1 Kongebok 21:4
Da gikk Akab hjem, full av sinne og misnøye på grunn av det Naboth fra Jisre’el hadde sagt til ham, fordi han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Akab la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
Da gikk Akab hjem, full av sinne og misnøye på grunn av det Naboth fra Jisre’el hadde sagt til ham, fordi han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Akab la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
Akab gikk hjem, tung og misfornøyd over det ordet Nabot, jisreelitten, hadde sagt til ham – for han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
Akab kom hjem mismodig og opprørt over det ordet som Nabot fra Jisreel hadde talt til ham: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
Akab gikk hjem, tverr og sint på grunn av det Nabot fra Jisreel hadde sagt til ham. For han hadde sagt: 'Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv.' Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
Da gikk Akab hjem, bitter og sint over det Nabot fra Jisre'el hadde sagt til ham: 'Jeg vil ikke gi deg arven etter mine fedre.' Han la seg ned på sengen sin, snudde ansiktet til veggen, og nektet å spise.
Akab gikk hjem forbitret og sint over det ordet Naboth fra Jisre'el hadde sagt til ham: «Jeg vil ikke gi deg arven etter mine fedre.» Han la seg ned på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise noe.
Akab kom hjem bedrøvet og bitter over hva Nabot, jezreelitten, hadde sagt; han sa: Jeg vil ikke gi deg min fars arv. Han la seg på sengen, snudde ansiktet bort, og ville ikke spise noe.
Akab gikk hjem, misfornøyd og sint på grunn av svaret Naboth fra Jisreel hadde gitt ham da han sa: «Jeg vil ikke gi deg min familiearv.» Så la han seg på sengen, snudde ansiktet bort og ville ikke spise noe.
Akab gikk da hjem, dypt opprørt og sint på grunn av det Nabot fra Jisre'el hadde sagt til ham: "Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv." Han la seg ned på sengen sin, vendte ansiktet bort og nektet å spise.
Da Ahab gikk inn i sitt hus, var han tungt bedrøvet og misfornøyd over Naboths ord, for han hadde sagt: «Jeg vil ikke gi deg min fars arv.» Han la seg ned på sengen, vendte bort ansiktet og ville ikke spise noe brød.
Da gikk Akab hjem, full av sinne og misnøye på grunn av det Naboth fra Jisre’el hadde sagt til ham, fordi han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Akab la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
Akab gikk hjem, sint og opprørt over ordet Nabot fra Jisre'el hadde sagt til ham: 'Jeg vil ikke gi deg min fedrearv.' Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
Ahab went home sullen and angry because of what Naboth the Jezreelite had said when he told him, 'I will not give you my inheritance.' He lay on his bed, turned his face away, and refused to eat.
Da gikk Akab hjem, misfornøyd og sint over det Nabot fra Jisre’el hadde sagt til ham: 'Jeg vil ikke gi deg mine forfedres arv.' Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og nektet å spise.
Da kom Achab ilde tilfreds og vred til sit Huus for det Ords Skyld, som Naboth, den Jisreeliter, havde talet til ham og sagt: Jeg vil ikke give dig mine Fædres Arv; og han lagde sig paa sin Seng og vendte sit Ansigt omkring, og aad ikke Brød.
And Ahab came into his house heavy and displeased because of the word which Naboth the Jezreelite had spoken to him: for he had said, I will not give thee the inheritance of my fathers. And he laid him down upon his bed, and turned away his face, and would eat no bread.
Akab gikk hjemover trist og misfornøyd på grunn av det Naboth fra Jisre'el hadde sagt til ham. Han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Så la han seg ned på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
And Ahab came into his house sullen and displeased because of the word which Naboth the Jezreelite had spoken to him; for he had said, I will not give you the inheritance of my fathers. And he lay down on his bed, and turned away his face, and would eat no bread.
Ahab gikk hjem, sur og sint på grunn av svaret Naboth fra Jisreel hadde gitt ham da han sa: «Jeg vil ikke gi deg fedrearven min.» Han la seg ned på sengen, vendte ansiktet bort og nektet å spise.
Så gikk Akab hjem, sint og nedslått på grunn av den beskjeden Naboth fra Jisre’el hadde gitt ham: 'Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv.' Han la seg ned på sengen sin, snudde ansiktet bort og nektet å spise brød.
Akab gikk inn i sitt hus, trist og misfornøyd på grunn av ordet Naboth fra Jisre’el hadde sagt til ham, for han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
Så gikk Akab hjem bitter og sint fordi Naboth fra Jisre'el hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg arven fra mine fedre. Han la seg på sengen og vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
And Ahab{H256} came{H935} into his house{H1004} heavy{H5620} and displeased{H2198} because of the word{H1697} which Naboth{H5022} the Jezreelite{H3158} had spoken{H1696} to him; for he had said,{H559} I will not give{H5414} thee the inheritance{H5159} of my fathers.{H1} And he laid him down{H7901} upon his bed,{H4296} and turned away{H5437} his face,{H6440} and would eat{H398} no bread.{H3899}
And Ahab{H256} came{H935}{(H8799)} into his house{H1004} heavy{H5620} and displeased{H2198} because of the word{H1697} which Naboth{H5022} the Jezreelite{H3158} had spoken{H1696}{(H8765)} to him: for he had said{H559}{(H8799)}, I will not give{H5414}{(H8799)} thee the inheritance{H5159} of my fathers{H1}. And he laid him down{H7901}{(H8799)} upon his bed{H4296}, and turned away{H5437}{(H8686)} his face{H6440}, and would eat{H398}{(H8804)} no bread{H3899}.
Then came Achab home, beinge moued and full of indignacion, because of the worde that Naboth the Iesraelite had spoken vnto him, & sayde: I wyl not geue the my fathers inheritaunce. And he laied him downe vpon his bed, and turned his face asyde, and ate no bred.
Then Ahab came into his house heauie & in displeasure, because of the word which Naboth the Izreelite had spoken vnto him. for hee had sayde, I will not giue thee the inheritance of my fathers, and he lay vpon his bed, and turned his face and would eate no bread.
And Ahab came into the house heauy and euyll apayde because of the worde whiche Naboth the Iesraelite had spoken to him, for he had sayde: I will not geue thee the inheritaunce of my fathers. And he layde him downe vpon his bed, and turned away his face, and woulde eate no bread.
And Ahab came into his house heavy and displeased because of the word which Naboth the Jezreelite had spoken to him: for he had said, I will not give thee the inheritance of my fathers. And he laid him down upon his bed, and turned away his face, and would eat no bread.
Ahab came into his house sullen and angry because of the word which Naboth the Jezreelite had spoken to him; for he had said, I will not give you the inheritance of my fathers. He laid him down on his bed, and turned away his face, and would eat no bread.
and Ahab cometh in unto his house, sulky and wroth, because of the word that Naboth the Jezreelite hath spoken unto him when he saith, `I do not give to thee the inheritance of my fathers,' and he lieth down on his bed, and turneth round his face, and hath not eaten bread.
And Ahab came into his house heavy and displeased because of the word which Naboth the Jezreelite had spoken to him; for he had said, I will not give thee the inheritance of my fathers. And he laid him down upon his bed, and turned away his face, and would eat no bread.
And Ahab came into his house heavy and displeased because of the word which Naboth the Jezreelite had spoken to him; for he had said, I will not give thee the inheritance of my fathers. And he laid him down upon his bed, and turned away his face, and would eat no bread.
So Ahab came into his house bitter and angry because Naboth the Jezreelite had said to him, I will not give you the heritage of my fathers. And stretching himself on the bed with his face turned away, he would take no food.
Ahab came into his house sullen and angry because of the word which Naboth the Jezreelite had spoken to him; for he had said, "I will not give you the inheritance of my fathers." He laid himself down on his bed, and turned away his face, and would eat no bread.
So Ahab went into his palace, bitter and angry that Naboth the Jezreelite had said,“I will not sell to you my ancestral inheritance.” He lay down on his bed, pouted, and would not eat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Jezabel, hans kone, kom til ham og sa: Hvorfor er du så trist, siden du ikke spiser?
6 Han svarte henne: Fordi jeg snakket med Naboth fra Jisre’el og sa til ham: Gi meg din vingård for penger, eller om du ønsker en annen vingård i bytte, skal du få den. Men han svarte: Jeg vil ikke gi deg min vingård.
7 Da sa Jezabel, hans kone, til ham: Er det du som styrer kongeriket Israel nå? Reis deg, spis og vær ved godt mot. Jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisre’el.
8 Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte brevene til de eldste og de fornemme i Naboths by.
9 I brevene skrev hun: La utlyse en faste og sett Naboth fremst blant folket.
1 Etter disse hendelsene skjedde det at Naboth fra Jisre’el hadde en vingård i Jisre’el, like ved palasset til Akab, kongen av Samaria.
2 Akab snakket med Naboth og sa: Gi meg din vingård, så jeg kan ha den som en urtehage, for den ligger nær mitt hus. Jeg vil gi deg en bedre vingård i bytte, eller om du ønsker, gir jeg deg dens verdi i penger.
3 Men Naboth svarte Akab: Herren forby at jeg skulle gi deg mine fedres arv.
11 Mennene i byen hans, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde som Jezabel hadde skrevet i brevene hun sendte dem.
12 De kunngjorde en faste og satte Naboth fremst blant folket.
13 To menn, usle karer, kom inn og satte seg foran ham. De vitnet mot Naboth for folket og sa: Naboth har spottet Gud og kongen. Da førte de ham ut av byen og steinet ham til han var død.
14 Deretter sendte de bud til Jezabel og sa: Naboth er steinet og er død.
15 Da Jezabel hørte at Naboth var steinet og død, sa hun til Akab: Stå opp og ta vingården til Naboth fra Jisre’el i eie, den han nektet å gi deg for penger. For Naboth lever ikke mer, han er død.
16 Da Akab hørte at Naboth var død, stod han opp og dro ned til vingården til Naboth fra Jisre’el for å ta den i eie.
17 Da kom Herrens ord til Elia, tisjbitten, og sa:
18 Reis deg, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som er i Samaria. Han er nå i Naboths vingård, hvor han har gått for å ta den i eie.
19 Tal til ham og si: Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt land? Si deretter til ham: Så sier Herren: På stedet hvor hundene slikket blodet fra Naboth, skal hundene slikke ditt blod, ja, ditt eget.
20 Akab sa til Elia: Har du funnet meg, min fiende? Elia svarte: Jeg har funnet deg fordi du har solgt deg til å gjøre det onde i Herrens øyne.
21 Se, jeg vil føre ulykke over deg og eliminere din slekt. Jeg vil utrydde fra Akab enhver mann, både barn og voksne, i Israel.
22 Jeg vil gjøre ditt hus lik huset til Jeroboam, Nebats sønn, og huset til Baesa, Ahiya, fordi du har gjort meg vred og forledet Israel til å synde.
23 Om Jezabel har Herren også sagt: Hundene skal spise Jezabel ved Jisre’els mur.
24 Den av Akabs slekt som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør på marken, skal himmelens fugler ete.
25 Det var ingen som Akab, som solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, påvirket av Jezabel, hans kone.
27 Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie på kroppen, fastet, lå i sekkestrie og oppførte seg ydmykt.
28 Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, og sa:
29 Ser du hvordan Akab har ydmyket seg for meg? På grunn av at han har ydmyket seg for meg, vil jeg ikke bringe ulykke i hans dager. Men i hans sønns dager vil jeg bringe ulykke over hans hus.
25 Jehu sa til sin kaptein Bidkar: Ta ham og kast ham på Nabots, jezreelittens, jordstykke. Husk hvordan vi reiste sammen etter Ahab, hans far, og Herren avsa denne dommen over ham.
26 Sannelig, jeg har sett gårsdagens blod av Nabot og hans sønner, sier Herren, og jeg vil gjengjelde det på denne jorda, sier Herren. Ta derfor og kast ham på jordstykket, i henhold til Herrens ord.
40 Ahab sov med sine fedre, og Ahazia, hans sønn, ble konge etter ham.
23 Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, ba ham innstendig, så han hørte på dem og reiste seg fra bakken og satte seg på sengen.
43 Israels konge dro hjem, tung og misfornøyd, og kom til Samaria.
36 Så kom de tilbake og fortalte ham det. Han sa: Dette er Herrens ord, som Han talte ved sin tjener Elias, tisjbiten, og sa: På Jezreels mark skal hundene spise Jesabels kjøtt.
37 Jesabels levninger skal ligge som gjødsel på marken i Jezreels område, slik at ingen kan si: Dette er Jesabel.
9 Jeg vil gjøre med Ahabs hus som jeg gjorde med Jeroboams hus, sønn av Nebat, og som Baesjas hus, sønn av Ahia.
10 Jesabel skal bli spist av hundene på Jezreels mark, og ingen skal begrave henne. Så åpnet han døren og flyktet.
42 Da gikk Akab opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg ned på jorden, med ansiktet mellom knærne,
21 Han ropte til mannen fra Gud som kom fra Juda og sa: Så sier Herren: Fordi du har vært ulydig mot Herrens ord og ikke har holdt det budet Herren din Gud ga deg,
22 men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på stedet hvor han sa: Ikke spis brød og drikk ikke vann, så skal ditt lik ikke komme til dine fedres grav.
7 Du skal slå ned Ahabs hus, din herre, så jeg kan hevne blodet til mine tjenere, profetene, og blodet til alle Herrens tjenere som ble drept av Jesabel.
17 De eldste i hans hus reiste seg og gikk til ham for å reise ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han ville heller ikke spise brød sammen med dem.
31 Som om det var en liten sak for ham å vandre i Jeroboam, sønn av Nebats, synder, tok han til kone Jesabel, datter av Etbaal, Zidoniakongen, og begynte å dyrke og tilbe Baal.
9 Og han sa: Hva har jeg gjort galt, at du vil overgi din tjener til Akabs hånd for å drepe meg?
7 Da kalte Israels konge alle de eldste i landet og sa: "Se nå, hvordan denne mannen søker ulykke: for han har sendt bud til meg om mine hustruer, mine barn, mitt sølv og mitt gull; og jeg nektet ham ikke det."
20 Sånn at hans liv avskyr brød, og hans sjel lekker mat.
28 Så sov Omri med sine fedre, og han ble begravet i Samaria; og hans sønn Akab ble konge i hans sted.
1 Ahab fortalte Jezebel om alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
4 Derfor sier Herren nå: Du skal ikke komme ned fra den sengen du har lagt deg på, men du skal dø. Og Elisja gikk av sted.
17 En tid etter hendte det at sønnen til kvinnen, husets matmor, ble syk. Sykdommen ble så alvorlig at det ikke var pust igjen i ham.
8 Men mannen fra Gud svarte kongen: Om du ga meg halvparten av ditt hus, ville jeg ikke gå med deg, og jeg ville ikke spise brød eller drikke vann her.
21 Joram sa: Gjør vognen klar. Så ble vognen hans gjort klar, og Joram, Israels konge, og Akasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu. De møttes på Nabots, jezreelittens, mark.