Obadja 1:3
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene på klippene, hvis bolig er høy; du som sier i ditt hjerte: Hvem kan dra meg ned til bakken?
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene på klippene, hvis bolig er høy; du som sier i ditt hjerte: Hvem kan dra meg ned til bakken?
Hjertets stolthet har forført deg, du som bor i klippekløftene, du som har din bolig høyt oppe, du som sier i ditt hjerte: 'Hvem kan styrte meg ned til jorden?'
Ditt hjertes hovmod har bedraget deg, du som bor i klippens kløfter, høyt oppe der du har din bolig, du som sier i ditt hjerte: "Hvem kan føre meg ned til jorden?"
Din hjertes stolthet har forført deg, du som bor i klippens kløfter, i den høye boligen din, du som sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg ned til jorden?»
Ditt hjertes overmot har forført deg, du som bor i klippene, på dine høye troner, som sier i ditt hjerte: 'Hvem kan nedkaste meg fra jorden?'
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene av klippen, høyt er din bolig; du sier i ditt hjerte, 'Hvem skal få meg til å stige ned til jorden?'
Stoltheten i hjertet ditt har ført deg på avveie, du som bor i fjellklippene med høye boliger; du som tenker i ditt hjerte: Hvem kan bringe meg ned til jorden?
Ditt hjertes stolthet har narret deg, du som bor i klippens sprekker og har ditt høye bosted, som sier i ditt hjerte: Hvem kan kaste meg ned til jorden?
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klipperedene, på høyden av din bolig. Du sier i ditt hjerte: Hvem kan få meg ned på jorden?
Stoltheten i ditt hjerte har bedratt deg, du som bor i sprekkene i fjellet, din bolig høyt oppe; du tenker i ditt hjerte: Hvem kan kaste meg ned til jorden?
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene på klippene, hvis bolig er høy; du som sier i ditt hjerte: Hvem kan dra meg ned til bakken?
Ditt hjertes stolthet har bedraget deg, du som bor i fjellets kløfter, i din høye bolig, som sier i ditt hjerte: Hvem kan få meg ned til jorden?
The pride of your heart has deceived you, you who dwell in the clefts of the rock, whose habitation is high; you say in your heart, "Who will bring me down to the ground?"
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i fjellets kløfter, i din høye bolig. Du sier i ditt hjerte, 'Hvem kan styrte meg til jorden?'
Dit Hjertes Hovmodighed haver bedraget dig, du, som boer i en Klippes Rifter, i din høie Bolig, som siger i dit Hjerte: Hvo vil kaste mig ned til Jorden?
The pride of thine heart hath deceived thee, thou that dwellest in the clefts of the rock, whose habitation is high; that saith in his heart, Who shall bring me down to the ground?
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippens sprekker, hvis bolig er høy; du sier i ditt hjerte: 'Hvem skal få meg ned på jorden?'
The pride of your heart has deceived you, you who live in the clefts of the rock, whose dwelling is high; who says in his heart, Who shall bring me down to the ground?
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippekløftene, hvis bolig er høy, som sier i sitt hjerte: 'Hvem kan få meg ned til jorden?'
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippehuler, der din bolig er høyt oppe. Du sier i ditt hjerte: 'Hvem kan dra meg ned til jorden?'.
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippekløftene, og som har ditt opphold høyt oppe; som sier i ditt hjerte: Hvem skal trekke meg ned til jorden?
Du har blitt lurt av ditt hjertes stolthet, du som bor i fjellkløften, hvis bolig er høyt oppe; som har sagt i sitt hjerte: Hvem vil få meg ned til jorden?
The pride{H2087} of thy heart{H3820} hath deceived{H5377} thee, O thou that dwellest{H7931} in the clefts{H2288} of the rock,{H5553} whose habitation{H3427} is high;{H4791} that saith{H559} in his heart,{H3820} Who shall bring me down{H3381} to the ground?{H776}
The pride{H2087} of thine heart{H3820} hath deceived{H5377}{(H8689)} thee, thou that dwellest{H7931}{(H8802)} in the clefts{H2288} of the rock{H5553}, whose habitation{H3427}{(H8800)} is high{H4791}; that saith{H559}{(H8802)} in his heart{H3820}, Who shall bring me down{H3381}{(H8686)} to the ground{H776}?
The pryde of thine herte hath lift the vp, thou that dwellest in ye stroge holdes off stone, and hast made the an hye seate: Thou sayest in thyne herte: who shal cast me downe to the grounde?
The pride of thine heart hath deceiued thee: thou that dwellest in the cleftes of the rockes, whose habitatio is hie, that saith in his heart, Who shall bring me downe to the ground?
The pride of thyne heart hath deceaued thee, thou that dwellest in the cleftes of the rockes, whose habitation is hie, that saith in his heart, Who shall bring me downe to the grounde?
The pride of thine heart hath deceived thee, thou that dwellest in the clefts of the rock, whose habitation [is] high; that saith in his heart, Who shall bring me down to the ground?
The pride of your heart has deceived you, you who dwell in the clefts of the rock, whose habitation is high, who says in his heart, 'Who will bring me down to the ground?'
The pride of thy heart hath lifted thee up, O dweller in clifts of a rock, (A high place `is' his habitation, He is saying in his heart, `Who doth bring me down `to' earth?')
The pride of thy heart hath deceived thee, O thou that dwellest in the clefts of the rock, whose habitation is high; that saith in his heart, Who shall bring me down to the ground?
The pride of thy heart hath deceived thee, O thou that dwellest in the clefts of the rock, whose habitation is high; that saith in his heart, Who shall bring me down to the ground?
You have been tricked by the pride of your heart, O you whose living-place is in the cracks of the rock, whose house is high up; who has said in his heart, Who will make me come down to earth?
The pride of your heart has deceived you, you who dwell in the clefts of the rock, whose habitation is high, who says in his heart, 'Who will bring me down to the ground?'
Your presumptuous heart has deceived you– you who reside in the safety of the rocky cliffs, whose home is high in the mountains. You think to yourself,‘No one can bring me down to the ground!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Se, jeg vil gjøre deg liten blant folkeslagene, foraktet blant menneskene.
16 Din frykt har bedratt deg, og hjertet ditt stolthet, du som bor i fjellenes sprekker, som holder til på høyden av høyden: selv om du bygger din rede like høyt som ørnen, vil jeg dra deg ned derfra, sier Herren.
4 Selv om du hever deg som en ørn og bygger ditt rede blant stjernene, vil jeg derfra dra deg ned, sier Herren.
16 Gjennom din omfattende handel ble ditt indre fylt med vold, og du syndet. Derfor kastet jeg deg som vanhellig ut fra Guds fjell, og jeg ødela deg, du dekkende kerub, fra de brennende steinenes midte.
17 Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du korrumperte din visdom på grunn av din stråleglans. Jeg kastet deg til jorden, jeg la deg for konger, slik at de kunne se på deg.
12 Hvordan er du falt fra himmelen, Lucifer, morgenens sønn! Hvordan er du hogd ned til jorden, du som svekket nasjonene!
13 For du har sagt i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil heve min trone over Guds stjerner. Jeg vil sitte på møtets berg, på de ytterste sidene av nord.
14 Jeg vil stige opp over skyenes høyder; jeg vil være lik den Høyeste.
15 Men du skal bli ført ned til dødsriket, til gravens dybder.
10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har løftet deg selv i høyde, og han har løftet sin topp blant de tette grenene, og hans hjerte er løftet opp i sin høyde;
10 For du har stolt på din ondskap og sagt: Ingen ser meg. Din visdom og din kunnskap har forblindet deg, og du har sagt i ditt hjerte: Jeg er det, og det er ingen ved siden av meg.
11 På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger der du har syndet mot meg, for da vil jeg ta bort fra din midte dem som gleder seg over din stolthet, og du skal ikke mer opphøye deg på mitt hellige fjell.
10 Gå inn i klippen, og skjul deg i jorden for frykten for Herren og hans majestetiske glans.
11 De stolte blikkene til menneskene skal ydmykes, og de arrogante menn skal bøye seg ned. Herren alene skal heves opp den dagen.
12 For Herren, hærskarenes Gud, har en dag over alle stolte og høye, over alle som er opphøyd; de skal bøyes ned.
2 Se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene; du er sterkt foraktet.
13 Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, klippen av sletten, sier Herren; dere som sier: Hvem skal komme ned mot oss? Eller hvem skal trenge inn i våre bosteder?
12 Og festningen i det høye bolverk av dine murer skal han rive ned, legge lavt, og bringe til bakken, ja, til støvet.
31 Se, jeg er imot deg, du stolteste, sier Herren Gud, hærskarenes Gud: for din dag er kommet, tiden for din straff.
32 Og den stolteste skal snuble og falle, og ingen skal reise ham opp: og jeg vil tenne en ild i hans byer, og den skal fortære alle omkring ham.
5 For han senker dem som bor høyt oppe; den stolte byen, han legger den lavt; helt ned til bakken, han bringer den i støvet.
2 Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er hovmodig, og du har sagt: 'Jeg er en Gud, jeg sitter på Guds trone midt i havene,' men du er et menneske og ikke Gud, selv om du gjør ditt hjerte som Guds hjerte.
22 «Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet øynene stolt? Mot Israels Hellige.»
23 «Gjennom dine sendebud har du spottet Herren, og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste grense, og felte de høye sedrere, de utvalgte sypresser; jeg trengte inn til hans fjerneste bosteder, til hans frodige skog.»
15 Den lave skal bøyes, den mektige ydmykes, og de hovmodiges øyne skal ydmykes.
4 Hvorfor roser du deg av dalene, din fruktbare dal, du frafalne datter? Hun som stolte på sine skatter, sier: Hvem vil komme mot meg?
23 «Hvem har du hånt og spottet? Og mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.»
24 «Ved dine tjenere har du hånt Herren, og sagt: Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, Libanons høyder; jeg har hogget ned dets høye sedertrær og dets utvalgte sypresser; jeg har nådd dets ytterste grense, og dens frukthage.»
17 Menneskets stolthet skal bøyes ned, og menneskenes arroganse skal ydmykes. Herren alene skal opphøyes den dagen.
5 Ved din store visdom og dine handelsvarer har du økt dine rikdommer, og ditt hjerte har blitt hovmodig på grunn av dine rikdommer.
6 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har gjort ditt hjerte som Guds hjerte,
9 Slik sier Herren: På samme måte vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
16 Hva har du her, og hvem har du her, at du har hogd ut en grav for deg selv her, som en som hogger ut en grav på høyden og graver en bolig for seg i klippen?
17 Se, Herren vil kaste deg bort med en mektig fangenskap og dekke deg.
20 Men da hjertet hans ble stolt, og hans sinn ble hardt i hovmod, ble han avsatt fra sin kongetrone, og æren ble tatt fra ham.
13 For han sier: Ved min hånds styrke har jeg gjort det, og ved min visdom, for jeg er klok; jeg har fjernet grensene for folkene, og jeg har røvet deres skatter og styrtet folket som en mektig mann.
29 Vi har hørt om Moabs stolthet, (han er overmåte stolt) hans overmot, arroganse, stolthet og hjerte.
10 Dette skal de få som sin stolthet, fordi de hånte og gjorde seg store mot Herren over hærskarenes folk.
20 Når jeg skal føre deg ned med dem som synker ned i graven, med folk fra gamle dager, og skal sette deg i jordens lavere deler, på steder øde av gammel tid, med dem som går ned i graven, så du ikke lenger skal være bebodd; og jeg skal sette herlighet i de levendes land:
23 En manns stolthet vil bringe ham lavt, men ære vil opprettholde den ydmyke i ånden.
12 Se på alle de stolte, og senk dem; tråkk ned de onde der de står.
18 Stolthet går foran ødeleggelse, og en hovmodig ånd før fall.
9 Ve ham som grisker etter det som er ondt til sitt hus, så han kan plassere sitt rede høyt for å redde seg fra ondskapens makt!
9 Herren over hærskarene har besluttet det, for å føre all herlighetens stolthet til skamme og for å forakte jordens hederlige.
3 For se, Herren kommer ut fra sitt sted, og han vil stige ned og trå på høydene på jorden.
4 Du skal bli nedtrykt og snakke fra bakken, og din stemme skal høres lavt fra støvet, og din stemme skal være som den fra en åndemaner, fra bakken, og dine ord skal hviskes ut av støvet.
19 Du sier: ‘Se, jeg har slått edomittene’; og ditt hjerte løfter deg opp til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg selv til skade, at du skulle falle, både du og Juda med deg?
6 som bøyer seg ned for å se på det som er i himmelen og på jorden?
18 Si til kongen og dronningen: Ydmyk dere, sett dere ned, for deres overhøyheter skal bli kastet ned, selv kronen av deres herlighet.
8 Derfor hør dette, du som er hengitt til fornøyelser, som lever sorgløst og sier i ditt hjerte: Jeg er det, og det er ingen ved siden av meg; jeg skal ikke sitte som en enke, og jeg skal ikke kjenne tap av barn.