39 Og alle folket gikk over Jordan, og når kongen hadde krysset over, kysset kongen Barzillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt sted.
17 Absalom spurte Hushai: «Er dette din vennlighet mot din venn? Hvorfor dro du ikke med din venn?»
11 Siba sa til kongen: Alt som min herre kongen har befalt sin tjener, skal jeg gjøre. For Mefibosjet, sa kongen, skal spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
12 Så jeg ber dere, sverg til meg ved Herren, siden jeg har vist dere godhet, at dere også vil vise godhet mot min fars hus, og gi meg et sikkert tegn.
15 men også etter min død skal du ikke trekke din velvilje fra mitt hus for alltid, ikke engang når Herren har utryddet hver eneste av Davids fiender fra jordens overflate.
2 David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønn av Nahasj, fordi hans far viste vennlighet mot meg. Og David sendte budbringere for å trøste ham angående hans far. Davids menn kom til ammonittenes land til Hanun for å trøste ham.
24 David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.
23 Etter to hele år hadde Absalom fåreklippere i Baal-Hazor, som er nær Efraim, og han inviterte alle kongens sønner.
24 Absalom kom til kongen og sa: Se, din tjener har fåreklippere; la kongen og hans tjenere gå med din tjener.
7 Men kongen sparte Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed som var mellom dem, mellom David og Jonathan, Sauls sønn.
34 Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; som jeg har vært din fars tjener til nå, så vil jeg nå også være din tjener: da kan du for meg gjøre Ahitofels råd til intet.
35 Er ikke Sadok og Abiatar prestene med deg der? Slik skal alt du hører fra kongens hus, fortelle til prestene Sadok og Abiatar.
17 David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: Hvis dere kommer til meg i fred og for å hjelpe meg, vil jeg forene mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er noen urett i mine hender, må våre fedres Gud se det og straffe det.
19 Og igjen, hvem skulle jeg tjene? Skulle jeg ikke tjene hans sønn? Slik jeg har tjent i din fars nærvær, slik vil jeg være i din nærvær.»
32 Og Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud til deg for å si: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å si: Hvorfor er jeg kommet fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der! Nå vil jeg se kongens ansikt; hvis det er noen skyld i meg, la ham drepe meg.
20 Og du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg, slik at du forteller dem hvem som etter deg skal sitte på min herre kongens trone.
7 Etter førti år sa Absalom til kongen: Jeg ber deg, la meg dra og betale mitt løfte som jeg har gitt til Herren i Hebron.
8 For din tjener har avlagt et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Syria, og sa: Hvis Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, da vil jeg tjene Herren.
4 Kongen sa til ham: Hvor er han? Siba svarte: Se, han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lodebar.
2 Absalom sto opp tidlig og stilte seg ved veien til porten. Når noen som hadde en sak kom til kongen for dom, kalte Absalom på ham og sa: Hvilken by er du fra? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
22 Men David sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? Skal dere i dag stå meg imot? Skal noen dø i dag i Israel? For jeg vet at jeg i dag er konge over Israel.»
19 og sa til kongen: «Måtte ikke min herre tilregne meg skyld, og ikke huske det din tjener gjorde galt den dagen min herre kongen forlot Jerusalem, så kongen ikke tar det til hjerte.
8 Herren har gjengjeldt deg for all blodsutgytelsen av Sauls hus, i hvis sted du har regjert. Herren har gitt riket i din sønn Absaloms hånd. Se, du er fanget i din egen ondskap, fordi du er en blodig mann.»
15 Nå, derfor, den hvete, bygg, olje og vin som min herre har snakket om, la ham sende det til sine tjenere.
9 Se, nå har han kanskje gjemt seg i en grop eller en annen plass. Så snart noen av våre faller i det første angrepet, vil hvem som helst som hører om det, si: Det har vært et stort nederlag blant dem som følger Absalom.
32 Kongen spurte etioperen: Er den unge mannen Absalom trygg? Etioperen svarte: Måtte fiendene til min herre kongen, og alle som reiser seg mot deg for å skade deg, bli som den unge mannen!
13 Ellers ville jeg satt mitt eget liv i fare, for ingenting er skjult for kongen, og du ville selv ha reist deg mot meg.
27 Har min herre kongen gjort dette, uten å fortelle din tjener hvem som etter deg skal sitte på min herre kongens trone?
8 Spør dine unge menn, og de vil bekrefte det. Derfor, la de unge mennene finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en god dag. Gi, jeg ber deg, det du måtte finne for godt til dine tjenere og din sønn David.
38 Og Sjimi sa til kongen: Det ordet er godt: som min herre kongen har sagt, slik vil din tjener gjøre. Og Sjimi bodde i Jerusalem i mange dager.