Jesaja 33:9
Jorden sørger og visner bort; Libanon skammer seg og er hugget ned. Saron er som en ørken, og Basan og Karmel mister sin frukt.
Jorden sørger og visner bort; Libanon skammer seg og er hugget ned. Saron er som en ørken, og Basan og Karmel mister sin frukt.
Jorden sørger og visner; Libanon skammer seg og blir felt; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel kaster av seg frukten.
Landet sørger og visner, Libanon står med skam og visner; Saron er blitt som ørkenen, Basan og Karmel mister løvet.
Landet sørger og visner, Libanon skammer seg og visner; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel feller sitt løv.
Landet sørger og visner bort; Libanon er skamfullt og visner, Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel mister sine blader.
Jorden sørger og visner, Libanon skammer seg og blir felt. Sharon er som en ørken; Basan og Karmel rister av fruktene sine.
Jorden sørger og visner; Libanon er skammet og hogd ned; Sjaron er som en ørken; og Basan og Karmel gir ikke lenger frukt.
Landet sørger og visner bort, Libanon står beskjemmet og medtatt. Saron er som en ørken, og Basan og Karmel rister.
Landet sørger og visner bort, Libanon har blitt til skam og er vissnet, Saron er som en ørken, og Basan og Karmel rister av seg løvet.
Jorden sørger og visner; Libanon skammer seg og blir hugget ned; Sharon er som en ødemark, og Bashan og Karmel mister sin frukt.
Jorden sørger og visner bort; Libanon skammer seg og er hugget ned. Saron er som en ørken, og Basan og Karmel mister sin frukt.
Landet sørger og visner; Libanon skammer seg og visner bort, Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel ryster seg.
The land mourns and languishes; Lebanon is ashamed and withers. Sharon has become like a desert; Bashan and Carmel shake off their leaves.
Jorden sørger og visner bort; Libanon skammer seg og visner. Saron har blitt som en ørken; Basan og Karmel rister av løvet.
Landet sørger, er forsmægtet, Libanon er beskjæmmet, er afhugget; Saron er som en øde Mark, og Basan og Carmel er afrystet.
The earth mourneth and languisheth: Lebanon is ashamed and hewn down: Sharon is like a wilderness; and Bashan and Carmel shake off their fruits.
Jorden sørger og visner: Libanon skammer seg og blir felt: Sharon er som en ødemark; og Basan og Karmel kaster av seg sine frukter.
The earth mourns and languishes; Lebanon is ashamed and withered; Sharon is like a wilderness, and Bashan and Carmel shake off their fruits.
Landet sørger og visner; Libanon er bekymret og visner bort; Sharon er som en ørken; og Basan og Karmel mister [sine blader].
Landet sørger og visner bort, Libanon skammer seg og visner. Saron er blitt som en ørken, og Bashan og Karmel skjelver.
Landet sørger og visner; Libanon er satt i forvirring og visner bort; Sharon er som en ørken; og Basan og Karmel rister av sine blader.
Jorden sørger og visner bort; Libanon er til skamme og blir øde; Sharon er som Arabasletten; i Basan og Karmel faller bladene.
The land mourneth and languisheth; Lebanon is confounded and withereth away; Sharon is like a desert; and Bashan and Carmel shake off [their leaves].
The earth mourneth and languisheth: Lebanon is ashamed and hewn down: Sharon is like a wilderness; and Bashan and Carmel shake off their fruits.
the desolate earth is in heuynes. Libanus taketh it but for a sporte, that it is hewen downe: Saron is like a wyldernes: Basa & Charmel are turned vpside downe.
The earth mourneth & fainteth: Lebanon is ashamed, and hewen downe: Sharon is like a wildernes, and Bashan is shaken and Carmel.
The desolate earth is in heauinesse, Libanus is shamed and hewen downe, Saron is like a wildernesse, Basan and Charmel are spoyled of their fruites.
The earth mourneth [and] languisheth: Lebanon is ashamed [and] hewn down: Sharon is like a wilderness; and Bashan and Carmel shake off [their fruits].
The land mourns and languishes; Lebanon is confounded and withers away; Sharon is like a desert; and Bashan and Carmel shake off [their leaves].
Mourned, languished hath the land, Confounded hath been Lebanon, Withered hath been Sharon as a wilderness, And shaking are Bashan and Carmel.
The land mourneth and languisheth; Lebanon is confounded and withereth away; Sharon is like a desert; and Bashan and Carmel shake off `their leaves'.
The land mourneth and languisheth; Lebanon is confounded and withereth away; Sharon is like a desert; and Bashan and Carmel shake off [their leaves] .
The earth is sorrowing and wasting away; Lebanon is put to shame and has become waste; Sharon is like the Arabah; and in Bashan and Carmel the leaves are falling.
The land mourns and languishes. Lebanon is confounded and withers away. Sharon is like a desert, and Bashan and Carmel are stripped bare.
The land dries up and withers away; the forest of Lebanon shrivels up and decays. Sharon is like the arid rift valley; Bashan and Carmel are parched.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Markene er ødelagt, landet sørger; for kornet er ødelagt: den nye vinen er tørket ut, oljen visner.
11Skam dere, dere bønder; rop høyt, dere som dyrker vinmarkene, for hveten og bygget; for høsten på marken er gått til grunne.
12Vinranken er tørket ut, og fikentreet visner; granatepletreet, palmetreet og epletreet, ja, alle trærne på marken, er visnet: for gleden er tørrlagt blant menneskene.
1Åpne dine porter, Libanon, slik at ilden kan fortære dine sedertrær.
2Klag, du sypress; for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt: klag, dere eiker fra Basan; for skogen av det ypperste er falt.
3Det er en lyd av klagesang fra hyrdene; for deres prakt er ødelagt: en lyd av brøl fra unge løver; for Jordans stolthet er ødelagt.
8Veiene ligger øde, de som farer på veiene er borte. Han har brutt pakten, forraktet byene, han bryr seg ikke om mennesker.
4Jorden sørger og visner bort, verden tæres og visner bort, de stolte blant jordens folk tæres bort.
4Han truer havet og tørker det ut, og lar alle elver tørke inn. Bashan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner.
10For fjellene vil jeg gripe til gråt og klage, og for beitemarkene i ørkenen en jamring, fordi de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; verken kan folk høre lyden av buskapen; både himmelens fugler og dyrene har flyktet, de er borte.
3Derfor skal landet sørge, og alle som bor der skal visne bort, sammen med markens dyr og himmelens fugler; ja, til og med havets fisker skal bli tatt bort.
2Den skal blomstre rikelig og juble med glede og sang: Libanons prakt skal bli gitt til den, storhet som på Karmel og Saron, de skal se Herrens herlighet, vår Guds storhet.
17Frøene er tørket opp under sine klumper, lagerhusene er øde, låvene er revet ned; for kornet er visnet.
18Hvor dyrene stønner! Buskapens flokker er forvirret, fordi de ikke har noen beitemarker; ja, saueflokkene er gjort øde.
19Å, Herre, til deg roper jeg: For ilden har ødelagt markenes beitemarker, og flammen har brent opp alle trærne på marken.
8For Heshbons marker ligger uttørket, og Sibmas vinstokk: hedningenes herrer har brutt ned de fremste plantene deres, de har nådd helt til Jaser, de vandret gjennom ødemarken: grenene hennes strekker seg ut, de har gått over havet.
9Derfor vil jeg sørge med gråten fra Jaser over Sibmas vinstokk: jeg vil vanne deg med mine tårer, o Heshbon og Elealeh: for ropene for dine sommerfrukter og for høsten din har falt.
10Glede er tatt bort, og glede fra den fruktbare mark; og i vingårdene skal det ikke være sang, det skal heller ikke være rop: de som trår druene skal ikke tråkke ut noe vin i sine presser; jeg har fått deres høstjubel til å opphøre.
17Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ikke er frukt på vinrankene; arbeidet med oliventreet mislykkes, og markene gir ingen mat; flokken blir borte fra innhegningen, og det er ingen buskap i fjøsene:
11De har gjort den øde, og i sin øde tilstand sørger den for meg; hele landet er gjort øde, fordi ingen bryr seg.
28Jeg skal gjøre landet mest øde, og stoltheten av deres styrke skal opphøre; Israels fjell skal bli øde, ingen skal gå der gjennom.
7De har ødelagt min vinranke og flådd mitt fikentre; de har fullstendig strippet det og kastet det bort; grenene står hvite.
8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie for mannen fra hennes ungdom.
13Nå er hun plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.
14Og ild er kommet ut fra en av hennes stenger, som har fortært hennes frukt, slik at hun ikke har noen sterk stav til et herskers septer. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.
4Hvor lenge skal landet sørge, og plantene på alle marker visne, på grunn av ondskapen til dem som bor der? Dyrene og fuglene forsvinner, fordi de sa: Han vil ikke se vår ende.
8Ja, selv grantrærne gleder seg over deg, og Libanons sedrer sier: Siden du er lagt ned, har ingen hogger kommet opp mot oss.
15Så sier Herren Gud: På den dagen han gikk ned til graven, forårsaket jeg sorg: Jeg dekket dypet for ham, og jeg holdt tilbake vannene derav, og de store vannene ble stanset: og jeg fikk Libanon til å sørge for ham, og alle trærne på marken ble kraftløse for ham.
2Han sa: Herren skal brøle fra Sion og la sin røst lyde fra Jerusalem; beitemarkene til gjeterne skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
20Gå opp til Libanon og rop, og løft din stemme i Basan, og rop fra Abarim: for alle dine kjære er ødelagt.
12De skal klage over brystene, over de behagelige markene, over den fruktbare vinen.
13På mitt folks land skal det vokse tornebusker og tistler, ja, på alle husene av glede i den glade byen;
13Over alle Libanons høye sedertrær og over all Basjans eiketrær,
7Den nye vinen sørger, vinrankene visner, alle de glade sukker.
12Og fremmede, de fryktelige blant nasjonene, har hogget ham ned, og har etterlatt ham: på fjellene og i alle dalene har hans greiner falt, og hans grener er ødelagte ved alle elver i landet; og alle folkene på jorden har forlatt hans skygge, og har forlatt ham.
12og Herren har ført menneskene langt bort, og det blir stor forlatthet i landet.
18Den skal fortære hans prakts skog og fruktbare mark, både sjel og kropp, og de skal være som når en faneholder besvimer.
13Når dette skjer i landet, blant folket, skal det være som når man rister et oliventre, som når man plukker de få druene som er igjen etter innhøstingen.
10Likevel skal den befestede byen bli øde, og boligene forlatte, og etterlatt som en ørken: der skal kalven beite, og der skal den ligge ned, og konsumere dens grener.
29For de skal skamme seg over eikene som dere har begjært, og dere skal bli ydmyket for hagene som dere har valgt.
30For dere skal bli som en eik med visnende blad, og som en hage uten vann.
10Nå vil jeg reise meg, sier Herren. Nå vil jeg opphøye meg, nå vil jeg løfte meg.
9På den dagen skal hans sterke byer være som en forlatt grein, og en øverste grein, som de forlot på grunn av Israels barn: og det skal bli ødeleggelse.
8Skal ikke landet skjelve av dette, og sørge hver den som bor der? Det skal stige opp som en flod, og det skal bli kastet ut og druknet som ved Egypts flom.
13Likevel skal landet bli øde på grunn av innbyggernes ondskap, for fruktene av deres handlinger.
4Og den strålende skjønnheten, som er på hodet av den fete dalen, skal være som en visnende blomst, som det tidlige frukten før sommeren; som når den som ser den, ser den og mens den fortsatt er i hånden hans, spiser han den opp.
17Skal det ikke, om en liten stund, forvandles Libanon til et fruktbart felt, og det fruktbare feltet regnes som en skog?
17Og i alle vinmarker skal det være klagerop, for jeg vil gå gjennom blant dere, sier Herren.
34Han skal hugge skogens tykkelse med jern, og Libanon skal falle ved en mektig.
6Jeg vil gjøre den til en ødemark: Den skal ikke beskjæres eller graves, men tornebusker og tistler skal vokse der. Jeg vil også befale skyene å ikke la regnet falle over den.