Jeremia 49:25
Hvordan er ikke byen av lovprisning blitt forlatt, byen av min glede!
Hvordan er ikke byen av lovprisning blitt forlatt, byen av min glede!
Hvordan er lovsangens by ikke forlatt, byen som var min glede?
Hvordan er ikke lovsangens by forlatt, byen som var min glede!
Hvordan er lovprisningens by, byen som var min glede, blitt forlatt!
'Hvordan er den lovpriste byen blitt forlatt, byen jeg gledet meg over?'
Hvordan er den lovpriste byen ikke blitt forlatt, gleden av min lovprisning!
Hvordan kan den elskede byen være borte, byen som ga meg så mye glede?
Hvorfor er ikke den stolte byen forlatt, byen jeg gledet meg over?
Hvordan kan den lovprisningens by, min glede, ikke bli bevart?
Hvordan er ikke byen av lovprisning blitt forlatt, byen av min glede!
Hvordan er den lovprisede byen, gledens by, ikke blitt forlatt?
How is the city of praise, the city of my joy, not forsaken!
Hvordan har eiendomsbyen blitt forlatt, byen som var min glede!
Hvor er den ikke forladt, den berømte Stad, min Glædes By!
How is the city of praise not left, the city of my joy!
Hvordan er den lovpriste byen ikke forlatt, byen av min glede!
How is the city of praise not forsaken, the city of my joy!
Hvordan er ikke byen med lovprisningsverdighet, byen som jeg gleder meg over, blitt forlatt?
Hvordan er den ikke forlatt, den berømte byen, byen av min glede!
Hvordan er den roste byen ikke blitt forlatt, byen med min glede?
Hvordan har denne lovpriste byen blitt ødelagt, dette stedet for glede!
How is the city{H5892} of praise{H8416} not forsaken,{H5800} the city{H7151} of my joy?{H4885}
How is the city{H5892} of praise{H8416} not left{H5800}{(H8795)}, the city{H7151} of my joy{H4885}!
But how shulde so worshipfull and glorious a cite be forsaken?
How is the glorious citie not reserued, the citie of my ioy?
But howe happeneth it that the famous citie, the citie of my ioy, is not spared?
How is the city of praise not left, the city of my joy!
How is the city of praise not forsaken, the city of my joy?
How is it not left -- the city of praise, The city of my joy!
How is the city of praise not forsaken, the city of my joy?
How is the city of praise not forsaken, the city of my joy?
How has the town of praise been wasted, the place of joy!
How is the city of praise not forsaken, the city of my joy?
How deserted will that once-famous city be, that city that was once filled with joy!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Derfor skal hennes unge menn falle i gatene, og alle krigsmenn skal bli utryddet på den dagen, sier Herren over hærskarene.
23 Om Damaskus. Hamat og Arpad er forvirret, for de har hørt onde nyheter: de er motløse; det er uro ved havet; det kan ikke være stille.
24 Damaskus er blitt svak, snur seg for å flykte, og frykt har grepet henne: bekymring og sorger har tatt henne, som en kvinne i fødselsve:
1 Profetien om synslandet. Hva plager deg nå, siden du har gått helt opp på takene?
2 Du som er full av uro, en by med mye larm, en gledens by: dine falne menn er ikke drept med sverd, og de er ikke døde i strid.
15 Fordi du har vært forlatt og hatet, så ingen gikk gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, en glede for mange generasjoner.
15 Dette er den jublende byen som levde sorgløst, som sa i sitt hjerte, 'Jeg er, og det er ingen annen ved siden av meg.' Hvordan har hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr! Alle som går forbi henne skal hvesse, og vinke med hånden.
2 For du har gjort en by til en ruinhaug, en befestet by til en ruin, et palass for fremmede til å ikke lenger være en by; det skal aldri bygges opp igjen.
12 Ødeleggelse er igjen i byen, porten er knust av ruin.
9 Bryt ut i glede, syng sammen, dere øde steder i Jerusalem, for Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.
13 På mitt folks land skal det vokse tornebusker og tistler, ja, på alle husene av glede i den glade byen;
14 For palassene skal bli forlatt; folkemassene i byen skal bli etterlatt; festningsverkene og tårnene skal bli til huler for alltid, en glede for ville esler, en beitemark for buskap;
26 Og hennes porter skal sørge og klage, og hun, øde og forlatt, skal sitte på bakken.
1 Hvordan sitter byen ensom, hun som var full av folk! Hvordan har hun blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene, prinsessen blant provinsene, hvordan har hun blitt skattepliktig!
1 Dom over Damaskus. Se, Damaskus skal tas bort fra å være en by, og den skal bli til en ruinhaug.
2 Byene i Aroer er forlatt: de skal være for flokker som skal legge seg der, og ingen skremmer dem.
4 Hvorfor roser du deg av dalene, din fruktbare dal, du frafalne datter? Hun som stolte på sine skatter, sier: Hvem vil komme mot meg?
7 Er dette deres glade by, hvis antikvitet stammer fra eldgamle dager? Hennes egne føtter skal føre henne langt bort for å være der en tid.
15 Alle som går forbi klapper i hendene mot deg; de suser og rister på hodet mot datteren av Jerusalem, og sier, Er dette byen som kalles Skjønnhetens fullkommenhet, hele verdens glede?
14 Syng, Sions datter! Rop ut, Israel! Vær glad og fryd deg av hele ditt hjerte, Jerusalems datter!
9 Og det skal bli for meg et navn til glede, en lovprisning og en ære blant alle jordens nasjoner, som skal høre alt det gode jeg gjør for dem: og de skal frykte og skjelve for all den godhet og all den fremgang jeg gir det.
18 Men dere skal fryde dere og juble for alltid over det som jeg skaper. For se, jeg skaper Jerusalem til en glede og hennes folk til en fryd.
19 Jeg vil glede meg over Jerusalem og fryde meg over mitt folk. Lyd av gråt skal ikke mer høres i henne, heller ikke skrik av nød.
29 Hele byen skal flykte for lyden av rytterne og bueskytterne; de skal gå inn i kratt og klatre opp på steiner: hver by skal bli forlatt, og ingen mennesker skal bo der.
41 Hvordan er Sjisjak tatt! og hvordan har hele jordens ros blitt overrasket! hvordan er Babylon blitt til en forferdelse blant nasjonene!
10 Gled dere med Jerusalem, og vær glade med henne, alle dere som elsker henne. Gled dere med henne i glede, alle dere som sørger over henne,
8 Og Sions datter er tilbake som en hytte i en vingård, som en skur i en agurkmark, som en beleiret by.
19 To ting har kommet over deg; hvem skal synes synd på deg? Ødeleggelse og ødeleggelse, sult og sverd: ved hvem skal jeg trøste deg?
6 Fra Sions datter er all hennes skjønnhet forsvunnet; hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, og de har gått uten styrke foran forfølgeren.
7 Jerusalem minnes i sin nød og sin elendighet alle sine herligheter som hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; fiendene så henne og spottet hennes sabbater.
8 Mange nasjoner skal gå forbi denne byen, og hver av dem skal si til sin nabo: Hvorfor har Herren gjort dette mot denne store byen?
13 Syng, himler, og vær glad, jord, bryt ut i sang, fjell! For Herren har trøstet sitt folk og vil barmhjertighet over sine lidende.
14 Men Sion sa: Herren har forlatt meg, min Herre har glemt meg.
3 For Herren vil trøste Sion: han vil trøste alle hennes øde steder; og han vil gjøre hennes ørken som Eden, og hennes ødemark som Herrens hage; glede og fryd skal finnes der, takkoffer og sangens røst.
5 For hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil ta en omvei for å spørre hvordan det står til med deg?
12 Og de skal kalles Det hellige folk, Herrens forløste, og du skal kalles Etterspurt, en by som ikke er forlatt.
23 Hvordan er jordens hammer blitt avkuttet og knust! Hvordan er Babylon blitt en ruin blant nasjonene!
8 Og jeg vil gjøre denne byen øde og til en hvesing; alle som går forbi den, vil bli forferdet og hvesende på grunn av alle dens plager.
16 For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner med vann, fordi den som skulle trøste min sjel, er langt borte fra meg; mine barn er ødelagte, fordi fienden vant.
2 Vakker i sin beliggenhet, glede for hele jorden er Sions berg, på den nordligste siden, den store konges by.
8 Herren har besluttet å ødelegge muren til datteren av Sion: han har strukket ut et målebånd, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelse: derfor fikk han vollene og muren til å sørge; de har blitt svake sammen.
9 Hennes porter har sunket ned i jorden; han har ødelagt og brutt hennes slåer: hennes konge og fyrster er blant folkeslagene: loven er ikke mer; også hennes profeter finner ingen visjoner fra Herren.
2 Den skal blomstre rikelig og juble med glede og sang: Libanons prakt skal bli gitt til den, storhet som på Karmel og Saron, de skal se Herrens herlighet, vår Guds storhet.
4 Derfor sa jeg: Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert; forsøk ikke å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter.
1 Ve over den blodige byen! Den er full av løgn og ran; byttet tas ikke bort.
19 For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt forvirret fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.
21 Hvordan er den trofaste byen blitt en skjøge! Den var full av rett, rettferdighet bodde der, men nå, mordere.
19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ingen godt; og på helbredelsens tid, men se, ufred!
4 Zions veier sørger, for ingen kommer til de høytidelige festene; alle hennes porter er øde, hennes prester sukker, hennes jomfruer er i sorg, og hun er i bitterhet.
31 For jeg har hørt en røst som av en fødende kvinne, nødens skrik som av den som bærer fram sitt første barn, røsten til Sions datter som klager over seg selv, som strekker ut hendene og sier: Ve meg nå! for min sjel er trett av drapsmennene.