Daniel 5:20
Men da hjertet hans ble stolt, og hans sinn ble hardt i hovmod, ble han avsatt fra sin kongetrone, og æren ble tatt fra ham.
Men da hjertet hans ble stolt, og hans sinn ble hardt i hovmod, ble han avsatt fra sin kongetrone, og æren ble tatt fra ham.
Men da hjertet hans ble hovmodig, og sinnet ble forherdet i stolthet, ble han avsatt fra sin kongetrone, og hans herlighet ble tatt fra ham.
Men da hjertet hans ble hovmodig og ånden hans ble hard i overmot, ble han styrtet ned fra sin kongetrone, og hans ære ble tatt fra ham.
Men da hans hjerte ble hovmodig og hans ånd ble hard i overmot, ble han støtt ned fra sin kongetrone, og æren ble tatt fra ham.
'Men da hans hjerte ble hovmodig og hans ånd stolt, ble han styrtet fra sin kongestol og fratatt sin herlighet.'
Men da hans hjerte ble opphøyd og hans sinn ble forherdet i stolthet, ble han avsatt fra sin kongelige trone, og hans ære ble tatt fra ham.
Men når hans hjerte ble hevet, og hans sinn ble hardt av stolthet, ble han avsatt fra sin kongetrone, og hans ære ble tatt fra ham.
Men da hans hjerte ble hovmodig og hans ånd hardet seg i stolt overmot, ble han styrtet fra sin kongelige trone, og hans prakt ble tatt fra ham.
Men da hans hjerte ble oppblåst og hans ånd ble hard mot Gud, ble han avsatt fra sin kongelige trone, og hans herlighet ble tatt fra ham.
«Men da han ble hovmodig og hans hjerte forherdet seg i stolthet, ble han avsatt fra sin kongelige trone, og hans herlighet ble tatt fra ham.»
Men da hjertet hans ble stolt, og hans sinn ble hardt i hovmod, ble han avsatt fra sin kongetrone, og æren ble tatt fra ham.
Men da hans hjerte ble hovmodig, og hans ånd ble stolt og arrogant, ble han avsatt fra sitt kongelige trone, og æren ble tatt fra ham.
But when his heart became arrogant and his spirit hardened with pride, he was deposed from his royal throne, and his glory was taken from him.
Men da hans hjerte ble opphøyd og hans ånd ble stolt, ble han avsatt fra sin kongetrone og hans herlighet ble tatt fra ham.
Og der hans Hjerte blev ophøiet, og hans Aand blev stiv til Hovmodighed, blev han nedstødt af sin kongelige Throne, og man tog Æren fra ham.
But when his heart was lifted up, and his mind hardened in pride, he was deposed from his kingly throne, and they took his glory from him:
Men da hans hjerte ble hovmodig og hans sinn hardnet i stolthet, ble han avsatt fra sin kongetrone, og hans herlighet ble tatt fra ham.
But when his heart was lifted up, and his spirit was hardened with pride, he was deposed from his kingly throne, and they took his glory from him.
Men da hans hjerte ble opphøyet og hans ånd ble stolt, ble han avsatt fra sitt kongelige trone, og hans ære ble tatt fra ham.
Men da han ble overmodig og hard i ånden, ble han styrtet fra sitt kongedømme, og hans herlighet ble tatt fra ham.
Men da hans hjerte ble hovmodig og hans ånd ble styrket i stolthet, ble han avsatt fra sin kongelige trone, og hans ære ble tatt fra ham.
«Men da hjertet hans ble opphøyet og hans ånd stivnet i stolthet, ble han avsatt fra kongerikets trone, og hans herlighet ble tatt fra ham.»
But when his heart{H3825} was lifted up,{H7313} and his spirit{H7308} was hardened{H8631} so that he dealt proudly,{H2103} he was deposed{H5182} from{H4481} his kingly{H4437} throne,{H3764} and they took{H5709} his glory{H3367} from him:{H4481}
But when his heart{H3825} was lifted up{H7313}{(H8752)}, and his mind{H7308} hardened{H8631}{(H8748)} in pride{H2103}{(H8682)}, he was deposed{H5182}{(H8717)} from{H4481} his kingly{H4437} throne{H3764}, and they took{H5709}{(H8684)} his glory{H3367} from him{H4481}:
But because his herte was so proude, and his stomack set fast vnto wylfulnesse: he was deposed from his kyngly trone, and his magesty was taken from him.
But when his heart was puft vp, and his minde hardened in pride, hee was deposed from his kingly throne, and they tooke his honour from him.
But because his heart was loftie, and his minde strengthened in pride, he was deposed from his kingly throne, and they toke his glory from him.
But when his heart was lifted up, and his mind hardened in pride, he was deposed from his kingly throne, and they took his glory from him:
But when his heart was lifted up, and his spirit was hardened so that he dealt proudly, he was deposed from his kingly throne, and they took his glory from him:
and when his heart was high, and his spirit was strong to act proudly, he hath been caused to come down from the throne of his kingdom, and his glory they have caused to pass away from him,
But when his heart was lifted up, and his spirit was hardened so that he dealt proudly, he was deposed from his kingly throne, and they took his glory from him:
But when his heart was lifted up, and his spirit was hardened so that he dealt proudly, he was deposed from his kingly throne, and they took his glory from him:
But when his heart was lifted up and his spirit became hard with pride, he was put down from his place as king, and they took his glory from him:
But when his heart was lifted up, and his spirit was hardened so that he dealt proudly, he was deposed from his kingly throne, and they took his glory from him:
And when his mind became arrogant and his spirit filled with pride, he was deposed from his royal throne and his honor was removed from him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Han ble drevet bort fra menneskene, og hjertet hans ble gjort som dyrene, og han bodde blant ville esler; de ga ham gress å spise som okser, og hans kropp ble våt av himmelens dugg, inntil han erkjente at den høyeste Gud hersker over menneskenes riker, og gir det til hvem han ønsker.
22 Og du hans sønn, Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette;
23 Men du har opphøyet deg mot himmelens Herre, og karene fra hans hus ble brakt fram for deg, og du og dine stormenn, dine hustruer og dine medhustruer har drukket vin i dem; og du har lovpriset gudene av sølv og gull, av bronse, jern, tre og stein, som verken ser, hører eller vet; men den Gud i hvis hånd din livsånde er, og som alle dine veier tilhører, har du ikke æret.
24 Så ble delen av hånden sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet.
18 Du konge, den høyeste Gud ga Nebukadnesar din far et rike, storhet, herlighet og ære.
19 For den storheten han ga ham, skalv alle folk, nasjoner og tungemål for ham. Han drepte den han ønsket, og han lot den leve som han ønsket; han opphøyde den han ønsket, og han ydmyket den han ønsket.
36 På samme tid vendte min forstand tilbake til meg, og for herligheten til mitt kongedømme, min ære og skinnende gjenopprettet seg, og mine rådgivere og herrer søkte meg, og jeg ble stadfestet i mitt kongedømme, og prik mu sverd.
37 Nå lovpriser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alt hans verk er sannhet, og hans veier er rettferd. De som vandrer i stolthet, kan han ydmyke.
17 Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du korrumperte din visdom på grunn av din stråleglans. Jeg kastet deg til jorden, jeg la deg for konger, slik at de kunne se på deg.
12 Og når han har tatt bort mengden, skal hans hjerte bli løftet opp, og han skal felle mange tusener; men han skal ikke bli styrket av det.
30 Kongen talte og sa: Er ikke dette det store Babylon som jeg har bygd som kongens hus, ved min makt og til ære for min majestet?
31 Mens ordet fortsatt var i kongens munn, kom det en røst fra himmelen som sa: O konge Nebukadnesar, til deg er det talt; riket er tatt fra deg.
32 Du skal drives bort fra menneskene, og din bolig skal være hos markens dyr; de skal la deg spise gress som oksene, og syv tider skal gå over deg, inntil du erkjenner at Den Høyeste styrer i menneskenes kongedømmer, og gir dem til hvem han vil.
3 Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene på klippene, hvis bolig er høy; du som sier i ditt hjerte: Hvem kan dra meg ned til bakken?
26 Så sier Herren Gud: Fjern diademet, og ta av kronen: dette skal ikke være det samme: opphøy den lave, og fornedre den høye.
10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har løftet deg selv i høyde, og han har løftet sin topp blant de tette grenene, og hans hjerte er løftet opp i sin høyde;
11 Derfor har jeg overgitt ham i hendene på den mektige blant hedningene; han skal visselig håndtere ham: jeg har støtt ham bort for hans ondskaps skyld.
25 Du skal drives bort fra menneskene, og din bolig skal være hos markens dyr. De skal la deg spise gress som oksene, og deg fukte med himmelens dugg. Og syv tider skal gå over deg, inntil du erkjenner at Den Høyeste styrer i menneskenes kongedømmer, og gir dem til hvem han vil.
36 Og kongen skal gjøre som han vil; og han skal opphøye seg selv, og forherlige seg selv over enhver gud, og tale underfulle ting mot gudenes Gud, og han skal ha fremgang til vreden er fullendt: for det som er bestemt, skal skje.
6 Da skiftet kongens ansikt farge, og hans tanker uroet ham så mye at hoftene hans sviktet, og knærne slo mot hverandre.
15 Den lave skal bøyes, den mektige ydmykes, og de hovmodiges øyne skal ydmykes.
23 En manns stolthet vil bringe ham lavt, men ære vil opprettholde den ydmyke i ånden.
19 Og jeg vil drive deg fra din stilling, og han skal trekke deg ned fra din status.
13 For han sier: Ved min hånds styrke har jeg gjort det, og ved min visdom, for jeg er klok; jeg har fjernet grensene for folkene, og jeg har røvet deres skatter og styrtet folket som en mektig mann.
19 Han leder fyrster bort ribbet, og styrter de mektige.
4 Men når han reiser seg, skal hans rike bli ødelagt og delt mot de fire vindene under himmelen; ikke til hans etterkommere, og ikke i henhold til det rike han hersket over: for hans rike skal tas vekk, til fordel for andre bortsett fra dem.
34 Den ser alt som er høyt; den er konge over all stolthetens barn.
44 Du har gjort slutt på hans glans, og kastet hans trone til jorden.
6 Selv om hans storhet når opp til himmelen, og hans hode når skyene,
16 Men da han ble sterk, ble hans hjerte oppblåst til hans ødeleggelse. Han syndet mot Herren sin Gud ved å gå inn i Herrens tempel og brenne røkelse på røkelsesalteret.
11 Spred din vrede over dem alle og ydmyk hver som er hovmodig.
22 Det er deg, konge, som har vokst og blitt sterk; for din storhet har vokst og når himmelen, og ditt herredømme når til jordens ende.
23 Og da kongen så en vokter, en hellig, som kom ned fra himmelen og sa: Hogd ned treet og ødelegg det, men la stammen med dens røtter være igjen i jorden, med jern og bronsebånd i markens gress; og la det fuktes av himmelens dugg, og la hans andel være med markens dyr inntil syv ganger går over ham.
19 Da skal han vende sitt blikk mot festningen av sitt eget land: men han skal snuble og falle, og ikke finnes mer.
20 Så skal det stå opp i hans sted en som samler skatter i rikets herlighet: men i løpet av få dager skal han bli ødelagt, verken i sinne eller i kamp.
11 Ja, det opphøyet seg selv mot himmelens fyrste, og ved det ble det daglige offeret tatt bort, og hans helligdom ble kastet ned.
11 De stolte blikkene til menneskene skal ydmykes, og de arrogante menn skal bøye seg ned. Herren alene skal heves opp den dagen.
12 For Herren, hærskarenes Gud, har en dag over alle stolte og høye, over alle som er opphøyd; de skal bøyes ned.
25 Men Hiskia svarte ikke med den velvilje han hadde fått; for hans hjerte var stolt. Derfor kom det vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
26 Likevel ydmyket Hiskia seg for stoltheten i sitt hjerte, både han og innbyggerne i Jerusalem, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
16 La hans hjerte forandres fra et menneskes hjerte til et dyrehjerte, og la syv tider gå over ham.
17 Denne avgjørelsen er etter vokternes befaling, og den er forespurt av de hellige, for at de levende skal vite at Den Høyeste rår i menneskenes kongedømmer, og gir dem til hvem han vil, og setter de laveste over dem.
11 Da endrer de sin hensikt, går videre og blir skyldige, og tilskriver denne deres styrke til sin gud.
17 Menneskets stolthet skal bøyes ned, og menneskenes arroganse skal ydmykes. Herren alene skal opphøyes den dagen.
34 Og ved slutten av disse dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg, og jeg priste Den Høyeste. Jeg æret og æret han som lever evig, hvis herredømme er et evig herredømme, og hans kongedømme varer fra generasjon til generasjon.
5 Ved din store visdom og dine handelsvarer har du økt dine rikdommer, og ditt hjerte har blitt hovmodig på grunn av dine rikdommer.
18 Stolthet går foran ødeleggelse, og en hovmodig ånd før fall.
26 Men dommen skal settes, og de skal ta bort hans herredømme for å fortære og ødelegge det til enden.
12 Før ødeleggelse blir hjertet stolt, og før ære kommer ydmykhet.
12 Og festningen i det høye bolverk av dine murer skal han rive ned, legge lavt, og bringe til bakken, ja, til støvet.