Jesaia 33:8

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Veiene ligger øde, de som farer på veiene er borte. Han har brutt pakten, forraktet byene, han bryr seg ikke om mennesker.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 5:6 : 6 I Shamgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, var hovedveiene tomme, og de som reiste, gikk omveier.
  • 1 Sam 17:10 : 10 Filisteren sa: "Jeg håner i dag Israels hærer. Kom med en mann, så vi kan kjempe mot hverandre."
  • 1 Sam 17:26 : 26 David sa til de mennene som sto ved ham: "Hva skal gjøres for den mannen som dreper denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren, at han skulle håne den levende Guds hærer?"
  • 2 Kong 18:13-17 : 13 I det fjortende året av kong Hiskia kom Sankerib, kongen av Assyria, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem. 14 Kong Hiskia av Juda sendte da bud til kongen av Assyria i Lakish og sa: Jeg har syndet; trekk deg bort fra meg. Det du pålegger meg, vil jeg bære. Og kongen av Assyria påla Hiskia, kongen av Juda, tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull. 15 Hiskia ga ham alt sølvet som ble funnet i Herrens hus og skattene fra kongens hus. 16 På den tiden kappet Hiskia av gull fra dørene til Herrens tempel og fra søylene som han selv hadde dekket med gull, og ga det til kongen av Assyria. 17 Så sendte kongen av Assyria Tartan, Rabsaris og Rabsjake fra Lakish med en stor hær til kong Hiskia mot Jerusalem. Og de dro opp og kom til Jerusalem. Da de kom opp, stilte de seg ved vannledningen fra den øvre dammen, som ligger ved veien til vaskemarken.
  • 2 Kong 18:20-21 : 20 Du sier nok: Vi har råd og styrke til krig. Men hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg? 21 Se nå, du stoler på denne brukne stokken, Egypt, som hvis en mann støtter seg på den, vil den trenge inn i hans hånd og gjennombore den. Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham.
  • Sal 10:5 : 5 Hans veier er alltid onde; dine dommer er langt over hans rekkevidde: Alle hans fiender blåser han av.
  • Jes 10:9-9 : 9 Er ikke Kalno som Karkemisj? Er ikke Hamat som Arpad? Er ikke Samaria som Damaskus? 10 Som min hånd har funnet rikene med avguder, og deres utskårne bilder var overlegne dem i Jerusalem og Samaria; 11 Skal jeg ikke gjøre mot Jerusalem og dens avguder som jeg gjorde mot Samaria og dens avguder?
  • Jes 10:13-14 : 13 For han sier: Ved min hånds styrke har jeg gjort det, og ved min visdom, for jeg er klok; jeg har fjernet grensene for folkene, og jeg har røvet deres skatter og styrtet folket som en mektig mann. 14 Og min hånd har funnet som en rede folkets rikdommer, og som en samler forlatte egg, har jeg samlet hele jorden; og det var ingen som rørte en vinge, åpnet munnen eller pep.
  • Jes 10:29-31 : 29 De har krysset passet; de har slått leir ved Geba; Rama er redd; Sauls Gibea har flyktet. 30 Rop høyt, datter av Gallim! La det høres i Laish, stakkars Anatot. 31 Madmena er på flukt; innbyggerne i Gebim har samlet seg for å flykte.
  • Jes 35:8 : 8 Det skal være en vei der, en vei som kalles Den hellige veien; de urene skal ikke ferdes på den, men den skal være for dem: de som vandrer på veien, selv om de er uerfarne, skal ikke fare vill.
  • Jes 36:1 : 1 Det skjedde i det fjortende året av kong Hiskia at Sankerib, kongen av Assyria, kom opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.
  • Klag 1:4 : 4 Zions veier sørger, for ingen kommer til de høytidelige festene; alle hennes porter er øde, hennes prester sukker, hennes jomfruer er i sorg, og hun er i bitterhet.
  • Luk 18:2-4 : 2 Han sa: I en by var det en dommer som verken fryktet Gud eller brydde seg om mennesker. 3 I den samme byen var det en enke som kom til ham og ba: Hjelp meg mot min motstander. 4 En tid ville han ikke gjøre det, men så sa han til seg selv: Selv om jeg ikke frykter Gud eller bryr meg om mennesker,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 9 Jorden sørger og visner bort; Libanon skammer seg og er hugget ned. Saron er som en ørken, og Basan og Karmel mister sin frukt.

  • 11 De har gjort den øde, og i sin øde tilstand sørger den for meg; hele landet er gjort øde, fordi ingen bryr seg.

  • 6 Jeg har utryddet nasjonene, deres tårn er øde; jeg har gjort deres gater øde så ingen passerer der, deres byer er ødelagt så det ikke er noen der, ikke én innbygger.

  • 43 Hennes byer er en ødemark, et tørt land og en villmark, et land hvor ingen mann bor, og ingen menneskesønn passerer forbi.

  • 7 Se, de tapre skal rope utendørs; fredens sendebud skal gråte bittert.

  • 75%

    11 Da sa jeg: Herre, hvor lenge? Og han svarte: Inntil byene ligger øde og uten innbyggere, og husene er uten mennesker, og landet ligger helt øde,

    12 og Herren har ført menneskene langt bort, og det blir stor forlatthet i landet.

  • 7 Landet deres ligger øde, byene deres er brent med ild; deres jord blir fortært av fremmede rett foran øynene deres, og det er øde som omveltede av fremmede.

  • 29 Hele byen skal flykte for lyden av rytterne og bueskytterne; de skal gå inn i kratt og klatre opp på steiner: hver by skal bli forlatt, og ingen mennesker skal bo der.

  • 9 På den dagen skal hans sterke byer være som en forlatt grein, og en øverste grein, som de forlot på grunn av Israels barn: og det skal bli ødeleggelse.

  • 28 Og han bor i øde byer, i hus som ingen bebor, som er i ferd med å bli til ruiner.

  • 28 Jeg skal gjøre landet mest øde, og stoltheten av deres styrke skal opphøre; Israels fjell skal bli øde, ingen skal gå der gjennom.

  • 10 For fjellene vil jeg gripe til gråt og klage, og for beitemarkene i ørkenen en jamring, fordi de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; verken kan folk høre lyden av buskapen; både himmelens fugler og dyrene har flyktet, de er borte.

  • 73%

    40 Du har brutt ned alle hans murer; du har ødelagt hans festninger.

    41 Alle som går forbi plundrer ham; han er blitt en skam for sine naboer.

  • 26 Jeg så, og se, det fruktbare landet var en ørken, og alle byene deri var brutt ned foran Herrens åsyn, og ved hans sterke vrede.

  • 6 For han skal være som en busk i ørkenen og skal ikke se når det gode kommer; men skal bo i de tørre stedene i villmarken, i et saltland som ikke er bebodd.

  • 10 Likevel skal den befestede byen bli øde, og boligene forlatte, og etterlatt som en ørken: der skal kalven beite, og der skal den ligge ned, og konsumere dens grener.

  • 73%

    15 Fordi mitt folk har glemt meg, har de brent røkelse til tomhet, og de har fått dem til å snuble bort fra de gamle stier, til å vandre på stier som ikke er ryddet opp;

    16 For å gjøre deres land øde og en evig ydmykelse; alle som går forbi der skal bli forbløffet og riste på hodet.

  • 7 Det bryr seg ikke om mengden i byen, og det hører ikke på driverens rop.

  • 73%

    37 De fredelige bostedene er knust av Herrens voldsomme vrede.

    38 Han har forlatt sitt skjulested som en løve; for deres land er blitt en ødemark på grunn av den grusomme fienden og på grunn av hans voldsomme vrede.

  • 12 Ødeleggelse er igjen i byen, porten er knust av ruin.

  • 8 Mange nasjoner skal gå forbi denne byen, og hver av dem skal si til sin nabo: Hvorfor har Herren gjort dette mot denne store byen?

  • 72%

    4 Jorden sørger og visner bort, verden tæres og visner bort, de stolte blant jordens folk tæres bort.

    5 Jorden er vanhelliget av sine innbyggere, for de har brutt lovene, forandret forskriftene, brutt den evige pakt.

  • 71%

    6 Og han har med vold tatt bort sitt tabernakel, som om det var fra en hage: han har ødelagt sine samlingssteder: Herren har fått de høytidelige fester og sabbater til å bli glemt i Sion, og har foraktet i sin vrede kongen og presten.

    7 Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sitt helligdom, han har overgitt i fiendens hånd murene rundt hennes palasser; de har bråkt i Herrens hus, som på en høytidsdag.

  • 13 Likevel skal landet bli øde på grunn av innbyggernes ondskap, for fruktene av deres handlinger.

  • 20 Han har løftet sin hånd mot dem som var i fred med ham; han har brutt sin pakt.

  • 8 For Heshbons marker ligger uttørket, og Sibmas vinstokk: hedningenes herrer har brutt ned de fremste plantene deres, de har nådd helt til Jaser, de vandret gjennom ødemarken: grenene hennes strekker seg ut, de har gått over havet.

  • 1 Se, Herren gjør jorden tom og øde, og snur den opp ned, og sprer ut innbyggerne.

  • 10 Dine hellige byer er blitt en ødemark; Sion er blitt en ødemark, Jerusalem er en ruin.

  • 7 Løven er kommet opp fra krattet sitt, og ødeleggeren av folkeslag er på vei; han har forlatt sitt sted for å gjøre landet ditt øde; og byene dine skal bli lagt i ruiner, uten innbygger.

  • 10 Så sier Herren: Igjen skal det høres på dette stedet, som dere sier er øde, uten mennesker og uten dyr, i Judas byer og Jerusalems gater, som er øde, uten mennesker, uten innbyggere og uten dyr,

  • 8 Fredens vei kjenner de ikke, og det er ingen rett i deres spor; de har gjort sine veier krokete; ingen som går på dem, kjenner fred.

  • 15 Sannheten mangler, og den som unndrar seg det onde, blir et bytte. Herren så det, og det mishaget ham at det ikke var noen rettferdighet.

  • 12 Og fremmede, de fryktelige blant nasjonene, har hogget ham ned, og har etterlatt ham: på fjellene og i alle dalene har hans greiner falt, og hans grener er ødelagte ved alle elver i landet; og alle folkene på jorden har forlatt hans skygge, og har forlatt ham.

  • 14 Men jeg spredte dem som ved en storm blant alle de folkene de ikke kjente. På denne måten ble landet øde etter dem, slik at ingen gikk gjennom eller kom tilbake. For de gjorde det deilige landet øde.

  • 18 Siden han foraktet eden ved å bryte pakten, da han hadde gitt sin hånd, og gjort alle disse tingene, skal han ikke unnslippe.

  • 4 Hvor lenge skal landet sørge, og plantene på alle marker visne, på grunn av ondskapen til dem som bor der? Dyrene og fuglene forsvinner, fordi de sa: Han vil ikke se vår ende.

  • 12 Hvorfor har du da revet ned dens gjerder, så alle som går forbi, kan plukke av den?

  • 17 Frøene er tørket opp under sine klumper, lagerhusene er øde, låvene er revet ned; for kornet er visnet.

  • 11 Han har snudd mine veier til side, og slitt meg i stykker: han har gjort meg øde.

  • 10 Markene er ødelagt, landet sørger; for kornet er ødelagt: den nye vinen er tørket ut, oljen visner.

  • 40 Han utøser forakt over fyrster, og lar dem vandre i en ødemark uten vei.

  • 15 De unge løvene brølte mot ham, ropte høyt, og de ødela hans land: hans byer er brent uten innbyggere.

  • 18 Veien deres bøyes til side; de går til intet og går til grunne.

  • 34 Det øde land skal bli dyrket, det som lå øde for øynene på alle de som gikk forbi.