Jesaia 33:8
Veiene ligger øde, de som farer på veiene er borte. Han har brutt pakten, forraktet byene, han bryr seg ikke om mennesker.
Veiene ligger øde, de som farer på veiene er borte. Han har brutt pakten, forraktet byene, han bryr seg ikke om mennesker.
Veiene ligger øde, veifareren er borte; han har brutt pakten, han har foraktet byene, han bryr seg ikke om noe menneske.
Veiene ligger øde, ingen vandrer på stiene. Han har brutt pakten, foraktet byene og ikke aktet mennesker.
Veiene ligger øde, ferdselen har opphørt. Han har brutt pakten, foraktet byene, han bryr seg ikke om mennesker.
Veiene er øde, ingen ferdes på stiene. Han har brutt pakten og foraktet byene, han overser menneskene.
Veiene ligger øde, ingen reisende ferdes der; han har brutt pakten, foraktet byene, og har ingen respekt for mennesker.
Veiene er blitt ødelagt, og reisende har stoppet opp; han har brutt pakten, han forakter byene, han viser ingen omsorg for mennesker.
De reiseveiene ligger øde, ingen reiser på stiene. Han har brutt pakten, avvist byene, og ikke vist hensyn til noen.
Veiene ligger øde, ingen reiser lengre langs veiene. Avtaler er brutt, byene foraktet, menneskene holdt ingen ære.
Veiene ligger øde, og reisende har stanset; han har brutt pakt, foraktet byene og ser ingen.
Veiene ligger øde, de som farer på veiene er borte. Han har brutt pakten, forraktet byene, han bryr seg ikke om mennesker.
Veiene er øde, reisene er stoppet. Avtaler er brutt, byene er foraktet, og mennesket er ikke regnet for noe.
The highways are deserted; travelers have ceased. Covenants are broken, cities are despised, and no one cares about humanity.
Veiene er øde, ingen ferdes der. Pakten er brutt, vitnene forkastet og byene ikke regnet med.
De banede Veie ere øde, den, som Pleier at gaae fremad Stien, maa lade blive; han haver brudt Pagten, forkastet Stæderne, ikke agtet et Menneske.
The highways lie waste, the wayfaring man ceaseth: he hath broken the covenant, he hath despised the cities, he regardeth no man.
Veiene ligger øde, den reisende har opphørt: han har brutt pakten, han har foraktet byene, han tar ingen hensyn til mennesker.
The highways lie desolate, the traveler ceases; he has broken the covenant, he has despised the cities, he regards no man.
Veiene ligger øde, reisende mann er borte: [fienden] har brutt pakten, han forakter byene, han bryr seg ikke om mennesker.
Veiene ligger øde, den som går langs stiene, er borte. Han har brutt pakten, foraktet fienden og mangler respekt for menneskene.
Landeveiene ligger øde, den reisende har opphørt: fienden har brutt pakten, foraktet byene og overser mennesker.
Veiene ligger øde, ingen reiser der: avtalen er brutt, byene er gjort narr av, han har ingen tanke for mennesket.
The highways{H4546} lie waste,{H8074} the wayfaring man{H5674} ceaseth:{H7673} [the enemy] hath broken{H6565} the covenant,{H1285} he hath despised{H3988} the cities,{H5892} he regardeth{H2803} not man.{H582}
The highways{H4546} lie waste{H8074}{(H8738)}, the wayfaring man{H5674}{(H8802)}{H734} ceaseth{H7673}{(H8804)}: he hath broken{H6565}{(H8689)} the covenant{H1285}, he hath despised{H3988}{(H8804)} the cities{H5892}, he regardeth{H2803}{(H8804)} no man{H582}.
The stretes are waist, there walketh no man therin, the appoyntmen is broken, the cities are despised, they are not regarded,
The pathes are waste: the wayfaring man ceaseth: hee hath broken the couenant: hee hath contemned the cities: he regarded no man.
Their streetes are waste, there walketh no man therin: God hath broken the appoyntment, the cities are cast away, and men are nothyng regarded.
The highways lie waste, the wayfaring man ceaseth: he hath broken the covenant, he hath despised the cities, he regardeth no man.
The highways lie waste, the wayfaring man ceases: [the enemy] has broken the covenant, he has despised the cities, he doesn't regard man.
Desolated have been highways, Ceased hath he who passeth along the path, He hath broken covenant, He hath despised enemies, He hath not esteemed a man.
The highways lie waste, the wayfaring man ceaseth: [the enemy] hath broken the covenant, he hath despised the cities, he regardeth not man.
The highways lie waste, the wayfaring man ceaseth: `the enemy' hath broken the covenant, he hath despised the cities, he regardeth not man.
The highways are waste, no man is journeying there: the agreement is broken, he has made sport of the towns, he has no thought for man.
The highways are desolate. The traveling man ceases. The covenant is broken. He has despised the cities. He doesn't respect man.
Highways are empty, there are no travelers. Treaties are broken, witnesses are despised, human life is treated with disrespect.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Jorden sørger og visner bort; Libanon skammer seg og er hugget ned. Saron er som en ørken, og Basan og Karmel mister sin frukt.
11 De har gjort den øde, og i sin øde tilstand sørger den for meg; hele landet er gjort øde, fordi ingen bryr seg.
6 Jeg har utryddet nasjonene, deres tårn er øde; jeg har gjort deres gater øde så ingen passerer der, deres byer er ødelagt så det ikke er noen der, ikke én innbygger.
43 Hennes byer er en ødemark, et tørt land og en villmark, et land hvor ingen mann bor, og ingen menneskesønn passerer forbi.
7 Se, de tapre skal rope utendørs; fredens sendebud skal gråte bittert.
11 Da sa jeg: Herre, hvor lenge? Og han svarte: Inntil byene ligger øde og uten innbyggere, og husene er uten mennesker, og landet ligger helt øde,
12 og Herren har ført menneskene langt bort, og det blir stor forlatthet i landet.
7 Landet deres ligger øde, byene deres er brent med ild; deres jord blir fortært av fremmede rett foran øynene deres, og det er øde som omveltede av fremmede.
29 Hele byen skal flykte for lyden av rytterne og bueskytterne; de skal gå inn i kratt og klatre opp på steiner: hver by skal bli forlatt, og ingen mennesker skal bo der.
9 På den dagen skal hans sterke byer være som en forlatt grein, og en øverste grein, som de forlot på grunn av Israels barn: og det skal bli ødeleggelse.
28 Og han bor i øde byer, i hus som ingen bebor, som er i ferd med å bli til ruiner.
28 Jeg skal gjøre landet mest øde, og stoltheten av deres styrke skal opphøre; Israels fjell skal bli øde, ingen skal gå der gjennom.
10 For fjellene vil jeg gripe til gråt og klage, og for beitemarkene i ørkenen en jamring, fordi de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; verken kan folk høre lyden av buskapen; både himmelens fugler og dyrene har flyktet, de er borte.
40 Du har brutt ned alle hans murer; du har ødelagt hans festninger.
41 Alle som går forbi plundrer ham; han er blitt en skam for sine naboer.
26 Jeg så, og se, det fruktbare landet var en ørken, og alle byene deri var brutt ned foran Herrens åsyn, og ved hans sterke vrede.
6 For han skal være som en busk i ørkenen og skal ikke se når det gode kommer; men skal bo i de tørre stedene i villmarken, i et saltland som ikke er bebodd.
10 Likevel skal den befestede byen bli øde, og boligene forlatte, og etterlatt som en ørken: der skal kalven beite, og der skal den ligge ned, og konsumere dens grener.
15 Fordi mitt folk har glemt meg, har de brent røkelse til tomhet, og de har fått dem til å snuble bort fra de gamle stier, til å vandre på stier som ikke er ryddet opp;
16 For å gjøre deres land øde og en evig ydmykelse; alle som går forbi der skal bli forbløffet og riste på hodet.
7 Det bryr seg ikke om mengden i byen, og det hører ikke på driverens rop.
37 De fredelige bostedene er knust av Herrens voldsomme vrede.
38 Han har forlatt sitt skjulested som en løve; for deres land er blitt en ødemark på grunn av den grusomme fienden og på grunn av hans voldsomme vrede.
12 Ødeleggelse er igjen i byen, porten er knust av ruin.
8 Mange nasjoner skal gå forbi denne byen, og hver av dem skal si til sin nabo: Hvorfor har Herren gjort dette mot denne store byen?
4 Jorden sørger og visner bort, verden tæres og visner bort, de stolte blant jordens folk tæres bort.
5 Jorden er vanhelliget av sine innbyggere, for de har brutt lovene, forandret forskriftene, brutt den evige pakt.
6 Og han har med vold tatt bort sitt tabernakel, som om det var fra en hage: han har ødelagt sine samlingssteder: Herren har fått de høytidelige fester og sabbater til å bli glemt i Sion, og har foraktet i sin vrede kongen og presten.
7 Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sitt helligdom, han har overgitt i fiendens hånd murene rundt hennes palasser; de har bråkt i Herrens hus, som på en høytidsdag.
13 Likevel skal landet bli øde på grunn av innbyggernes ondskap, for fruktene av deres handlinger.
20 Han har løftet sin hånd mot dem som var i fred med ham; han har brutt sin pakt.
8 For Heshbons marker ligger uttørket, og Sibmas vinstokk: hedningenes herrer har brutt ned de fremste plantene deres, de har nådd helt til Jaser, de vandret gjennom ødemarken: grenene hennes strekker seg ut, de har gått over havet.
1 Se, Herren gjør jorden tom og øde, og snur den opp ned, og sprer ut innbyggerne.
10 Dine hellige byer er blitt en ødemark; Sion er blitt en ødemark, Jerusalem er en ruin.
7 Løven er kommet opp fra krattet sitt, og ødeleggeren av folkeslag er på vei; han har forlatt sitt sted for å gjøre landet ditt øde; og byene dine skal bli lagt i ruiner, uten innbygger.
10 Så sier Herren: Igjen skal det høres på dette stedet, som dere sier er øde, uten mennesker og uten dyr, i Judas byer og Jerusalems gater, som er øde, uten mennesker, uten innbyggere og uten dyr,
8 Fredens vei kjenner de ikke, og det er ingen rett i deres spor; de har gjort sine veier krokete; ingen som går på dem, kjenner fred.
15 Sannheten mangler, og den som unndrar seg det onde, blir et bytte. Herren så det, og det mishaget ham at det ikke var noen rettferdighet.
12 Og fremmede, de fryktelige blant nasjonene, har hogget ham ned, og har etterlatt ham: på fjellene og i alle dalene har hans greiner falt, og hans grener er ødelagte ved alle elver i landet; og alle folkene på jorden har forlatt hans skygge, og har forlatt ham.
14 Men jeg spredte dem som ved en storm blant alle de folkene de ikke kjente. På denne måten ble landet øde etter dem, slik at ingen gikk gjennom eller kom tilbake. For de gjorde det deilige landet øde.
18 Siden han foraktet eden ved å bryte pakten, da han hadde gitt sin hånd, og gjort alle disse tingene, skal han ikke unnslippe.
4 Hvor lenge skal landet sørge, og plantene på alle marker visne, på grunn av ondskapen til dem som bor der? Dyrene og fuglene forsvinner, fordi de sa: Han vil ikke se vår ende.
12 Hvorfor har du da revet ned dens gjerder, så alle som går forbi, kan plukke av den?
17 Frøene er tørket opp under sine klumper, lagerhusene er øde, låvene er revet ned; for kornet er visnet.
11 Han har snudd mine veier til side, og slitt meg i stykker: han har gjort meg øde.
10 Markene er ødelagt, landet sørger; for kornet er ødelagt: den nye vinen er tørket ut, oljen visner.
40 Han utøser forakt over fyrster, og lar dem vandre i en ødemark uten vei.
15 De unge løvene brølte mot ham, ropte høyt, og de ødela hans land: hans byer er brent uten innbyggere.
18 Veien deres bøyes til side; de går til intet og går til grunne.
34 Det øde land skal bli dyrket, det som lå øde for øynene på alle de som gikk forbi.