Jesaja 22:1
Profetien om synslandet. Hva plager deg nå, siden du har gått helt opp på takene?
Profetien om synslandet. Hva plager deg nå, siden du har gått helt opp på takene?
Utsagnet om Synsdalen. Hva feiler deg nå, siden alle har gått opp på takene?
Utsagn om Synedalen. Hva er det da med deg, siden dere alle har gått opp på takene?
Utsagn om Synsdalen: Hva er det med deg nå, siden dere alle har gått opp på takene?
Dette er visjonen om dalbunnen: Hva har skjedd med deg, at du har klatret opp på takene?
Synsdalens byrde. Hva feiler det deg nå, at du helt har gått opp på hustakene?
Byrden av visionens dal. Hva plager deg nå, at du har steget opp på takene?
En melding over Skuedal: Hva mangler deg nå, siden du klatrer opp på takene?
Et budskap om dalen med visjonen: Hva feiler deg, at hele byen har gått opp på hustakene?
Byrden fra visjonens dal. Hva plager deg nå, at du har steget helt opp til hustoppene?
Profetien om synslandet. Hva plager deg nå, siden du har gått helt opp på takene?
Utsagn om synets dal: Hva er det med deg nå, siden dere alle har gått opp på takene?
This is an oracle concerning the Valley of Vision: What is wrong with you now, that you have all gone up to the rooftops?
Dette er en profeti om Dalens syn: Hva er det med deg nå, som gjør at dere alle har gått opp på takene?
En Byrde over Skuedal: Hvad (fattes) dig nu, at du saaledes stiger op paa Tagene?
The burden of the valley of vision. What aileth thee now, that thou art wholly gone up to the housetops?
Profetien om synsdalen. Hva er det som plager deg nå, siden du alle har gått opp på takene?
The burden of the valley of vision. What troubles you now, that you have all gone up to the rooftops?
Byrden over synsdalen. Hva går det av deg nå, at du har gått helt opp på hustakene?
Byrden over Synsdalen. Hva er det nå med deg, at du har gått opp på takene, alle sammen?
Byrden for dalen med syner. Hva plager deg nå, siden du har klatret helt opp på takene?
Ordet om syns dal. Hvorfor har alle dine folk gått opp på hustakene?
The burden{H4853} of the valley{H1516} of vision.{H2384} What aileth thee now,{H645} that thou art wholly gone up{H5927} to the housetops?{H1406}
The burden{H4853} of the valley{H1516} of vision{H2384}. What aileth thee now{H645}, that thou art wholly gone up{H5927}{(H8804)} to the housetops{H1406}?
The heuy burthen, apon the valley of Visions. What hast thou there to do, that thou clymnest vp in to the house toppe,
The burden of the valley of vision. What aileth thee nowe that thou art wholy gone vp vnto the house toppes?
The burthen of the valley of vision. What hast thou to do here, that thou clymbest to the house toppes?
¶ The burden of the valley of vision. What aileth thee now, that thou art wholly gone up to the housetops?
The burden of the valley of vision. What ails you now, that you are wholly gone up to the housetops?
The burden of the Valley of Vision. What -- to thee, now, that thou hast gone up, All of thee -- to the roofs?
The burden of the valley of vision. What aileth thee now, that thou art wholly gone up to the housetops?
The burden of the valley of vision. What aileth thee now, that thou art wholly gone up to the housetops?
The word about the valley of vision. Why have all your people gone up to the house-tops?
The burden of the valley of vision. What ails you now, that you have all gone up to the housetops?
The Lord Will Judge Jerusalem This is an oracle about the Valley of Vision: What is the reason that all of you go up to the rooftops?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Du som er full av uro, en by med mye larm, en gledens by: dine falne menn er ikke drept med sverd, og de er ikke døde i strid.
5 For det er en dag med trengsel og nedtrampning og forvirring fra Herren Gud, hærskarenes Gud, i synslandet, der murene brytes ned og ropet høres mot fjellene.
4 Hvorfor roser du deg av dalene, din fruktbare dal, du frafalne datter? Hun som stolte på sine skatter, sier: Hvem vil komme mot meg?
1 Byrden over ørkenen ved havet. Som virvelvinder som passerer gjennom sør, kommer det fra ørkenen, fra et fryktelig land.
2 En smertefull syn er åpenbart for meg; den forræderiske forråder, og plyndringen skjer. Gå opp, Elam; beleir, Media; all sukkingen har jeg gjort ende på.
15 Dette er den jublende byen som levde sorgløst, som sa i sitt hjerte, 'Jeg er, og det er ingen annen ved siden av meg.' Hvordan har hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr! Alle som går forbi henne skal hvesse, og vinke med hånden.
1 Hør dette ordet som jeg bærer mot dere, en klagesang, Israels hus.
1 Ve over den blodige byen! Den er full av løgn og ran; byttet tas ikke bort.
20 Løft blikket, og se dem som kommer fra nord: Hvor er flokken som ble gitt deg, din vakre flokk?
26 Og hennes porter skal sørge og klage, og hun, øde og forlatt, skal sitte på bakken.
12 Derfor skal Sion for deres skyld bli pløyd som en åker, og Jerusalem skal bli til ruiner, og tempelberget som de øde høydene i skogen.
10 Dag og natt går de rundt på murene; ondskap og sorg er midt i den.
12 Og på den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt og sørging, til å rake skallen bar og til å binde seg med sekkestrie.
16 Kronen har falt fra hodet vårt: ve oss, for vi har syndet!
17 Derfor er vårt hjerte svakt, øynene våre tåkes av sorg.
18 På grunn av Sions berg, som ligger øde, streifer rever omkring.
11 Gå videre, du som bor i Saphir, og din skam er blottet: innbyggerne i Zaanan har ikke forlatt seg, men Bethezel sørger; han har mistet sin støtte fra dere.
1 Hvordan sitter byen ensom, hun som var full av folk! Hvordan har hun blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene, prinsessen blant provinsene, hvordan har hun blitt skattepliktig!
19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ingen godt; og på helbredelsens tid, men se, ufred!
14 Å Jerusalem, rens ditt hjerte fra ondskap, slik at du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine tomme tanker bo i deg?
16 En dag med trompetlyd og alarmer mot de befestede byene og mot de høye tårnene.
14 over alle de høye fjellene og over alle de opphøyde høydene,
15 over hvert høyt tårn og over hver befestede mur,
1 Dom over Damaskus. Se, Damaskus skal tas bort fra å være en by, og den skal bli til en ruinhaug.
1 Synet om Tyrus. Hyl, dere skip fra Tarsis, for byen er ødelagt, det finnes ikke et hus, ingen inngang: fra landet Kittim er det blitt åpenbart for dem.
13 På mitt folks land skal det vokse tornebusker og tistler, ja, på alle husene av glede i den glade byen;
10 For fjellene vil jeg gripe til gråt og klage, og for beitemarkene i ørkenen en jamring, fordi de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; verken kan folk høre lyden av buskapen; både himmelens fugler og dyrene har flyktet, de er borte.
2 I Guds syner brakte han meg til Israels land og satte meg på et svært høyt fjell der hvor det var som om det lå en by i sør.
15 Alle som går forbi klapper i hendene mot deg; de suser og rister på hodet mot datteren av Jerusalem, og sier, Er dette byen som kalles Skjønnhetens fullkommenhet, hele verdens glede?
29 Hele byen skal flykte for lyden av rytterne og bueskytterne; de skal gå inn i kratt og klatre opp på steiner: hver by skal bli forlatt, og ingen mennesker skal bo der.
5 Stå opp, og la oss gå om natten og ødelegge palassene hennes.
31 Når du bygger dine høye steder ved hvert veikryss og gjør dine høye steder på hver gate; men du har ikke oppført deg som en skjøge, i det du forakter leie.
2 For du har gjort en by til en ruinhaug, en befestet by til en ruin, et palass for fremmede til å ikke lenger være en by; det skal aldri bygges opp igjen.
8 Mange nasjoner skal gå forbi denne byen, og hver av dem skal si til sin nabo: Hvorfor har Herren gjort dette mot denne store byen?
18 Ditt hjerte skal tenke tilbake på skrekken: Hvor er skriveren? Hvor er han som veier opp? Hvor er han som teller tårnene?
10 Og det skal skje på den dagen, sier Herren, at en høy rop skal høres fra Fiskerporten, og et hyl fra den andre siden, og et stort krasj fra høydene.
1 Herrens ord kom til meg og sa,
22 Vinden skal fortære alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap: da skal du sannelig bli skamfull og ydmyket for all din ondskap.
1 Ve dem som lever i trygghet på Sion og stoler på Samarias fjell, de fremtredende blant folkeslagene, som Israels hus søker til!
2 Juda sørger, og portene der visner; de er dekket av sorg til bakken, og Jerusalems klagerop har steget opp.
3 Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene på klippene, hvis bolig er høy; du som sier i ditt hjerte: Hvem kan dra meg ned til bakken?
7 Landet deres ligger øde, byene deres er brent med ild; deres jord blir fortært av fremmede rett foran øynene deres, og det er øde som omveltede av fremmede.
20 Gå opp til Libanon og rop, og løft din stemme i Basan, og rop fra Abarim: for alle dine kjære er ødelagt.
13 Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, klippen av sletten, sier Herren; dere som sier: Hvem skal komme ned mot oss? Eller hvem skal trenge inn i våre bosteder?
11 Derfor, siden dere tråkker på den fattige, og tar fra ham hveteavgifter, har dere bygd hus av hugget stein, men skal ikke bo i dem; dere har plantet behagelige vinmarker, men skal ikke drikke vin fra dem.
23 Og Herrens herlighet steg opp fra midten av byen og sto over fjellet som er på den østlige siden av byen.
25 Hvordan er ikke byen av lovprisning blitt forlatt, byen av min glede!
25 Og det skal være på hvert høyt fjell, og på hver høy bakke, elver og bekker av vann på den store slaktens dag, når tårnene faller.
9 Hvorfor roper du nå høyt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått bort? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
17 Og de skal stemme i en klagesang for deg, og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende folk, den berømte by, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som fikk alle omkring seg til å frykte!