1 Kongebok 3:21
"Da jeg sto opp om morgenen for å amme mitt barn, se, da var det dødt; men da jeg så nærmere på det om morgenen, se, det var ikke min sønn, som jeg hadde født."
"Da jeg sto opp om morgenen for å amme mitt barn, se, da var det dødt; men da jeg så nærmere på det om morgenen, se, det var ikke min sønn, som jeg hadde født."
Da jeg sto opp om morgenen for å amme barnet mitt, var det dødt. Men da jeg så nærmere på det om morgenen, var det ikke min sønn, som jeg hadde født.
"Da jeg sto opp om morgenen for å amme sønnen min, se, da var han død. Men da jeg så nøye på ham om morgenen, se, det var ikke min sønn som jeg hadde født."
Om morgenen sto jeg opp for å amme min sønn, og se, han var død. Men da jeg så nøye på ham om morgenen, var det ikke min sønn som jeg hadde født.
Da jeg sto opp om morgenen for å amme min sønn, se, så var han død! Men da jeg så nærmere på ham om morgenen, var det ikke min sønn som jeg hadde født.»
Da jeg sto opp om morgenen for å gi barnet mitt die, se, da var det dødt. Men da jeg så nærmere på det om morgenen, se, da var det ikke mitt barn, det som jeg hadde født.
Og da jeg våknet om morgenen for å gi barnet mitt bryst, så jeg at det var dødt; men da jeg undersøkte det nærmere, var det ikke min sønn som jeg hadde født.
'Da jeg sto opp om morgenen for å amme min sønn, så jeg at han var død. Da jeg gransket nærmere, oppdaget jeg at det ikke var min sønn som jeg hadde født.'
Da jeg stod opp om morgenen for å gi min sønn bryst, se, da var han død. Men da jeg undersøkte nærmere om morgenen, se, da var det ikke sønnen jeg hadde født.
«Da jeg våknet om morgenen for å amme mitt barn, så jeg at det var dødt; men da jeg tenkte nærmere over det, oppdaget jeg at det ikke var mitt barn, det jeg hadde født.»
"Da jeg sto opp om morgenen for å amme mitt barn, se, da var det dødt; men da jeg så nærmere på det om morgenen, se, det var ikke min sønn, som jeg hadde født."
Da jeg sto opp om morgenen for å amme min sønn, se, han var død. Men da jeg så på ham om morgenen, se, det var ikke min sønn som jeg hadde født.'
When I got up in the morning to nurse my son, I discovered he was dead. But when I looked more closely at him in the morning light, I saw that it was not the son I had borne.
Da jeg stod opp om morgenen for å amme min sønn, se, han var død. Men da jeg så nærmere etter om morgenen, se, da var det ikke min sønn som jeg hadde født.»
Og jeg stod op om Morgenen at give min Søn at die, see, da var han død; men om Morgenen gav jeg nøie Agt paa ham, see, da var det ikke min Søn, som jeg havde født.
And when I rose in the morning to give my child suck, behold, it was dead: but when I had considered it in the morning, behold, it was not my son, which I did bear.
Da jeg sto opp om morgenen for å gi barnet mat, se, da var det dødt. Men da jeg så nøye på det om morgenen, se, det var ikke min sønn som jeg hadde født.
And when I rose in the morning to nurse my child, behold, it was dead; but when I considered it in the morning, behold, it was not my son, whom I had borne.
Da jeg sto opp om morgenen for å gi mitt barn bryst, se, da var det dødt. Men da jeg så nærmere på det om morgenen, se, da var det ikke min sønn, som jeg hadde født."
Da jeg sto opp om morgenen for å amme min sønn, se, da var han død. Men da jeg så nærmere på ham, var det ikke min sønn som jeg hadde født.'
Da jeg stod opp om morgenen for å amme mitt barn, se, det var dødt; men når jeg så nærmere på det om morgenen, se, det var ikke min sønn, som jeg hadde født.
Da jeg sto opp om morgenen for å gi barnet bryst, så jeg at det var dødt. Men da jeg undersøkte det nærmere om morgenen, oppdaget jeg at det ikke var min sønn.
And when I rose{H6965} in the morning{H1242} to give my child{H1121} suck,{H3243} behold, it was dead;{H4191} but when I had looked{H995} at it in the morning,{H1242} behold, it was not my son,{H1121} whom I did bear.{H3205}
And when I rose{H6965}{(H8799)} in the morning{H1242} to give my child{H1121} suck{H3243}{(H8687)}, behold, it was dead{H4191}{(H8804)}: but when I had considered{H995}{(H8709)} it in the morning{H1242}, behold, it was not my son{H1121}, which I did bear{H3205}{(H8804)}.
And whan I rose vp in the mornynge to geue my sonne sucke, beholde, he was deed. But in the mornynge I loked well, and beholde, it was not my sonne, whom I had borne.
And when I rose in the morning to giue my sonne sucke, beholde, he was dead: and when I had wel considered him in the morning, beholde, it was not my sonne, whom I had borne.
And when I rose in the mornyng to geue my chylde sucke, beholde it was dead: But when I had loked vpon it in the morning, beholde, it was not my sonne which I dyd beare.
And when I rose in the morning to give my child suck, behold, it was dead: but when I had considered it in the morning, behold, it was not my son, which I did bear.
When I rose in the morning to give my child suck, behold, it was dead; but when I had looked at it in the morning, behold, it was not my son, whom I bore.
and I rise in the morning to suckle my son, and lo, dead; and I consider concerning it in the morning, and lo, it was not my son whom I did bear.'
And when I rose in the morning to give my child suck, behold, it was dead; but when I had looked at it in the morning, behold, it was not my son, whom I did bear.
And when I rose in the morning to give my child suck, behold, it was dead; but when I had looked at it in the morning, behold, it was not my son, whom I did bear.
And when I got up to give my child the breast, I saw that it was dead; but in the morning, looking at it with care, I saw that it was not my son.
When I rose in the morning to nurse my child, behold, it was dead; but when I had looked at it in the morning, behold, it was not my son, whom I bore."
I got up in the morning to nurse my son, and there he was, dead! But when I examined him carefully in the morning, I realized it was not my baby.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Den ene kvinnen sa: "Å, min herre, denne kvinnen og jeg bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var der."
18 "Den tredje dagen etter at jeg hadde født, fødte også denne kvinnen. Vi var alene, ingen fremmed var med oss i huset, bare vi to var der."
19 "Denne kvinnens barn døde om natten, fordi hun lå på det."
20 "Hun sto opp midt på natten, tok min sønn fra siden av meg, mens din tjenestekvinne sov, og la ham ved sitt bryst og la sitt døde barn ved mitt bryst."
22 Den andre kvinnen sa: "Nei, den levende er min sønn, og den døde er din sønn." Men den første kvinnen sa: "Nei, den døde er din sønn, og den levende er min sønn." Så talte de for kongen.
23 Da sa kongen: "Den ene sier: Dette er min sønn, den som lever, og din sønn er død. Og den andre sier: Nei, din sønn er død, og min sønn er den som lever."
24 Kongen sa: "Bring meg et sverd." Og de brakte et sverd til kongen.
25 Kongen sa: "Del det levende barnet i to, og gi den ene halvparten til den ene og den andre halvparten til den andre."
26 Men kvinnen som var mor til det levende barnet, sa til kongen, fordi hennes indre følelser bruste opp for hennes sønn: "Å, min herre, gi henne det levende barnet, og drep det ikke på noen måte!" Men den andre sa: "La det verken være mitt eller ditt, men del det."
27 Da svarte kongen og sa: "Gi henne det levende barnet, og drep det ikke, for hun er moren."
28 Kongen spurte henne: Hva er problemet ditt? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.
29 Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt sønnen sin.
30 Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han klærne sine. Mens han gikk på muren, så folket at han hadde striesekk på kroppen.
18 Da gutten vokste til, skjedde det at han gikk ut til faren sin, til høstfolkene.
19 Han sa til sin far: Hodet mitt, hodet mitt! Far sa til en gutt: Bær ham til moren hans.
20 Gutten ble båret til moren, satt på hennes fang til middag, og da døde han.
17 En tid etter hendte det at sønnen til kvinnen, husets matmor, ble syk. Sykdommen ble så alvorlig at det ikke var pust igjen i ham.
18 Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet for å minne meg om min synd og føre min sønn til døden?
19 Han svarte: Gi meg sønnen din. Han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til loftet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
20 Der ropte han til Herren: Herre min Gud, vil du virkelig la denne enken jeg bor hos lide ved å la hennes sønn dø?
21 Han strakte seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: Herre min Gud, jeg ber deg, la barnets liv vende tilbake til det.
5 Og kongen sa til henne: Hva feiler deg? Hun svarte: Jeg er enke, min mann er død.
6 Og din tjenestekvinne hadde to sønner, og de kjempet mot hverandre på marken, og det var ingen som skilte dem, men den ene slo den andre og drepte ham.
7 Og hele familien har reist seg mot din tjenestekvinne og de sa: Gi oss han som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han drepte. Vi vil også ødelegge arvingen. Slik vil de slukke den siste gnisten som er igjen for meg, og ingen navn eller slekt vil bli igjen for min mann på jorden.
21 Da sa tjenerne hans til ham: Hva er dette du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det levde, men da barnet var dødt, stod du opp og spiste brød.
22 Han svarte: Mens barnet ennå var i live, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet om Gud vil være nådig mot meg, så barnet vil leve?
23 Men nå som det er dødt, hvorfor skal jeg faste? Kan jeg bringe det tilbake igjen? Jeg skal gå til det, men det skal ikke vende tilbake til meg.
18 Den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, mens barnet ennå var i live, talte vi til ham, og han hørte ikke på oss. Hvordan kan vi da fortelle ham at barnet er dødt? Han vil skade seg selv.
19 Men da David så at tjenerne hans hvisket sammen, forsto David at barnet var dødt. Da spurte David tjenerne sine: Er barnet dødt? De svarte: Ja, det er dødt.
2 Hva skal jeg si, min sønn? Og hva, sønn av mitt liv? Og hva, sønn av mine løfter?
11 Da sa hun: Jeg ber deg, kom kongen i hu, Herren din Gud, slik at du ikke lar blodhevnere ødelegge mer, for da ville de ødelegge min sønn. Og han sa: Så sant Herren lever, det skal ikke falle en hårstrå fra din sønn til jorden.
30 Men guttens mor sa: Så sant Herren og din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg. Da reiste han seg og fulgte henne.
31 Gehasi gikk foran dem, la staven på guttens ansikt, men det var verken stemme eller gjenlyd. Han vendte tilbake og møtte Elisja og sa: Gutten har ikke våknet.
32 Da Elisja kom til huset, så han gutten lå død på sengen.
20 Da hun nærmet seg døden, sa de kvinnene som sto ved henne: Frykt ikke, du har født en sønn. Men hun svarte ikke og brydde seg ikke om det.
12 Reis deg derfor og gå til ditt eget hus. Når føttene dine trår inn i byen, skal barnet dø.
16 og han sa: Når dere hjelper de hebraiske kvinnene med å føde og ser dem på fødstolene; hvis det er en gutt, skal dere drepe ham, men hvis det er en jente, kan hun leve.
17 Fordi han ikke drepte meg i mors liv, så min mor kunne ha vært min grav, og hennes livmor alltid være svanger med meg.
11 Hvorfor døde jeg ikke fra livmoren? Hvorfor utåndet jeg ikke da jeg kom ut av magen?
12 Hvorfor var det knær som tok imot meg, eller bryster som lot meg amme?
23 Elia tok barnet, bar det ned fra loftet inn i huset, og ga det til moren. Han sa: Se, sønnen din lever.
17 Jeroboams kone reiste seg og dro og kom til Tirsa. Og da hun kom til dørterskelen, døde barnet.
18 Så talte jeg til folket om morgenen, og om kvelden døde min kone; og om morgenen gjorde jeg som jeg var blitt befalt.
21 at du har slaktet mine barn og gitt dem bort for å få dem til å gå gjennom ilden for dem?
3 Ellers vil jeg kle henne naken og stille henne som den dagen hun ble født, og gjøre henne som en ørken, og sette henne som et tørt land og drepe henne med tørst.
8 Da hun hadde avvent Loruhama, ble hun gravid igjen og fødte en sønn.
36 Han kalte på Gehasi og sa: Kall på kvinnen fra Sjunem. Han kalte henne, og da hun kom til ham, sa han: Ta opp sønnen din.