Klagesangene 2:8
Herren har besluttet å ødelegge muren til datteren av Sion: han har strukket ut et målebånd, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelse: derfor fikk han vollene og muren til å sørge; de har blitt svake sammen.
Herren har besluttet å ødelegge muren til datteren av Sion: han har strukket ut et målebånd, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelse: derfor fikk han vollene og muren til å sørge; de har blitt svake sammen.
HERREN hadde satt seg fore å ødelegge Sions datters mur; han har strakt ut målesnoren, han trakk ikke sin hånd tilbake fra ødeleggelsen. Derfor lot han voll og mur klage; de visnet sammen.
Herren har besluttet å ødelegge muren om datter Sion; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke hånden tilbake fra å ødelegge; voll og mur lot han sørge, sammen visnet de.
Herren planla å ødelegge Sions datters mur; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke sin hånd tilbake fra å tilintetgjøre. Voll og mur sørget; sammen sank de.
Herren bestemte seg for å ødelegge Sions mur, han trakk opp en linje for det og holdt ikke igjen hånden fra å ødelegge. Han lot voll og mur gå i sorg; de ble sammen knust. Sela.
Herren hadde til hensikt å ødelegge Sions datters murer; han strakte ut en målesnor, trakk ikke sin hånd tilbake fra å ødelegge, og brakte mur og voll til sorg; de sørget sammen.
Herren har besluttet å ødelegge muren til Sion: han har strukket ut en linje, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelsen; derfor klager muren; de klager sammen.
Herren har planlagt å ødelegge Zions datters mur, han strakte ut en målesnor, han trakk ikke sin hånd tilbake før han hadde ødelagt, og han har fått vern og mur til å sørge, de er utslitt sammen.
Herren har bestemt å ødelegge datteren Sions murer. Han har strukket målesnor, og ikke holdt sin hånd tilbake fra å ødelegge. Han sørget over mur og voll, de ble sammen nedtrykt.
Herren har til hensikt å ødelegge Sions datters murer; han har strukket ut et mål og trukket ikke tilbake sin hånd fra ødeleggelsens verk, derfor har forsvarsverket og muren funnet grunn til klage – de bukler sammen i sorg.
Herren har besluttet å ødelegge muren til datteren av Sion: han har strukket ut et målebånd, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelse: derfor fikk han vollene og muren til å sørge; de har blitt svake sammen.
Herren har bestemt å ødelegge datter Sions mur. Han har strukket sitt måleinstrument og har ikke trukket sin hånd tilbake fra å ødelegge. Han har fått voll og mur til å sørge, de svinner sammen.
The LORD determined to destroy the wall of the daughter of Zion. He stretched out a measuring line and did not turn back his hand from destroying. He caused rampart and wall to lament; they languished together.
Herren bestemte å ødelegge muren rundt Datteren av Sion; han strakk ut målesnoren, og han holdt ikke tilbake sin hånd fra å ødelegge. Han lot voll og mur sørge; de tynget sammen. Sela.
Herren haver tænkt at fordærve Zions Datters Muur, han udstrakte en Maalesnor, han vendte ikke sin Haand tilbage, før han havde opslugt, og han haver gjort, at Værn og Muur maae sørge, de ere vansmægtede tillige.
The LORD hath purposed to destroy the wall of the daughter of Zion: he hath stretched out a line, he hath not withdrawn his hand from destroying: therefore he made the rampart and the wall to ment; they nguished together.
Herren har bestemt å ødelegge Sions datters murer. Han har strekt målesnoren, ikke trukket sin hånd tilbake fra å ødelegge, slik at vollene og murene jamret; de visnet sammen.
The Lord has purposed to destroy the wall of the daughter of Zion: He has stretched out a line, He has not withdrawn His hand from destroying: therefore He made the rampart and the wall to lament; they languished together.
Herren har besluttet å ødelegge datteren av Sions mur. Han har strukket ut linjen, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelsen. Han har fått voll og mur til å klage; de vansmekter sammen.
Jehovah har hatt til hensikt å ødelegge datteren av Sions mur, han har strukket ut en målesnor, han har ikke trukket hånden tilbake fra ødeleggelsen, og han har fått vollene og muren til å sørge, sammen er de svake.
Herren har bestemt å ødelegge Sions datters mur; han har strukket ut målesnoren, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelse; og han har fått fordypningen og muren til å klage; de visner sammen.
Herrens hensikt er å ødelegge Sions datters mur; hans snor er strukket ut, han har ikke holdt tilbake sin hånd fra ødeleggelse: han har sendt sorg over tårn og mur, de er sammen blitt svake.
The LORDE thought to breake downe the walles of the doughter Sion, he spred out his lyne, & drewe not in his honde, till he had destroyed them. Therfore mourne the turrettes and the broken walles together.
The Lorde hath determined to destroy the wall of the daughter of Zion: hee stretched out a lyne: hee hath not withdrawen his hande from destroying: therefore hee made the rampart and the wall to lament: they were destroyed together.
The Lorde thought to breake downe the walles of the daughter of Sion, he spread out his line, and drewe not in his hande tyll he had destroyed them: therfore mourne the turrettes, & the broken walles fall downe together.
The LORD hath purposed to destroy the wall of the daughter of Zion: he hath stretched out a line, he hath not withdrawn his hand from destroying: therefore he made the rampart and the wall to lament; they languished together.
Yahweh has purposed to destroy the wall of the daughter of Zion; He has stretched out the line, he has not withdrawn his hand from destroying; He has made the rampart and wall to lament; they languish together.
Devised hath Jehovah to destroy the wall of the daughter of Zion, He hath stretched out a line, He hath not turned His hand from destroying, And He causeth bulwark and wall to mourn, Together -- they have been weak.
Jehovah hath purposed to destroy the wall of the daughter of Zion; He hath stretched out the line, he hath not withdrawn his hand from destroying; And he hath made the rampart and wall to lament; they languish together.
Jehovah hath purposed to destroy the wall of the daughter of Zion; He hath stretched out the line, he hath not withdrawn his hand from destroying; And he hath made the rampart and wall to lament; they languish together.
It is the Lord's purpose to make waste the wall of the daughter of Zion; his line has been stretched out, he has not kept back his hand from destruction: he has sent sorrow on tower and wall, they have become feeble together.
Yahweh has purposed to destroy the wall of the daughter of Zion; He has stretched out the line, he has not withdrawn his hand from destroying; He has made the rampart and wall to lament; they languish together.
ח(Khet) The LORD was determined to tear down Daughter Zion’s wall. He prepared to knock it down; he did not withdraw his hand from destroying. He made the ramparts and fortified walls lament; together they mourned their ruin.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Hennes porter har sunket ned i jorden; han har ødelagt og brutt hennes slåer: hennes konge og fyrster er blant folkeslagene: loven er ikke mer; også hennes profeter finner ingen visjoner fra Herren.
10De eldste i datteren av Sion sitter på bakken og er tause: de har kastet støv på hodene sine; de har kledd seg i sekkestrie: jomfruene i Jerusalem henger med hodet til jorden.
11Mine øyne er tårefulle, mitt indre er opprørt, min lever er utøst på jorden, på grunn av ødeleggelsen av datteren av mitt folk; fordi barn og spedbarn besvimer på gatene i byen.
4Han har spent sin bue som en fiende: han stod med sin høyre hånd som en motstander, og drepte alt som var behagelig for øyet i datteren av Sions telthelligdom: han utøste sin harme som ild.
5Herren var som en fiende: han har oppslukt Israel, han har oppslukt alle hennes palasser: han har ødelagt hennes festninger, og har økt klage og sorg i datteren av Juda.
6Og han har med vold tatt bort sitt tabernakel, som om det var fra en hage: han har ødelagt sine samlingssteder: Herren har fått de høytidelige fester og sabbater til å bli glemt i Sion, og har foraktet i sin vrede kongen og presten.
7Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sitt helligdom, han har overgitt i fiendens hånd murene rundt hennes palasser; de har bråkt i Herrens hus, som på en høytidsdag.
1Hvordan har Herren dekket datteren av Sion med en sky i sin vrede, og kastet ned fra himmelen til jorden Israels skjønnhet, og han har ikke husket sitt fotskammel på sin vredes dag!
2Herren har oppslukt alle Jakobs boliger, og har ikke hatt medlidenhet: han har kastet ned i sin harme datteren av Judas festninger; han har ført dem ned til jorden: han har vanhelliget riket og dets fyrster.
17Herren har gjort det han hadde bestemt; han har oppfylt sitt ord som han befalte i fortidens dager: han har kastet ned, og har ikke hatt medlidenhet: og han har fått fienden din til å fryde seg over deg, han har styrket dine motstanderes styrke.
18Deres hjerte ropte til Herren, O mur av datteren av Sion, la tårene strømme som en elv dag og natt: gi deg ikke hvile; la ikke øyets eple opphøre.
10Gå opp på murene hennes og ødelegg; men gjør ikke slutt på alt: ta bort tårnene hennes, for de tilhører ikke Herren.
11Herren har fullført sin harme; han har utøst sin voldsomme vrede og tent en ild i Sion som har fortært dens grunnvoller.
8Og Sions datter er tilbake som en hytte i en vingård, som en skur i en agurkmark, som en beleiret by.
15Slik vil jeg fullføre min vrede mot veggen, og mot dem som har strøket den med usløtt kalk, og si til dere: Veggen er ikke mer, og heller ikke de som strøk den;
11På den dagen når dine murer skal bygges, på den dagen skal dekretet være fjernet.
17Sion brer ut sine hender, det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt at fiendene skal være rundt Jakob; Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
5For det er en dag med trengsel og nedtrampning og forvirring fra Herren Gud, hærskarenes Gud, i synslandet, der murene brytes ned og ropet høres mot fjellene.
12Derfor skal Sion for deres skyld bli pløyd som en åker, og Jerusalem skal bli til ruiner, og tempelberget som de øde høydene i skogen.
11Nå er også mange nasjoner samlet mot deg som sier: La henne bli vanhelliget, og la vårt øye se på Sion.
12Og de skal ta det som er ditt til bytte, og røve dine handelsvarer: de skal bryte ned dine murer, og ødelegge dine vakre hus: og de skal kaste dine steiner og ditt treverk og ditt støv ut i vannet.
8Mange nasjoner skal gå forbi denne byen, og hver av dem skal si til sin nabo: Hvorfor har Herren gjort dette mot denne store byen?
10Og dere talte husene i Jerusalem, og husene rev dere ned for å styrke muren.
12Og festningen i det høye bolverk av dine murer skal han rive ned, legge lavt, og bringe til bakken, ja, til støvet.
9Og han skal sette krigsmaskiner mot dine murer, og med sine økser skal han bryte ned dine tårn.
4På den dagen vil man synge en hånende sang om dere, og klage sørgelig: Vi er fullstendig ødelagt! Han har tatt fra meg mitt folks arv, og delt våre åkrer.
2For du har gjort en by til en ruinhaug, en befestet by til en ruin, et palass for fremmede til å ikke lenger være en by; det skal aldri bygges opp igjen.
19For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt forvirret fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.
13Jeg vil strekke over Jerusalem målesnoren som ble brukt på Samaria, og loddet som ble brukt på Akabs hus. Jeg vil tørke ut Jerusalem som en mann tørker en bolle, og snur den opp ned.
8Og jeg vil gjøre denne byen øde og til en hvesing; alle som går forbi den, vil bli forferdet og hvesende på grunn av alle dens plager.
6Jeg har utryddet nasjonene, deres tårn er øde; jeg har gjort deres gater øde så ingen passerer der, deres byer er ødelagt så det ikke er noen der, ikke én innbygger.
12Se, når muren faller, skal det ikke bli sagt til dere: Hvor er kalken dere strøk med?
15Rop mot henne rundt om: hun har gitt seg over: hennes grunnvoller er falt, hennes murer er revet ned: for det er HERRENS hevn: hevn dere på henne; som hun har gjort, gjør slik mot henne.
10Dag og natt går de rundt på murene; ondskap og sorg er midt i den.
4Om Edom sier: 'Vi er blitt fattige, men vi skal vende tilbake og bygge opp de ødelagte stedene'; så sier Herren over hærskarene: 'De skal bygge, men jeg vil rive ned, og de skal kalles ondskapens grenser, og folket som Herren er vred på for alltid.'
6For slik har Herren, hærskarenes Gud, sagt: Hogg ned trær og kast opp en voll mot Jerusalem. Dette er byen som skal besøkes; hun er full av undertrykkelse i sitt indre.
8For Jerusalem er ødelagt og Juda er falt, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets blikk.
5Han skal regne sine verdige menn: de skal snuble i sin gang; de skal skynde seg til murene, og forsvaret skal forberedes.
6Fra Sions datter er all hennes skjønnhet forsvunnet; hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, og de har gått uten styrke foran forfølgeren.
26Og de skal ikke ta noen stein av deg til en hjørnestein, eller noen stein til fundamenter; men du skal bli øde for alltid, sier Herren.
32Den dagen skal han ennå bli værende i Nob; han skal vifte med hånden mot Sions datters berg, Jerusalemshøyden.
26Og hennes porter skal sørge og klage, og hun, øde og forlatt, skal sitte på bakken.
7Herre, husk Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: Riv det ned, riv det ned, helt til grunnen.
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overlatt dem til ulykke, skrekk og hån, som dere selv kan se med egne øyne.
2Jeg har sammenlignet Sions datter med en vakker og skjør kvinne.
10Fienden har rakt ut hånden mot alle hennes skatter; hun har sett at hedningene har gått inn i hennes helligdom, dem du bød at ikke skulle komme inn i din menighet.
10Og det skal skje på den dagen, sier Herren, at en høy rop skal høres fra Fiskerporten, og et hyl fra den andre siden, og et stort krasj fra høydene.
26Kom mot henne fra det ytterste grenseområde, åpne hennes lager: kast henne opp som hauger, og ødelegg henne fullstendig: la ingenting av henne være tilbake.
38Se, dager skal komme, sier Herren, når byen skal bygges for Herren fra Hanane'els tårn til hjørneporten.
19Se, ropet fra mitt folks datter på grunn av dem som bor i et fjernt land: Er ikke Herren på Sion? Er ikke hennes konge i henne? Hvorfor har de vekket min vrede med sine utskårne bilder og med fremmede avguder?