Jesaja 32:13
På mitt folks land skal det vokse tornebusker og tistler, ja, på alle husene av glede i den glade byen;
På mitt folks land skal det vokse tornebusker og tistler, ja, på alle husene av glede i den glade byen;
På mitt folks land skal det skyte opp torner og tistler, ja, over alle hus der man gledet seg, i den glade byen.
På mitt folks jord skal torn og tistel skyte opp, ja, over alle festens hus i den jublende byen.
På mitt folks jord skal det skyte opp torn og tistel, ja, over alle de gledesfylte husene i den jublende byen.
Over mitt folks jord vil det vokse torner og tistler, ja, over alle gleder i denne livlige byen.
På mitt folks land skal det vokse torner og tistler; ja, over alle gledeshus, i den muntre byen.
På landet til mitt folk skal torner og tistler vokse; ja, også over alle gledeshusene i den glade byen:
For torner og tistler skal vokse opp på mitt folks jord, ja, på alle gledehus i den lystige byen.
På mitt folks mark skal det vokse torner og tistler, ja, over alle de glade hus, over den jublende by.
Over mitt folks land skal torne og tornebusker få gro; ja, over alle gledehjem i den festlige byen.
På mitt folks land skal det vokse tornebusker og tistler, ja, på alle husene av glede i den glade byen;
På mitt folks mark skal det vokse torner og tistler, ja, også over de glade hus og på den jublende by.
The land of my people will be covered with thorns and briers, indeed over all the joyful houses in the jubilant city.
På mitt folks land skal det gro torner og tistler, ja, på alle de glade husene i den jublende byen.
(Thi) der skulle opvoxe Torne (og) Tidsler paa mit Folks Mark, ja paa alle Glædskabs Huse i den lystige Stad.
Upon the land of my people shall come up thorns and briers; yea, upon all the houses of joy in the joyous city:
Torner og tistler skal vokse opp over mitt folks land; ja, over alle gledeshusene i den glade byen.
Upon the land of my people shall come up thorns and briers; yes, upon all the houses of joy in the joyous city:
På mitt folks land skal tornebusker og tistler vokse opp, ja, over alle gledens hus i den lystige byen.
Over mitt folks land vokser torner og tistler opp, helt sikkert over alle gledens hus i den jublende byen.
På mitt folks jord skal det vokse torner og tistler; ja, over alle lysthusene i den gledelige byen.
Og for landet til mitt folk, der torner vil vokse opp; ja, for alle gledens hus i den glade byen.
Upon the land{H127} of my people{H5971} shall come up{H5927} thorns{H6975} and briers;{H8068} yea, upon all the houses{H1004} of joy{H4885} in the joyous{H5947} city.{H7151}
Upon the land{H127} of my people{H5971} shall come up{H5927}{(H8799)} thorns{H6975} and briers{H8068}; yea, upon all the houses{H1004} of joy{H4885} in the joyous{H5947} city{H7151}:
My peoples felde shal bringe thornes and thistels, for in euery house is voluptuousnes & in the cities, wilfulnes.
Vpon the lande of my people shall growe thornes and briers: yea, vpon all the houses of ioye in the citie of reioysing,
My peoples fielde shall bryng thornes and thistles: and so shall it be in euery house of voluptuousnesse, and in euery citie that reioyceth.
Upon the land of my people shall come up thorns [and] briers; yea, upon all the houses of joy [in] the joyous city:
On the land of my people shall come up thorns and briers; yes, on all the houses of joy in the joyous city.
Over the ground of my people thorn -- brier goeth up, Surely over all houses of joy of the exulting city,
Upon the land of my people shall come up thorns and briers; yea, upon all the houses of joy in the joyous city.
Upon the land of my people shall come up thorns and briers; yea, upon all the houses of joy in the joyous city.
And for the land of my people, where thorns will come up; even for all the houses of joy in the glad town.
Thorns and briars will come up on my people's land; yes, on all the houses of joy in the joyous city.
Mourn over the land of my people, which is overgrown with thorns and briers, and over all the once-happy houses in the city filled with revelry.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 For palassene skal bli forlatt; folkemassene i byen skal bli etterlatt; festningsverkene og tårnene skal bli til huler for alltid, en glede for ville esler, en beitemark for buskap;
12 De skal klage over brystene, over de behagelige markene, over den fruktbare vinen.
23 Og det skal skje på den dagen at hvert sted hvor det var tusen vinstokker verdt tusen sølvmynter, skal være fylt med tornekratt og tistler.
24 Med piler og buer skal menn komme dit, for hele landet skal bli fylt med tornekratt og tistler.
25 Og på alle høyder som dyrkes med hakke, skal det ikke fryktes for tornekratt og tistler, men det skal bli beitemark for okser og opptrådt av småfe.
13 Og torn skal vokse frem i palassene hennes, nesler og tornebusker i hennes festninger: det skal bli en bolig for drager, en gård for ugler.
13 Deres rikdom skal derfor bli en plyndring, og deres hus en ødeleggelse; de skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vinmarker, men ikke drikke vinen fra dem.
12 Derfor skal Sion for deres skyld bli pløyd som en åker, og Jerusalem skal bli til ruiner, og tempelberget som de øde høydene i skogen.
10 Likevel skal den befestede byen bli øde, og boligene forlatte, og etterlatt som en ørken: der skal kalven beite, og der skal den ligge ned, og konsumere dens grener.
18 Og mitt folk skal bo i fredelige boliger, i sikre hjem, og på stille hvilesteder;
19 Når det skal hagle, komme ned over skogen; og byen skal bli lav på et lavt sted.
10 Forvirringens by er revet ned; hvert hus er stengt, så ingen kan komme inn.
11 Det ropes etter vin på gatene; all glede er mørknet, lystigheten i landet er borte.
12 Ødeleggelse er igjen i byen, porten er knust av ruin.
13 Når dette skjer i landet, blant folket, skal det være som når man rister et oliventre, som når man plukker de få druene som er igjen etter innhøstingen.
15 Dette er den jublende byen som levde sorgløst, som sa i sitt hjerte, 'Jeg er, og det er ingen annen ved siden av meg.' Hvordan har hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr! Alle som går forbi henne skal hvesse, og vinke med hånden.
19 Og de skal komme og hvile alle sammen i de øde dalene, i klippegulene, på alle tornebusker og alle kratt.
13 I stedet for tornebusken skal sypressen vokse, og i stedet for klunger skal myrten vokse. Dette skal være for Herren til et navn, et evig tegn som ikke skal avskjæres.
29 Hele byen skal flykte for lyden av rytterne og bueskytterne; de skal gå inn i kratt og klatre opp på steiner: hver by skal bli forlatt, og ingen mennesker skal bo der.
13 Likevel skal landet bli øde på grunn av innbyggernes ondskap, for fruktene av deres handlinger.
9 I mine ører har Herren, hærskarenes Gud, sagt: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og vakre, uten noen innbygger.
13 De har sådd hvete, men skal høste torner: de har strevet, men skal ikke tjene: de skal bli til skamme over sine inntekter på grunn av HERRENs brennende vrede.
6 Jeg vil gjøre den til en ødemark: Den skal ikke beskjæres eller graves, men tornebusker og tistler skal vokse der. Jeg vil også befale skyene å ikke la regnet falle over den.
7 For Herrens, hærskarenes Guds vingård, er Israels hus, og Judas folk er hans kjære plante. Han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, et skrik.
17 Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ikke er frukt på vinrankene; arbeidet med oliventreet mislykkes, og markene gir ingen mat; flokken blir borte fra innhegningen, og det er ingen buskap i fjøsene:
9 På den dagen skal hans sterke byer være som en forlatt grein, og en øverste grein, som de forlot på grunn av Israels barn: og det skal bli ødeleggelse.
12 Vinranken er tørket ut, og fikentreet visner; granatepletreet, palmetreet og epletreet, ja, alle trærne på marken, er visnet: for gleden er tørrlagt blant menneskene.
12 Derfor skal de komme og synge på Sions høyder, og de skal strømme til Herrens godhet, for korn, vin og olje, og for ungene av flokken og buskapen. Deres sjel skal være som en vannrik hage, og de skal aldri mer sørge.
9 Jorden sørger og visner bort; Libanon skammer seg og er hugget ned. Saron er som en ørken, og Basan og Karmel mister sin frukt.
6 Sverdet skal være over hans byer, og det skal ødelegge hans grener og fortære dem på grunn av deres planer.
10 Glede er tatt bort, og glede fra den fruktbare mark; og i vingårdene skal det ikke være sang, det skal heller ikke være rop: de som trår druene skal ikke tråkke ut noe vin i sine presser; jeg har fått deres høstjubel til å opphøre.
25 Hvordan er ikke byen av lovprisning blitt forlatt, byen av min glede!
10 Dag og natt går de rundt på murene; ondskap og sorg er midt i den.
26 Og hennes porter skal sørge og klage, og hun, øde og forlatt, skal sitte på bakken.
7 Landet deres ligger øde, byene deres er brent med ild; deres jord blir fortært av fremmede rett foran øynene deres, og det er øde som omveltede av fremmede.
31 og se, den var fullstendig overgrodd med torner, og nesler hadde dekket dens overflate, og steinmuren rundt var revet ned.
37 De fredelige bostedene er knust av Herrens voldsomme vrede.
34 Det øde land skal bli dyrket, det som lå øde for øynene på alle de som gikk forbi.
14 Jeg vil vende skjebnen for mitt folk Israel, de skal bygge opp igjen byer i ruiner og bo der; de skal plante vingårder og drikke vinen; de skal lage hager og spise frukten.
10 Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket ned min del, de har gjort min skjønne del til en ødslig villmark.
11 De har gjort den øde, og i sin øde tilstand sørger den for meg; hele landet er gjort øde, fordi ingen bryr seg.
8 Og jeg vil gjøre denne byen øde og til en hvesing; alle som går forbi den, vil bli forferdet og hvesende på grunn av alle dens plager.
12 Folkene skal være som kalkbrann, som avskårne torner skal de brennes i ilden.
2 Den skal blomstre rikelig og juble med glede og sang: Libanons prakt skal bli gitt til den, storhet som på Karmel og Saron, de skal se Herrens herlighet, vår Guds storhet.
11 Derfor sier Herren Gud: En fiende skal omringe landet, og han skal ta din styrke fra deg, og dine palasser skal bli plyndret.
9 Kvinner blant mitt folk har dere kastet ut av hjemmene deres; barn har dere frarøvet min herlighet for alltid.
6 Se, de er gått bort på grunn av ødeleggelse: Egypt skal samle dem, Memfis skal begrave dem; nesler skal innta deres dyrebare sølv, og torner skal være i deres telt.
6 For han skal være som en busk i ørkenen og skal ikke se når det gode kommer; men skal bo i de tørre stedene i villmarken, i et saltland som ikke er bebodd.
26 Å, mitt folks datter, ta på deg sekkestrie og velt deg i aske. Hold klage, som over en enbårne sønn, en meget bitter sorg, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
10 For fjellene vil jeg gripe til gråt og klage, og for beitemarkene i ørkenen en jamring, fordi de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; verken kan folk høre lyden av buskapen; både himmelens fugler og dyrene har flyktet, de er borte.