Jeremia 14:2

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Juda sørger, og portene der visner; de er dekket av sorg til bakken, og Jerusalems klagerop har steget opp.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 3:26 : 26 Og hennes porter skal sørge og klage, og hun, øde og forlatt, skal sitte på bakken.
  • Jer 8:21 : 21 For skaden på mitt folks datter er jeg skadet; jeg er svart; forbauselse har grepet meg.
  • 1 Sam 5:12 : 12 Og de som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
  • Sak 7:13 : 13 Det skjedde derfor at når han ropte, ville de ikke høre; så ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
  • Klag 4:8-9 : 8 Deres ansikter er mørkere enn kull; de kjenner dem ikke igjen i gatene. Huden deres henger fast ved bena; den er vissen og har blitt som en kvist. 9 De som blir drept av sverdet, er bedre stilt enn de som dør av sult; disse svinner hen, gjennomstukket av mangel på markens frukter.
  • Jer 11:11 : 11 Derfor sier Herren slik: Se, jeg vil bringe ulykker over dem, som de ikke skal unnslippe; selv om de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
  • Jer 12:4 : 4 Hvor lenge skal landet sørge, og plantene på alle marker visne, på grunn av ondskapen til dem som bor der? Dyrene og fuglene forsvinner, fordi de sa: Han vil ikke se vår ende.
  • Jer 18:22 : 22 La et rop høres fra deres hus, når du plutselig fører en hær over dem: for de har gravd en grav for å fange meg, og gjemt snarer for mine føtter.
  • Klag 2:9 : 9 Hennes porter har sunket ned i jorden; han har ødelagt og brutt hennes slåer: hennes konge og fyrster er blant folkeslagene: loven er ikke mer; også hennes profeter finner ingen visjoner fra Herren.
  • Jes 5:7 : 7 For Herrens, hærskarenes Guds vingård, er Israels hus, og Judas folk er hans kjære plante. Han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, et skrik.
  • Jes 15:5 : 5 Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal flykte til Zoar, en tre år gammel kvige; for med gråt skal de gå opp langs Luhith, for på veien til Horonaim skal de reise et øde rop.
  • Jes 24:4 : 4 Jorden sørger og visner bort, verden tæres og visner bort, de stolte blant jordens folk tæres bort.
  • Jes 24:7 : 7 Den nye vinen sørger, vinrankene visner, alle de glade sukker.
  • Jes 33:9 : 9 Jorden sørger og visner bort; Libanon skammer seg og er hugget ned. Saron er som en ørken, og Basan og Karmel mister sin frukt.
  • Jer 4:28 : 28 For dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe være svart: for jeg har talt det, jeg har bestemt det, og jeg vil ikke angre, heller ikke vil jeg vende meg bort fra det.
  • Klag 5:10 : 10 Våre ansikter er svarte som en ovn på grunn av den fryktelige hungeren.
  • Hos 4:3 : 3 Derfor skal landet sørge, og alle som bor der skal visne bort, sammen med markens dyr og himmelens fugler; ja, til og med havets fisker skal bli tatt bort.
  • Joel 1:10 : 10 Markene er ødelagt, landet sørger; for kornet er ødelagt: den nye vinen er tørket ut, oljen visner.
  • Joel 2:6 : 6 Foran dem er folket i stor smerte: alle ansikter er bleke.
  • 2 Mos 2:24 : 24 Gud hørte deres klage og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
  • 1 Sam 9:16 : 16 I morgen, ved denne tiden, vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land. Du skal salve ham til leder over mitt folk Israel, så han kan frelse folket mitt fra filisternes hånd. For jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.
  • Job 34:28 : 28 Derfor får de de fattiges rop til å nå ham, og han hører de nødslidendes klage.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    1Hvordan sitter byen ensom, hun som var full av folk! Hvordan har hun blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene, prinsessen blant provinsene, hvordan har hun blitt skattepliktig!

    2Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes; blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste seg: alle vennene har sviktet henne, de har blitt hennes fiender.

    3Juda er gått i fangenskap på grunn av undertrykkelse og stor trelldom; hun bor blant hedningene, finner ingen hvile; alle hennes forfølgere har nådd henne mellom trengslene.

    4Zions veier sørger, for ingen kommer til de høytidelige festene; alle hennes porter er øde, hennes prester sukker, hennes jomfruer er i sorg, og hun er i bitterhet.

  • 79%

    8Herren har besluttet å ødelegge muren til datteren av Sion: han har strukket ut et målebånd, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelse: derfor fikk han vollene og muren til å sørge; de har blitt svake sammen.

    9Hennes porter har sunket ned i jorden; han har ødelagt og brutt hennes slåer: hennes konge og fyrster er blant folkeslagene: loven er ikke mer; også hennes profeter finner ingen visjoner fra Herren.

    10De eldste i datteren av Sion sitter på bakken og er tause: de har kastet støv på hodene sine; de har kledd seg i sekkestrie: jomfruene i Jerusalem henger med hodet til jorden.

    11Mine øyne er tårefulle, mitt indre er opprørt, min lever er utøst på jorden, på grunn av ødeleggelsen av datteren av mitt folk; fordi barn og spedbarn besvimer på gatene i byen.

  • 78%

    8Derfor vil jeg klage og hyle, jeg vil gå naken og barfot; jeg vil klage som sjakaler og sørge som strutser.

    9For hennes sår er ulægelige; det har kommet til Juda, det har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.

  • 26Og hennes porter skal sørge og klage, og hun, øde og forlatt, skal sitte på bakken.

  • 18La dem skynde seg, og ta opp en klage for oss, så våre øyne kan strømme over med tårer, og våre øyelokk flomme over med vann.

  • 76%

    16For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner med vann, fordi den som skulle trøste min sjel, er langt borte fra meg; mine barn er ødelagte, fordi fienden vant.

    17Sion brer ut sine hender, det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt at fiendene skal være rundt Jakob; Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.

    18Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud; hør, jeg ber dere, alle folk, og se min smerte; mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.

  • 75%

    16Og folket som de profeterer for, skal kastes ut i Jerusalems gater på grunn av sult og sverd; og det vil ikke være noen som begraver dem, hverken dem, deres koner, sønner eller døtre: for jeg vil utøse deres ondskap over dem.

    17Derfor skal du si dette til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag, uten opphør: for jomfruen, mitt folks datter, er knust av et stort sår, et meget alvorlig slag.

    18Om jeg går ut på marken, se, der ligger de som er drept med sverdet! Og om jeg går inn i byen, da ser jeg de som er sultet i hjel! Ja, både profeten og presten vandrer omkring i landet de ikke kjenner.

    19Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ingen godt; og på helbredelsens tid, men se, ufred!

  • 10For fjellene vil jeg gripe til gråt og klage, og for beitemarkene i ørkenen en jamring, fordi de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; verken kan folk høre lyden av buskapen; både himmelens fugler og dyrene har flyktet, de er borte.

  • 75%

    6Fra Sions datter er all hennes skjønnhet forsvunnet; hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, og de har gått uten styrke foran forfølgeren.

    7Jerusalem minnes i sin nød og sin elendighet alle sine herligheter som hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; fiendene så henne og spottet hennes sabbater.

    8Jerusalem har grovt syndet, derfor er hun blitt uren; alle som æret henne forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet; ja, hun sukker og trekker seg tilbake.

  • 75%

    19Slik sa Herren til meg: Gå og stå i porten til folkets sønner, hvor Judas konger kommer inn, og hvor de går ut, og i alle portene i Jerusalem;

    20Og si til dem: Hør Herrens ord, dere konger av Juda, og hele Juda, og alle innbyggerne i Jerusalem, som kommer inn gjennom disse portene:

  • 31Hyl, port; skrik, by; du, hele Filistia, er oppløst; for det skal komme en røk fra nord, og ingen skal være alene med sine oppgaver.

  • 1Herrens ord som kom til Jeremia angående tørken.

  • 75%

    11Det ropes etter vin på gatene; all glede er mørknet, lystigheten i landet er borte.

    12Ødeleggelse er igjen i byen, porten er knust av ruin.

  • 3De rike har sendt sine små til vannkildene: de kom til brønnene og fant ikke vann; de vendte tilbake med tomme kar, de ble skamfulle, forvirret og dekte hodene sine.

  • 19Byene i sør skal bli stengt, og ingen skal åpne dem: Hele Juda skal bli bortført, de skal helt og fullt bli bortført i fangenskap.

  • 6Derfor ble min vrede og sinne utøst og opptent i byene i Juda og i Jerusalems gater; de er blitt ødelagt og forlatt, slik det er i dag.

  • 8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overlatt dem til ulykke, skrekk og hån, som dere selv kan se med egne øyne.

  • 8For Jerusalem er ødelagt og Juda er falt, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets blikk.

  • 3På gatene deres skal de binde seg med sekkestrie; på hustakene og i gatene skal alle jamre, gråtende sårt.

  • 5For hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil ta en omvei for å spørre hvordan det står til med deg?

  • 11På den dagen skal det være en stor sorg i Jerusalem, som sørgen ved Hadadrimmon i Megiddos dal.

  • 16Fortell det til nasjonene, se, annonser mot Jerusalem: Voktere kommer fra et land langt borte, og de løfter sin stemme mot Judas byer.

  • 2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud; Dere har sett alt det onde jeg har brakt over Jerusalem og over alle byene i Juda. Se, i dag er de en ødemark, uten noen innbygger,

  • 16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: Klagerop skal høres i alle gater; og de skal si i alle veier: Ve, ve! De skal kalle bonden til sorg, og de som er dyktige i klagesang til klage.

  • 9Slik sier Herren: På samme måte vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.

  • 15Se, jeg kaller på alle rikene fra nord, sier Herren; og de skal komme og sette hver sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle murene rundt omkring og mot alle byene i Juda.

  • 8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie for mannen fra hennes ungdom.

  • 12Da skal byene i Juda og innbyggerne i Jerusalem gå og rope til gudene som de ofrer røkelse til; men de skal ikke redde dem i deres nød.

  • 10Hun er tom, uten innhold og ødelagt: og hjertet smelter, og knærne slår sammen, og mye smerte er i alle lender, og ansiktene deres blir alle sorte.

  • 5For på oppgangen til Luhith skal gråten stige opp, for på nedgangen til Horonaim har fiendene hørt ødeleggelsens rop.

  • 12Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se og merk om det finnes noen sorg lik min sorg, som er blitt til meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.

  • 10Og det skal skje på den dagen, sier Herren, at en høy rop skal høres fra Fiskerporten, og et hyl fra den andre siden, og et stort krasj fra høydene.

  • 8For dette, ifør dere sæk and klage og hyle, for Herrens sterke vrede har ikke vendt seg bort fra oss.

  • 4Jorden sørger og visner bort, verden tæres og visner bort, de stolte blant jordens folk tæres bort.