Jeremia 3:21
En røst ble hørt på høydene, gråt og bønner fra Israels barn; for de har ødelagt sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
En røst ble hørt på høydene, gråt og bønner fra Israels barn; for de har ødelagt sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
En røst ble hørt på høydene: gråt og ydmyke bønner fra Israels barn, fordi de har forvrengt sin vei og glemt Herren sin Gud.
En røst høres på de bare haugene: gråt og inderlige bønner fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
En røst høres på de nakne høydene: gråt og inderlige bønner fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei; de har glemt Herren sin Gud.
En stemme høres fra høydene, gråt og inderlige bønner fra Israels barn, fordi de har vridd sine veier og glemt Herren sin Gud.
En røst ble hørt på høydene, gråt og bønnfalling fra Israels barn, fordi de har fordreid sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
En stemme ble hørt på de høye steder, gråt og bønn fra Israels barn, for de har vridd om sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
En røst høres på de høye stedene, Israels barns gråt av ydmyke bønnfallinger; for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
En lyd høres på høydene, gråt og bønn fra Israels barn, fordi de gjorde sin vei krokete og glemte Herren sin Gud.
En stemme ble hørt fra de høye stedene – gråt og bønner fra Israels barn – for de har forvridd sin vei og glemt HERREN sin Gud.
En røst ble hørt på høydene, gråt og bønner fra Israels barn; for de har ødelagt sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
På de bare høyder høres en stemme: gråt og bønn fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
A voice is heard on the barren heights: the weeping and pleading of the people of Israel, because they have perverted their ways and have forgotten the LORD their God.
En røst høres på høydedragene, gråt og bønner fra Israels barn, fordi de har vridd seg bort fra sine veier og glemt Herren sin Gud.
Der er hørt en Røst paa de høie Steder, Israels Børns ydmyge Begjæringers Graad; thi de have forvendt deres Vei, de have forglemt Herren deres Gud.
A voice was heard upon the high places, weeping and supplications of the children of Israel: for they have perverted their way, and they have forgotten the LORD their God.
En stemme ble hørt på høydene, gråten og bønnene fra Israels barn: for de har fordreid sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
A voice was heard upon the high places, weeping and supplications of the children of Israel: for they have perverted their way, and they have forgotten the LORD their God.
En stemme høres på de bare høydene, gråt og bønner fra Israels barn; fordi de har forvrengt sin vei, har de glemt Herren sin Gud.
En stemme høres på høydene, gråt og bønn fra Israels barn, for de har fordreid sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
En stemme høres på de nakne høyder, gråt og forbønnene til Israels barn; fordi de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
En stemme høres på de åpne høydene, gråt og bønner fra Israels barn; fordi deres vei er forvrengt, har de ikke holdt Herren deres Gud i tankene.
And therfore the voyce of the children of Israel was herde on euery side, wepinge and waylinge: for they haue defyled their waye, and forgotten God their LORDE.
A voice was heard vpon the hie places, weeping and supplications of the children of Israel: for they haue peruerted their way, and forgotten the Lord their God.
The voyce of the children of Israel was hearde on hye, weepyng and waylyng: for that they haue defiled their way, and forgotten God their Lorde.
A voice was heard upon the high places, weeping [and] supplications of the children of Israel: for they have perverted their way, [and] they have forgotten the LORD their God.
A voice is heard on the bare heights, the weeping [and] the petitions of the children of Israel; because they have perverted their way, they have forgotten Yahweh their God.
A voice on high places is heard -- weeping, Supplications of the sons of Israel, For they have made perverse their way, They have forgotten Jehovah their God.
A voice is heard upon the bare heights, the weeping `and' the supplications of the children of Israel; because they have perverted their way, they have forgotten Jehovah their God.
A voice is heard upon the bare heights, the weeping [and] the supplications of the children of Israel; because they have perverted their way, they have forgotten Jehovah their God.
A voice is sounding on the open hilltops, the weeping and the prayers of the children of Israel; because their way is twisted, they have not kept the Lord their God in mind.
A voice is heard on the bare heights, the weeping [and] the petitions of the children of Israel; because they have perverted their way, they have forgotten Yahweh their God.
“A noise is heard on the hilltops. It is the sound of the people of Israel crying and pleading to their gods. Indeed they have followed sinful ways; they have forgotten to be true to the LORD their God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Vend tilbake, dere frafalne barn, og jeg vil lege deres frafall. Se, vi kommer til deg; for du er Herren vår Gud.
23Sannelig, forgjeves håpes frelse fra høydene og fra mengden av fjellene: sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse.
20Sannelig, som en kvinne forrædersk forlater sin mann, slik har dere forrådt meg, Israels hus, sier Herren.
11Og Herren sa til meg: Det frafalne Israel har rettferdiggjort seg mer enn den forræderske Juda.
12Gå og forkynn disse ordene mot nord og si: Vend tilbake, du frafalne Israel, sier Herren; og jeg vil ikke la min vrede falle over dere: for jeg er barmhjertig, sier Herren, og jeg vil ikke holde vreden for alltid.
13Erkjenn bare din synd, at du har overtrådt mot Herren din Gud, og har spredt dine veier til fremmede under hvert grønt tre, og dere har ikke hørt min røst, sier Herren.
14Vend om, dere frafalne barn, sier Herren; for jeg er deres herre: og jeg vil ta dere, én fra en by, og to fra en slekt, og jeg vil føre dere til Sion.
1Israel, vend tilbake til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din urett.
10Israels barn ropte til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og tjent Baalim.
7Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg, og sverget ved dem som ikke er guder: Når jeg hadde mettet dem, begikk de deretter utroskap og samlet seg i flokker i skjøgenes hus.
6Vend tilbake til Ham som Israels barn har gjort opprør mot.
4Ve deg, syndige nasjon, et folk full av ondskap, et avkom av ugjerningsmenn, barn som er ødeleggere! De har forlatt Herren, de har gjort Israels Hellige vred, de har vendt seg bakover.
7Mitt folk er fast bestemt på å vende seg bort fra meg; selv om de blir kalt til den Høyeste, vil ingen opphøye Ham.
19For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt forvirret fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.
31Å generasjon, merk dere Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har herredømme; vi vil ikke komme mer til deg?
10De har vendt seg tilbake til fedrenes misgjerninger, som nektet å høre mine ord; de gikk etter andre guder for å tjene dem: Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.
4I de dager og på den tid, sier HERREN, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen, vandrende og gråtende: de skal gå og søke HERREN, sin Gud.
19Din egen ondskap skal tukte deg, ditt troløse frafall skal straffe deg: Erkjenn derfor og se at det er ondt og bitrest å ha forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
17La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene hersker over dem: hvorfor skal de si blant folket, Hvor er deres Gud?
15Fordi mitt folk har glemt meg, har de brent røkelse til tomhet, og de har fått dem til å snuble bort fra de gamle stier, til å vandre på stier som ikke er ryddet opp;
7Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, glemte Herren sin Gud og tjente Baalim og Asjerapælene.
13Ve dem! for de har flyktet fra meg: ødeleggelse over dem! for de har syndet mot meg: selv om jeg har forløst dem, har de likevel talt løgner mot meg.
14De har ikke ropt til meg av hjertet, selv når de jamret på sine senger: de samler seg for korn og vin, men de gjør opprør mot meg.
6Mitt folk har vært fortapte sauer: deres hyrder har ført dem på avveier og har vendt dem bort på fjellene: de har gått fra fjell til høyde, de har glemt sitt hvilested.
2Israel skal rope til meg: Min Gud, vi kjenner deg.
1Hør dette ordet som jeg bærer mot dere, en klagesang, Israels hus.
6Herren sa også til meg i Josias, kongens, dager: Har du sett hva det frafalne Israel har gjort? Hun har gått opp på hvert høyt fjell og under hvert grønt tre, og der oppført seg som en skjøge.
7Og jeg sa etter at hun hadde gjort alt dette, Vend tilbake til meg. Men hun vendte ikke tilbake. Og hennes forræderske søster Juda så det.
6For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De har forlatt ham og vent ryggen til hans bolig.
13Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov som jeg satte foran dem, og ikke har adlydt min stemme, ei heller vandret i den;
47Men hvis de kommer til seg selv i landet hvor de er ført bort som fanger, omvender seg og bønnfaller deg i fiendens land der de er tatt til fange, og sier: Vi har syndet, handlet ondt og gjort urett,
1Hør Herrens ord, dere Israels barn: for Herren har en anklage mot dem som bor i landet, fordi det er ingen sannhet, ingen barmhjertighet og ingen kunnskap om Gud i landet.
10Israels stolthet vitner mot ham; likevel vender de ikke tilbake til Herren sin Gud, eller søker ham til tross for alt dette.
6De skal gå med sine flokker og buskap for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg tilbake fra dem.
25Vi legger oss ned i vår skam, og vår forvirring dekker oss: for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag, og vi har ikke adlydt Herrens, vår Guds, røst.
13Dette har dere gjort igjen og fylt HERRENS alter med tårer, gråt og klager, så han ikke mer ser på offergaven eller med velvilje mottar den fra deres hånd.
1Hvis du vil komme tilbake, Israel, sier Herren, vend tilbake til meg: og hvis du vil fjerne dine forferdelige handlinger fra mitt åsyn, da skal du ikke bli fjernet.
10Og de ropte til Herren og sa: Vi har syndet, fordi vi har forlatt Herren, og tjent Baalim og Ashtarot; men frels oss nå fra våre fienders hånd, så skal vi tjene deg.
2Hør, dere himler, og lytt, du jord! For Herren har talt: Jeg har oppdratt barn og gitt dem vekst, men de har gjort opprør mot meg.
12Derfor, sier Herren, vend om til meg med hele deres hjerte, med faste, med gråt, og med sorg:
6Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått baklengs. Derfor vil jeg rekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg; jeg er lei av å vise nåde.
11For Israels hus og Judas hus har handlet meget svikefullt mot meg, sier Herren.
1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele slekten som jeg førte opp fra landet Egypt, og sa:
1Det sies: Hvis en mann skiller seg fra sin kone, og hun går bort fra ham og blir en annen manns, skal han da vende tilbake til henne igjen? Skal ikke det landet bli sterkt forurenset? Men du har oppført deg som en skjøge med mange elskere; likevel, vend tilbake til meg, sier Herren.
2Løft blikket ditt mot høydene og se hvor du ikke har ligget med noen. På veiene har du sittet og ventet på dem, som en araber i ørkenen; og du har gjort landet urent med din utroskap og din ondskap.
4De vil ikke handle slik at de vender seg til deres Gud; for en ånd av utroskap er midt iblant dem, og de har ikke kjent Herren.
37Men hvis de tar det til etterretning i det landet de blir bortført til, og vender om og ber til deg i fangenskapets land, og sier: Vi har syndet, vi har forbrutt oss, og vi har handlet ondt,
20Vi bekjenner, Herre, vår syndighet og våre fedres misgjerninger: for vi har syndet mot deg.
21Sett opp veimerker for deg, lag deg veivisere: Vend ditt hjerte mot motorveien, den veien du kom: Vend om igjen, du Israels jomfru, vend tilbake til disse dine byer.
7Allerede fra deres fedres dager har dere veket bort fra mine forskrifter og har ikke holdt dem. Vend tilbake til meg, og jeg vil vende tilbake til dere, sier Herren over hærskarene. Men dere sier: Hvordan skal vi vende tilbake?