2 Krønikebok 12:6
Da ydmyket fyrstene i Israel og kongen seg, og de sa: «Herren er rettferdig.»
Da ydmyket fyrstene i Israel og kongen seg, og de sa: «Herren er rettferdig.»
Da ydmyket Israels fyrster og kongen seg og sa: Herren er rettferdig.
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: Herren er rettferdig.
Da bøyde lederne i Israel og kongen seg og sa: Herren er rettferdig.
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: «Herren er rettferdig.»
Da ydmyket lederne i Israel og kongen seg, og de sa: Herren er rettferdig.
Da ydmyket prinsene i Israel seg, og de sa: HERREN er rettferdig.
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: «Herren er rettferdig.»
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: Herren er rettferdig.
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg, og de sa: ‘Herren er rettferdig.’
Da ydmyket fyrstene i Israel og kongen seg, og de sa: «Herren er rettferdig.»
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: 'Herren er rettferdig.'
The leaders of Israel and the king humbled themselves and said, "The LORD is righteous."
Israel, lederne og kongen ydmyket seg og sa: 'Herren er rettferdig.'
Da ydmygede de Øverste udi Israel sig, og Kongen, og de sagde: Herren er retfærdig.
Whereupon the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, The LORD is righteous.
Israels fyrster og kongen ydmyket seg, og de sa: Herren er rettferdig.
Whereupon the princes of Israel and the king humbled themselves, and they said, The LORD is righteous.
Da ydmyket Israels fyrster og kongen seg; og de sa: Yahweh er rettferdig.
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg, og de sa: ‘Herren er rettferdig.’
Da ydmyket Israels fyrster og kongen seg, og de sa: Jehova er rettferdig.
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: Herren er rettferdig.
Then the princes{H8269} of Israel{H3478} and the king{H4428} humbled{H3665} themselves; and they said,{H559} Jehovah{H3068} is righteous.{H6662}
Whereupon the princes{H8269} of Israel{H3478} and the king{H4428} humbled{H3665}{(H8735)} themselves; and they said{H559}{(H8799)}, The LORD{H3068} is righteous{H6662}.
The the rulers in Israel with the kynge submytted them selues, and sayde: The LORDE is righteous.
Then the princes of Israel, & the King humbled themselues, and sayde, The Lord is iust.
Whereupon the lordes of Israel and the king humbled themselues, and said: The Lorde is righteous.
Whereupon the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, The LORD [is] righteous.
Then the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, Yahweh is righteous.
and the heads of Israel are humbled, and the king, and they say, `Righteous `is' Jehovah.'
Then the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, Jehovah is righteous.
Then the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, Jehovah is righteous.
Then the chiefs of Israel and the king made themselves low and said, The Lord is upright.
Then the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, "Yahweh is righteous."
The leaders of Israel and the king humbled themselves and said,“The LORD is just.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Da Herren så at de ydmyket seg, kom Herrens ord til Sjemaja: «De har ydmyket seg, derfor vil jeg ikke ødelegge dem, men jeg vil gi dem en viss redning. Min vrede skal ikke bli utøst over Jerusalem ved Sjisjaks hånd.»
8 Men de skal bli hans tjenere, for at de skal lære hva det vil si å tjene meg, og å tjene andre kongeriker.
11 Og når kongen gikk inn i Herrens hus, kom vaktene og hentet dem, og de brakte dem tilbake til vakthusets rom.
12 Når han ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg bort fra ham, slik at han ikke ble fullstendig ødelagt. I Juda gikk det også vel.
5 Da kom profeten Sjemaja til Rehabeam og fyrstene i Juda, som hadde samlet seg i Jerusalem på grunn av Sjisjak, og sa til dem: «Så sier Herren: Dere har forlatt meg, derfor har jeg også forlatt dere i Sjisjaks hånd.»
26 Når det gjelder kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
27 Fordi du var ydmyk i hjertet og bøyde deg for Gud da du hørte hans ord mot dette sted og dets innbyggere, fordi du ydmyket deg for meg, rev dine klær og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
23 Da hør fra himmelen og gjør rettferd; og døm dine tjenere ved å hevne den onde, ved å la hans vei falle tilbake på hans eget hode, og rettferdiggjøre den rettferdige ved å gi ham etter hans rettferdighet.
24 Og når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, men de vender om og bekjenner ditt navn, og ber og bønner deg om nåde i dette huset,
25 Da hør fra himmelen og tilgi dine folks synd, Israel, og før dem tilbake til det landet du ga dem og deres fedre.
26 Når himmelen lukkes og det ikke er regn fordi de har syndet mot deg, men de ber mot dette stedet og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd når du plager dem,
27 Da hør fra himmelen og tilgi dine tjeneres synd og ditt folk Israel, når du har lært dem den gode veien de skal gå, og gi regn på ditt land som du har gitt ditt folk som arv.
33 Når ditt folk Israel blir slått ned foran fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake til deg og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller deg i dette huset,
2 Men Herrens ord kom til Sjemaja, Guds mann, og sa:
3 Tal til Rehabeam, Salomos sønn, kongen av Juda, og til hele Israel i Juda og Benjamin, og si:
26 Likevel ydmyket Hiskia seg for stoltheten i sitt hjerte, både han og innbyggerne i Jerusalem, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
3 sendte de bud etter ham. Og Jeroboam og hele Israels menighet kom og talte til Rehabeam, og sa:
18 Men til Judas konge, som sendte dere for å rådspørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene som du har hørt:
19 Fordi ditt hjerte var vendt mot meg, og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli en øde og forbannet plass, og fordi du rev klærne dine og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
33 Men du har alltid vært rettferdig i alt som har kommet over oss; for du har handlet rett, men vi har gjort ondt.
7 Herre, rettferdigheten tilkommer deg, men vi står her med skam, slik som i dag, mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene hvor du har drevet dem, på grunn av det troløshet de har vist mot deg.
1 Da Rehabeam hadde etablert kongedømmet og styrket seg, vendte han seg bort fra Herrens lov, og hele Israel med ham.
2 Så skjedde det i det femte året av kong Rehabeams regjering at Sjisjak, kongen av Egypt, dro opp mot Jerusalem, fordi de hadde syndet mot Herren.
18 På den tiden ble israelittene beseiret, mens Judas sønner seiret, fordi de stolte på Herren, deres fedres Gud.
14 Derfor holdt Herren øye med ulykken og lot den komme over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi har ikke hørt hans røst.
15 Israels barn sa til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss som du finner best, men frels oss bare i dag.
12 I sin nød ba han til Herren sin Gud og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud.
14 Og han sa: Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg i himmelen eller på jorden; du holder pakt og viser barmhjertighet mot dine tjenere, som vandrer for deg med hele sitt hjerte,
6 Dessuten dro budbærerne med brevene fra kongen og hans fyrster gjennom hele Israel og Juda, i samsvar med kongens påbud, og sa: Dere Israels barn, vend tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så vil han vende tilbake til dem som er igjen av dere og har unnsluppet Assyrias kongers hånd.
15 Derfor lyttet ikke kongen til folket; for dette var fra Herren, slik at han kunne fullføre sitt ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
16 Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Nå, David, sørg for ditt eget hus. Så dro Israel til sine telt.
17 Men angående Israels barn som bodde i byene i Juda, regjerte Rehabeam over dem.
26 Som tyven skammer seg når han blir funnet, slik skammer Israels hus seg; de, deres konger, deres fyrster, deres prester og deres profeter,
18 Si til kongen og dronningen: Ydmyk dere, sett dere ned, for deres overhøyheter skal bli kastet ned, selv kronen av deres herlighet.
26 Jeroboam tenkte i sitt hjerte: Nå skal kongeriket vende tilbake til Davids hus.
20 Vi bekjenner, Herre, vår syndighet og våre fedres misgjerninger: for vi har syndet mot deg.
11 Og Herren sa til meg: Det frafalne Israel har rettferdiggjort seg mer enn den forræderske Juda.
15 Da ropte Judas menn høyt, og i det øyeblikket de ropte, slo Gud Jeroboam og Israel for Abia og Juda.
11 Men noen av Asjer, Manasse og Sebulon ydmyket seg og kom til Jerusalem.
12 Også i Juda gav Guds hånd dem enhet til å utføre kongens og fyrstenes påbud etter Herrens ord.
22 Men Guds ord kom til Sjemaja, Guds mann, og sa:
4 Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte med sin munn til min far David, da han sa:
15 Å Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi står her som de som har sluppet unna, slik det er denne dag. Se, vi er foran deg i våre misgjerninger, for vi kan ikke stå foran deg på grunn av dette.
3 De sendte bud og kalte på ham. Så kom Jeroboam og hele Israel og talte til Rehabeam og sa:
35 Når himmelen er lukket og det ikke er regn fordi de har syndet mot deg; hvis de ber mot dette stedet, og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd fordi du har tuktet dem,
13 Så se nå kongen som dere har valgt, og som dere har ønsket! Se, Herren har satt en konge over dere.
1 Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel hadde kommet til Sikem for å gjøre ham til konge.
24 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Hver mann skal vende tilbake til sitt hus, for dette kommer fra meg. De fulgte derfor Herrens ord og vendte tilbake, slik Herren hadde sagt.
8 Og nå mener dere at dere kan stå imot Herrens rike i hendene på Davids sønner, fordi dere er en stor mengde, og fordi dere har med dere gullkalvene som Jeroboam laget til guder for dere.
1 Se, en konge skal regjere i rettferdighet, og fyrster skal styre med rett dom.