Joel 2:17

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene hersker over dem: hvorfor skal de si blant folket, Hvor er deres Gud?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret og si: Skån ditt folk, Herre, og la ikke din arv bli til spott, så hedningefolkene får råde over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: ‘Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så folkeslag får herske over dem! Hvorfor skal det sies blant folkene: Hvor er deres Gud?’

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: «Skån, Herre, ditt folk! Gi ikke din eiendom til vanære, så folkeslagene får råde over dem! Hvorfor skal en si blant folkene: Hvor er deres Gud?»

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Mellom forhallen og alteret, la prestene gråte, Herrens tjenere. La dem si: «Spare ditt folk, Herre, og gjør ikke din arv til hån, til å bli hersket over av folkene. Hvorfor skulle folkene si: Hvor er deres Gud?»

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

  • Norsk King James

    La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forgården og alteret; la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til spott, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Prestene, Herrens tjenere, skal gråte mellom forhallen og alteret, og de skal si: Herre, spar ditt folk, og gi ikke din arv til skjensel, slik at hedningene hersker over dem; hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Skån ditt folk, Herre, og gjør ikke din arv til spott og til en bespottelse blant folkene. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

  • o3-mini KJV Norsk

    La prestene, Herrens tjenere, sørge ved inngangen til alteret, og la dem rope: «Skån ditt folk, Herre, og la ikke din arv bli til skamme, så hedninger ikke hersker over dem! Hvorfor skulle de da spørre: ‘Hvor er deres Gud?’»

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene hersker over dem: hvorfor skal de si blant folket, Hvor er deres Gud?

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: ‘Spare Ditt folk, Herre, og gjør ikke Din arv til skam, så nasjonene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?’

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Let the priests, who minister before the LORD, weep between the portico and the altar. Let them say, 'Spare your people, LORD. Do not make your heritage an object of scorn, a byword among the nations. Why should they say among the peoples, “Where is their God?”'

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Spar folket ditt, Herre, gi ikke din arv til skjensel, så folkeslagene hersker over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

  • Original Norsk Bibel 1866

    Præsterne, Herrens Tjenere, skulle græde imellem Forhuset og Alteret, og de skulle sige: Herre! spar dit Folk, og giv ikke din Arv til Skjændsel, at Hedningerne skulle herske over dem; hvorfor skulle de sige iblandt Hedningerne: Hvor er deres Gud?

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O LORD, and give not thine heritage to reproach, that the heathen should rule over them: wherefore should they say among the people, Where is their God?

  • KJV 1769 norsk

    La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til hån, slik at hedningene skal herske over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

  • KJV1611 – Modern English

    Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare your people, O LORD, and give not your heritage to reproach, that the heathen should rule over them. Why should they say among the peoples, Where is their God?

  • Norsk oversettelse av Webster

    La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: "Skån ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så folkene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: 'Hvor er deres Gud?'"

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Mellom forhallen og alteret skal prestene, Jehovas tjenere, gråte og si: "Vis nåde, Jehova, mot ditt folk, la ikke din arv bli til skam og til herske blant folkeslag. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?"

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    La prestene, Jehovas tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og si: Spar ditt folk, Jehova, og gi ikke din arv til vanære, så folkene skal herske over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

  • Norsk oversettelse av BBE

    La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Hør din frelse, o Herre, gi ikke din arv opp til skam, så folkene blir deres herskere; hvorfor la dem si blant folkene: Hvor er deres Gud?

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Let the priests, the ministers of Jehovah, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O Jehovah, and give not thy heritage to reproach, that the nations should rule over them: wherefore should they say among the peoples, Where is their God?

  • King James Version with Strong's Numbers

    Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O LORD, and give not thine heritage to reproach, that the heathen should rule over them: wherefore should they say among the people, Where is their God?

  • Coverdale Bible (1535)

    Let the prestes serue the LORDE betwixte the porch & ye aulter, wepinge & sayenge: be fauourable (o LORDE) be fauourable vnto thy people: let not thine heretage be brought to soch confucion, lest the Heithen be lordes therof. Wherfore shulde they saye amonge the Heithen: where is now their God?

  • Geneva Bible (1560)

    Let the Priestes, the ministers of the Lord weepe betweene the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O Lord, and giue not thine heritage into reproche that the heathen should rule ouer them. Wherefore should they say among the people, Where is their God?

  • Bishops' Bible (1568)

    Let the priestes the Lordes ministers weepe betwixt the porche & the aulter, and let them say, Spare thy people O Lord, and geue not ouer thine heritage to reproche, that the heathen shoulde rule ouer them: Wherfore shoulde they say amongst the heathen, Where is their God?

  • Authorized King James Version (1611)

    Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O LORD, and give not thine heritage to reproach, that the heathen should rule over them: wherefore should they say among the people, Where [is] their God?

  • Webster's Bible (1833)

    Let the priests, the ministers of Yahweh, weep between the porch and the altar, And let them say, "Spare your people, Yahweh, And don't give your heritage to reproach, That the nations should rule over them. Why should they say among the peoples, 'Where is their God?'"

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    Between the porch and the altar weep let the priests, ministrants of Jehovah, And let them say: `Have pity, O Jehovah, on Thy people, And give not Thy inheritance to reproach, To the ruling over them of nations, Why do they say among peoples, Where `is' their God?'

  • American Standard Version (1901)

    Let the priests, the ministers of Jehovah, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O Jehovah, and give not thy heritage to reproach, that the nations should rule over them: wherefore should they say among the peoples, Where is their God?

  • American Standard Version (1901)

    Let the priests, the ministers of Jehovah, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O Jehovah, and give not thy heritage to reproach, that the nations should rule over them: wherefore should they say among the peoples, Where is their God?

  • Bible in Basic English (1941)

    Let the priests, the servants of the Lord, be weeping between the covered way and the altar, and let them say, Have mercy on your people, O Lord, do not give up your heritage to shame, so that the nations become their rulers: why let them say among the peoples, Where is their God?

  • World English Bible (2000)

    Let the priests, the ministers of Yahweh, weep between the porch and the altar, and let them say, "Spare your people, Yahweh, and don't give your heritage to reproach, that the nations should rule over them. Why should they say among the peoples, 'Where is their God?'"

  • NET Bible® (New English Translation)

    Let the priests, those who serve the LORD, weep from the vestibule all the way back to the altar. Let them say,“Have pity, O LORD, on your people; please do not turn over your inheritance to be mocked, to become a proverb among the nations. Why should it be said among the peoples,“Where is their God?”

Henviste vers

  • Esek 8:16 : 16 Og han førte meg inn i den indre gården i Herrens hus, og se, ved inngangen til Herrens tempel, mellom forhallen og alteret, var det omkring tjuefem menn, med ryggen mot Herrens tempel og ansiktene mot øst; og de tilba solen mot øst.
  • Sal 79:10 : 10 Hvorfor skal folkeslagene si, Hvor er deres Gud? La det bli kjent blant hedningene foran våre øyne ved hevnen for dine tjeneres blod som er utgytt.
  • Sal 115:2 : 2 Hvorfor skulle hedningene si: Hvor er deres Gud nå?
  • Jes 37:20 : 20 «Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker skal vite at du alene er Herren.»
  • Sal 42:10 : 10 Som et sverd i min kropp håner fiendene mine meg, mens de daglig sier til meg: Hvor er din Gud?
  • Sal 74:10 : 10 Gud, hvor lenge skal motstanderen håne? Skal fienden spotte ditt navn for alltid?
  • 1 Kong 6:3 : 3 Forhallen foran templet var tjue alen lang, i hele templets bredde, og ti alen bred foran bygningen.
  • 2 Krøn 8:12 : 12 Deretter ofret Salomo brennofre til Herren på Herrens alter, som han hadde bygd foran forhallen,
  • Joel 1:9 : 9 Grødeofferet og drikkofferet er avskåret fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
  • Amos 7:2 : 2 Og det skjedde, da de hadde gjort ende på å ete gresset i landet, at jeg sa: Å Herre Gud, tilgi, jeg ber deg: Hvordan skal Jakob kunne reise seg? For han er liten.
  • Amos 7:5 : 5 Da sa jeg: Å Herre Gud, stans, jeg ber deg: Hvordan skal Jakob kunne reise seg? For han er liten.
  • Mika 7:10 : 10 Da skal hun som er min fiende se det, og skam skal dekke henne som sa til meg: 'Hvor er Herren din Gud?' Mine øyne skal se henne: nå skal hun bli tråkket ned som gjørmen på gatene.
  • Matt 23:35 : 35 Slik vil alt det rettferdige blod som er utgytt på jorden, komme over dere, fra det rettferdige Abels blod til blodet av Sakarja, Barakias sønn, som dere drepte mellom tempelet og alteret.
  • Matt 27:43 : 43 Han stolte på Gud. La Gud nå redde ham, hvis han er glad i ham. For han sa: Jeg er Guds Sønn.
  • Mal 1:9 : 9 Og nå, jeg ber dere, søk Gud om nåde, så han vil være nådig mot oss. Dette har vært på grunn av dere: Vil han godta deres personer? sier Herren over hærskarene.
  • Joel 1:13 : 13 Bind om dere og klag, dere prester; rop høyt, dere alterets tjenere: Kom og ligg hele natten i sekkestrie, dere min Guds tjenere, for grødeofferet og drikkofferet er holdt tilbake fra deres Guds hus.
  • Sal 89:41 : 41 Alle som går forbi plundrer ham; han er blitt en skam for sine naboer.
  • Sal 89:51 : 51 For dine fiender har hånet, Herre; de har hånet i dine salvedes fotspor.
  • Esek 20:9 : 9 Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanæret blant hedningene som de var blant, som så at jeg åpenbarte meg for dem, da jeg førte dem ut av Egypts land.
  • Esek 36:4-7 : 4 Hør derfor Herrens ord, dere Israels fjell: Så sier Herren Gud til fjellene og til haugene, til elvene og til dalene, til de øde ruinene og til de forlatte byene, som har blitt bytte og hån for resten av folkeslagene rundt omkring. 5 Derfor sier Herren Gud: Sannelig, i min nidkjærhets ild har jeg talt mot resten av hedningene og hele Edom, som med skadefryd og forakt i hjertet har gjort mitt land til sitt eget, for å plyndre det. 6 Profetér derfor over Israels land og si til fjellene, til haugene, til elvene og til dalene: Så sier Herren Gud: Se, jeg har talt i min nidkjærhet og i min vrede, fordi dere bar skammen fra folkeslagene. 7 Derfor sier Herren Gud: Jeg har løftet min hånd: Sannelig, de folkeslagene som er rundt dere, skal bære sin egen skam.
  • Dan 9:18-19 : 18 Å min Gud, bøy ditt øre og hør; åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som er kalt ved ditt navn; for vi kommer ikke med våre bønner for vår egen rettferdighet, men for din store barmhjertighets skyld. 19 Herre, hør; Herre, tilgi; Herre, lytt og handle; nøl ikke for din egen skyld, å min Gud, for din by og ditt folk er kalt ved ditt navn.
  • Hos 14:2 : 2 Ta med dere ord og vend dere til Herren; si til ham: Ta bort all urettferdighet og motta oss nådens rike, så vi kan gi deg vår takk som offer.
  • Neh 9:36 : 36 Se, vi er slaver i dag, og på landet som du ga til våre fedre for å nyte frukten og det gode av det, se, vi er slaver i det.
  • Sal 42:3 : 3 Mine tårer er min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: Hvor er din Gud?
  • 1 Kong 9:7 : 7 da vil jeg utrydde Israel fra landet jeg har gitt dem; og dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg avvise fra mitt åsyn, og Israel skal bli et ordspråk og en spott blant alle folk.
  • 2 Krøn 7:20 : 20 da vil jeg røske dem opp ved røttene fra mitt land som jeg har gitt dem, og dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt åsyn, og gjøre det til et ordspråk og ett hånord blant alle folk.
  • 2 Mos 32:11-13 : 11 Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor lar din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd? 12 Hvorfor skulle egypterne si: For skade gjorde han dette, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde mot ditt folk. 13 Husk på Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til: Jeg vil gjøre din ætt så tallrik som himmelens stjerner, og hele dette landet jeg har talt om vil jeg gi til din ætt, og de skal eie det for alltid."
  • 2 Mos 34:9 : 9 Han sa: Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, så la Herren gå midt iblant oss, for det er et hardnakket folk; men tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.
  • 4 Mos 14:14-16 : 14 Og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet: For de har hørt at du, Herre, er blant dette folk, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og at skyen din står over dem, og at du vandrer foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte. 15 Dersom du dreper hele dette folket som én mann, da vil folkene som har hørt om ditt ry, si: 16 Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem, derfor har han drept dem i ørkenen.
  • 5 Mos 9:16-29 : 16 Og da jeg så, se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud og laget dere en støpt kalv; dere hadde fort vendt dere bort fra den veien Herren hadde befalt dere. 17 Da tok jeg de to tavlene og kastet dem ut av mine hender og knuste dem for deres øyne. 18 Og jeg falt ned foran Herren, som første gang, førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann på grunn av alle deres synder som dere hadde begått, ved å gjøre ondt i Herrens øyne og gjøre ham vred. 19 For jeg fryktet for vreden og sinnet hvorav Herren var sint på dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte meg også den gang. 20 Og Herren var svært sint på Aron for å ødelegge ham, men jeg ba også for Aron den gang. 21 Da tok jeg deres synd, kalven dere hadde laget, og brente den med ild og knuste den og malte den til den ble som støv; og jeg kastet støvet i bekken som renner ned fra fjellet. 22 Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hatta'ava, gjorde dere Herren vred. 23 Da Herren sendte dere fra Kades-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere; var dere ulydige mot Herrens bud, deres Gud, og trodde ham ikke, og hørte ikke på hans stemme. 24 Dere har vært opprørske mot Herren fra den dagen jeg kjente dere. 25 Så jeg falt igjen ned foran Herren i førti dager og førti netter; jeg falt som første gang, fordi Herren hadde sagt han ville ødelegge dere. 26 Da ba jeg til Herren og sa: Å Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd. 27 Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folks stivhet, heller ikke på deres ondskap, heller ikke på deres synd. 28 Ellers vil landet du førte oss ut fra si: Fordi Herren ikke kunne bringe dem inn i landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen. 29 Men likevel er de ditt folk og din arv, som du førte ut ved din store kraft og ved din utrakte arm.
  • 5 Mos 28:37 : 37 Og du skal bli et og sjokk, til en ordspråk og en gjenstand blant alle folkeslagene hvor Herren skal føre deg.
  • 5 Mos 32:27 : 27 Hvis det ikke var for at jeg fryktet fiendens vrede, for at deres motstandere ikke skulle handle annerledes og si: Vår hånd er høy, og Herren har ikke gjort alt dette.
  • Sal 74:18-23 : 18 Husk dette, at fienden har hånet HERREN, og at de tåpelige har spottet ditt navn. 19 Overgi ikke sjelen til din turteldue til de ondes mengde: glem ikke din fattiges menighet for alltid. 20 Vis respekt for pakten: for jordens mørke steder er fulle av brutalitet. 21 La ikke de undertrykte vende tilbake med skam: la de fattige og trengende prise ditt navn. 22 Reis deg, Gud, føre din egen sak: husk hvordan den tåpelige håner deg daglig. 23 Glem ikke dine fienders stemme: larmen fra dem som reiser seg mot deg øker stadig.
  • Sal 79:4 : 4 Vi har blitt til spott for våre naboer, til hån og forakt for dem som er omkring oss.
  • Sal 44:10-14 : 10 Du får oss til å vende om fra fienden, og de som hater oss, plyndrer for seg selv. 11 Du har gjort oss som sauer bestemt for slakting, og spredt oss blant hedningene. 12 Du selger ditt folk for ingenting og øker ikke din rikdom med prisen deres. 13 Du gjør oss til en hån for våre naboer, en spott og en forkastelse blant dem rundt oss. 14 Du gjør oss til et ordtak blant hedningene, en risting på hodet blant folket.
  • Jes 63:17-19 : 17 Herre, hvorfor har du latt oss gå bort fra dine veier, og forherdet våre hjerter så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, dine stammers arvelodd. 18 Ditt hellige folk har hatt det bare en kort stund: våre motstandere har tråkket ned din helligdom. 19 Vi er dine: du regjerte aldri over dem; de ble ikke kalt ved ditt navn.
  • Jes 64:9-9 : 9 Vær ikke veldig vred, Herre, og husk ikke misgjerning for alltid; se, vi er alle ditt folk. 10 Dine hellige byer er blitt en ødemark; Sion er blitt en ødemark, Jerusalem er en ruin. 11 Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre priste deg, er brent opp med ild, og alle våre herlige ting er ødelagt. 12 Vil du holde deg tilbake for disse tingene, Herre? Vil du tie stille og plage oss veldig?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 18Da skal Herren være nidkjær for sitt land, og ha medynk med sitt folk.

  • 78%

    13Bind om dere og klag, dere prester; rop høyt, dere alterets tjenere: Kom og ligg hele natten i sekkestrie, dere min Guds tjenere, for grødeofferet og drikkofferet er holdt tilbake fra deres Guds hus.

    14Innvi en faste, kall sammen en høytidelig forsamling, samle de eldste og alle innbyggerne i landet til Herrens, deres Guds hus, og rop til Herren,

  • 20Se, Herre, og vurder hvem du har gjort dette mot. Skal mødrene spise sine avkom, de beskyttede barna? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?

  • 76%

    6Og han har med vold tatt bort sitt tabernakel, som om det var fra en hage: han har ødelagt sine samlingssteder: Herren har fått de høytidelige fester og sabbater til å bli glemt i Sion, og har foraktet i sin vrede kongen og presten.

    7Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sitt helligdom, han har overgitt i fiendens hånd murene rundt hennes palasser; de har bråkt i Herrens hus, som på en høytidsdag.

  • 2Hvorfor skulle hedningene si: Hvor er deres Gud nå?

  • 18La dem skynde seg, og ta opp en klage for oss, så våre øyne kan strømme over med tårer, og våre øyelokk flomme over med vann.

  • 13Dette har dere gjort igjen og fylt HERRENS alter med tårer, gråt og klager, så han ikke mer ser på offergaven eller med velvilje mottar den fra deres hånd.

  • 16Herrens vrede har splittet dem, han skal ikke lenger bry seg om dem; de viste ikke respekt for prestene, de hadde ingen nåde for de eldste.

  • 10Hvorfor skal folkeslagene si, Hvor er deres Gud? La det bli kjent blant hedningene foran våre øyne ved hevnen for dine tjeneres blod som er utgytt.

  • 21En røst ble hørt på høydene, gråt og bønner fra Israels barn; for de har ødelagt sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.

  • 17Derfor skal du si dette til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag, uten opphør: for jomfruen, mitt folks datter, er knust av et stort sår, et meget alvorlig slag.

  • 17Men hvis dere ikke vil høre det, skal sjelen min gråte i hemmelighet for deres stolthet; og mine øyne skal gråte tungt, og renne over med tårer, fordi Herrens flokk blir ført bort i fangenskap.

  • 9Grødeofferet og drikkofferet er avskåret fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.

  • 8Prestene spurte ikke: Hvor er Herren? Og de som forvaltet loven kjente meg ikke; lederne var også troløse mot meg, og profetene profeterte ved Baal og fulgte det som ikke hjelper.

  • Jer 4:8-9
    2 vers
    74%

    8For dette, ifør dere sæk and klage og hyle, for Herrens sterke vrede har ikke vendt seg bort fra oss.

    9Det skal skje på den dagen, sier Herren, at kongens hjerte skal svikte, og hjertene til fyrstene; prestene skal bli forbløffet, og profetene skal undre seg.

  • 73%

    11Har noe folk byttet bort sine guder, som likevel ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin herlighet mot det som ikke hjelper.

    12Bli forferdet over dette, dere himler, og vær fryktelig redde, bli helt øde, sier Herren.

  • 19Se, ropet fra mitt folks datter på grunn av dem som bor i et fjernt land: Er ikke Herren på Sion? Er ikke hennes konge i henne? Hvorfor har de vekket min vrede med sine utskårne bilder og med fremmede avguder?

  • 32Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige, og den fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss virke liten for deg, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre, og hele ditt folk, fra kongene i Assyrias dager til denne dagen.

  • 18Deres hjerte ropte til Herren, O mur av datteren av Sion, la tårene strømme som en elv dag og natt: gi deg ikke hvile; la ikke øyets eple opphøre.

  • 4Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du være vred på ditt folks bønn?

  • 73%

    11Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre priste deg, er brent opp med ild, og alle våre herlige ting er ødelagt.

    12Vil du holde deg tilbake for disse tingene, Herre? Vil du tie stille og plage oss veldig?

  • 31Å generasjon, merk dere Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har herredømme; vi vil ikke komme mer til deg?

  • 9Har dere ikke kastet ut Herrens prester, Arons sønner, og levittene, og laget dere prester som folkene i andre land? Slik at den som vil kan innvie seg med en ung okse og syv værer og bli prest for dem som ikke er guder.

  • 4På den dagen vil man synge en hånende sang om dere, og klage sørgelig: Vi er fullstendig ødelagt! Han har tatt fra meg mitt folks arv, og delt våre åkrer.

  • 37Og han skal si: Hvor er deres guder, klippen de satte sin lit til?

  • 16Herre, etter all din rettferdighet, jeg ber deg: La din vrede og din harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell; fordi for våre synder og for våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til hån for alle rundt oss.

  • 10Fienden har rakt ut hånden mot alle hennes skatter; hun har sett at hedningene har gått inn i hennes helligdom, dem du bød at ikke skulle komme inn i din menighet.

  • 10Og det skal skje, når du viser dette folket alle disse ordene, at de skal si til deg: Hvorfor har Herren uttalt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår synd eller vårt lovbrudd mot Herren vår Gud?

  • 12Derfor, sier Herren, vend om til meg med hele deres hjerte, med faste, med gråt, og med sorg:

  • 72%

    1Hvordan har Herren dekket datteren av Sion med en sky i sin vrede, og kastet ned fra himmelen til jorden Israels skjønnhet, og han har ikke husket sitt fotskammel på sin vredes dag!

    2Herren har oppslukt alle Jakobs boliger, og har ikke hatt medlidenhet: han har kastet ned i sin harme datteren av Judas festninger; han har ført dem ned til jorden: han har vanhelliget riket og dets fyrster.

  • 17Dere har gjort HERREN trett med deres ord. Likevel sier dere: Hvordan har vi gjort ham trett? Ved å si: Hver den som gjør ondt, er god i HERRENS øyne, og i dem har han glede, eller ved å spørre: Hvor er dommens Gud?

  • 18Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud; hør, jeg ber dere, alle folk, og se min smerte; mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.

  • 1Gud, hedningene har inntatt din arv; ditt hellige tempel har de vannæret, de har lagt Jerusalem i ruiner.

  • 9Kvinner blant mitt folk har dere kastet ut av hjemmene deres; barn har dere frarøvet min herlighet for alltid.

  • 8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overlatt dem til ulykke, skrekk og hån, som dere selv kan se med egne øyne.

  • 25Derfor ble Herrens vrede opptent mot hans folk, og han løftet sin hånd mot dem og slo dem. Fjellene skalv, og likene deres lå i gatene som avfall. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fremdeles utstrakt.

  • 10Hør Herrens ord, dere Sodomas herskere! Lytt til vår Guds lov, dere Gomorras folk!

  • 51Vi er forvirret, fordi vi har hørt vanære: skam har dekket våre ansikter: for fremmede har kommet inn i Herrens helligdommer.

  • 11De har gjort den øde, og i sin øde tilstand sørger den for meg; hele landet er gjort øde, fordi ingen bryr seg.

  • 11Hovedene der dømmer for belønning, og prestene underviser for betaling, og profetene spår for penger; men likevel støtter de seg til Herren og sier: Er ikke Herren blant oss? Ingen ulykke kan komme over oss.

  • 4La ingen strides eller irettesette en annen, for ditt folk er som de som strides med presten.

  • 7De trakter etter jordstøvet på den fattiges hode og vender rettferdighetens vei bort. En mann og hans far går til den samme piken og vanærer mitt hellige navn.

  • 1Samle dere sammen, ja, samle dere, du nasjon som ikke er elsket.

  • 3og for å tale til prestene som var i Herrens, hærskarenes Guds, hus og til profetene, og spørre: Skal jeg fortsatt sørge i den femte måneden og avskille meg slik som jeg har gjort i så mange år?