«Gjennom dine sendebud har du spottet Herren, og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste grense, og felte de høye sedrere, de utvalgte sypresser; jeg trengte inn til hans fjerneste bosteder, til hans frodige skog.»
Gjennom dine sendebud har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner har jeg dratt opp til fjellenes høyder, til Libanons utkanter. Jeg vil hogge ned de høye sedrene der og de utvalgte sypressene; jeg vil trenge inn i hans ytterste tilholdssteder, inn i hans frodige skog.
Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: ‘Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes tinder, til Libanons ytterste utkanter; jeg skal felle dets høye sedrer, dets utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dets ytterste bosted, inn i dets fruktbare skog.’
Gjennom dine sendebud har du hånet Herren. Du sa: ‘Med mengden av mine stridsvogner har jeg dratt opp til fjellenes topper, til Libanons ytterste trakter. Jeg vil hogge ned dets høye sedrer og dets utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dets fjerneste hvilesteder, til dets frodige skog.’
Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste deler. Jeg har felt dens høye sedertrær og dens utvalgte sypresser. Jeg har kommet til dens fjerneste hvilested, til dens frodigste skog.'
Dine budbærere har du spottet Herren og sagt: «Med mengden av mine vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons frender, og jeg skal hugge ned de høye sedrene, de utvalgte sypresser. Jeg skal nå til de ytterste boligene, til hans fruktbare skog.»
Gjennom dine budbringere har du bespotta Herren, og sagt: 'Med et stort antall av mine stridsvogner har jeg steget opp til fjellene, til Libanons sider, og vil hugge ned de høye sedertreet og de utvalgte firtreet; og jeg vil gå inn i deres land, og inn i skogen på hans Karmel.'
Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: ''Med mine mange vogner har jeg steget opp på høydene av fjellene, til Libanons utkantsider, og jeg vil hogge ned dens stolte sedertrær, dens vakreste sypresser. Jeg vil komme til dens ytterste høyde, dens fruktbare skog.''
«Gjennom dine tjenere har du hånet Herren, og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg dratt opp høye fjell, til Libanons høyder. Jeg har hugget ned dens høyeste sedrer, dens beste sypresser, og jeg har nådd dens ytterste avkrok, dens tette skog.'»
Ved dine budbringere har du irettesatt HERREN og sagt: ‘Med mengden av mine stridsvogner har jeg kommet opp til fjellhøydene, til Libanons skråninger, og vil hugge ned de høye sedertreene og de utvalgte grantrær; jeg vil trenge inn i boligene innen hans grenser og i Carmelskogen.’
«Gjennom dine sendebud har du spottet Herren, og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste grense, og felte de høye sedrere, de utvalgte sypresser; jeg trengte inn til hans fjerneste bosteder, til hans frodige skog.»
Ved dine budbringere har du hånet Herren og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg dratt opp på fjellenes høyder, til Libanons fjerneste deler. Jeg har hogd ned dens høye sedrer og dens ypperste sypresser. Jeg har nådd dens ytterste tilholdssted, dens frodige skog.
By your messengers you have mocked the Lord, saying, 'With my many chariots I have ascended the heights of the mountains, the utmost heights of Lebanon. I will cut down its tallest cedars and its choicest junipers. I will go to its farthest heights, its most fruitful forest.'
Gjennom dine sendebud har du spottet Herren og sagt: 'Med mine mengder av vogner har jeg dratt opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste høyder. Jeg har felt dens høyreiste sedertrær og de flotteste sypresser. Jeg har trengt inn i den innerste skyggen der dens skoger er.
Du bespottede Herren formedelst dine Bud og sagde: Med mine Vognes Mangfoldighed er jeg, jeg opfaren paa Bjergenes Høihed ved Libanons Sider, og jeg vil afhugge dens høie Cedere, dens udvalgte Fyrre, og jeg vil komme til dens yderste Herberge, til dens frugtbare Marks Skov.
By thy messengers thou hast reproached the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots I am come up to the height of the mountains, to the sides of Lebanon, and will cut down the tall cedar trees thereof, and the choice fir trees thereof: and I will enter into the lodgings of his borders, and into the forest of his Carmel.
Gjennom dine budbringere har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner har jeg kommet opp til fjellenes høyder, til Libanons avsidesliggende steder. Jeg vil hogge ned de høye sedertrærne der, de utvalgte sypresser, og jeg vil komme til hans ytterste bolig, til skogen av hans Karmel.
By your messengers you have reproached the Lord, and have said, With the multitude of my chariots, I have come up to the height of the mountains, to the sides of Lebanon, and will cut down its tall cedar trees, and the choice fir trees: and I will enter into its farthest lodging, and into the forest of its Carmel.
Ved dine budbringere har du hånet Herren, og sagt: Med mengden av mine vogner har jeg dratt opp til fjellenes høyder, til Libanons innerste deler; og jeg vil kutte ned de høye sedrene og de utvalgte sypressene; og jeg vil komme inn i hans ytterste bosted, i hans fruktbare slette.
Ved dine tjenere har du hånt Herren og sagt: Med min store mengde vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste del. Der har jeg hugget ned de høyeste sedertrærne, de beste enebærtrærne, og jeg har trengt så langt inn som til det mest bortgjemte, til frukthagens skog.'
Med dine budbringere har du hånet Herren og sagt, Med mengden av mine vogner har jeg kommet opp til høydene av fjellene, til Libanons innerste deler; og jeg vil hogge ned de høye sedertrærne der, og utvalgte sypresser der; og jeg vil komme inn i hans ytterste bolig, skogen av hans fruktbare mark.
Du har sendt dine tjenere for å håne Herren. Du har sagt: Med mine mange vogner har jeg steget opp til høydene av fjellene, til Libanons innerste deler; jeg vil felle dets høye sedrer, dets ypperste sypresser; jeg vil trenge frem til de fjerneste høydene, til dets frodige skog.
By{H3027} thy messengers{H4397} thou hast defied{H2778} the Lord,{H136} and hast said,{H559} With the multitude{H7230} of my chariots{H7393} am I come up{H5927} to the height{H4791} of the mountains,{H2022} to the innermost parts{H3411} of Lebanon;{H3844} and I will cut down{H3772} the tall{H6967} cedars{H730} thereof, and the choice{H4004} fir-trees{H1265} thereof; and I will enter{H935} into his farthest{H7093} lodging-place,{H4411} the forest{H3293} of his fruitful field.{H3760}
By{H3027} thy messengers{H4397} thou hast reproached{H2778}{(H8765)} the Lord{H136}, and hast said{H559}{(H8799)}, With the multitude{H7230} of my chariots{H7393}{(H8675)}{H7393} I am come up{H5927}{(H8804)} to the height{H4791} of the mountains{H2022}, to the sides{H3411} of Lebanon{H3844}, and will cut down{H3772}{(H8799)} the tall{H6967} cedar trees{H730} thereof, and the choice{H4004} fir trees{H1265} thereof: and I will enter{H935}{(H8799)} into the lodgings{H4411} of his borders{H7093}, and into the forest{H3293} of his Carmel{H3760}.
thou hast blasphemed ye LORDE by thy messaungers, and sayde: Thorow the multitude of my charettes haue I gone vp to the toppes of the mountaynes, vpon the sydes of Libanus. I haue hewen downe his hye Ceders and his chosen Pyne trees, and am come to the vttemost habitacion of the wod of Carmel that belongeth vnto it.
By thy messengers thou hast rayled on the Lorde, and said, By the multitude of my charets I am come vp to the toppe of the mountaines, by the sides of Lebanon, and will cut downe the hie cedars thereof, and the faire firre trees thereof, and I will goe into the lodging of his borders, and into the forest of his Carmel.
By the hande of thy messengers thou hast rayled on the Lord, and sayd: With the multitude of my charets I am come vp to the toppes of the mountaynes, euen along by the sides of Libanon, and I will cut downe the hye Cedar trees and the lusty fyrre trees therof: and I will go into the lodging of his borders, and into the wood of his Carmel.
By thy messengers thou hast reproached the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots I am come up to the height of the mountains, to the sides of Lebanon, and will cut down the tall cedar trees thereof, [and] the choice fir trees thereof: and I will enter into the lodgings of his borders, [and into] the forest of his Carmel.
By your messengers you have defied the Lord, and have said, With the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon; and I will cut down the tall cedars of it, and the choice fir trees of it; and I will enter into his farthest lodging-place, the forest of his fruitful field.
By the hand of thy messengers Thou hast reproached the Lord, and sayest: In the multitude of my chariots I have come up to a high place of mountains -- The sides of Lebanon, And I cut down the height of its cedars, The choice of its firs, And I enter the lodging of its extremity, The forest of its Carmel.
By thy messengers thou hast defied the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon; and I will cut down the tall cedars thereof, and the choice fir-trees thereof; and I will enter into his farthest lodging-place, the forest of his fruitful field.
By thy messengers thou hast defied the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon; and I will cut down the tall cedars thereof, and the choice fir-trees thereof; and I will enter into his farthest lodging-place, the forest of his fruitful field.
You have sent your servants with evil words against the Lord, and have said, With all my war-carriages I have come up to the top of the mountains, to the inmost parts of Lebanon; its tall cedars will be cut down, and the best trees of its woods; I will come up into his highest places, into his thick woods.
By your messengers you have defied the Lord, and have said, 'With the multitude of my chariots, I have come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon; and I will cut down its tall cedars, and its choice fir trees; and I will enter into his farthest lodging place, the forest of his fruitful field.
Through your messengers you taunted the Sovereign Master,‘With my many chariots I climbed up the high mountains, the slopes of Lebanon. I cut down its tall cedars, and its best evergreens. I invaded its most remote regions, its thickest woods.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 «Dette er ordet som Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg, hun ler deg i ansiktet; Jerusalems datter rister på hodet mot deg.»
23 «Hvem har du hånt og spottet? Og mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.»
24 «Ved dine tjenere har du hånt Herren, og sagt: Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, Libanons høyder; jeg har hogget ned dets høye sedertrær og dets utvalgte sypresser; jeg har nådd dets ytterste grense, og dens frukthage.»
21 «Dette er ordet som Herren har talt om ham; Jomfruen, Sions datter, har foraktet deg og ledd av deg; Jerusalems datter har ristet på hodet mot deg.»
22 «Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet øynene stolt? Mot Israels Hellige.»
8 Sederne i Guds hage kunne ikke skjule ham: grantrærne var ikke som hans grener, og kastanjetrærne var ikke som hans greiner; og intet tre i Guds hage var som ham i skjønnhet.
9 Jeg har gjort ham vakker ved mangfoldet av sine greiner: slik at alle trærne i Eden, det som var i Guds hage, misunte ham.
10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har løftet deg selv i høyde, og han har løftet sin topp blant de tette grenene, og hans hjerte er løftet opp i sin høyde;
11 Derfor har jeg overgitt ham i hendene på den mektige blant hedningene; han skal visselig håndtere ham: jeg har støtt ham bort for hans ondskaps skyld.
6 For så sier Herren om Judas konges hus: Du er som Gilead for meg, som toppen av Libanon, men sannelig vil jeg gjøre deg til en ørken, til byer uten innbyggere.
7 Og jeg vil forberede ødeleggere mot deg, hver med sine våpen; de skal felle dine utsøkte sedrer og kaste dem på ilden.
8 Ja, selv grantrærne gleder seg over deg, og Libanons sedrer sier: Siden du er lagt ned, har ingen hogger kommet opp mot oss.
3 Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene på klippene, hvis bolig er høy; du som sier i ditt hjerte: Hvem kan dra meg ned til bakken?
4 Selv om du hever deg som en ørn og bygger ditt rede blant stjernene, vil jeg derfra dra deg ned, sier Herren.
12 Derfor, når Herren har avsluttet hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg straffe frukten av det hovmodige hjerte hos Assyrias konge og hans stolte blikk.
13 For han sier: Ved min hånds styrke har jeg gjort det, og ved min visdom, for jeg er klok; jeg har fjernet grensene for folkene, og jeg har røvet deres skatter og styrtet folket som en mektig mann.
1 Åpne dine porter, Libanon, slik at ilden kan fortære dine sedertrær.
2 Klag, du sypress; for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt: klag, dere eiker fra Basan; for skogen av det ypperste er falt.
13 For du har sagt i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil heve min trone over Guds stjerner. Jeg vil sitte på møtets berg, på de ytterste sidene av nord.
14 Jeg vil stige opp over skyenes høyder; jeg vil være lik den Høyeste.
13 Over alle Libanons høye sedertrær og over all Basjans eiketrær,
3 Se, assyreren var en seder i Libanon med vakre grener og et skyggefullt løvverk, og med en høy vekst; og hans topp var blant de tette grenene.
33 Se, Herren, hærskarenes Gud, skal hogge av grenene med frykt; de høye skal bli felt, og de stolte skal bli ydmyket.
34 Han skal hugge skogens tykkelse med jern, og Libanon skal falle ved en mektig.
16 Din frykt har bedratt deg, og hjertet ditt stolthet, du som bor i fjellenes sprekker, som holder til på høyden av høyden: selv om du bygger din rede like høyt som ørnen, vil jeg dra deg ned derfra, sier Herren.
22 Så sier Herren Gud; Jeg vil også ta av den høyeste grenen av den høye seder, og vil sette den; Jeg vil bryte av toppen av de unge kvistene en myk en, og vil plante den på et høyt og fremtredende fjell:
23 På Israels høyeste fjell vil jeg plante den; og den skal bære grener, og bære frukt, og være en prektig seder; og under den skal alle fugler av alle slag bo; i skyggen av dens grener skal de bo.
24 Og alle trær på marken skal vite at jeg, Herren, har gjort det høye treet lavt, har opphøyet det lave treet, har tørket opp det grønne treet, og har fått det tørre treet til å blomstre: Jeg, Herren, har talt og har gjort det.
13 Se, jeg er imot deg, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil brenne hennes vogner i røyken, og sverdet skal fortære dine unge løver, og jeg vil utrydde ditt bytte fra jorden, og dine sendebuds røst skal ikke mer høres.
25 Har jeg nå kommet opp uten Herren mot dette stedet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.
20 Du sier nok: Vi har råd og styrke til krig. Men hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
12 Og du skal kjenne at jeg er Herren, og at jeg har hørt alle dine bespottelser som du har ytret mot Israels fjell, idet du sier: De er blitt lagt øde, de er gitt til oss å fortære.
13 På denne måten har du med din munn skrytt mot meg og mangfoldiggjort dine ord mot meg. Jeg har hørt dem.
10 Har jeg nå kommet opp uten Herren mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Gå opp mot dette landet og ødelegg det.
11 På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger der du har syndet mot meg, for da vil jeg ta bort fra din midte dem som gleder seg over din stolthet, og du skal ikke mer opphøye deg på mitt hellige fjell.
17 For hærskarenes Herre, som plantet deg, har uttalt ondskap mot deg, for det onde til Israels hus og Judas hus, som de har gjort mot seg selv for å vekke min vrede ved å ofre røkelse til Baal.
16 Gjennom din omfattende handel ble ditt indre fylt med vold, og du syndet. Derfor kastet jeg deg som vanhellig ut fra Guds fjell, og jeg ødela deg, du dekkende kerub, fra de brennende steinenes midte.
17 Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du korrumperte din visdom på grunn av din stråleglans. Jeg kastet deg til jorden, jeg la deg for konger, slik at de kunne se på deg.
18 Du har vanæret dine helligdommer gjennom dine mange synder, ved uretten i din handel, derfor førte jeg frem en ild fra din midte, den fortærte deg, og jeg gjorde deg til aske på jorden for alle dem som så på deg.
31 Se, jeg er imot deg, du stolteste, sier Herren Gud, hærskarenes Gud: for din dag er kommet, tiden for din straff.
19 Og jeg vil drive deg fra din stilling, og han skal trekke deg ned fra din status.
16 Jeg fikk nasjonene til å skjelve ved lyd av hans fall, da jeg kastet ham ned til dødsriket med dem som stiger ned til graven: og alle trærne i Eden, det utvalgte og beste av Libanon, alle som drikker vann, skal bli trøstet i jordens nedre deler.
13 Libanons herlighet skal komme til deg, sypressen, furuen og buksbom sammen, for å pynte stedet for min helligdom, og jeg vil gjøre min fots plass herlig.
24 «Jeg har gravd og drukket fremmede vann, og med føttene mine har jeg tørket opp alle Egypts elver.»
5 Du sier, men det er bare tomme ord, at du har råd og styrke for krig: hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
11 «Se, du har hørt hva kongene av Assyria har gjort med alle landene, hvordan de har utslettet dem. Og skulle du bli frelst?»
2 Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er hovmodig, og du har sagt: 'Jeg er en Gud, jeg sitter på Guds trone midt i havene,' men du er et menneske og ikke Gud, selv om du gjør ditt hjerte som Guds hjerte.
18 Hvem er du som kan sammenlignes med i herlighet og storhet blant trærne i Eden? Likevel skal du bli brakt ned med trærne i Eden til jordens nedre deler: du skal ligge blant de uomskårne sammen med dem som blir drept med sverdet. Dette er farao og hele hans store skare, sier Herren Gud.
13 Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, klippen av sletten, sier Herren; dere som sier: Hvem skal komme ned mot oss? Eller hvem skal trenge inn i våre bosteder?
4 Hvorfor roser du deg av dalene, din fruktbare dal, du frafalne datter? Hun som stolte på sine skatter, sier: Hvem vil komme mot meg?