1 Kongebok 21:24
Den av Akabs slekt som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør på marken, skal himmelens fugler ete.
Den av Akabs slekt som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør på marken, skal himmelens fugler ete.
Den av Akabs ætt som dør i byen, skal hundene spise; og den som dør ute på marken, skal himmelens fugler spise.
Den av Akabs hus som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør ute på marken, skal himmelens fugler spise.
'Den av Akabs hus som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør ute på marken, skal himmelens fugler spise.'
Den som tilhører Akab og dør i byen, skal hundene spise; den som dør ute på marken, skal fuglene under himmelen spise.'
«Den som dør av Akabs slekt i byen, skal hundene ete, og den som dør på marken, skal fuglene i luften ete.»
Den som dør av Akab i byen, skal hundene spise; og den som dør på marken, skal fuglene i himmelen spise.
Den av Akab som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør ute på marken, skal fuglene under himmelen spise.»
Den av Akab som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør på marken, skal himmelens fugler spise.
«Den som dør av Ahab i byen, skal hundene spise, og den som dør på marken, skal himmelens fugler fortære.»
Den av Akabs slekt som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør på marken, skal himmelens fugler ete.
'Den av Akabs slekt som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør på marken, skal himmelens fugler spise.'
'Anyone who belongs to Ahab and dies in the city, the dogs will eat; and anyone who dies in the field, the birds of the heavens will eat.'
Den som tilhører Akab og dør i byen, skal hundene spise, og den som dør på marken, skal fuglene under himmelen ete.
Den af Achab, som døer i Staden, skulle Hundene æde, og den, som døer paa Marken, skulle Fuglene under Himmelen æde.
Him that dieth of Ahab in the city the dogs shall eat; and him that dieth in the field shall the fowls of the air eat.
Alle fra Akab som dør i byen, skal hundene spise, og de som dør på marken, skal fuglene under himmelen spise.
The one who dies of Ahab in the city the dogs shall eat; and the one who dies in the field the birds of the air shall eat.
Den som dør av Ahabs hus i byen, skal hundene ete, og den som dør ute på marken, skal himmelens fugler ete.
Den som dør av Akabs slekt i byen, skal hundene ete, og den som dør på marken, skal fuglene under himmelen ete.
Den av Akabs slekt som dør i byen, skal hundene spise; og den som dør ute på marken, skal himmelens fugler spise.
Enhver av Akabs slekt som dør i byen, skal bli spist av hundene; og den som dør ute på marken, skal fuglene i himmelen spise.
Who so of Achab dyeth in ye cite, him shal the dogges eate vp: and who so dyeth in the felde, the foules vnder the heauen shall eate him vp.
The dogs shall eate him of Ahabs stocke, that dyeth in the citie: and him that dyeth in the fieldes, shall the foules of the ayre eate.
And he that dieth of Ahab in ye towne, him shall dogges eate: and he that dieth in the fielde, him shal the fowles of the ayre eate.
Him that dieth of Ahab in the city the dogs shall eat; and him that dieth in the field shall the fowls of the air eat.
Him who dies of Ahab in the city the dogs shall eat; and him who dies in the field shall the birds of the sky eat.
him who dieth of Ahab in a city do the dogs eat, and him who dieth in a field do fowl of the heavens eat;
Him that dieth of Ahab in the city the dogs shall eat; and him that dieth in the field shall the birds of the heavens eat.
Him that dieth of Ahab in the city the dogs shall eat; and him that dieth in the field shall the birds of the heavens eat.
Any man of the family of Ahab who comes to his death in the town will become food for the dogs; and he who comes to his death in the open country will be food for the birds of the air.
The dogs will eat he who dies of Ahab in the city; and the birds of the sky will eat he who dies in the field."
As for Ahab’s family, dogs will eat the ones who die in the city, and the birds of the sky will eat the ones who die in the country.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Deretter sendte de bud til Jezabel og sa: Naboth er steinet og er død.
15Da Jezabel hørte at Naboth var steinet og død, sa hun til Akab: Stå opp og ta vingården til Naboth fra Jisre’el i eie, den han nektet å gi deg for penger. For Naboth lever ikke mer, han er død.
16Da Akab hørte at Naboth var død, stod han opp og dro ned til vingården til Naboth fra Jisre’el for å ta den i eie.
17Da kom Herrens ord til Elia, tisjbitten, og sa:
18Reis deg, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som er i Samaria. Han er nå i Naboths vingård, hvor han har gått for å ta den i eie.
19Tal til ham og si: Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt land? Si deretter til ham: Så sier Herren: På stedet hvor hundene slikket blodet fra Naboth, skal hundene slikke ditt blod, ja, ditt eget.
20Akab sa til Elia: Har du funnet meg, min fiende? Elia svarte: Jeg har funnet deg fordi du har solgt deg til å gjøre det onde i Herrens øyne.
21Se, jeg vil føre ulykke over deg og eliminere din slekt. Jeg vil utrydde fra Akab enhver mann, både barn og voksne, i Israel.
22Jeg vil gjøre ditt hus lik huset til Jeroboam, Nebats sønn, og huset til Baesa, Ahiya, fordi du har gjort meg vred og forledet Israel til å synde.
23Om Jezabel har Herren også sagt: Hundene skal spise Jezabel ved Jisre’els mur.
10Derfor, se, jeg vil føre ulykke over Jeroboams hus og utslette alle menn der, både de som er inne stengt og de som er frigjort i Israel. Jeg vil feie bort Jeroboams hus som en mann feier bort skitt, til det er borte.
11Den som dør av Jeroboam i byen, skal hundene spise; og den som dør i marken, skal fuglene i luften spise, for Herren har sagt det.
12Reis deg derfor og gå til ditt eget hus. Når føttene dine trår inn i byen, skal barnet dø.
4Den av Baesas slekt som dør i byen, skal hundene spise opp, og den som dør på marken, skal fuglene under himmelen ete.
35Men da de gikk ut for å begrave henne, fant de ikke annet enn hodeskallen, føttene og håndflatene hennes.
36Så kom de tilbake og fortalte ham det. Han sa: Dette er Herrens ord, som Han talte ved sin tjener Elias, tisjbiten, og sa: På Jezreels mark skal hundene spise Jesabels kjøtt.
37Jesabels levninger skal ligge som gjødsel på marken i Jezreels område, slik at ingen kan si: Dette er Jesabel.
7Du skal slå ned Ahabs hus, din herre, så jeg kan hevne blodet til mine tjenere, profetene, og blodet til alle Herrens tjenere som ble drept av Jesabel.
8For hele Ahabs hus skal gå til grunne: Jeg vil utslette hver mannsperson fra Ahab, både den som er innestengt og den som er forlatt i Israel.
9Jeg vil gjøre med Ahabs hus som jeg gjorde med Jeroboams hus, sønn av Nebat, og som Baesjas hus, sønn av Ahia.
10Jesabel skal bli spist av hundene på Jezreels mark, og ingen skal begrave henne. Så åpnet han døren og flyktet.
37Kongen døde og ble ført til Samaria. De begravde kongen i Samaria.
38De vasket vognen i dammen i Samaria, og hundene slikket blodet hans, og de vasket hans rustning, slik som Herrens ord hadde sagt.
25Det var ingen som Akab, som solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, påvirket av Jezabel, hans kone.
33Og likene av dette folket skal være mat for himmelens fugler og jordens dyr; og ingen skal skremme dem bort.
26Og ditt lik skal bli til føde for alle himmelens fugler og jordens dyr, og ingen skal skremme dem bort.
4Da gikk Akab hjem, full av sinne og misnøye på grunn av det Naboth fra Jisre’el hadde sagt til ham, fordi han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Akab la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
20Jeg vil gi dem i hendene på deres fiender, og i hendene på dem som søker deres liv; og deres døde kropper skal bli mat for himmelens fugler og jordens dyr.
10Vær nå klar over at ingenting av Herrens ord, som Herren talte angående Ahabs hus, skal falle til jorden. For Herren har gjort det han talte ved sin tjener Elia.
11Så slo Jehu alle dem som var igjen av Ahabs hus i Jisre'el, og alle hans store menn, hans slektninger og hans prester, til han ikke hadde noen igjen.
1Etter disse hendelsene skjedde det at Naboth fra Jisre’el hadde en vingård i Jisre’el, like ved palasset til Akab, kongen av Samaria.
7Da sa Jezabel, hans kone, til ham: Er det du som styrer kongeriket Israel nå? Reis deg, spis og vær ved godt mot. Jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisre’el.
25Jehu sa til sin kaptein Bidkar: Ta ham og kast ham på Nabots, jezreelittens, jordstykke. Husk hvordan vi reiste sammen etter Ahab, hans far, og Herren avsa denne dommen over ham.
26Sannelig, jeg har sett gårsdagens blod av Nabot og hans sønner, sier Herren, og jeg vil gjengjelde det på denne jorda, sier Herren. Ta derfor og kast ham på jordstykket, i henhold til Herrens ord.
27Da Judas konge Akasja så dette, flyktet han langs hagehuset. Jehu fulgte etter ham og ropte: Slå også ham i vognen hans. De gjorde det på vei opp mot Gur, ved Ibleam, og han flyktet til Megiddo og døde der.
4De skal dø av smertelige dødsfall; de skal ikke bli sørget over eller begravet, men de skal ligge som avføring på jordens overflate. De skal bli fortært av sverdet og av hungersnøden; og deres lik skal være føde for himmelens fugler og jordens dyr.
6Og jeg vil slå innbyggerne i denne byen, både mennesker og dyr; de skal dø av en stor pest.
17Den som slipper unna sverdet til Hazael, skal Jehu drepe, og den som slipper unna sverdet til Jehu, skal Elisha drepe.
3Og jeg vil sette over dem fire slags dommer, sier Herren: sverdet for å drepe, hundene for å rive i stykker, fuglene under himmelen og dyrene på jorden for å spise og ødelegge.
7Og jeg vil gjøre rådene til Juda og Jerusalem ugyldige på dette stedet; og jeg vil la dem falle for sverdet foran deres fiender, og i hendene på dem som søker deres liv, og deres lik vil jeg gi til føde for himmelens fugler og jordens dyr.
17Da han kom til Samaria, slo han alle som var igjen av Ahabs i Samaria til han hadde ødelagt dem, i henhold til Herrens ord, som han talte til Elia.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie på kroppen, fastet, lå i sekkestrie og oppførte seg ydmykt.
28Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, og sa:
29Ser du hvordan Akab har ydmyket seg for meg? På grunn av at han har ydmyket seg for meg, vil jeg ikke bringe ulykke i hans dager. Men i hans sønns dager vil jeg bringe ulykke over hans hus.
11Mennene i byen hans, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde som Jezabel hadde skrevet i brevene hun sendte dem.
1Ahab fortalte Jezebel om alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2Da sendte Jezebel en budbringer til Elia og sa: "Må gudene la det gå meg ille, ja enda verre, hvis jeg ikke gjør ditt liv som livet til en av dem innen morgendagen."
17Så døde han i samsvar med Herrens ord som Elia hadde talt. Og Joram ble konge i hans sted i det andre året til Joram, sønn av Josjafat, kongen i Juda, fordi han ikke hadde noen sønn.
40Ahab sov med sine fedre, og Ahazia, hans sønn, ble konge etter ham.
2De har gitt de døde kroppene av dine tjenere som mat til himmelens fugler, kjøttet av dine hellige til jordens dyr.