Jeremia 18:15
Fordi mitt folk har glemt meg, har de brent røkelse til tomhet, og de har fått dem til å snuble bort fra de gamle stier, til å vandre på stier som ikke er ryddet opp;
Fordi mitt folk har glemt meg, har de brent røkelse til tomhet, og de har fått dem til å snuble bort fra de gamle stier, til å vandre på stier som ikke er ryddet opp;
Men mitt folk har glemt meg; de har brent røkelse til tomhet, og de har fått dem til å snuble på sine veier, bort fra de urgamle stiene, så de går i stier, på en vei som ikke er ryddet,
For mitt folk har glemt meg; de brenner røkelse til det som er tomt. De har fått dem til å snuble fra sine veier, fra de eldgamle stiene, så de går på stier, en vei som ikke er bygd opp.
For mitt folk har glemt meg; til det som er tomt og verdiløst brenner de røkelse. De har fått dem til å snuble på sine veier, på de eldgamle stiene, så de går på stier, en vei som ikke er jevnet.
Men folket mitt har glemt meg, og de brenner røkelse til verdiløse avguder. De får folk til å snuble på sine veier, på de eldgamle stiene, for å gå på veier som ikke er bygget opp.
Men mitt folk har glemt meg, de brenner røkelse til det meningsløse, og de har fått dem til å snuble på sine veier, de gamle stier, for å vandre på stier, på en vei som ikke er opparbeidet.
For mitt folk har glemt meg og ofrer røkelse til det som er forfengelig og lar seg snuble fra de gamle stiene for å følge kronglete veier;
Men folket mitt har glemt meg, de brenner røkelse til de tomme avgudene; de snubler på sine veier, de gamle stiene, for å gå på ukjente stier og veier.
Men mitt folk har glemt meg, de ofrer til det som ikke kan hjelpe. De fikk dem til å snuble på sine stier fra de urgamle veiene, for å gå på stier, en vei som ikke er ryddet.
For mitt folk har glemt meg; de har ofret røkelse til tomhet, og dermed har de fått seg selv til å snuble ved å forlate de gamle stiene til fordel for uordnede veier.
Fordi mitt folk har glemt meg, har de brent røkelse til tomhet, og de har fått dem til å snuble bort fra de gamle stier, til å vandre på stier som ikke er ryddet opp;
For mitt folk har glemt meg, de brenner røkelse til det som er forgjeves, de har fått dem til å snuble i sine veier, de gamle stiene, for å gå på stier, en vei som ikke er belagt,
Yet My people have forgotten Me; they burn incense to worthless idols. They have stumbled in their ways, on ancient paths, and have strayed onto byways, roads not built up.
Men mitt folk har glemt meg, de har brent røkelse for det som er falskt, og de har fått dem til å snuble på sine veier, de gamle stier, for å vandre på sideveier, på en vei som ikke er opparbeidet.
Dog haver mit Folk glemt mig, de gjøre Røgelse for Forfængelighed; og de støde an paa deres Veie, paa de evige Stier, for at gaae paa Stier, paa den Vei, som ikke er banet,
Because my people hath forgotten me, they have burned incense to vanity, and they have caused them to stumble in their ways from the ancient paths, to walk in paths, in a way not cast up;
For mitt folk har glemt meg, de har brent røkelse til tomhet, og de har fått dem til å snuble på sine veier, fra de gamle stier, for å gå på stier, en vei som ikke er ryddet,
Because my people have forgotten me, they have burned incense to vanity, and they have caused them to stumble in their ways from the ancient paths, to walk in paths, in a way not established;
For mitt folk har glemt meg, de har brent røkelse til falske guder; og de har blitt fått til å snuble i sine veier, de gamle stiene, for å vandre på stier, på en vei som ikke er opparbeidet;
Men mitt folk har glemt meg; de ofrer til falske guder, og har fått dem til å snuble på sine veier, de gamle stiene, for å gå på stier, en vei som ikke er opphøyd,
For mitt folk har glemt meg, de har brent røkelse for falske guder; og de har fått seg selv til å snuble på sine veier, på de gamle stiene, for å gå sidesporene, i en vei som ikke er opphøyd.
For mitt folk har glemt meg, de brenner røkelse for det som ikke er noe; derfor får jeg dem til å snuble på sine stier, i de eldgamle veiene, og få dem til å vandre på sideveier, på en vei uten opphøyelse;
But my people hath so forgotten me, yt they haue made sacrifice vnto vayne goddes. And whyle they folowed their owne wayes they are come out of the hie strete, and gone in to a fote waye not vsed to be troden.
Because my people hath forgotten me, and haue burnt incense to vanitie, and their prophets haue caused them to stumble in their wayes from the auncient wayes, to walke in the pathes and way that is not troden,
But my people hath forgotten me, they haue made sacrifice in vayne, and their prophetes make them fall in their wayes from the auncient pathes, and to go into a way not vsed to be troden of iust men.
Because my people hath forgotten me, they have burned incense to vanity, and they have caused them to stumble in their ways [from] the ancient paths, to walk in paths, [in] a way not cast up;
For my people have forgotten me, they have burned incense to false [gods]; and they have been made to stumble in their ways, in the ancient paths, to walk in byways, in a way not built up;
But My people have forgotten Me, to a vain thing they make perfume, And they cause them to stumble in their ways -- paths of old, To walk in paths -- a way not raised up,
For my people have forgotten me, they have burned incense to false `gods'; and they have been made to stumble in their ways, in the ancient paths, to walk in bypaths, in a way not cast up;
For my people have forgotten me, they have burned incense to false [gods] ; and they have been made to stumble in their ways, in the ancient paths, to walk in bypaths, in a way not cast up;
For my people have put me out of their memory, burning perfumes to that which is nothing; and because of this, I will put a cause of falling in their ways, even in the old roads, and will make them go on side-roads, in a way not lifted up;
For my people have forgotten me, they have burned incense to false [gods]; and they have been made to stumble in their ways, in the ancient paths, to walk in byways, in a way not built up;
Yet my people have forgotten me and offered sacrifices to worthless idols! This makes them stumble along in the way they live and leave the old reliable path of their fathers. They have left them to walk in bypaths, in roads that are not smooth and level.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16For å gjøre deres land øde og en evig ydmykelse; alle som går forbi der skal bli forbløffet og riste på hodet.
6Mitt folk har vært fortapte sauer: deres hyrder har ført dem på avveier og har vendt dem bort på fjellene: de har gått fra fjell til høyde, de har glemt sitt hvilested.
13Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov som jeg satte foran dem, og ikke har adlydt min stemme, ei heller vandret i den;
14Men har fulgt sitt eget hjertes oppdiktninger, og Baalim, som deres fedre lærte dem.
10Så sier Herren til dette folket: Dette folket har elsket å vandre, de har ikke holdt føttene sine tilbake, derfor aksepterer Herren dem ikke; han vil nå huske deres misgjerning og straffe dem for deres synder.
14For Israel har glemt sin Skaper og bygger templer; og Juda har økt antallet befestede byer: men jeg vil sende en ild mot hans byer, og den skal fortære hans palasser.
31Å generasjon, merk dere Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har herredømme; vi vil ikke komme mer til deg?
32Kan en jomfru glemt sine smykker, eller en brud sitt brudeutstyr? Likevel har mitt folk glemt meg i dag etter dag uten tall.
16Jeg vil uttale min dom over dem for all deres ondskap, fordi de har forlatt meg, brent røkelse for andre guder, og tilbedt det deres egne hender har laget.
5Så sier Herren: Hva urett fant fedrene deres hos meg, siden de vendte seg bort fra meg, fulgte tomhet, og selv ble ubrukelige?
6De sa ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og avgrunner, gjennom et land med tørke og dødsskygge, gjennom et land som ingen mann passerte, og hvor ingen bodde?
11Har noe folk byttet bort sine guder, som likevel ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin herlighet mot det som ikke hjelper.
17Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, har de vekket min vrede med alle sine gjerninger; derfor skal min vrede oppflammes mot dette stedet og ikke slukkes.
21En røst ble hørt på høydene, gråt og bønner fra Israels barn; for de har ødelagt sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
25Fordi de har vendt seg bort fra meg og brent røkelse for andre guder, for å provosere meg til vrede med alle sine gjerninger, derfor skal min vrede utøses over dette sted og ikke slokkes.
11Da skal du si til dem: Fordi deres fedre har forlatt meg, sier Herren, og har fulgt andre guder, tjent dem og tilbedt dem, og har forlatt meg, og ikke fulgt min lov.
13For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden med det levende vannet, og hogd seg sisterner, sprukne sisterner som ikke kan holde vann.
16Så sier Herren: Stå ved veiene og se, spør etter de gamle stier, hvor den gode veien er, og vandre på den, så skal dere finne ro for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den.
6Mitt folk går til grunne på grunn av mangel på kunnskap; fordi du har forkastet kunnskap, vil også jeg forkaste deg, så du ikke lenger skal være prest for meg, siden du har glemt din Guds lov, vil jeg også glemme dine barn.
7Mitt folk er fast bestemt på å vende seg bort fra meg; selv om de blir kalt til den Høyeste, vil ingen opphøye Ham.
8Prestene spurte ikke: Hvor er Herren? Og de som forvaltet loven kjente meg ikke; lederne var også troløse mot meg, og profetene profeterte ved Baal og fulgte det som ikke hjelper.
9På den dagen skal hans sterke byer være som en forlatt grein, og en øverste grein, som de forlot på grunn av Israels barn: og det skal bli ødeleggelse.
18Veien deres bøyes til side; de går til intet og går til grunne.
25Dette er din skjebne, den delen jeg har gitt deg, sier Herren; fordi du har glemt meg og satt din lit til løgn.
10De har vendt seg tilbake til fedrenes misgjerninger, som nektet å høre mine ord; de gikk etter andre guder for å tjene dem: Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.
13Derfor går folket mitt i fangenskap fordi de ikke har kunnskap, deres ærefulle menn er sultne, og mengden tørster.
6Som deres beite var, slik ble de mette; de ble mette, og deres hjerte ble stolt; derfor har de glemt meg.
13Ve dem! for de har flyktet fra meg: ødeleggelse over dem! for de har syndet mot meg: selv om jeg har forløst dem, har de likevel talt løgner mot meg.
11Der brente de røkelse på alle høydene, som de hedenske folkeslagene som Herren hadde drevet ut før dem, og de gjorde onde handlinger for å vekke Herrens sinne.
3på grunn av deres ondskap som de har begått for å vekke min vrede, ved å brenne røkelse og tjene andre guder, som verken de, dere eller deres fedre kjente.
6Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått baklengs. Derfor vil jeg rekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg; jeg er lei av å vise nåde.
15Og de forkastet hans forskrifter, og hans pakt som han hadde gjort med deres fedre, og hans vitnesbyrd som han vitnet mot dem; og de fulgte tomhet, og ble tomme, og vandret etter de hedenske folkeslagene rundt omkring dem, om hvem Herren hadde sagt at de ikke skulle gjøre som dem.
16fordi de foraktet mine lover, og vandret ikke etter mine forskrifter, men vanhelliget mine sabbater: for deres hjerte fulgte etter deres avguder.
6For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De har forlatt ham og vent ryggen til hans bolig.
5Hvorfor har dette folket i Jerusalem vendt tilbake i evig frafall? De holder fast ved bedrageri, de nekter å vende tilbake.
12Mitt folk søker råd hos sine avgudsbilder, og deres stav gir beskjed til dem; for en ånd av hor har fått dem til å fare vill, og de har drevet hor vekk fra sin Gud.
7Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg, og sverget ved dem som ikke er guder: Når jeg hadde mettet dem, begikk de deretter utroskap og samlet seg i flokker i skjøgenes hus.
24fordi de ikke fullførte mine dommer, men foraktet mine forskrifter, og vanhelliget mine sabbater, og deres øyne fulgte etter deres fedres avguder.
11De har gjort den øde, og i sin øde tilstand sørger den for meg; hele landet er gjort øde, fordi ingen bryr seg.
8Veiene ligger øde, de som farer på veiene er borte. Han har brutt pakten, forraktet byene, han bryr seg ikke om mennesker.
4Fordi de har forlatt meg og vanhelliget dette stedet, og brent røkelse her for andre guder som verken de eller deres fedre kjente, heller ikke Judas konger, og fylt dette stedet med uskyldiges blod.
9Da skal de svare: Fordi de har forlatt Herrens, deres Guds, pakt og har tilbedt andre guder og dyrket dem.
35Derfor sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak din rygg, så bær også din skjendighet og dine horer.
21Røkelsen som dere brente i Judas byer og Jerusalems gater, dere, deres fedre, deres konger, deres fyrster og landets folk, har ikke Herren husket dem, og kom det ikke opp i hans sinne?
16For Omri-lovene blir holdt, og alle gjernene til Ahabs hus, og dere vandrer etter deres råd. Derfor skal jeg gjøre deg til en ødeplass, og innbyggerne til et utrop. Derfor skal dere bære mitt folks vanære.
21Så sier Herren: Se, jeg vil legge snublestener foran dette folket. Fedre og sønner sammen skal falle over dem, nabo og venn skal gå til grunne.
2Men jo mer de ble kalt, jo mer gikk de bort fra dem: de ofret til Baalene og brente røkelse for utskårne bilder.
14Vil en mann forlate Libanons snø som kommer fra fjellets stein? Eller skal de kalde strømmene som kommer fra et annet sted bli forlatt?
17For hærskarenes Herre, som plantet deg, har uttalt ondskap mot deg, for det onde til Israels hus og Judas hus, som de har gjort mot seg selv for å vekke min vrede ved å ofre røkelse til Baal.
25Da skal folk si: Fordi de forlot pakten med Herren, deres forfedres Gud, som han gjorde med dem da han førte dem ut av Egypt: