2 Krønikebok 1:7
Den natten viste Gud seg for Salomo og sa til ham: Be om hva jeg skal gi deg.
Den natten viste Gud seg for Salomo og sa til ham: Be om hva jeg skal gi deg.
Den natten viste Gud seg for Salomo og sa: Be om hva jeg skal gi deg.
Samme natt viste Gud seg for Salomo og sa til ham: Be om hva jeg skal gi deg.
Den natten viste Gud seg for Salomo og sa: Be om hva jeg skal gi deg.
Samme natt viste Gud seg for Salomo og sa til ham: «Be om hva du ønsker at jeg skal gi deg.»
Samme natt viste Gud seg for Salomo og sa til ham: "Be om hva du vil at jeg skal gi deg."
Den natten viste Gud seg for Salomo og sa til ham: Be om hva du ønsker.
Samme natt åpenbarte Gud seg for Salomo og sa til ham: "Be om hva jeg skal gi deg."
Den natten viste Gud seg for Salomo og sa til ham: «Be om hva du ønsker at jeg skal gi deg.»
Den natten åpenbarte Gud seg for Salomo og sa til ham: 'Be om hva jeg vil gi deg.'
Den natten viste Gud seg for Salomo og sa til ham: Be om hva jeg skal gi deg.
Den natten viste Gud seg for Salomo og sa til ham: "Be om hva jeg skal gi deg."
That night God appeared to Solomon and said to him, "Ask for whatever you want me to give you."
Samme natt åpenbarte Gud seg for Salomo og sa: 'Be om hva du vil, så skal jeg gi deg det.'
I den samme Nat saaes Gud for Salomo og sagde til ham: Begjær, hvad jeg skal give dig.
In that night did God appear unto Solomon, and said unto him, Ask what I shall give thee.
Den natten viste Gud seg for Salomo og sa til ham: Be om hva jeg skal gi deg.
In that night God appeared to Solomon, and said to him, Ask what I shall give you.
Den natten viste Gud seg for Salomo og sa til ham: Be om hva jeg skal gi deg.
Samme natt åpenbarte Gud seg for Salomo og sa til ham: «Be om hva jeg skal gi deg.»
Den natten viste Gud seg for Salomo og sa til ham: Be om hva jeg skal gi deg.
Den natten kom Gud til Salomo i en visjon og sa til ham: Si hva jeg skal gi deg.
In that night{H3915} did God{H430} appear{H7200} unto Solomon,{H8010} and said{H559} unto him, Ask{H7592} what I shall give{H5414} thee.
In that night{H3915} did God{H430} appear{H7200}{(H8738)} unto Solomon{H8010}, and said{H559}{(H8799)} unto him, Ask{H7592}{(H8798)} what I shall give{H5414}{(H8799)} thee.
In the same nighte appeared God vnto Salomon, and sayde vnto him: Axe, what shal I geue the?
The same night did God appeare vnto Salomon, and sayde vnto him, Aske what I shall giue thee.
And the same night did God appeare vnto Solomon, and said vnto him: Aske what I shall geue thee.
In that night did God appear unto Solomon, and said unto him, Ask what I shall give thee.
In that night did God appear to Solomon, and said to him, Ask what I shall give you.
In that night hath God appeared to Solomon, and saith to him, `Ask -- what do I give to thee?'
In that night did God appear unto Solomon, and said unto him, Ask what I shall give thee.
In that night did God appear unto Solomon, and said unto him, Ask what I shall give thee.
In that night God came to Solomon in a vision, and said to him, Say what I am to give you.
In that night God appeared to Solomon, and said to him, "Ask what I shall give you."
That night God appeared to Solomon and said to him,“Tell me what I should give you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Kongen dro til Gibeon for å ofre der, for der var den store offerhøyden; på det alteret ofret Salomo tusen brennoffer.
5 I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten, og Gud sa: "Be om hva du vil at jeg skal gi deg."
6 Salomo svarte: "Du har vist din tjener David, min far, stor barmhjertighet ved å la ham vandre for ditt åsyn i sannhet, rettferdighet og hjertets oppriktighet, og du har holdt denne store velgjørenheten mot ham ved å gi ham en sønn til å sitte på hans trone, slik som denne dagen."
7 "Nå, Herre min Gud, har du gjort din tjener til konge i stedet for min far David, men jeg er bare et lite barn og vet ikke hvordan jeg skal gå ut eller komme inn."
8 Og Salomo sa til Gud: Du har vist stor nåde mot David, min far, og du har satt meg til å regjere i hans sted.
9 Nå, Herre Gud, la ditt løfte til David, min far, bli oppfylt, for du har gjort meg til konge over et folk som er så tallrikt som jordens støv.
10 Gi meg nå visdom og kunnskap, slik at jeg kan gå ut og komme inn foran dette folket, for hvem kan dømme dette ditt folk, som er så stort?
11 Og Gud sa til Salomo: Fordi dette var i ditt hjerte, og du ikke har bedt om rikdom, velstand eller ære, heller ikke om livet til dine fiender, og heller ikke om et langt liv, men har bedt om visdom og kunnskap for deg selv, slik at du kan dømme mitt folk, som jeg har satt deg til konge over:
12 Da er visdom og kunnskap gitt deg; og jeg vil også gi deg rikdom, velstand og ære, slik som ingen av kongene før deg har hatt, og heller ikke noen etter deg vil ha maken til.
13 Deretter kom Salomo fra sin reise til høyden i Gibeon tilbake til Jerusalem, fra møteteltet, og regjerte over Israel.
12 Da viste Herren seg for Salomo om natten og sa til ham: Jeg har hørt din bønn og valgt dette stedet som et offerhus for meg.
9 "Gi derfor din tjener et lydhørt hjerte så han kan dømme ditt folk og skjelne mellom godt og ondt. For hvem er i stand til å dømme dette ditt store folk?"
10 Dette behaget Herren, at Salomo hadde bedt om dette.
11 Gud sa til ham: "Fordi du har bedt om dette og ikke har bedt om et langt liv for deg selv, eller rikdom, eller fiendenes liv, men har bedt om forstand for å dømme rett,"
12 "se, jeg har gjort som du har sagt. Se, jeg har gitt deg et vist og forstandig hjerte, slik at det ikke har vært noen som deg før deg, og det skal heller ikke stå frem noen som deg etter deg."
13 "Og jeg har også gitt deg det du ikke har bedt om, både rikdom og ære, slik at det ikke skal være noen blant kongene som er like deg alle dine dager."
1 Da skjedde det, da Salomo hadde fullført byggingen av Herrens hus, og kongens palass, og alt det Salomo ønsket å gjøre,
2 at Herren viste seg for Salomo for andre gang, slik han hadde vist seg for ham i Gibeon.
3 Og Herren sa til ham: Jeg har hørt din bønn og din inntrengende bønn som du har fremført for meg. Jeg har helliget dette huset som du har bygget, for å sette mitt navn der for alltid; og mine øyne og mitt hjerte skal alltid være der.
11 Herrens ord kom til Salomo og sa:
15 Salomo våknet, og se, det var en drøm. Han vendte tilbake til Jerusalem, sto foran Herrens paktkiste, ofret brennoffer, bragte fredsoffer og holdt en fest for alle sine tjenere.
6 Og Salomo gikk opp til bronsealteret foran Herren, som var ved møteteltet, og ofret tusen brennoffer på det.
46 Også Salomo har satt seg på kongedømmets trone.
47 Kongens tjenere har kommet for å velsigne vår herre kong David, og de har sagt: Må Gud gjøre Salomos navn større enn ditt navn, og gjøre hans trone større enn din trone. Og kongen bøyde seg på sengen.
1 Og Salomo, Davids sønn, ble styrket i sitt kongerike, og Herren hans Gud var med ham, og opphøyde ham stort.
2 Da talte Salomo til hele Israel, til høvdingene over tusen og hundre, til dommerne, og til hver leder i hele Israel, de fremste av fedrene.
1 Da Salomo hadde fullført sin bønn, kom det ild fra himmelen og fortærte brennofferet og ofrene, og Herrens herlighet fylte tempelet.
19 «Gi min sønn Salomo et fullkomment hjerte til å holde dine bud, dine vitnesbyrd og dine lover, og til å gjøre alt dette og bygge templet som jeg har forberedt.»
23 Alle jordens konger søkte Salomos nærvær for å høre den visdommen Gud hadde gitt ham i hjertet.
16 Batseba bøyde seg og viste kongen ære, og kongen sa: Hva ønsker du?
17 Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne og sagt: Salomo, din sønn, skal sannelig bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone.
20 Og du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg, slik at du forteller dem hvem som etter deg skal sitte på min herre kongens trone.
25 Herren gjorde Salomo overmåte stor i hele Israels øyne og ga ham slik kongelig majestet som ingen konge før ham i Israel har hatt.
22 Og Salomo sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet, og løftet hendene mot himmelen:
6 Deretter kalte han til seg Salomo, sin sønn, og påla ham å bygge et hus for Israels Gud, Herren.
7 Og David sa til Salomo: Min sønn, jeg hadde selv tenkt å bygge et hus for Herren min Guds navn.
16 Og nå ber jeg deg om én ting, nekt meg ikke. Og hun sa til ham: Si det.
17 Og han sa: Jeg ber deg, tal til kong Salomo (for han vil ikke nekte deg), at han gir meg Abisjag fra Shunem som hustru.
12 Kom nå, la meg gi deg et råd, så du kan redde ditt eget liv og livet til din sønn Salomo.
24 Hele verden søkte Salomo for å høre hans visdom, som Gud hadde gitt ham i hjertet.
20 Da sa hun: Jeg har ett lite ønske til deg; jeg ber deg, si meg ikke nei. Og kongen sa til henne: Spør, min mor, for jeg vil ikke si nei til deg.
4 Men samme natt kom Herrens ord til Natan, og sa:
1 Da sa Salomo: Herren har sagt at han vil bo i det dype mørket.
37 Må Herren være med Salomo, som han har vært med min herre kongen, og gjøre hans trone større enn min herre kong Davids trone.
1 Deretter sa kong David til hele menigheten: «Salomo, min sønn, som Gud alene har utvalgt, er ennå ung og uerfaren, og arbeidet er stort. For palasset er ikke for mennesker, men for Herren Gud.»
53 Kong Salomo sendte bud og hentet ham ned fra alteret. Han kom og bøyde seg for kong Salomo, og Salomo sa til ham: Gå til ditt hus.
54 Da Salomo var ferdig med å be hele denne bønnen og påkallelsen til Herren, reiste han seg opp fra Herrens alter, der han hadde knelt på sine knær med hendene løftet opp mot himmelen.
7 Og da Hiram hørte ordene fra Salomo, ble han svært glad og sa: Velsignet være HERREN denne dagen, som har gitt David en vis sønn over dette store folket.
13 Kong Salomo ga dronningen av Saba alt hun ønsket, det hun ba om, i tillegg til det han gav av sin kongelige overflod. Så vendte hun tilbake til sitt eget land, hun og hennes tjenere.
27 Har min herre kongen gjort dette, uten å fortelle din tjener hvem som etter deg skal sitte på min herre kongens trone?