1 Kongebok 14:12
Reis deg derfor og gå til ditt eget hus. Når føttene dine trår inn i byen, skal barnet dø.
Reis deg derfor og gå til ditt eget hus. Når føttene dine trår inn i byen, skal barnet dø.
Stå nå opp, gå til ditt hus. Når føttene dine går inn i byen, skal barnet dø.
«Og du, stå opp og gå hjem! Når føttene dine går inn i byen, skal gutten dø.»
Og du, stå opp og gå hjem! I det øyeblikket føttene dine trår inn i byen, skal gutten dø.
«Nå, gå hjem, og når føttene dine trer inn i byen, skal gutten dø.»
Stå derfor opp, gå til ditt hus, og når dine føtter trer inn i byen, skal gutten dø.
Stå derfor opp, dra hjem til ditt hus; og når du kommer inn i byen, skal barnet dø.
Gjør deg klar, gå til ditt hus; når dine føtter trer inn i byen, skal barnet dø.
Så, stå opp og dra hjem. Når dine føtter kommer inn i byen, vil gutten dø.
Stå derfor opp og vend tilbake til ditt hjem; og når du trår inn i byen, skal barnet dø.
Reis deg derfor og gå til ditt eget hus. Når føttene dine trår inn i byen, skal barnet dø.
Stå nå opp og gå hjem. Når føttene dine går inn i byen, skal gutten dø.
Now, get up and go back to your house. When you set foot in the city, the boy will die.
'Stå nå opp og gå hjem. Så snart du setter foten din i byen, skal barnet dø.'
Saa gjør du dig, rede, gak til dit Huus; naar dine Fødder komme ind i Staden, da skal Barnet døe.
Arise thou therefore, get thee to thine own house: and when thy feet enter into the city, the child shall die.
Stå nå opp, gå til ditt hus. Når dine føtter kommer inn i byen, skal barnet dø.
Arise therefore, go to your own house: and when your feet enter into the city, the child shall die.
Stå derfor opp, gå til ditt hus; når føttene dine går inn i byen, skal barnet dø.
Reis hjem nå; når føttene dine går inn i byen, vil gutten dø.
Stå derfor opp, gå til ditt hus. Når dine føtter går inn i byen, skal barnet dø.
Reis deg nå og gå hjem igjen; og i det øyeblikket du trår inn i byen, vil barnet dø.
Get the vp therfore, and go home, & whan thy fete enter in to ye cite, the childe shal dye.
Vp therefore and get thee to thine house: for when thy feete enter into the citie, the childe shall die.
Up therfore & get thee to thyne owne house: Beholde, when thy foote entreth into the citie, the childe shall dye,
Arise thou therefore, get thee to thine own house: [and] when thy feet enter into the city, the child shall die.
Arise you therefore, get you to your house: [and] when your feet enter into the city, the child shall die.
`And thou, rise, go to thy house; in the going in of thy feet to the city -- hath the lad died;
Arise thou therefore, get thee to thy house: `and' when thy feet enter into the city, the child shall die.
Arise thou therefore, get thee to thy house: [and] when thy feet enter into the city, the child shall die.
Up, then! go back to your house; and in the hour when your feet go into the town, the death of the child will take place.
Arise therefore, and go to your house. When your feet enter into the city, the child shall die.
“As for you, get up and go home. When you set foot in the city, the boy will die.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Og han skal gi Israel opp på grunn av Jeroboams synder som han syndet, og som han fikk Israel til å synde.
17Jeroboams kone reiste seg og dro og kom til Tirsa. Og da hun kom til dørterskelen, døde barnet.
18De begravde ham, og hele Israel sørget over ham, slik som Herren hadde talt gjennom sin tjener Ahia, profeten.
10Derfor, se, jeg vil føre ulykke over Jeroboams hus og utslette alle menn der, både de som er inne stengt og de som er frigjort i Israel. Jeg vil feie bort Jeroboams hus som en mann feier bort skitt, til det er borte.
11Den som dør av Jeroboam i byen, skal hundene spise; og den som dør i marken, skal fuglene i luften spise, for Herren har sagt det.
13Hele Israel skal sørge over ham og gravlegge ham, for han alene av Jeroboams ætt skal komme til graven, fordi det er funnet noe godt i ham for Herren Israels Gud innen Jeroboams hus.
14Og Herren skal oppreise en konge over Israel, som skal utslette Jeroboams hus den dagen. Hva? Ja, til og med nå.
16Og han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sendt bud for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron, er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel for å spørre om hans ord? Derfor skal du ikke komme ned fra den sengen du har lagt deg på, men du skal dø.
17Så døde han i samsvar med Herrens ord som Elia hadde talt. Og Joram ble konge i hans sted i det andre året til Joram, sønn av Josjafat, kongen i Juda, fordi han ikke hadde noen sønn.
32Da Elisja kom til huset, så han gutten lå død på sengen.
1På den tiden ble Abia, sønnen til Jeroboam, syk.
2Og Jeroboam sa til sin kone: Reis deg, jeg ber deg, og kle deg ut slik at du ikke blir kjent som Jeroboams kone, og dra til Sjilo. Der er Ahia, profeten som sa at jeg skulle bli konge over dette folket.
3Ta med deg ti brød, kaker og en krukke med honning, og gå til ham. Han vil fortelle deg hva som skal skje med barnet.
4Jeroboams kone gjorde slik og reiste til Sjilo. Hun kom til Ahias hus. Men Ahia kunne ikke se fordi øynene hans var svake på grunn av alder.
5Herren hadde sagt til Ahia: Se, Jeroboams kone kommer for å spørre deg angående sin sønn, for han er syk. Slik og slik skal du si til henne, for når hun kommer, vil hun late som om hun er en annen kvinne.
6Da Ahia hørte lyden av hennes føtter ved inngangen, sa han: Kom inn, du Jeroboams kone! Hvorfor later du som du er en annen? Jeg har fått et tungt budskap til deg.
7Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren Israels Gud: Jeg løftet deg opp blant folket og gjorde deg til leder over Israel.
14Men fordi du ved denne handlingen har gitt Herrens fiender anledning til å spotte, skal barnet som er født av deg, dø.
15Natan dro da hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født for David, og det ble svært sykt.
4Derfor sier Herren nå: Du skal ikke komme ned fra den sengen du har lagt deg på, men du skal dø. Og Elisja gikk av sted.
32For det budskapet han ropte med Herrens ord mot alteret i Betel, og mot alle husene for de høye stedene som er i byene i Samaria, skal sannelig skje.
17En tid etter hendte det at sønnen til kvinnen, husets matmor, ble syk. Sykdommen ble så alvorlig at det ikke var pust igjen i ham.
14se, med en stor plage vil Herren slå ditt folk, dine barn, dine koner og alle dine eiendeler.
6De sa til ham: Det kom en mann for å møte oss, og han sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke komme ned fra den sengen du har lagt deg på, men du skal dø.
1Da talte Elisa til kvinnen, hvis sønn han hadde vekket til live, og sa: «Stå opp, gå bort med husstanden din, og bo som fremmed hvor du kan. For Herren har kalt på en hungersnød; den skal også komme over landet i sju år.»
3Se, jeg vil utslette Baesas slekt og slekten i hans hus, og jeg vil gjøre ditt hus lik Jeroboams hus, sønn av Nebat.
4Den av Baesas slekt som dør i byen, skal hundene spise opp, og den som dør på marken, skal fuglene under himmelen ete.
24Den av Akabs slekt som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør på marken, skal himmelens fugler ete.
18Den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, mens barnet ennå var i live, talte vi til ham, og han hørte ikke på oss. Hvordan kan vi da fortelle ham at barnet er dødt? Han vil skade seg selv.
1I de dager ble Hiskia dødelig syk. Da kom profeten Jesaja, sønn av Amos, til ham og sa: Slik sier Herren: Sett ditt hus i orden, for du skal dø og ikke leve.
1På den tiden var Hiskia dødssyk. Da kom profeten Jesaja, sønn av Amos, til ham og sa: Så sier Herren: Sett ditt hus i stand, for du skal dø og ikke leve.
17Derfor sier Herren: Din kone skal bli en skjøge i byen, dine sønner og døtre skal falle for sverdet, og din jord skal deles opp; og du skal dø i et vanehellig land: og Israel skal garantert gå i fangenskap fra sitt land.
34Og dette førte synd over Jeroboams hus, slik at det skulle bli avskaffet og ødelagt fra jordens overflate.
20Gutten ble båret til moren, satt på hennes fang til middag, og da døde han.
21Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren etter seg og gikk ut.
37Kongen døde og ble ført til Samaria. De begravde kongen i Samaria.
10Elisa sa til ham: «Gå og si til ham: 'Du skal nok bli frisk.' Men Herren har vist meg at han visselig skal dø.»
22Jeg vil gjøre ditt hus lik huset til Jeroboam, Nebats sønn, og huset til Baesa, Ahiya, fordi du har gjort meg vred og forledet Israel til å synde.
22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på stedet hvor han sa: Ikke spis brød og drikk ikke vann, så skal ditt lik ikke komme til dine fedres grav.
12Og han brøt opp og dro til Samaria. På veien, ved fårehuset,
26Jeroboam tenkte i sitt hjerte: Nå skal kongeriket vende tilbake til Davids hus.
28Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal begraves i fred; dine øyne skal ikke se alt det onde som jeg vil bringe over dette sted og dets innbyggere. Så brakte de kongen beskjed igjen.
30Men guttens mor sa: Så sant Herren og din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg. Da reiste han seg og fulgte henne.
20Derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal bli lagt til hvile i din grav med fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykke som jeg vil bringe over dette stedet. Og de brakte dette budskapet tilbake til kongen.
12Men det kan skje, så snart jeg er borte fra deg, at Herrens Ånd bærer deg bort til jeg ikke vet hvor; og når jeg så kommer til Akab og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom.
33Og den mann av dine, som jeg ikke skal kutte bort fra mitt alter, skal være for å forbruke dine øyne og tynge ditt hjerte; og hele din husstands vekst skal dø i deres ungdom.
21"Da jeg sto opp om morgenen for å amme mitt barn, se, da var det dødt; men da jeg så nærmere på det om morgenen, se, det var ikke min sønn, som jeg hadde født."
15Slik skal Betel gjøre mot dere på grunn av deres store ondskap: om morgenen skal Israels konge fullstendig bli avskåret.
10Jesabel skal bli spist av hundene på Jezreels mark, og ingen skal begrave henne. Så åpnet han døren og flyktet.
11For Amos sier: Jeroboam skal dø for sverdet, og Israel skal garantert føres bort i fangenskap fra sitt eget land.