Jesaia 14:8
Ja, selv grantrærne gleder seg over deg, og Libanons sedrer sier: Siden du er lagt ned, har ingen hogger kommet opp mot oss.
Ja, selv grantrærne gleder seg over deg, og Libanons sedrer sier: Siden du er lagt ned, har ingen hogger kommet opp mot oss.
Ja, sypressene jubler over deg, og Libanons sedrer sier: Siden du ble lagt ned, har ingen hogger kommet opp mot oss.
Også sypressene gleder seg over deg, Libanons sedrer sier: «Siden du ble lagt ned, kommer huggeren ikke opp mot oss lenger.»
Også sypressene og Libanons sedrer gleder seg over deg: Siden du falt, kommer ikke hoggeren opp mot oss.
Selv cypressene gleder seg over deg, Libanons seder sier: 'Siden du falt, har ingen tømmerhogger kommet for å ødelegge oss.'
Ja, sypressene gleder seg over deg, sedrene i Libanon sier: ‘Siden du falt, har ingen tømmerhugger kommet opp mot oss.’
Ja, furutrærne jubler over deg, og sedertreene fra Libanon sier: Siden du ble lagt ned, har ingen hogger kommet opp mot oss.
Selv furutrærne gleder seg over deg, ja, Libanons sedertrær sier: "Siden du falt, er det ingen som kommer for å hugge oss ned."
Selv sedrene i Libanon gleder seg over din fall, de sier: 'Fra det øyeblikket du ble lagt ned, kommer ingen vedhugger opp mot oss.'
Ja, furuene fryder seg over deg, og Libanons seder utbryter: 'Siden du ligger nede, har ingen hogget oss.'
Ja, selv grantrærne gleder seg over deg, og Libanons sedrer sier: Siden du er lagt ned, har ingen hogger kommet opp mot oss.
Selv sypresser gleder seg over deg, Libanons sedrer sier: 'Siden du falt, kommer ingen hogger opp mot oss.'
Even the cypresses rejoice over you, and the cedars of Lebanon, saying, 'Since you were laid low, no woodcutter comes against us.'
Selv sypressene gleder seg over deg og Libanons sedrer sier: 'Siden du falt, kom ingen tømmerhogger opp mot oss.'
Fyrretræerne glæde sig ogsaa over dig, (ja) Cedrene paa Libanon, (og sige:) Siden du ligger, kommer Ingen op at afhugge os.
Yea, the fir trees rejoice at thee, and the cedars of Lebanon, saying, Since thou art laid down, no feller is come up against us.
Ja, trærne i skogen gleder seg over deg, og Libanons sedertrær sier: Siden du ble lagt ned, har ingen hugger kommet opp mot oss.
Yes, the pine trees rejoice over you, and the cedars of Lebanon, saying, Since you are laid down, no woodcutter comes up against us.
Selv sypressene gleder seg over deg, og Libanons sedrer, når de sier: Siden du er lagt lavt, kommer ikke tømmerhuggeren opp mot oss.
Selv sypressene gleder seg over deg, Libanons sedrer sier: Siden du har lagt deg ned, kommer ikke huggeren opp mot oss.
Ja, grantrærne gleder seg over deg, og Libanons sedrer sier: Siden du er falt ned, kommer ingen feller opp mot oss.
Selv trærne i skogen er glade over deg, trærne i Libanon sier: Siden ditt fall har ingen hugger kommet mot oss med en øks.
Yea, the fir-trees{H1265} rejoice{H8055} at thee, [and] the cedars{H730} of Lebanon,{H3844} [saying], Since thou art laid low,{H7901} no hewer{H3772} is come up{H5927} against us.
Yea, the fir trees{H1265} rejoice{H8055}{(H8804)} at thee, and the cedars{H730} of Lebanon{H3844}, saying, Since thou art laid down{H7901}{(H8804)}, no feller{H3772}{(H8802)} is come up{H5927}{(H8799)} against us.
Yee euen the Fyrre trees and Cedres of Libanus reioyse at thy fall, sayenge: Now yt thou art layde downe, there come no mo vp to destroye vs.
Also the firre trees reioyced of thee, and the cedars of Lebanon, saying, Since thou art laid downe, no hewer came vp against vs.
Yea euen the Firre trees and Cedars of Libanus reioyce at thy fall, saying: Nowe that thou art layde downe, there come no mo vp to hewe downe vs.
Yea, the fir trees rejoice at thee, [and] the cedars of Lebanon, [saying], Since thou art laid down, no feller is come up against us.
Yes, the fir trees rejoice at you, [and] the cedars of Lebanon, [saying], Since you are laid low, no lumberjack is come up against us.
Even firs have rejoiced over thee, Cedars of Lebanon -- `saying': Since thou hast lain down, The hewer cometh not up against us.
Yea, the fir-trees rejoice at thee, [and] the cedars of Lebanon, [saying], Since thou art laid low, no hewer is come up against us.
Yea, the fir-trees rejoice at thee, `and' the cedars of Lebanon, `saying', Since thou art laid low, no hewer is come up against us.
Even the trees of the wood are glad over you, the trees of Lebanon, saying, From the time of your fall no wood-cutter has come up against us with an axe.
Yes, the fir trees rejoice with you, with the cedars of Lebanon, saying, "Since you are humbled, no lumberjack has come up against us."
The evergreens also rejoice over your demise, as do the cedars of Lebanon, singing,‘Since you fell asleep, no woodsman comes up to chop us down!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Hele jorden har fått hvile og ro; de bryter ut i sang.
12 Og fremmede, de fryktelige blant nasjonene, har hogget ham ned, og har etterlatt ham: på fjellene og i alle dalene har hans greiner falt, og hans grener er ødelagte ved alle elver i landet; og alle folkene på jorden har forlatt hans skygge, og har forlatt ham.
13 Over hans ruiner skal alle himmelens fugler hvile, og alle markens dyr skal være på hans greiner.
14 For at ingen av alle trærne ved vannet skal opphøye seg i høyde, eller skyte sin topp blant de tette grenene, eller deres trær stå oppreist i sin høyde, alle som drikker vann: for de er alle overgitt til døden, til jordens nedre deler, midt blant menneskebarna, sammen med dem som går ned i graven.
15 Så sier Herren Gud: På den dagen han gikk ned til graven, forårsaket jeg sorg: Jeg dekket dypet for ham, og jeg holdt tilbake vannene derav, og de store vannene ble stanset: og jeg fikk Libanon til å sørge for ham, og alle trærne på marken ble kraftløse for ham.
16 Jeg fikk nasjonene til å skjelve ved lyd av hans fall, da jeg kastet ham ned til dødsriket med dem som stiger ned til graven: og alle trærne i Eden, det utvalgte og beste av Libanon, alle som drikker vann, skal bli trøstet i jordens nedre deler.
17 De gikk også ned til dødsriket med ham til dem som blir drept med sverdet; og de som var hans arm, som bodde under hans skygge midt blant hedningene.
18 Hvem er du som kan sammenlignes med i herlighet og storhet blant trærne i Eden? Likevel skal du bli brakt ned med trærne i Eden til jordens nedre deler: du skal ligge blant de uomskårne sammen med dem som blir drept med sverdet. Dette er farao og hele hans store skare, sier Herren Gud.
9 Dødsriket nedenfor beveger seg for å møte deg ved din ankomst; det vekker de døde for deg, til og med alle jordens mektige. Det har reist opp fra tronen alle nasjonenes konger.
1 Åpne dine porter, Libanon, slik at ilden kan fortære dine sedertrær.
2 Klag, du sypress; for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt: klag, dere eiker fra Basan; for skogen av det ypperste er falt.
6 Alle himmelens fugler bygde rede i hans grener, og under hans greiner fødte markens dyr sine unger, og under hans skygge bodde alle de store nasjonene.
7 Slik var han vakker i sin storhet, i lengden av sine greiner: for hans rot var ved store vann.
8 Sederne i Guds hage kunne ikke skjule ham: grantrærne var ikke som hans grener, og kastanjetrærne var ikke som hans greiner; og intet tre i Guds hage var som ham i skjønnhet.
9 Jeg har gjort ham vakker ved mangfoldet av sine greiner: slik at alle trærne i Eden, det som var i Guds hage, misunte ham.
10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har løftet deg selv i høyde, og han har løftet sin topp blant de tette grenene, og hans hjerte er løftet opp i sin høyde;
13 Over alle Libanons høye sedertrær og over all Basjans eiketrær,
13 Libanons herlighet skal komme til deg, sypressen, furuen og buksbom sammen, for å pynte stedet for min helligdom, og jeg vil gjøre min fots plass herlig.
16 Herrens trær er fylt av sevje; Libanons sedertrær som han har plantet,
34 Han skal hugge skogens tykkelse med jern, og Libanon skal falle ved en mektig.
10 Høydene ble dekket av dens skygge, og grenene var som edle sedertre.
24 «Ved dine tjenere har du hånt Herren, og sagt: Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, Libanons høyder; jeg har hogget ned dets høye sedertrær og dets utvalgte sypresser; jeg har nådd dets ytterste grense, og dens frukthage.»
8 Selv om røttene eldes i jorden, og stubben dør i bakken;
23 «Gjennom dine sendebud har du spottet Herren, og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste grense, og felte de høye sedrere, de utvalgte sypresser; jeg trengte inn til hans fjerneste bosteder, til hans frodige skog.»
9 Fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer.
10 Da sa trærne til fikentreet: Kom, vær konge over oss.
11 Din prakt er tatt ned til graven, og lyden av dine harper. Ormen er bredt ut under deg, og markene dekker deg.
3 Se, assyreren var en seder i Libanon med vakre grener og et skyggefullt løvverk, og med en høy vekst; og hans topp var blant de tette grenene.
22 Så sier Herren Gud; Jeg vil også ta av den høyeste grenen av den høye seder, og vil sette den; Jeg vil bryte av toppen av de unge kvistene en myk en, og vil plante den på et høyt og fremtredende fjell:
23 På Israels høyeste fjell vil jeg plante den; og den skal bære grener, og bære frukt, og være en prektig seder; og under den skal alle fugler av alle slag bo; i skyggen av dens grener skal de bo.
24 Og alle trær på marken skal vite at jeg, Herren, har gjort det høye treet lavt, har opphøyet det lave treet, har tørket opp det grønne treet, og har fått det tørre treet til å blomstre: Jeg, Herren, har talt og har gjort det.
14 Han feller sedrer, og tar sypress og eik, som han lar vokse sterk blant skogens trær. Han planter et asketre, og regnet får det til å gro.
12 For dere skal dra ut med glede og bli ført fram med fred. Fjellene og høydene skal bryte ut i jubel for deres ansikt, og alle markens trær skal klappe i hendene.
13 I stedet for tornebusken skal sypressen vokse, og i stedet for klunger skal myrten vokse. Dette skal være for Herren til et navn, et evig tegn som ikke skal avskjæres.
7 Og jeg vil forberede ødeleggere mot deg, hver med sine våpen; de skal felle dine utsøkte sedrer og kaste dem på ilden.
9 Jorden sørger og visner bort; Libanon skammer seg og er hugget ned. Saron er som en ørken, og Basan og Karmel mister sin frukt.
6 Hans grener skal bre seg ut, hans prakt skal være som oliventreet, og hans duft som Libanon.
7 De som bor under hans skygge skal vende tilbake; de skal blomstre som kornet og vokse som vintre, hans duft skal være som Libanons vin.
5 Herrens stemme bryter sedrene; ja, Herren knuser Libanons sedrer.
6 Som daler strekker de seg ut, som hager ved elvens bredd, som aloe-trær Herren har plantet, og som seder ved vannet.
14 Han ropte høyt og sa: Hogd ned treet, og kapp av det grenene, rist av det bladene og spre frukten. La dyrene flykte unna fra under det, og fuglene fra dets greiner.
33 Da skal trærne i skogen juble for Herrens ansikt, for han kommer for å dømme jorden.
19 Men du er kastet ut av din grav som en foraktet gren, kledd som de drepte, gjennomboret med sverd, som går ned til stenene i graven; som et lik tråkket under fot.
17 Skal det ikke, om en liten stund, forvandles Libanon til et fruktbart felt, og det fruktbare feltet regnes som en skog?
12 Så sa trærne til vintreet: Kom, vær konge over oss.
10 Mursteinene har falt, men vi skal bygge med hugne steiner; morbærtrærne er hugget ned, men vi skal erstatte dem med sedertre.
19 Når det skal hagle, komme ned over skogen; og byen skal bli lav på et lavt sted.
15 Skal øksen rose seg mot han som hugger med den? Skal saga gjøre seg stor mot den som sager med den? Like som om riset skulle riste dem som løfter det, eller stokken skulle løfte seg som om den ikke var av tre.
12 La marken være glad og alt som er på den; da skal alle trærne i skogen juble.
14 Da sa alle trærne til tornebusken: Kom, vær konge over oss.