For fjellene vil jeg gripe til gråt og klage, og for beitemarkene i ørkenen en jamring, fordi de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; verken kan folk høre lyden av buskapen; både himmelens fugler og dyrene har flyktet, de er borte.
Over fjellene vil jeg heve gråt og klage, og over beitene i ørkenen en sørgesang, fordi de er brent opp så ingen kan ferdes der; ingen hører lenger lyden av buskapen. Både himmelens fugler og dyrene er flyktet; de er borte.
Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilhold for sjakaler. Byene i Juda gjør jeg til øde, uten en eneste beboer.
Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, en bolig for sjakaler. Judas byer vil jeg gjøre til øde, uten noen som bor der.
Jeg vil gjøre Jerusalem til en ruinhaug, en bolig for sjakaler, og byene i Juda vil jeg gjøre øde, uten innbyggere.
For fjellene vil jeg løfte en gråt og klage, og for ørkenens beitemarker en klage, for de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; verken hører man lyden av buskap, både fuglene i himmelen og dyrene er borte; de er forsvunnet.
For fjellene vil jeg ta opp til gråt og klage, og for ødemarkens boliger en klagesang, fordi de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; ingen kan høre dyrenes stemmer; både fuglene i himmelen og dyrene er flyktet; de er borte.
Jeg må heve stemmen med gråt og klage på fjellene, og klagesang på beitemarkene i ørkenen; for de er brent, så ingen går gjennom, og lyden av buskapen høres ikke; både himmelens fugler og dyrene er flyktet, de er borte.
Jeg vil gjøre Jerusalem til en ruinhaug, en bolig for sjakaler, og de byene i Juda vil jeg gjøre øde, uten innbygger.
For fjellene vil jeg fylle med gråt og klagesang, og for ødemarkens boliger et sorgfullt rop, fordi de er brent opp slik at ingen kan ferdes gjennom dem; og menneskene kan ikke høre lyden fra dyrene – verken himmelens fugler eller markens dyr er igjen, de har flyktet.
For fjellene vil jeg gripe til gråt og klage, og for beitemarkene i ørkenen en jamring, fordi de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; verken kan folk høre lyden av buskapen; både himmelens fugler og dyrene har flyktet, de er borte.
Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilholdssted for sjakaler. Byene i Juda vil jeg legge øde, uten innbyggere.
I will make Jerusalem a heap of ruins, a lair of jackals, and I will make the towns of Judah desolate, without inhabitants.
Jeg vil gjøre Jerusalem til en haug med ruiner, et bosted for sjakaler. Byene i Juda vil jeg gjøre til en ødemark uten innbyggere.
Jeg maa opløfte (Røsten med) Graad og Klage paa Bjergene, og (med) Klagemaal paa Græsgangene i Ørken; thi de ere forbrændte, saa der gaaer Ingen igjennem, og man hører ikke Lyd af Fæ; baade Himmelens Fugle og Dyr, de ere bortfløine, de ere bortgangne.
For the mountains will I take up a weeping and wailing, and for the habitations of the wilderness a lamentation, because they are burned up, so that none can pass through them; neither can men hear the voice of the cattle; both the fowl of the heavens and the beast are fled; they are gone.
For fjellene vil jeg reise opp gråt og klage, og for de ødelagte stedene i ødemarken en jammer, fordi de er svidd, så ingen kan passere gjennom dem; ingen kan høre stemmer av buskap; både fuglene på himmelen og dyrene har flyktet; de er borte.
For the mountains I will take up a weeping and wailing, and for the habitations of the wilderness a lamentation, because they are burned up, so that none can pass through them; neither can men hear the voice of the cattle; both the birds of the heavens and the beasts have fled; they are gone.
For fjellene vil jeg stemme i gråt og klage, og for ødemarkens beitemarker en sorg, fordi de er brent opp, så ingen går forbi; heller ikke kan man høre dyrenes stemme; både himmelens fugler og dyrene har flyktet bort.
For fjellene løfter jeg gråt og klage, og for ørkenens boliger en sørgesang. For de er brent opp uten noen som går forbi, og de har ikke hørt lyden av buskap. Fra himmelens fugler til dyrene har de flyktet, de har gått bort.
Jeg vil gråte og klage for fjellene, og for markene i ørkenen, en sørgesang, for de er brent opp, så ingen kan vandre gjennom; hverken kan man høre stemmene til buskapen; både fuglene i himmelen og dyrene er flyktet, de er borte.
Gråt, rop ut i sorg over fjellene; og for markene i villmarken syng en klagesang, fordi de er oppbrent, slik at ingen ferdes der; det er ingen lyder av buskap; himmelens fugler og dyrene er flyktet og borte.
For the mountains{H2022} will I take up{H5375} a weeping{H1065} and wailing,{H5092} and for the pastures{H4999} of the wilderness{H4057} a lamentation,{H7015} because they are burned up,{H3341} so that none{H376} passeth{H5674} through; neither can men hear{H8085} the voice{H6963} of the cattle;{H4735} both the birds{H5775} of the heavens{H8064} and the beasts{H929} are fled,{H5074} they are gone.{H1980}
For the mountains{H2022} will I take up{H5375}{(H8799)} a weeping{H1065} and wailing{H5092}, and for the habitations{H4999} of the wilderness{H4057} a lamentation{H7015}, because they are burned up{H3341}{(H8738)}, so that none{H376} can pass{H5674}{(H8802)} through them; neither can men hear{H8085}{(H8804)} the voice{H6963} of the cattle{H4735}; both the fowl{H5775} of the heavens{H8064} and the beast{H929} are fled{H5074}{(H8804)}; they are gone{H1980}{(H8804)}.
Vpon the mountaynes will I take vp a lamentacion and soroufull crie, and a mournynge vpon the fayre playnes of the wildernes: Namely, how they are so brente vp, that no man goeth there enymore: Yee a man shal not heare one beast crie there. Byrdes and catell are all gone from thece.
Vpon the mountaines will I take vp a weeping and a lamentation, and vpon the fayre places of the wildernes a mourning, because they are burnt vp: so that none can passe through them, neyther can men heare the voyce of the flocke: both the foule of the aire, and the beast are fled away and gone.
Upon the mountaines wyl I take vp a lamentation and a sorowfull crye, and a mourning vpon the faire places of the wildernesse: Namely, howe they are so brent vp, that no man goeth there any more, yea a man shall not heare one beast crye there: byrdes and cattell are all gone from thence.
For the mountains will I take up a weeping and wailing, and for the habitations of the wilderness a lamentation, because they are burned up, so that none can pass through [them]; neither can [men] hear the voice of the cattle; both the fowl of the heavens and the beast are fled; they are gone.
For the mountains will I take up a weeping and wailing, and for the pastures of the wilderness a lamentation, because they are burned up, so that none passes through; neither can men hear the voice of the cattle; both the birds of the sky and the animals are fled, they are gone.
For the mountains I lift up weeping and wailing, And for the habitations of the wilderness a lamentation, For they have been burnt up without any passing over, Nor have they heard the voice of cattle, From the fowl of the heavens unto the beast they have fled, they have gone.
For the mountains will I take up a weeping and wailing, and for the pastures of the wilderness a lamentation, because they are burned up, so that none passeth through; neither can men hear the voice of the cattle; both the birds of the heavens and the beasts are fled, they are gone.
For the mountains will I take up a weeping and wailing, and for the pastures of the wilderness a lamentation, because they are burned up, so that none passeth through; neither can men hear the voice of the cattle; both the birds of the heavens and the beasts are fled, they are gone.
Give yourselves to weeping, crying out in sorrow for the mountains; and for the fields of the waste land send up a song of grief, because they are burned up, so that no one goes through; there is no sound of cattle; the bird of the heavens and the beast are in flight and are gone.
For the mountains will I take up a weeping and wailing, and for the pastures of the wilderness a lamentation, because they are burned up, so that none passes through; neither can men hear the voice of the livestock; both the birds of the sky and the animals are fled, they are gone.
The Coming Destruction Calls For Mourning I said,“I will weep and mourn for the grasslands on the mountains, I will sing a mournful song for the pastures in the wilderness because they are so scorched no one travels through them. The sound of livestock is no longer heard there. Even the birds in the sky and the wild animals in the fields have fled and are gone.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Jeg vil gjøre Jerusalem til en ruinhaug, og en bolig for drager; og jeg vil gjøre Juda byer øde, uten innbyggere.
12 Hvem er den vise mannen som kan forstå dette? Og hvem er han som Herren har talt til, så han kan forkynne det, hvorfor landet omkommer og brennes opp som en ørken, som ingen kan gå gjennom?
18 Hvor dyrene stønner! Buskapens flokker er forvirret, fordi de ikke har noen beitemarker; ja, saueflokkene er gjort øde.
19 Å, Herre, til deg roper jeg: For ilden har ødelagt markenes beitemarker, og flammen har brent opp alle trærne på marken.
20 Også markens dyr roper til deg: For elvene av vann er tørket opp, og ilden har ødelagt markenes beitemarker.
9 Skal jeg ikke straffe dem for slike ting? sier Herren: skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette?
11 De har gjort den øde, og i sin øde tilstand sørger den for meg; hele landet er gjort øde, fordi ingen bryr seg.
8 Derfor vil jeg klage og hyle, jeg vil gå naken og barfot; jeg vil klage som sjakaler og sørge som strutser.
10 Likevel skal den befestede byen bli øde, og boligene forlatte, og etterlatt som en ørken: der skal kalven beite, og der skal den ligge ned, og konsumere dens grener.
3 For fra nord kommer en nasjon mot henne som skal legge landet øde, og ingen skal bo der: både menneske og dyr skal dra bort.
28 For dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe være svart: for jeg har talt det, jeg har bestemt det, og jeg vil ikke angre, heller ikke vil jeg vende meg bort fra det.
29 Hele byen skal flykte for lyden av rytterne og bueskytterne; de skal gå inn i kratt og klatre opp på steiner: hver by skal bli forlatt, og ingen mennesker skal bo der.
10 Så sier Herren: Igjen skal det høres på dette stedet, som dere sier er øde, uten mennesker og uten dyr, i Judas byer og Jerusalems gater, som er øde, uten mennesker, uten innbyggere og uten dyr,
4 Hvor lenge skal landet sørge, og plantene på alle marker visne, på grunn av ondskapen til dem som bor der? Dyrene og fuglene forsvinner, fordi de sa: Han vil ikke se vår ende.
9 Jorden sørger og visner bort; Libanon skammer seg og er hugget ned. Saron er som en ørken, og Basan og Karmel mister sin frukt.
2 Klag, du sypress; for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt: klag, dere eiker fra Basan; for skogen av det ypperste er falt.
3 Det er en lyd av klagesang fra hyrdene; for deres prakt er ødelagt: en lyd av brøl fra unge løver; for Jordans stolthet er ødelagt.
36 Lyden av hyrdenes skrik og hylingen fra de ledere av flokken skal høres; for Herren har ødelagt deres beite.
37 De fredelige bostedene er knust av Herrens voldsomme vrede.
33 Og likene av dette folket skal være mat for himmelens fugler og jordens dyr; og ingen skal skremme dem bort.
16 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: Klagerop skal høres i alle gater; og de skal si i alle veier: Ve, ve! De skal kalle bonden til sorg, og de som er dyktige i klagesang til klage.
17 Og i alle vinmarker skal det være klagerop, for jeg vil gå gjennom blant dere, sier Herren.
3 Derfor skal landet sørge, og alle som bor der skal visne bort, sammen med markens dyr og himmelens fugler; ja, til og med havets fisker skal bli tatt bort.
21 For hyrdene er blitt ufornuftige, og har ikke søkt Herren: derfor skal de ikke lykkes, og hele flokken deres skal spres.
22 Se, støyen av en nyhet har kommet, og en stor uro fra landet i nord, for å gjøre Judas byer øde, en bolig for drager.
25 Jeg så, og se, det var ingen mennesker, og alle fuglene i himmelen hadde flyktet.
26 Jeg så, og se, det fruktbare landet var en ørken, og alle byene deri var brutt ned foran Herrens åsyn, og ved hans sterke vrede.
7 Og jeg vil gjøre rådene til Juda og Jerusalem ugyldige på dette stedet; og jeg vil la dem falle for sverdet foran deres fiender, og i hendene på dem som søker deres liv, og deres lik vil jeg gi til føde for himmelens fugler og jordens dyr.
8 Og jeg vil gjøre denne byen øde og til en hvesing; alle som går forbi den, vil bli forferdet og hvesende på grunn av alle dens plager.
18 La dem skynde seg, og ta opp en klage for oss, så våre øyne kan strømme over med tårer, og våre øyelokk flomme over med vann.
19 For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt forvirret fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.
39 Derfor skal ørkendyrene med øyens dyrene bo der, og uglene skal bo der: og det skal aldri mer bli bebodd; det skal ikke boes der fra generasjon til generasjon.
2 Juda sørger, og portene der visner; de er dekket av sorg til bakken, og Jerusalems klagerop har steget opp.
10 Markene er ødelagt, landet sørger; for kornet er ødelagt: den nye vinen er tørket ut, oljen visner.
12 Derfor skal Sion for deres skyld bli pløyd som en åker, og Jerusalem skal bli til ruiner, og tempelberget som de øde høydene i skogen.
6 De skal bli igjen til sammen for fjellenes fugler og jordens dyr. Fuglene skal sommer over dem, og alle jordens dyr skal vinter over dem.
12 og Herren har ført menneskene langt bort, og det blir stor forlatthet i landet.
7 Løven er kommet opp fra krattet sitt, og ødeleggeren av folkeslag er på vei; han har forlatt sitt sted for å gjøre landet ditt øde; og byene dine skal bli lagt i ruiner, uten innbygger.
8 For dette, ifør dere sæk and klage og hyle, for Herrens sterke vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
16 Men de som slipper unna blant dem skal flykte, og skal være i fjellene som dalenes duer, alle sammen sørgende, hver og en for sin misgjerning.
18 Den skal fortære hans prakts skog og fruktbare mark, både sjel og kropp, og de skal være som når en faneholder besvimer.
28 Jeg skal gjøre landet mest øde, og stoltheten av deres styrke skal opphøre; Israels fjell skal bli øde, ingen skal gå der gjennom.
6 For jeg vil ikke lenger ha medlidenhet med landets innbyggere, sier Herren. Men se, jeg vil overgi menneskene, hver i sin nestes hånd og i sin konges hånd, og de skal slå landet, og jeg vil ikke redde dem fra deres hånd.
18 For ondskapen brenner som en ild; den vil fortære brier og torner, og sette brann på skogens tette kratt, og de skal stige opp som røyksøyler.
14 Men jeg spredte dem som ved en storm blant alle de folkene de ikke kjente. På denne måten ble landet øde etter dem, slik at ingen gikk gjennom eller kom tilbake. For de gjorde det deilige landet øde.
7 Landet deres ligger øde, byene deres er brent med ild; deres jord blir fortært av fremmede rett foran øynene deres, og det er øde som omveltede av fremmede.
10 Glede er tatt bort, og glede fra den fruktbare mark; og i vingårdene skal det ikke være sang, det skal heller ikke være rop: de som trår druene skal ikke tråkke ut noe vin i sine presser; jeg har fått deres høstjubel til å opphøre.
9 Skal jeg ikke straffe for disse tingene? sier Herren: og skal ikke min sjel hevnes på et slikt folk som dette?
9 I mine ører har Herren, hærskarenes Gud, sagt: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og vakre, uten noen innbygger.
17 Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ikke er frukt på vinrankene; arbeidet med oliventreet mislykkes, og markene gir ingen mat; flokken blir borte fra innhegningen, og det er ingen buskap i fjøsene: