Klagesangene 2:18
Deres hjerte ropte til Herren, O mur av datteren av Sion, la tårene strømme som en elv dag og natt: gi deg ikke hvile; la ikke øyets eple opphøre.
Deres hjerte ropte til Herren, O mur av datteren av Sion, la tårene strømme som en elv dag og natt: gi deg ikke hvile; la ikke øyets eple opphøre.
Deres hjerte ropte til Herren: Du Sions datters mur, la tårene renne som en elv dag og natt; unn deg ingen ro, la ikke ditt øyes pupill få hvile.
Hjertet deres roper til Herren: «Mur for datter Sion, la tårene dine renne som en bekk dag og natt! Gi deg ikke ro, la ikke øyet ditt hvile.»
Deres hjerte ropte til Herren: Sions datters mur, la tårene strømme som en bekk dag og natt! Gi deg selv ingen ro, la ikke øyet ditt stilne!
Deres hjerter ropte til Herren: 'Du datteren Sions mur, la tårer renne som elver dag og natt. Gi deg selv ingen pause, la ikke ditt øye ta ro.' Sela.
Deres hjerte ropte til Herren, «Sions datters mur, la tårer renne som en elv dag og natt. Gi deg ingen hvile, la ikke øynenes pupill få ro.»
Deres hjerte ropte til Herren: 'O mur av Sion, la tårer renne som en elv dag og natt; gi deg selv ikke hvile; la ikke ditt hjerte opphøre.'
Deres hjerter ropte til Herren: Zions datters mur! La tårer strømme som en bekk dag og natt, gi deg ingen ro, la ikke ditt øyes pupille holde stille.
Deres hjerter ropte til Herren. O datter Sions murer, la dine tårer flyte som en bekk dag og natt. Gi deg ikke ro, la ikke øynene dine stilles.
Deres hjerter roper til Herren: «O mur, du som er Sions datters, la tårer strømme som en elv, dag og natt; hvil ikke – la ikke den dyrebare del av øyet ditt opphøre.»
Deres hjerte ropte til Herren, O mur av datteren av Sion, la tårene strømme som en elv dag og natt: gi deg ikke hvile; la ikke øyets eple opphøre.
Deres hjerte ropte til Herren: Muren til datter Sion, la dine tårer renne som en bekk både dag og natt. Gi deg selv ingen hvile, la ikke øyets eple roe seg.
Their heart cried out to the Lord. O wall of the daughter of Zion, let your tears flow like a stream day and night; give yourself no rest, and let your eyes have no respite.
Deres hjerte roper til Herren: Murene til Datteren av Sion, la dine tårer renne som en bekk dag og natt. Gi deg ingen hvile, la ikke din øyens pupill være uten ro. Sela.
Deres Hjerte raabte til Herren: (O) Zions Datters Muur! lad Graad flyde ned som en Bæk Dag og Nat, giv dig ingen Hvile, lad din Øiesteen ikke holde stille.
Their heart cried unto the Lord, O wall of the daughter of Zion, let tears run down like a river day and night: give thyself no rest; let not the apple of thine eye cease.
Deres hjerte ropte til Herren: O, Sions datters mur, la tårer renne som en elv dag og natt; gi deg ingen ro, la ikke ditt øyes eple opphøre.
Their heart cried to the Lord, O wall of the daughter of Zion, let tears run down like a river day and night: give yourself no rest; let not the apple of your eye cease.
Deres hjerte ropte til Herren: Sions datters mur, la tårer renne som en elv dag og natt. Gi deg selv ingen hvil; la ikke ditt øyes eplestop!
Deres hjerte har ropt til Herren; 'O, mur av datteren av Sion, la dine tårer renne som en strøm dag og natt, gi deg ikke hvile, la ikke ditt øyes datter stå stille.'
Deres hjerte ropte til Herren: O mur av Sions datter, la tårer renne som en elv dag og natt; gi deg ingen ro, la ikke ditt øyes eple opphøre.
La ditt rop gå opp til Herren: O mur til Sions datter, la din gråt flyte ned som en strøm dag og natt; gi deg ingen hvile, la ikke dine øyne holde tilbake sorgens tårer.
Their heart{H3820} cried{H6817} unto the Lord:{H136} O wall{H2346} of the daughter{H1323} of Zion,{H6726} let tears{H1832} run down{H3381} like a river{H5158} day{H3119} and night;{H3915} Give{H5414} thyself no respite;{H6314} let not the apple{H1323} of thine eye{H5869} cease.{H1826}
Their heart{H3820} cried{H6817}{(H8804)} unto the Lord{H136}, O wall{H2346} of the daughter{H1323} of Zion{H6726}, let tears{H1832} run down{H3381}{(H8685)} like a river{H5158} day{H3119} and night{H3915}: give{H5414}{(H8799)} thyself no rest{H6314}; let not the apple{H1323} of thine eye{H5869} cease{H1826}{(H8799)}.
Let thine hert crie vnto the LORDE, O thou cite of the doughter Sion: let thy teares rune downe like a ryuer daye & night: rest not, & let not the aple of thine eye leaue of.
Their heart cryed vnto the Lord, O wall of the daughter Zion, let teares runne downe like a riuer, day and night: take thee no rest, neither let the apple of thine eye cease.
Their heart cryed vnto the Lorde, O thou citie of the daughter Sion: let thy teares runne downe like a riuer day and night, rest not, and let not the apple of thyne eye leaue of.
Their heart cried unto the Lord, O wall of the daughter of Zion, let tears run down like a river day and night: give thyself no rest; let not the apple of thine eye cease.
Their heart cried to the Lord: wall of the daughter of Zion, let tears run down like a river day and night; Give yourself no respite; don't let the apple of your eye cease.
Cried hath their heart unto the Lord; O wall of the daughter of Zion, Cause to go down as a stream tears daily and nightly, Give not rest to thyself, Let not the daughter of thine eye stand still.
Their heart cried unto the Lord: O wall of the daughter of Zion, let tears run down like a river day and night; Give thyself no respite; let not the apple of thine eye cease.
Their heart cried unto the Lord: O wall of the daughter of Zion, let tears run down like a river day and night; Give thyself no respite; let not the apple of thine eye cease.
Let your cry go up to the Lord: O wall of the daughter of Zion, let your weeping be flowing down like a stream day and night; give yourself no rest, let not your eyes keep back the drops of sorrow.
Their heart cried to the Lord: wall of the daughter of Zion, let tears run down like a river day and night; Give yourself no respite; don't let the apple of your eye cease.
צ(Tsade) Cry out from your heart to the Lord, O wall of Daughter Zion! Make your tears flow like a river all day and all night long! Do not rest; do not let your tears stop!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Reis deg, rop ut i natten: ved starten av nattevaktene utøs ditt hjerte som vann for Herrens åsyn: løft dine hender mot ham for dine små barns liv, som besvimer av sult på toppen av hver gate.
20 Se, Herre, og vurder hvem du har gjort dette mot. Skal mødrene spise sine avkom, de beskyttede barna? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?
48 Mitt øye renner ned med strømmer av vann på grunn av ødeleggelsen av min folkes datter.
49 Mitt øye flyter ned, og slutter ikke, uten opphold,
50 Inntil Herren ser ned, og ser fra himmelen.
51 Mitt øye påvirker mitt hjerte på grunn av alle byens døtre.
17 Derfor skal du si dette til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag, uten opphør: for jomfruen, mitt folks datter, er knust av et stort sår, et meget alvorlig slag.
18 La dem skynde seg, og ta opp en klage for oss, så våre øyne kan strømme over med tårer, og våre øyelokk flomme over med vann.
19 For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt forvirret fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.
8 Herren har besluttet å ødelegge muren til datteren av Sion: han har strukket ut et målebånd, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelse: derfor fikk han vollene og muren til å sørge; de har blitt svake sammen.
9 Hennes porter har sunket ned i jorden; han har ødelagt og brutt hennes slåer: hennes konge og fyrster er blant folkeslagene: loven er ikke mer; også hennes profeter finner ingen visjoner fra Herren.
10 De eldste i datteren av Sion sitter på bakken og er tause: de har kastet støv på hodene sine; de har kledd seg i sekkestrie: jomfruene i Jerusalem henger med hodet til jorden.
11 Mine øyne er tårefulle, mitt indre er opprørt, min lever er utøst på jorden, på grunn av ødeleggelsen av datteren av mitt folk; fordi barn og spedbarn besvimer på gatene i byen.
12 De sier til sine mødre, Hvor er korn og vin? når de besvimte som sårede på gatene i byen, når deres sjel ble utøst i morens fang.
13 Hva skal jeg vitne for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, du datter av Jerusalem? Hva kan jeg ligne deg med for å trøste deg, du jomfrudatter av Sion? for din skade er stor som havet: hvem kan helbrede deg?
16 For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner med vann, fordi den som skulle trøste min sjel, er langt borte fra meg; mine barn er ødelagte, fordi fienden vant.
17 Sion brer ut sine hender, det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt at fiendene skal være rundt Jakob; Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
1 Å, om bare mitt hode var som vann, og mine øyne en kilde av tårer, så jeg kunne gråte dag og natt over de drepte blant datteren til mitt folk!
4 Derfor sa jeg: Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert; forsøk ikke å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter.
5 For det er en dag med trengsel og nedtrampning og forvirring fra Herren Gud, hærskarenes Gud, i synslandet, der murene brytes ned og ropet høres mot fjellene.
6 På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vektere. De skal aldri tie, verken dag eller natt. Dere som påkaller Herren, unn dere ingen ro,
7 og gi ham ingen ro før han grunnlegger og gjør Jerusalem til en lovprisning på jorden.
17 La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene hersker over dem: hvorfor skal de si blant folket, Hvor er deres Gud?
19 For folket skal bo på Sion i Jerusalem: du skal ikke gråte mer: han vil være meget nådig mot deg ved lyden av ditt rop; når han hører det, vil han svare deg.
2 Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes; blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste seg: alle vennene har sviktet henne, de har blitt hennes fiender.
19 Se, ropet fra mitt folks datter på grunn av dem som bor i et fjernt land: Er ikke Herren på Sion? Er ikke hennes konge i henne? Hvorfor har de vekket min vrede med sine utskårne bilder og med fremmede avguder?
1 Hvordan har Herren dekket datteren av Sion med en sky i sin vrede, og kastet ned fra himmelen til jorden Israels skjønnhet, og han har ikke husket sitt fotskammel på sin vredes dag!
2 Herren har oppslukt alle Jakobs boliger, og har ikke hatt medlidenhet: han har kastet ned i sin harme datteren av Judas festninger; han har ført dem ned til jorden: han har vanhelliget riket og dets fyrster.
9 Hvorfor roper du nå høyt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått bort? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
10 Vær i smerte og strev med å føde, Sions datter, som en fødende kvinne; for nå skal du gå ut av byen og bo på marken, og du skal gå helt til Babylon; der skal du bli befridd, der skal Herren gjenløse deg fra dine fienders hånd.
11 Nå er også mange nasjoner samlet mot deg som sier: La henne bli vanhelliget, og la vårt øye se på Sion.
31 For jeg har hørt en røst som av en fødende kvinne, nødens skrik som av den som bærer fram sitt første barn, røsten til Sions datter som klager over seg selv, som strekker ut hendene og sier: Ve meg nå! for min sjel er trett av drapsmennene.
11 Hele hennes folk sukker, de søker brød; de har gitt sine skatter for mat for å berge livet; se, Herre, og betrakt, for jeg er blitt foraktet.
12 Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se og merk om det finnes noen sorg lik min sorg, som er blitt til meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.
2 Juda sørger, og portene der visner; de er dekket av sorg til bakken, og Jerusalems klagerop har steget opp.
4 Zions veier sørger, for ingen kommer til de høytidelige festene; alle hennes porter er øde, hennes prester sukker, hennes jomfruer er i sorg, og hun er i bitterhet.
8 Og Sions datter er tilbake som en hytte i en vingård, som en skur i en agurkmark, som en beleiret by.
17 Men hvis dere ikke vil høre det, skal sjelen min gråte i hemmelighet for deres stolthet; og mine øyne skal gråte tungt, og renne over med tårer, fordi Herrens flokk blir ført bort i fangenskap.
17 Derfor er vårt hjerte svakt, øynene våre tåkes av sorg.
30 De skal la sin røst bli hørt mot deg, og gråte bittert, og de skal kaste opp støv på hodene sine, de skal velte seg i aske.
12 Vil du holde deg tilbake for disse tingene, Herre? Vil du tie stille og plage oss veldig?
7 Mitt øye er tynget av sorg, det blir gammelt på grunn av alle mine fiender.
12 Hør min bønn, Herre, og lytt til mitt rop; vær ikke taus ved mine tårer, for jeg er en fremmed hos deg, en gjest som alle mine fedre var.
7 Herre, husk Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: Riv det ned, riv det ned, helt til grunnen.
3 Mine tårer er min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: Hvor er din Gud?
14 Syng, Sions datter! Rop ut, Israel! Vær glad og fryd deg av hele ditt hjerte, Jerusalems datter!
16 Så sier Herren: Hold din stemme fra gråt, og dine øyne fra tårer; for ditt arbeid skal bli lønnet, sier Herren; og de skal vende tilbake fra fiendens land.
1 Profetien om synslandet. Hva plager deg nå, siden du har gått helt opp på takene?
7 Redd deg selv, Sion, du som bor hos Babylons datter.
9 Vær meg nådig, HERRE, for jeg er i nød; mine øyne svinner bort av sorg, ja, min sjel og mitt kropp.