Jeremia 49:4
Hvorfor roser du deg av dalene, din fruktbare dal, du frafalne datter? Hun som stolte på sine skatter, sier: Hvem vil komme mot meg?
Hvorfor roser du deg av dalene, din fruktbare dal, du frafalne datter? Hun som stolte på sine skatter, sier: Hvem vil komme mot meg?
Hvorfor skryter du av dalene, din frodige dal, du frafalne datter, du som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme mot meg?
Hvorfor roser du deg av dalene dine, din dal som flyter over, du troløse datter? Du stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?
Hvorfor roser du deg av dalene dine, din troløse datter? Din dal flommer over. Du som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?
Hvorfor skryter du av dalene, du som er blitt ødelagt, som stoler på eiendelene dine og sier: 'Hvem tør komme mot meg?'
Hvorfor roser du deg i dalene, din flytende dal, du frafalne datter, som stolte på sine skatter, og sa: Hvem kan komme mot meg?
Hvorfor roser du deg i dalene, du troløse datter? som stoler på sine skatter, og sier: Hvem vil komme til meg?
Hvorfor roser du deg av dalene? Din dal er flyktet bort, du frafalne datter! Du stolte på ditt skjulested og tenkte: Hvem kan komme til meg?
Hvorfor skryter du av dalene, din flyktige datter, du som stoler på skatter, sier: Hvem kan komme mot meg?
Hvorfor skryter du i dalene, din rennende dal, o frafalt datter, som stolte på sine skatter og sa: Hvem skal komme til meg?
Hvorfor roser du deg av dalene, din fruktbare dal, du frafalne datter? Hun som stolte på sine skatter, sier: Hvem vil komme mot meg?
Hvorfor roser du deg i dalene, din rikdoms overflod, du troløse datter som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme imot meg?
Why do you boast of your valleys, your abundant valley, O rebellious daughter? You trust in your treasures and say, 'Who will come against me?'
Hvorfor roser du deg av dalene, den flytende dalen, du frafalne datter, som stoler på sine skatter og sier: «Hvem kan komme mot meg?»
Hvi roser du dig af Dalene? din Dal er bortflydt, du forvendte Datter! hun forlod sig paa sit Liggendefæ (og tænkte): Hvo skal komme til mig?
Wherefore gloriest thou in the valleys, thy flowing valley, O backsliding daughter? that trusted in her treasures, saying, Who shall come unto me?
Hvorfor skryter du i dalene, ditt fruktbare dal, du frafalne datter, som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme til meg?
Why do you boast in the valleys, your flowing valley, O backsliding daughter? Who trusted in her treasures, saying, Who will come against me?
Hvorfor skryter du av dalene, ditt flytende dal, du frafalne datter? Hun stolte på sine skatter og sa: Hvem skal komme til meg?
Hvorfor skryter du av dalene dine, du frafalne datter, som stoler på dine skatter? Hvem kan komme til meg?
Hvorfor roser du deg av dalene, din rennende dal, du fallene datter? Hun stolte på sine skatter, 'sa': Hvem skal komme til meg?
Hvorfor er dere stolte over dalene deres, deres fylte dal, du bortvisende datter? Du som setter din tillit til rikdommen din og sier: Hvem vil komme mot meg?
Wherefore gloriest{H1984} thou in the valleys,{H6010} thy flowing{H2100} valley,{H6010} O backsliding{H7728} daughter?{H1323} that trusted{H982} in her treasures,{H214} [saying], Who shall come{H935} unto me?
Wherefore gloriest{H1984}{(H8691)} thou in the valleys{H6010}, thy flowing{H2100}{(H8802)} valley{H6010}, O backsliding{H7728} daughter{H1323}? that trusted{H982}{(H8802)} in her treasures{H214}, saying, Who shall come{H935}{(H8799)} unto me?
Wherfore trustest thou in the water streames, that flowe to and fro, o thou fearce doughter: and thynkest thou art so safe (by reason off thy treasure) that no man shal come to the?
Wherefore gloriest thou in the valleis? thy valley floweth away, O rebellious daughter: she trusted in her treasures, saying, Who shall come vnto me?
Wherfore gloriest thou in the valley? thy valley hath flowed away O thou rebellious daughter, and thinkest thou that thou art so safe by reason of thy treasure, that no man shall come to thee?
Wherefore gloriest thou in the valleys, thy flowing valley, O backsliding daughter? that trusted in her treasures, [saying], Who shall come unto me?
Why glory you in the valleys, your flowing valley, backsliding daughter? who trusted in her treasures, [saying], Who shall come to me?
What -- dost thou boast thyself in valleys? Flowed hath thy valley, O backsliding daughter, Who is trusting in her treasures: Who doth come in unto me?
Wherefore gloriest thou in the valleys, thy flowing valley, O backsliding daughter? that trusted in her treasures, `saying', Who shall come unto me?
Wherefore gloriest thou in the valleys, thy flowing valley, O backsliding daughter? that trusted in her treasures, [saying], Who shall come unto me?
Why are you lifted up in pride on account of your valleys, your flowing valley, O daughter ever turning away? who puts her faith in her wealth, saying, Who will come against me?
Why do you glory in the valleys, your flowing valley, backsliding daughter? who trusted in her treasures, [saying], Who shall come to me?
Why do you brag about your great power? Your power is ebbing away, you rebellious people of Ammon, who trust in your riches and say,‘Who would dare to attack us?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Du datter som bor i Dibon, gå ned fra din herlighet og sitt i tørst, for Moabs ødelegger kommer over deg, og han skal ødelegge dine festninger.
19 Du innbygger i Aroer, stå ved veien og speid; spør den som flykter og den som unnslipper: Hva har skjedd?
3 Rop, Heshbon, for Ai er ødelagt! Rop, dere døtre av Rabbah, kle dere i sekkestrie; sørg og løp hit og dit ved gjerdene, for deres konge skal gå i fangenskap, og hans prester og fyrster med ham.
16 Din frykt har bedratt deg, og hjertet ditt stolthet, du som bor i fjellenes sprekker, som holder til på høyden av høyden: selv om du bygger din rede like høyt som ørnen, vil jeg dra deg ned derfra, sier Herren.
57 før din ondskap ble oppdaget, slik som på tiden av din vanære over Syrias døtre og alle som er rundt omkring henne, filistrenes døtre, som forakter deg rundt omkring.
13 Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, klippen av sletten, sier Herren; dere som sier: Hvem skal komme ned mot oss? Eller hvem skal trenge inn i våre bosteder?
3 Å, mitt fjell på marken, jeg vil gi din rikdom og alle dine skatter til plyndring, og dine høye steder for synd gjennom hele ditt land.
3 Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene på klippene, hvis bolig er høy; du som sier i ditt hjerte: Hvem kan dra meg ned til bakken?
9 Hennes urenhet er i hennes skjørt, hun husker ikke sin siste ende; derfor har hun falt utrolig, hun har ingen til å trøste seg. Å Herre, se min nød, for fienden har overvunnet.
10 Fienden har rakt ut hånden mot alle hennes skatter; hun har sett at hedningene har gått inn i hennes helligdom, dem du bød at ikke skulle komme inn i din menighet.
15 Dette er den jublende byen som levde sorgløst, som sa i sitt hjerte, 'Jeg er, og det er ingen annen ved siden av meg.' Hvordan har hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr! Alle som går forbi henne skal hvesse, og vinke med hånden.
15 Men du stolte på din egen skjønnhet og ble en skjøge på grunn av ditt ry, og du spredte dine hor blant alle som gikk forbi; det var hans.
35 Derfor, du skjøge, hør Herrens ord:
1 Profetien om synslandet. Hva plager deg nå, siden du har gått helt opp på takene?
8 Derfor hør dette, du som er hengitt til fornøyelser, som lever sorgløst og sier i ditt hjerte: Jeg er det, og det er ingen ved siden av meg; jeg skal ikke sitte som en enke, og jeg skal ikke kjenne tap av barn.
2 Israels jomfru er falt; hun skal ikke reise seg igjen: hun er forlatt på sin jord; ingen er der til å reise henne opp.
23 Hvordan kan du si: Jeg er ikke forurenset, jeg har ikke løpt etter Baalim? Se din vei i dalen, innse hva du har gjort: Du er en rask kamel som farer hit og dit,
11 På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger der du har syndet mot meg, for da vil jeg ta bort fra din midte dem som gleder seg over din stolthet, og du skal ikke mer opphøye deg på mitt hellige fjell.
54 For at du kan bære din egen skam, og bli vanæret i alt du har gjort, i at du er en trøst for dem.
55 Når dine søstre, Sodoma og hennes døtre, skal vende tilbake til sin tidligere tilstand, og Samaria og hennes døtre skal vende tilbake til sin tidligere tilstand, da skal du og dine døtre vende tilbake til deres tidligere tilstand.
19 To ting har kommet over deg; hvem skal synes synd på deg? Ødeleggelse og ødeleggelse, sult og sverd: ved hvem skal jeg trøste deg?
30 Og når du er bestjålet, hva vil du da gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pryder deg med smykker av gull, selv om du maler ansiktet ditt i farger, skal du forvirre deg forgjeves; dine elskere vil forakte deg, de vil søke ditt liv.
4 Hør derfor Herrens ord, dere Israels fjell: Så sier Herren Gud til fjellene og til haugene, til elvene og til dalene, til de øde ruinene og til de forlatte byene, som har blitt bytte og hån for resten av folkeslagene rundt omkring.
5 Se, jeg skal bringe frykt over dere, sier Herren, Gud over hærskarene, fra alle rundt deg. Dere skal bli drevet bort, hver mann rett fram; ingen skal samle dem som driver omkring.
19 Din egen ondskap skal tukte deg, ditt troløse frafall skal straffe deg: Erkjenn derfor og se at det er ondt og bitrest å ha forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
20 Løft blikket, og se dem som kommer fra nord: Hvor er flokken som ble gitt deg, din vakre flokk?
1 Kom ned og sitt i støvet, du jomfrudatter av Babylon, sitt på bakken: det er ingen trone for deg, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles beskjeden og fin.
15 Hva har min kjære å gjøre i mitt hus, siden hun har utført skamløshet med mange, og det hellige kjøttet er borte fra deg? Når du gjør ondt, da fryder du deg.
11 Fordi dere jublet, fordi dere frydet dere, dere som ødela min arv, fordi dere ble fete som en kalv på gresset og rautet som okser;
19 Du datter som bor i Egypt, gjør deg rede til å gå i fangenskap, for Nof skal bli en ødemark og øde uten en innbygger.
16 Herren sier også: Fordi Sions døtre er hovmodige og går med utstrakte halser og forførerisk blikk, går de og tripper, og klinger med sine føtter,
3 Hva vil dere gjøre på dagen for straff, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Hvem vil dere flykte til for hjelp, og hvor vil dere sette deres herlighet?
26 Å, mitt folks datter, ta på deg sekkestrie og velt deg i aske. Hold klage, som over en enbårne sønn, en meget bitter sorg, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
21 Fryd deg og vær glad, Edoms datter, du som bor i landet Uz; begeret skal også gå til deg: Du skal bli beruset og vise din skam.
9 Kvinner blant mitt folk har dere kastet ut av hjemmene deres; barn har dere frarøvet min herlighet for alltid.
30 Hvor svak er ditt hjerte, sier Herren Gud, når du gjør alle disse tingene, slik en mektig skjøge gjør.
31 Når du bygger dine høye steder ved hvert veikryss og gjør dine høye steder på hver gate; men du har ikke oppført deg som en skjøge, i det du forakter leie.
19 Å Herre, min styrke, min festning, og min tilflukt på nødens dag, hedningene skal komme til deg fra jordens ender og si: Sannelig, våre fedre har arvet løgner, tomhet, og slike ting som ikke gir noen nytte.
7 Fordi du har stolt på dine gjerninger og skatter, skal også du bli tatt. Chemosh skal gå i fangenskap, sammen med sine prester og fyrster.
22 «Dette er ordet som Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg, hun ler deg i ansiktet; Jerusalems datter rister på hodet mot deg.»
25 Hvordan er ikke byen av lovprisning blitt forlatt, byen av min glede!
7 Redd deg selv, Sion, du som bor hos Babylons datter.
13 Hva skal jeg vitne for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, du datter av Jerusalem? Hva kan jeg ligne deg med for å trøste deg, du jomfrudatter av Sion? for din skade er stor som havet: hvem kan helbrede deg?
10 For du har stolt på din ondskap og sagt: Ingen ser meg. Din visdom og din kunnskap har forblindet deg, og du har sagt i ditt hjerte: Jeg er det, og det er ingen ved siden av meg.
11 Nå er også mange nasjoner samlet mot deg som sier: La henne bli vanhelliget, og la vårt øye se på Sion.
19 For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt forvirret fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.
15 Alle som går forbi klapper i hendene mot deg; de suser og rister på hodet mot datteren av Jerusalem, og sier, Er dette byen som kalles Skjønnhetens fullkommenhet, hele verdens glede?
22 Og hvis du sier i ditt hjerte: Hvorfor kommer dette over meg? For din store skyld blir ditt skjørt blottet, og dine hæler blir avdekket.
19 Du sier: ‘Se, jeg har slått edomittene’; og ditt hjerte løfter deg opp til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg selv til skade, at du skulle falle, både du og Juda med deg?
4 Derfor sa jeg: Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert; forsøk ikke å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter.