1 Kongebok 22:28
Mika sa: «Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.» Og han sa: «Hør det, alle folk.»
Mika sa: «Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.» Og han sa: «Hør det, alle folk.»
Men Mika sa: Hvis du i det hele tatt kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg. Og han sa: Hør, alle folk!
Da sa Mika: «Dersom du virkelig vender tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.» Og han sa: «Hør dette, alle folk!»
Mika sa: Kommer du virkelig tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør dette, alle folk!
Men Mika sa: "Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg." Og han sa: "Hør, alle folk!"
Mika sa: «Hvis du i det hele tatt kommer tilbake i fred, har Herren ikke talt ved meg.» Han sa: «Hør, alle folkeslag!»
Og Mikaja sa: "Hvis du noensinne kommer tilbake i fred, så har ikke Herren talt ved meg." Og han sa: "Hør, O folk, hver og en av dere."
Mika sa: Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han la til: Hør dette, alle folk!
Mika sa: 'Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, da har ikke Herren talt gjennom meg.' Og han sa: 'Hør dette, alle dere folk.'
Mikaia sa: «Om du skulle vende tilbake i fred, da har Herren ikke talt gjennom meg.» Og han sa: «Hør, alle dere!»
Mika sa: «Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.» Og han sa: «Hør det, alle folk.»
Mika sa: «Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.» Så sa han: «Hør dette, alle folk!»
Micaiah said, 'If you ever return safely, the LORD has not spoken through me.' Then he added, 'Pay attention, all you people!'
Mika sa: «Dersom du virkelig vender tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.» Og han tilføyde: «Hør, alle folk.»
Og Michæas sagde: Dersom du kommer (tilbage) med Fred, da haver ikke Herren talet ved mig; og han sagde: Hører, I Folk allesammen!
And Micaiah said, If thou return at all in peace, the LORD hath not spoken by me. And he said, Hearken, O people, every one of you.
Mika sa: Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Lytt, dere folk, alle sammen.
And Micaiah said, If you return at all in peace, the Lord has not spoken by me. And he said, Listen, O people, every one of you.
Mika svarte: Hvis du kommer tilbake i fred, da har Herren ikke talt ved meg. Han sa: Hør det, alle folk.
Mika sa: 'Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.' Og han sa: 'Hør dette, alle folkeslag!'
Mika sa: "Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Jehova talt gjennom meg." Og han sa: "Hør, alle folk!"
Mika sa: Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.
Micheas sayde: Yf thou commest agayne in peace, then hath not the LORDE spoken thorow me. And he sayde: herken to all ye people.
And Michaiah sayde, If thou returne in peace, the Lord hath not spoken by me; he sayd, Hearken all ye people.
And Michea sayde: If thou returne in peace, the Lord hath not spoken by me. And he sayde: Hearken ye people euery one of you.
And Micaiah said, If thou return at all in peace, the LORD hath not spoken by me. And he said, Hearken, O people, every one of you.
Micaiah said, If you return at all in peace, Yahweh has not spoken by me. He said, Hear, you peoples, all of you.
And Micaiah saith, `If thou at all return in peace -- Jehovah hath not spoken by me;' and he saith, `Hear, O peoples, all of them.'
And Micaiah said, If thou return at all in peace, Jehovah hath not spoken by me. And he said, Hear, ye peoples, all of you.
And Micaiah said, If thou return at all in peace, Jehovah hath not spoken by me. And he said, Hear, ye peoples, all of you.
And Micaiah said, If you come back at all in peace, the Lord has not sent his word by me.
Micaiah said, "If you return at all in peace, Yahweh has not spoken by me." He said, "Listen, all you people!"
Micaiah said,“If you really do safely return, then the LORD has not spoken through me.” Then he added,“Take note, all you people.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Se nå, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på disse profetene dine, og Herren har uttalt ondt mot deg.
23Sedersja, sønn av Kenaana, gikk da fram og slo Mika på kinnet og sa: Fra hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?
24Mika svarte: Se, du skal få se det den dagen du går inn i et indre rom for å gjemme deg.
25Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens guvernør, og til Joasj, kongens sønn.
26Si: Så sier kongen, sett denne mannen i fengsel og gi ham brød og vann i nødens mål til jeg kommer tilbake i fred.
27Mika sa: Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør, alle dere folk.
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
12Alle profetene profeterte det samme og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead, og du vil ha framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
13Sendebudet som gikk for å hente Mika, sa til ham: «Se, nå taler profetene med en stemme godt til kongen. La ditt ord være som deres ord, og tal godt.»
14Mika svarte: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det skal jeg tale.»
15Da han kom til kongen, spurte kongen ham: «Mika, skal vi dra til krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi avstå?» Han svarte: «Dra opp, og du vil ha framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
16Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du bare sier sannheten til meg i Herrens navn?»
17Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten gjeter. Herren sa: ‘Disse har ingen herre. La dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.’»
18Kongen av Israel sa til Josjafat: «Sa jeg ikke at han aldri profeterer godt om meg, bare ondt?»
19Mika sa: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre hånd.»
11Alle profetene profeterte det samme og sa: Dra opp til Ramot i Gilead og lykkes, for Herren skal gi det i kongens hånd.
12Budbringeren som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, ordene til profetene er gode til kongen som en enighet; la derfor dine ord også være som deres, og tal godt.
13Mika svarte: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Han svarte: Dra opp, og lykkes, for de skal bli gitt i deres hånd.
15Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg be deg om ikke å si noe annet enn sannheten i Herrens navn?
16Da sa han: Jeg så hele Israel spredt over fjellene som får uten gjeter. Og Herren sa: De har ingen herre; la derfor enhver vende tilbake til sitt hus i fred.
17Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt til meg, bare ondt?
18Mika sa igjen: Hør derfor Herrens ord. Jeg så Herren sitte på sin trone og hele himmelens hær stå ved hans høyre og venstre side.
23Se nå, Herren har lagt en løgnånd i munnen på alle disse profetene dine. Herren har talt ondt om deg.
24Sedekia, sønn av Kena'ana, gikk bort til Mika, slo ham på kinnet og sa: «Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?»
25Mika svarte: «Du skal se det den dagen du gjemmer deg i et indre rom.»
26Kongen av Israel sa: «Ta Mika, før ham tilbake til Amon, byforstanderen, og Joasj, kongens sønn.»
27Kongen sa: «Sett denne mannen i fengsel, gi ham brød og vann i nød inntil jeg kommer tilbake i fred.»
8Kongen av Israel svarte Josjafat: «Det er fortsatt en mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren gjennom. Men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.»
9Da kalte kongen av Israel til seg en offiser og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
7Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt til meg, bare ondt: Det er Mika, sønn av Jimla. Og Josjafat sa: La ikke kongen si det.
8Da kalte Israels konge på en av sine tjenere og sa: Hent straks Mika, sønn av Jimla.
18En rytter red ut for å møte ham og sa: Kongen spør: Er det fred? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Still deg bak meg. Vaktmannen rapporterte: Budbringeren kom til dem, men han vender ikke tilbake.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å rådspørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene som du har hørt:
1Herrens ord som kom til Mika fra Moreshet i dagene til Jotam, Ahaz og Hiskia, kongene av Juda, som han så angående Samaria og Jerusalem.
2Hør, alle folk; lytt, du jord, og alt som er på den: la Herren Gud vitne mot dere, Herren fra sitt hellige tempel.
26Når det gjelder kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
3Jeg vil føre alle folkene tilbake til deg. Det er som om alle har vendt tilbake når mannen du søker, er fanget. Da vil alle folkene være i fred.
19Derfor sier Herren: Hvis du vender tilbake, vil jeg få deg til å stå foran meg igjen: og hvis du skiller det dyrebare fra det verdiløse, skal du bli som min munn: la dem vende seg til deg, men ikke du til dem.
17De sier stadig til dem som forakter meg: Herren har sagt: Dere skal ha fred; og til alle som vandrer i sitt hjertes innbilning sier de: Ingen ondskap skal komme over dere.
29Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, dro opp til Ramot i Gilead.
24Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Hver mann skal vende tilbake til sitt hus, for dette kommer fra meg. De fulgte derfor Herrens ord og vendte tilbake, slik Herren hadde sagt.
13Så fortalte Mika til dem alle ordene han hadde hørt da Baruk leste fra boken til folket.
42Han sa til ham: "Så sier Herren: Fordi du har latt gå bort fra din hånd en mann som jeg hadde bestemt til fullstendig ødeleggelse, derfor skal ditt liv gå for hans liv, og ditt folk for hans folk."
4Josjafat sa imidlertid til Israels konge: Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.
30Mefibosjet sa til kongen: «La ham ta alt, siden min herre kongen er kommet tilbake i fred til sitt eget hus.»
7Så nå, vend tilbake i fred, så du ikke vekker misnøye hos filisternes herrer."
7Men hør nå dette ordet som jeg taler for dine ører og for hele folkets ører:
4Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp for å kjempe mot deres brødre. Vend tilbake til deres hus, for dette er min gjerning. Og de fulgte Herrens ord og vendte om fra å dra mot Jeroboam.
5Og Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk, ber jeg deg, Herrens ord i dag.»