2 Krønikebok 25:19

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Du sier: ‘Se, jeg har slått edomittene’; og ditt hjerte løfter deg opp til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg selv til skade, at du skulle falle, både du og Juda med deg?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Du sier: Se, du har slått edomittene, og hjertet ditt gjør deg hovmodig, så du vil skryte. Bli nå hjemme! Hvorfor skulle du blande deg inn til din egen skade, så du faller, både du og Juda med deg?

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Du sier: Se, jeg har slått Edom, og nå har ditt hjerte gjort deg stolt, så du vil gjøre deg stor. Bli nå hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Du sier: Se, du har slått Edom, og hjertet ditt har løftet seg for å gjøre deg stor. Bli nå hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Du sier: 'Se, jeg har slått Edom, og ditt hjerte er blitt stolt av dette. Bli hjemme og vær der! Hvorfor søker du etter ulykke, slik at både du og Juda kan falle?'

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Du sier: Se, jeg har slått edomittene; og ditt hjerte løfter deg opp til stolthet: Bli nå hjemme; hvorfor skulle du involvere deg selv til din skade at du skulle falle, både du og Juda med deg?

  • Norsk King James

    Du sier: "Se, du har slått edomittene; og ditt hjerte får deg til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg inn, så du skader deg selv og får Juda til å falle sammen med deg?"

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Du sier: Se, jeg har slått edomittene, og ditt hjerte hever seg til stolthet. Men bli hjemme. Hvorfor vil du bringe ulykke over deg selv og Juda?

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Du sier 'Jeg har slått Edom!' og du er blitt hovmodig i ditt hjerte. Vær nå hjemme. Hvorfor prøve å trekke ulykke over deg selv, så du faller og hele Juda med deg?"

  • o3-mini KJV Norsk

    Du sier: Se, du har slått edomittene, og ditt hjerte svulmer av stolthet. Forbli nå hjemme; hvorfor blande deg og utsette deg for fare, slik at både du og Juda faller?

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Du sier: ‘Se, jeg har slått edomittene’; og ditt hjerte løfter deg opp til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg selv til skade, at du skulle falle, både du og Juda med deg?

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Du sier i ditt hjerte: ‘Se, jeg har slått Edom,’ og nå blir du stor på det. Men bli hjemme! Hvorfor oppsøker du ulykken så du faller, du og Juda med deg?»

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    You say to yourself that you have defeated Edom, and now you are arrogant and proud. But stay at home! Why provoke disaster so that you and Judah will fall?

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Du sier: 'Se, jeg har slått Edom!' og hjertet ditt har løftet deg opp til ære. Men bli hjemme nå. Hvorfor vil du utfordre ulykken så du faller, både du og Juda med deg?

  • Original Norsk Bibel 1866

    Du siger: See, du haver slaget Edomiterne, og dit Hjerte ophøier sig til at æres; nu, bliv i dit Huus! hvi søger du Ulykke, at du skal falde, du og Juda med dig?

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Thou sayest, Lo, thou hast smitten the Edomites; and thine heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to thine hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?

  • KJV 1769 norsk

    Du sier: Se, du har slått edomittene, og ditt hjerte har løftet deg opp til å skryte. Bli hjemme nå. Hvorfor skulle du blande deg inn til din skade, så du faller, du og Juda med deg?

  • KJV1611 – Modern English

    You say, Lo, you have struck the Edomites; and your heart is lifted up to boast; stay now at home; why should you meddle to your hurt, that you should fall, even you, and Judah with you?

  • Norsk oversettelse av Webster

    Du sier, Se, du har slått Edom; og ditt hjerte gjør deg stor for å skryte: Forbli nå hjemme; hvorfor skal du utsette deg for ulykke, så du faller, du og Juda med deg?

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Du sier: Se, jeg har slått Edom, og ditt hjerte har løftet deg til å skryte. Bli nå i ditt hus, for hvorfor forårsaker du din egen undergang, som gjør at du faller, du og Juda med deg?'

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Du sier: Se, du har slått Edom, og ditt hjerte løfter deg opp til å rose deg. Bli nå hjemme; hvorfor skal du blande deg inn og skade deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?

  • Norsk oversettelse av BBE

    Du sier, Se, jeg har overvunnet Edom; og ditt hjerte er oppblåst av stolthet: hold deg nå i ditt land; hvorfor skaper du årsaker til trøbbel ved å sette deg selv og Juda med deg i fare for fall?

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Thou sayest, Lo, thou hast smitten Edom; and thy heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to [thy] hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?

  • King James Version with Strong's Numbers

    Thou sayest, Lo, thou hast smitten the Edomites; and thine heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to thine hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?

  • Coverdale Bible (1535)

    Thou thinkest: Beholde, I haue smytten the Edomites, therfore is thine hert proude to boaste. Now byde at home: why stryuest thou after mysfortune, that thou mayest fall & Iuda wt the?

  • Geneva Bible (1560)

    Thou thinkest: lo, thou hast smitten Edom, and thine heart lifteth thee vp to bragge: abide now at home: why doest thou prouoke to thine hurt, that thou shouldest fall, and Iudah with thee?

  • Bishops' Bible (1568)

    Thou sayest: Loe, thou hast smitten the Edomites, & thyne heart maketh thee proude to glorifie thy selfe: Now therefore byde at home, why doest thou prouoke vnto euyll, that thou mayest perishe, both thou and Iuda with thee?

  • Authorized King James Version (1611)

    Thou sayest, Lo, thou hast smitten the Edomites; and thine heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to [thine] hurt, that thou shouldest fall, [even] thou, and Judah with thee?

  • Webster's Bible (1833)

    You say, Behold, you have struck Edom; and your heart lifts you up to boast: abide now at home; why should you meddle to [your] hurt, that you should fall, even you, and Judah with you?

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    Thou hast said, Lo, I have smitten Edom; and thy heart hath lifted thee up to boast; now, abide in thy house, why dost thou stir thyself up in evil, that thou hast fallen, thou, and Judah with thee?'

  • American Standard Version (1901)

    Thou sayest, Lo, thou hast smitten Edom; and thy heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to `thy' hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?

  • American Standard Version (1901)

    Thou sayest, Lo, thou hast smitten Edom; and thy heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to [thy] hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?

  • Bible in Basic English (1941)

    You say, See, I have overcome Edom; and your heart is lifted up with pride: now keep in your country; why do you make causes of trouble, putting yourself, and Judah with you, in danger of downfall?

  • World English Bible (2000)

    You say to yourself that you have struck Edom; and your heart lifts you up to boast. Now stay at home. Why should you meddle with trouble, that you should fall, even you, and Judah with you?'"

  • NET Bible® (New English Translation)

    You defeated Edom and it has gone to your head. Gloat over your success, but stay in your palace. Why bring calamity on yourself? Why bring down yourself and Judah along with you?”

Henviste vers

  • 2 Krøn 26:16 : 16 Men da han ble sterk, ble hans hjerte oppblåst til hans ødeleggelse. Han syndet mot Herren sin Gud ved å gå inn i Herrens tempel og brenne røkelse på røkelsesalteret.
  • 2 Krøn 32:25 : 25 Men Hiskia svarte ikke med den velvilje han hadde fått; for hans hjerte var stolt. Derfor kom det vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
  • 2 Krøn 35:21 : 21 Men han sendte budbringere til ham og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, konge av Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot det huset som jeg har krig med; for Gud har befalt meg å skynde meg. Forlat din kamp med Gud, som er med meg, ellers vil han ødelegge deg.
  • Ordsp 13:10 : 10 Kun ved stolthet kommer strid, men hos dem som er godt rådgitt finnes visdom.
  • Ordsp 16:18 : 18 Stolthet går foran ødeleggelse, og en hovmodig ånd før fall.
  • Ordsp 18:6 : 6 En dåres lepper fører til strid, og hans munn roper på slag.
  • Ordsp 20:3 : 3 Det er en ære for en mann å holde seg unna strid, men enhver dåre vil innblande seg.
  • Ordsp 26:17 : 17 Den som går forbi og blander seg inn i strid som ikke angår ham, er som en som tar en hund i ørene.
  • Ordsp 28:25 : 25 Den som har et stolt hjerte, vekker strid, men den som setter sin lit til Herren, vil bli velfødd.
  • Jer 9:23 : 23 Så sier Herren: La ikke den vise rose seg av sin visdom, ei heller den sterke rose seg av sin styrke, la ikke den rike rose seg av sine rikdommer.
  • Dan 5:20-23 : 20 Men da hjertet hans ble stolt, og hans sinn ble hardt i hovmod, ble han avsatt fra sin kongetrone, og æren ble tatt fra ham. 21 Han ble drevet bort fra menneskene, og hjertet hans ble gjort som dyrene, og han bodde blant ville esler; de ga ham gress å spise som okser, og hans kropp ble våt av himmelens dugg, inntil han erkjente at den høyeste Gud hersker over menneskenes riker, og gir det til hvem han ønsker. 22 Og du hans sønn, Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette; 23 Men du har opphøyet deg mot himmelens Herre, og karene fra hans hus ble brakt fram for deg, og du og dine stormenn, dine hustruer og dine medhustruer har drukket vin i dem; og du har lovpriset gudene av sølv og gull, av bronse, jern, tre og stein, som verken ser, hører eller vet; men den Gud i hvis hånd din livsånde er, og som alle dine veier tilhører, har du ikke æret.
  • Hab 2:4 : 4 Se, hans sjel er oppblåst, den er ikke rett i ham; men den rettferdige skal leve ved sin tro.
  • Luk 14:31 : 31 Eller hvilken konge, som drar ut for å kjempe mot en annen konge, setter seg ikke først ned og tenker på om han med ti tusen er i stand til å møte ham som kommer mot ham med tjue tusen?
  • 1 Kor 1:29 : 29 så ingen kan rose seg i hans nærvær.
  • Jak 4:6 : 6 Men han gir enda større nåde. Derfor sier han: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
  • 1 Pet 5:5 : 5 På samme måte, dere yngre, underordne dere de eldre. Ja, alle skal dere la dere lede av hverandre, og bli kledd i ydmykhet: for Gud står de stolte imot, men gir nåde til de ydmyke.
  • 5 Mos 8:14 : 14 At da ditt hjerte blir hovmodig, og du glemmer Herren din Gud, som førte deg ut av Egyptens land, fra slavehusets lenker;

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 94%

    7Han slo ti tusen av Edom i Saltdalen og tok Selah ved krig, og ga det navnet Jokteel, som det heter den dag i dag.

    8Deretter sendte Amasja budbringere til Joasj, sønn av Jehoahaz, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.

    9Joasj, Israels konge, sendte Amasja, Judas konge, et svar: Tornen i Libanon sendte til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn som kone. Men det kom et vilt dyr fra Libanon og trampet ned tornen.

    10Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har hevet seg. La dette gi deg ære, men bli hjemme. Hvorfor ønsker du å bringe ulykke over deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?

    11Men Amasja ville ikke høre. Derfor drog Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt i Bet-Shemesh som tilhører Juda.

  • 20Men Amazja ville ikke høre, for det kom fra Gud, for å overgi dem til deres fienders hånd, fordi de søkte etter Edoms guder.

    21Så dro Joash, Israels konge, og de møtte hverandre ansikt til ansikt, både han og Amazja, Judas konge, ved Bet Shemesh, som tilhører Juda.

    22Og Juda ble beseiret av Israel, og de flyktet hver mann til sitt telt.

    23Og Joash, Israels konge, tok Amazja, Judas konge, sønn av Joash, sønn av Joahaz, ved Bet Shemesh, og førte ham til Jerusalem, og brøt ned Jerusalems mur fra Efraims port til hjørneporten, fire hundre alen.

  • 77%

    12Så sier Herren Gud: Fordi Edom har hevnet seg mot Judas hus og således påført dem stor skade og hevn,

    13Derfor, så sier Herren Gud: Også jeg vil rekke ut min hånd mot Edom, og kutte av både mennesker og dyr fra dem; og jeg vil gjøre det til en ørken fra Teman, og de i Dedan skal falle for sverdet.

    14Og jeg vil utøve min hevn på Edom ved Israels folk; de skal handle i Edom etter min vrede og harme, og de skal kjenne min hevn, sier Herren Gud.

  • 15Derfor ble Herrens vrede tent mot Amazja, og han sendte en profet til ham, som sa: «Hvorfor har du søkt etter folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk fra din hånd?»

    16Det skjedde, mens han talte med ham, at kongen sa til ham: «Er du blitt kongens rådgiver? Slutt med det; hvorfor skal du bli slått?» Da avsto profeten, og sa: «Jeg vet at Gud har bestemt å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke lyttet til mitt råd.»

    17Da tok Amazja, kongen av Juda, råd, og sendte bud til Joash, sønn av Joahaz, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: «Kom, la oss møte ansikt til ansikt.»

    18Og Joash, Israels konge, sendte bud til Amazja, Judas konge, og sa: «Den lille tistelen i Libanon sendte bud til sedertreet i Libanon, og sa: ‘Gi din datter til min sønn til ekte’, men det kom et villdyr fra Libanon og tråkket ned tistelen.»

  • 73%

    8Men hvis du vil gå, så gjør det, vær sterk for kampen: Gud skal la deg falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og å felle.

    9Og Amazja sa til Guds mann: «Men hva skal vi gjøre med de hundre talenter som jeg har gitt til Israels hær?» Og Guds mann svarte: «Herren er i stand til å gi deg mye mer enn dette.»

    10Da skilte Amazja dem fra hverandre, hæren som var kommet til ham fra Efraim, for å gå hjem igjen. Derfor ble deres sinne kraftig oppildnet mot Juda, og de dro hjem igjen i stor vrede.

  • 73%

    16Din frykt har bedratt deg, og hjertet ditt stolthet, du som bor i fjellenes sprekker, som holder til på høyden av høyden: selv om du bygger din rede like høyt som ørnen, vil jeg dra deg ned derfra, sier Herren.

    17Også Edom skal bli en ødemark; alle som går forbi skal bli forundret og vissle av frykt over alle dens plager.

  • 73%

    11Den dagen du sto på den andre siden, den dagen fremmede førte hans styrker i fangenskap, da utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var du som en av dem.

    12Men du burde ikke ha gledet deg over din brors dag, den dagen han ble en fremmed; du burde ikke ha gledet deg over Judas barns dag av ødeleggelse, og du burde ikke ha talt i hovmod på trengselens dag.

    13Du burde ikke ha gått inn i mitt folks port på deres ulykkesdag; ja, du burde ikke ha sett på deres lidelse på deres ulykkesdag, og du burde ikke ha lagt hånd på deres eiendom på deres ulykkesdag.

    14Du burde heller ikke ha stått ved veikrysset for å kutte ned dem som flyktet, og heller ikke ha overgitt dem som ble igjen på trengselens dag.

  • 17For edomittene hadde igjen kommet og slått Juda og ført bort fanger.

  • 13Men soldatene fra Israel som Amazja hadde sendt hjem, uten å la dem gå med ham i kamp, falt over byene i Juda, fra Samaria til Bet-Horon, slo tre tusen av dem og tok mye bytte.

  • 4Hvorfor roser du deg av dalene, din fruktbare dal, du frafalne datter? Hun som stolte på sine skatter, sier: Hvem vil komme mot meg?

  • 72%

    2Se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene; du er sterkt foraktet.

    3Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene på klippene, hvis bolig er høy; du som sier i ditt hjerte: Hvem kan dra meg ned til bakken?

  • 6For så sier Herren Gud: Fordi du har klappet hendene og stampet med føttene og med hele ditt hjerte gledet deg over Israels land i din forakt,

  • 71%

    7Alle dine forbundsfeller har ført deg til grensen; mennene som var i fred med deg, har bedratt deg og seiret over deg; de som spiser ditt brød, har lagt en felle under deg. Det er ingen forstand i ham.

    8Skal jeg ikke på den dagen, sier Herren, ødelegge de vise menn i Edom og forstanden fra Esaus fjell?

    9Dine mektige menn, Teman, skal bli redde, og hver mann fra Esaus fjell skal bli utslettet ved drap.

  • 10Du har rådet skam over ditt hus ved å utrydde mange folk, og du har syndet mot din sjel.

  • 8Så sier Herren Gud: Fordi Moab og Se'ir har sagt: 'Se, Judas hus er som alle andre folkeslag',

  • 18Men Edom svarte: "Du får ikke passere gjennom vårt land, ellers kommer jeg mot deg med sverdet."

  • 10Og nå har dere tenkt å holde under dere Juda og Jerusalems barn som treller og trellkvinner for dere. Men har ikke dere selv nok synder mot Herren deres Gud?

  • 11Så sier Herren: For tre overtredelser av Edom, ja, for fire, vil jeg ikke ta bort straffen for dem, fordi han forfulgte sin bror med sverdet og undertrykte all medlidenhet, og hans vrede rev stanseløst, og han holdt fast på sin harme for alltid.

  • 4Om Edom sier: 'Vi er blitt fattige, men vi skal vende tilbake og bygge opp de ødelagte stedene'; så sier Herren over hærskarene: 'De skal bygge, men jeg vil rive ned, og de skal kalles ondskapens grenser, og folket som Herren er vred på for alltid.'

  • 21Edom, Moab, og Ammonittenes barn;

  • 19Hvorfor har du da ikke adlydt Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne?

  • 11«Se, du har hørt hva kongene av Assyria har gjort med alle landene, hvordan de har utslettet dem. Og skulle du bli frelst?»

  • 3Og si til ammonittene: Hør Herrens Gud ord; Så sier Herren Gud: Fordi du sa 'Ha!' mot mitt hellige sted da det ble vanhelliget, og mot Israels land da det ble ødelagt, og mot Judas hus da de ble ført i fangenskap,

  • 26Når det gjelder kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:

  • 20I hans dager gjorde Edom opprør mot Juda og innsatte en konge over seg.

  • 23«Gjennom dine sendebud har du spottet Herren, og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste grense, og felte de høye sedrere, de utvalgte sypresser; jeg trengte inn til hans fjerneste bosteder, til hans frodige skog.»

  • 21Men han sendte budbringere til ham og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, konge av Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot det huset som jeg har krig med; for Gud har befalt meg å skynde meg. Forlat din kamp med Gud, som er med meg, ellers vil han ødelegge deg.

  • 13men har gått på kongene i Israels vei, og har fått Juda og Jerusalems innbyggere til utukt, lik Ahab-husets utukt, og også har drept dine brødre, din fars hus, som var bedre enn deg,

  • 15For da David var i Edom, og Joab, hærføreren, gikk opp for å begrave de drepte, etter at han hadde slått alle menn i Edom,