Mika 4:11
Nå er også mange nasjoner samlet mot deg som sier: La henne bli vanhelliget, og la vårt øye se på Sion.
Nå er også mange nasjoner samlet mot deg som sier: La henne bli vanhelliget, og la vårt øye se på Sion.
Nå er også mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.
Men nå er mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanhelliget, og øynene våre skal skue Sion.
Men nå har mange folkeslag samlet seg mot deg; de sier: «Må hun bli vanhelliget, la våre øyne stirre skadefro på Sion!»
Nå har mange folkeslag samlet seg mot deg. De sier: «La henne bli vanhelliget, så vi kan glede oss over ødeleggelsen av Sion!»
Nå har også mange nasjoner samlet seg mot deg som sier: La henne bli besmittet, la våre øyne se på Sion.
Nå er også mange nasjoner samlet mot deg, som sier: La henne bli uren, og la våre blikk se mot Sion.
Nå har mange folkeslag samlet seg mot deg, de sier, «La henne bli vanæret, så våre øyne kan se på Sion!»
Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, de sier: La henne bli vanæret, la vårt øye fryde seg over Sion.
Nå er det også mange nasjoner samlet mot deg, som sier: 'La henne bli fornedret, og la vårt blikk se på Sion!'
Nå er også mange nasjoner samlet mot deg som sier: La henne bli vanhelliget, og la vårt øye se på Sion.
Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg; de sier: 'Måtte hun bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.'
But now many nations are gathered against you, saying, 'Let her be defiled, and let our eyes gloat over Zion.'
Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, de som sier: «La henne bli vanhelliget, og la våre øyne se på Sion.»
Og nu ere vel mange Hedninger samlede imod dig, som sige: Hun skal besmittes, og vore Øine skulle see paa Zion.
Now also many nations are gathered against thee, that say, Let her be defiled, and let our eye look upon Zion.
Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, de sier: La henne bli vanæret, og la våre øyne stirre på Sion!
Now also are many nations gathered against you, that say, 'Let her be defiled, and let our eyes gaze upon Zion.'
Nå har mange folkeslag samlet seg mot deg. De sier: 'La henne bli vannet, og la vårt øye fryde seg over Sion.'
Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, som sier: La henne bli vanæret, slik at våre øyne kan se på Sion.
Nå er mange nasjoner samlet mot deg og sier: La henne bli spotta, og la vårt øye se vår glede over Sion.
Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, og de sier: «La henne bli vanhelliget, og la våre øyne se Sions skjebne.»
Now also are there many people gathered together agaynst the, sayenge: what, Sion is cursed, we shall se oure lust vpon her.
Nowe also many nations are gathered against thee, saying, Zion shalbe condemned and our eye shall looke vpon Zion.
Now also are there many people gathered together against thee, saying: Sion shalbe condempned, and our eye shall loke vpon Sion.
Now also many nations are gathered against thee, that say, Let her be defiled, and let our eye look upon Zion.
Now many nations have assembled against you, that say, 'Let her be defiled, And let our eye gloat over Zion.'
And now, gathered against thee have been many nations, who are saying: `Let her be defiled, and our eyes look on Zion.'
And now many nations are assembled against thee, that say, Let her be defiled, and let our eye see `our desire' upon Zion.
And now many nations are assembled against thee, that say, Let her be defiled, and let our eye see [our desire] upon Zion.
And now a number of nations have come together against you, and they say, Let her be made unclean and let our eyes see the fate of Zion.
Now many nations have assembled against you, that say, "Let her be defiled, and let our eye gloat over Zion."
Many nations have now assembled against you. They say,“Jerusalem must be desecrated, so we can gloat over Zion!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Hvorfor roper du nå høyt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått bort? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
10Vær i smerte og strev med å føde, Sions datter, som en fødende kvinne; for nå skal du gå ut av byen og bo på marken, og du skal gå helt til Babylon; der skal du bli befridd, der skal Herren gjenløse deg fra dine fienders hånd.
17Sion brer ut sine hender, det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt at fiendene skal være rundt Jakob; Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
1Se, Herrens dag kommer, og byttet ditt skal bli delt midt iblant deg.
2For jeg vil samle alle folkeslag mot Jerusalem til kamp; byen skal bli tatt, husene plyndret, kvinnene krenket, og halvparten av byen skal gå i fangenskap, men resten av folket skal ikke bli utryddet fra byen.
12Derfor skal Sion for deres skyld bli pløyd som en åker, og Jerusalem skal bli til ruiner, og tempelberget som de øde høydene i skogen.
16Fortell det til nasjonene, se, annonser mot Jerusalem: Voktere kommer fra et land langt borte, og de løfter sin stemme mot Judas byer.
17Som voktere av et jorde omringer de henne, på grunn av hennes opprør mot meg, sier Herren.
7Redd deg selv, Sion, du som bor hos Babylons datter.
7Jerusalem minnes i sin nød og sin elendighet alle sine herligheter som hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; fiendene så henne og spottet hennes sabbater.
8Jerusalem har grovt syndet, derfor er hun blitt uren; alle som æret henne forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet; ja, hun sukker og trekker seg tilbake.
9Hennes urenhet er i hennes skjørt, hun husker ikke sin siste ende; derfor har hun falt utrolig, hun har ingen til å trøste seg. Å Herre, se min nød, for fienden har overvunnet.
10Fienden har rakt ut hånden mot alle hennes skatter; hun har sett at hedningene har gått inn i hennes helligdom, dem du bød at ikke skulle komme inn i din menighet.
31For jeg har hørt en røst som av en fødende kvinne, nødens skrik som av den som bærer fram sitt første barn, røsten til Sions datter som klager over seg selv, som strekker ut hendene og sier: Ve meg nå! for min sjel er trett av drapsmennene.
4Zions veier sørger, for ingen kommer til de høytidelige festene; alle hennes porter er øde, hennes prester sukker, hennes jomfruer er i sorg, og hun er i bitterhet.
5Hennes motstandere er blitt de øverste, hennes fiender har fremgang; for Herren har straffet henne for mengden av hennes overtredelser; hennes barn er gått i fangenskap foran fienden.
7Landet deres ligger øde, byene deres er brent med ild; deres jord blir fortært av fremmede rett foran øynene deres, og det er øde som omveltede av fremmede.
8Og Sions datter er tilbake som en hytte i en vingård, som en skur i en agurkmark, som en beleiret by.
8Herren har besluttet å ødelegge muren til datteren av Sion: han har strukket ut et målebånd, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelse: derfor fikk han vollene og muren til å sørge; de har blitt svake sammen.
9Og det skal skje på den dagen at jeg vil ødelegge alle folkeslagene som kommer mot Jerusalem.
14Sønnene til dem som plaget deg, skal komme bøyd til deg; og alle som foraktet deg, skal bøye seg for dine føtter, og de skal kalle deg Herrens by, Sion, den Hellige Israels.
19For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt forvirret fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.
7På den tiden skal gaven bli brakt til HERREN, hærskarenes Gud, av et folk spredt og ribbet, og fra et folk fryktet fra sine begynnelse til nå; et folk som er målt og tråkket ned, hvis land elvene har herjet, til stedet for HERRENS navn, hærskarenes Gud, fjellet Sion.
2Jeg har sammenlignet Sions datter med en vakker og skjør kvinne.
3Hyrdene med flokkene sine skal komme til henne. De skal slå opp teltene sine rundt omkring henne og beite hver på sitt sted.
4Gjør dere klare til krig mot henne. Stå opp, la oss dra opp ved middagstid. Ve oss! For dagen går, og kveldsens skygger strekker seg ut.
2Se, jeg vil gjøre Jerusalem til et skjelvende beger for alle folkene rundt omkring, når de beleirer både Juda og Jerusalem.
3På den dagen vil jeg gjøre Jerusalem til en tung stein for alle folk. Alle som forsøker å løfte den, skal bli skadet, selv om alle jordens folk samler seg mot det.
2Mange nasjoner skal komme og si: Kom, la oss dra opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus. Han skal lære oss sine veier, og vi skal vandre på hans stier. For loven skal gå ut fra Sion, og Herrens ord fra Jerusalem.
1Gud, hedningene har inntatt din arv; ditt hellige tempel har de vannæret, de har lagt Jerusalem i ruiner.
15Alle som går forbi klapper i hendene mot deg; de suser og rister på hodet mot datteren av Jerusalem, og sier, Er dette byen som kalles Skjønnhetens fullkommenhet, hele verdens glede?
16Alle dine fiender har åpnet munnen mot deg: de suser og gnager tenner: de sier, Vi har oppslukt henne: selvfølgelig er dette dagen vi ventet på; vi har funnet, vi har sett det.
10Dine hellige byer er blitt en ødemark; Sion er blitt en ødemark, Jerusalem er en ruin.
8Mange nasjoner skal gå forbi denne byen, og hver av dem skal si til sin nabo: Hvorfor har Herren gjort dette mot denne store byen?
19Se, ropet fra mitt folks datter på grunn av dem som bor i et fjernt land: Er ikke Herren på Sion? Er ikke hennes konge i henne? Hvorfor har de vekket min vrede med sine utskårne bilder og med fremmede avguder?
11Herren har fullført sin harme; han har utøst sin voldsomme vrede og tent en ild i Sion som har fortært dens grunnvoller.
12Men de kjenner ikke Herrens tanker og forstår ikke hans råd; for han skal samle dem som kornbånd på treskeplassen.
13Reis deg og tresk, Sions datter! For jeg vil gjøre ditt horn av jern, og jeg vil gjøre dine hover av bronse, slik at du skal knuse mange folk. Jeg skal vie deres vinning til Herren og deres rikdom til Herrens herlighet over hele jorden.
23De tar bue og spyd, de er grusomme og viser ingen nåde. Deres stemme brøler som havet. De rir på hester, rustet til krig mot deg, Sions datter.
32Hva skal man da svare nasjonens sendebud? At Herren har grunnlagt Sion, og hans folks fattige skal stole på den.
4Når Herren har vasket bort urenheten fra Sions døtre og renset Jerusalems blod fra dens midte gjennom domsånd og brennende ånd.
10Da skal hun som er min fiende se det, og skam skal dekke henne som sa til meg: 'Hvor er Herren din Gud?' Mine øyne skal se henne: nå skal hun bli tråkket ned som gjørmen på gatene.
22«Dette er ordet som Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg, hun ler deg i ansiktet; Jerusalems datter rister på hodet mot deg.»
11Den dagen du sto på den andre siden, den dagen fremmede førte hans styrker i fangenskap, da utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var du som en av dem.
10De eldste i datteren av Sion sitter på bakken og er tause: de har kastet støv på hodene sine; de har kledd seg i sekkestrie: jomfruene i Jerusalem henger med hodet til jorden.
16Herren sier også: Fordi Sions døtre er hovmodige og går med utstrakte halser og forførerisk blikk, går de og tripper, og klinger med sine føtter,
8Dine vektere skal løfte røsten, sammen skal de rope av glede, for de vil se ansikt til ansikt når Herren gjenoppretter Sion.
40De skal også føre en flokk mot deg, og de skal steine deg med steiner og stikke deg med sine sverd.
14Å Jerusalem, rens ditt hjerte fra ondskap, slik at du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine tomme tanker bo i deg?
8Det skal være som når en sulten mann drømmer, og ser at han spiser, men våkner opp og sjelen er tom; eller som når en tørst mann drømmer, og ser at han drikker, men våkner opp og er matt og tørst igjen; slik skal massen av alle nasjonene være, som kjemper mot Sions berg.