Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er hovmodig, og du har sagt: 'Jeg er en Gud, jeg sitter på Guds trone midt i havene,' men du er et menneske og ikke Gud, selv om du gjør ditt hjerte som Guds hjerte.
Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig, og du har sagt: Jeg er en gud; jeg sitter på Guds sete, midt ute på havene. Men du er et menneske og ikke Gud, selv om du gjør hjertet ditt som Guds hjerte.
Menneskesønn, si til fyrsten i Tyros: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig, og du sier: «Jeg er en gud; jeg sitter på gudetrone midt ute på havet» – men du er et menneske og ikke en gud – gjør du deg like klok som Gud.
Menneskesønn, si til fyrsten i Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig, og du sier: «Jeg er en gud; jeg sitter på Guds trone, midt ute i havet» – men du er et menneske og ikke Gud – og du gjør hjertet ditt lik Guds hjerte,
Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: 'Så sier Herren Gud: Siden ditt hjerte har blitt hovmodig og du sier: 'Jeg er en gud, jeg sitter som en gud på tronen i havet', selv om du bare er et menneske, ikke en gud, og har latt ditt hjerte bli som hjertet til en gud.
Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er blitt hovmodig, og du har sagt: Jeg er en gud, jeg sitter på et gudesete midt i havene. Men du er et menneske, og ikke Gud, selv om du setter ditt hjerte som Guds hjerte.
Menneskesønn, si til Tyrus' leder: Slik sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er hevet, og du har sagt: "Jeg er Gud, jeg sitter i Guds sete, midt i havet"; er du egentlig bare et menneske, ikke Gud, selv om du har satt ditt hjerte slik som Guds hjerte.
Du menneskesønn, si til fyrsten i Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig, og du har sagt: 'Jeg er Gud, jeg sitter på Guds trone midt i havet'; Men du er et menneske og ikke Gud, selv om du tror at hjertet ditt er som Guds hjerte.
Menneskesønn, si til fyrsten i Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er blitt hovmodig og du sier: 'Jeg er en gud; jeg sitter på Guds trone midt ute på havet,' enda du er et menneske og ikke en gud, selv om du gjør ditt hjerte som et gudshjerte,
Søn av menneske, si til fyrsten i Tyrus: Slik sier Herren, Gud: Fordi ditt hjerte er oppblåst og du har sagt: 'Jeg er en Gud, jeg sitter på Guds sete midt blant havene', mens du bare er et menneske og ikke Gud, selv om du har innstilt ditt hjerte som Guds hjerte:
Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er hovmodig, og du har sagt: 'Jeg er en Gud, jeg sitter på Guds trone midt i havene,' men du er et menneske og ikke Gud, selv om du gjør ditt hjerte som Guds hjerte.
Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er blitt hovmodig og du sier: Jeg er en gud, jeg sitter på Guds trone midt i havet, men du er et menneske og ikke en gud, selv om du gjør ditt hjerte som en Guds hjerte,
Son of man, say to the ruler of Tyre, 'This is what the Lord GOD says: Because your heart has grown proud, and you have said, “I am a god; I sit in the seat of gods, in the heart of the seas,” but you are a man and not a god, though you have set your heart as if it were the heart of a god—
Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig og du har sagt: Jeg er en gud, jeg sitter på en guds trone midt i havet, enda du er et menneske og ikke en gud, og du gjort ditt hjerte som en guds hjerte—
Du Menneskesøn! siig til Tyri Fyrste: Saa sagde den Herre Herre: Fordi dit Hjerte er ophøiet, og du sagde: Jeg er Gud, jeg sidder paa Guds Sæde midt i Havet; (fordi) du er et Menneske og ikke Gud, (og) dog holdt dit Hjerte som Guds Hjerte;
Son of man, say unto the prince of Tyrus, Thus saith the Lord GOD; Because thine heart is lifted up, and thou hast said, I am a God, I sit in the seat of God, in the midst of the seas; yet thou art a man, and not God, though thou set thine heart as the heart of God:
Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er blitt hovmodig, og du har sagt: 'Jeg er en gud, jeg sitter på Guds trone midt i havene', men du er et menneske og ikke Gud, selv om du setter ditt hjerte som Guds hjerte.
Son of man, say to the prince of Tyre, Thus says the Lord GOD; Because your heart is lifted up, and you have said, I am a God, I sit in the seat of God, in the midst of the seas; yet you are a man and not God, though you set your heart as the heart of God:
Du menneskesønn, si til fyrsten av Tyre: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte har blitt hovmodig, og du har sagt: Jeg er en gud, jeg sitter på Guds trone, midt i havet. Men du er et menneske, ikke en gud, selv om du har satt ditt hjerte som Guds hjerte.
Menneskesønn, si til lederen av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er hovmodig, og du sier: Jeg er en gud, jeg sitter i Guds trone midt i havet, men du er et menneske og ikke Gud, likevel gjør du ditt hjerte som Guds hjerte.
Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er hovmodig, og du har sagt: Jeg er en gud, jeg sitter i Guds sted midt ute i havet, selv om du er et menneske, ikke en gud, selv om du har satt ditt hjerte som et gudshjerte;
Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren: Fordi ditt hjerte har blitt hovmodig, og du har sagt: Jeg er en gud, jeg sitter på guds trone midt i havet; men du er et menneske, ikke en gud, selv om du gjør hjertet ditt som et gudshjerte.
Son{H1121} of man,{H120} say{H559} unto the prince{H5057} of Tyre,{H6865} Thus says{H559} the Lord{H136} Jehovah:{H3069} Because your heart{H3820} is lifted up,{H1361} and you have said,{H559} I am a god,{H410} I sit{H3427} in the seat{H4186} of God,{H430} in the midst{H3820} of the seas;{H3220} yet you are man,{H120} and not God,{H410} though you did set{H5414} your heart{H3820} as the heart{H3820} of God;—{H430}
Son{H1121} of man{H120}, say{H559}{(H8798)} unto the prince{H5057} of Tyrus{H6865}, Thus saith{H559}{(H8804)} the Lord{H136} GOD{H3069}; Because thine heart{H3820} is lifted up{H1361}{(H8804)}, and thou hast said{H559}{(H8799)}, I am a God{H410}, I sit{H3427}{(H8804)} in the seat{H4186} of God{H430}, in the midst{H3820} of the seas{H3220}; yet thou art a man{H120}, and not God{H410}, though thou set{H5414}{(H8799)} thine heart{H3820} as the heart{H3820} of God{H430}:
Thou sonne of man, tell the prynce of Tyre: Thus saieth the LORDE God: because thou hast a proude hert and hast sayde: I am a God, I haue my seate in the myddest off the see like a god: where as thou art but a man & not God, & yet stondest in thine owne coceate, that thou art God:
Sonne of ma, say vnto the prince of Tyrus, Thus saieth the Lord God, Because thine heart is exalted, & thou hast said, I am a God, I sit in the seat of God in ye mids of the sea, yet thou art but a man & not God, and though thou didest thinke in thine heart, that thou wast equall with God,
Thou sonne of man, tel the prince of Tyre, thus sayth the Lorde God: Because thou hast a proude heart, and hast said, I am a God, I sit in the seate of God, in the mids of the sea: wher as thou art but a man, and not God, though thou set thyne heart as the heart of God.
Son of man, say unto the prince of Tyrus, Thus saith the Lord GOD; Because thine heart [is] lifted up, and thou hast said, I [am] a God, I sit [in] the seat of God, in the midst of the seas; yet thou [art] a man, and not God, though thou set thine heart as the heart of God:
Son of man, tell the prince of Tyre, Thus says the Lord Yahweh: Because your heart is lifted up, and you have said, I am a god, I sit in the seat of God, in the midst of the seas; yet you are man, and not God, though you did set your heart as the heart of God;-
`Son of man, say to the leader of Tyre: Thus said the Lord Jehovah: Because thy heart hath been high, And thou dost say: A god I `am', The habitation of God I have inhabited, In the heart of the seas, And thou `art' man, and not God, And thou givest out thy heart as the heart of God,
Son of man, say unto the prince of Tyre, Thus saith the Lord Jehovah: Because thy heart is lifted up, and thou hast said, I am a god, I sit in the seat of God, in the midst of the seas; yet thou art man, and not God, though thou didst set thy heart as the heart of God;--
Son of man, say unto the prince of Tyre, Thus saith the Lord Jehovah: Because thy heart is lifted up, and thou hast said, I am a god, I sit in the seat of God, in the midst of the seas; yet thou art man, and not God, though thou didst set thy heart as the heart of God;-
Son of man, say to the ruler of Tyre, This is what the Lord has said: Because your heart has been lifted up, and you have said, I am a god, I am seated on the seat of God in the heart of the seas; but you are man and not God, though you have made your heart as the heart of God:
Son of man, tell the prince of Tyre, Thus says the Lord Yahweh: Because your heart is lifted up, and you have said, I am a god, I sit in the seat of God, in the midst of the seas; yet you are man, and not God, though you did set your heart as the heart of God--
“Son of man, say to the prince of Tyre,‘This is what the Sovereign LORD says:“‘Your heart is proud and you said,“I am a god; I sit in the seat of gods, in the heart of the seas”– yet you are a man and not a god, though you think you are godlike.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Herrens ord kom igjen til meg og sa:
11 Og Herrens ord kom til meg igjen og sa:
12 Menneskesønn, stem opp en klagesang over kongen av Tyrus og si til ham: Så sier Herren Gud: Du var den som fullendte mønsteret, full av visdom og fullkommen i skjønnhet.
13 Du var i Edens hage, Guds hage. Alle slags dyrebare steiner var din kledning: karneol, topas, diamant, beryll, onyks, jaspis, safir, smaragd og carbunkel, samt gull. Arbeidet med dine trommer og dine fløyter var gjort klart i deg den dagen du ble skapt.
14 Du var den salvede kerub som dekket; og jeg plasserte deg slik. Du var på Guds hellige fjell; du vandret blant de brennende steinene.
15 Du var fullkommen i dine veier fra den dagen du ble skapt, inntil urettferdighet ble funnet i deg.
16 Gjennom din omfattende handel ble ditt indre fylt med vold, og du syndet. Derfor kastet jeg deg som vanhellig ut fra Guds fjell, og jeg ødela deg, du dekkende kerub, fra de brennende steinenes midte.
17 Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du korrumperte din visdom på grunn av din stråleglans. Jeg kastet deg til jorden, jeg la deg for konger, slik at de kunne se på deg.
18 Du har vanæret dine helligdommer gjennom dine mange synder, ved uretten i din handel, derfor førte jeg frem en ild fra din midte, den fortærte deg, og jeg gjorde deg til aske på jorden for alle dem som så på deg.
5 Ved din store visdom og dine handelsvarer har du økt dine rikdommer, og ditt hjerte har blitt hovmodig på grunn av dine rikdommer.
6 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har gjort ditt hjerte som Guds hjerte,
1 Herrens ord kom igjen til meg og sa:
2 Du, menneskesønn, fremfør en klagesang over Tyrus.
3 Og si til Tyrus, du som ligger ved inngangen til havet, du som er en kjøpmann for folkene på de mange øyer: Så sier Herren Gud: O Tyrus, du har sagt: Jeg er fullkommen i skjønnhet.
4 Dine grenser er midt i havet, dine bygningsmenn har fullendt din skjønnhet.
10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har løftet deg selv i høyde, og han har løftet sin topp blant de tette grenene, og hans hjerte er løftet opp i sin høyde;
13 For du har sagt i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil heve min trone over Guds stjerner. Jeg vil sitte på møtets berg, på de ytterste sidene av nord.
14 Jeg vil stige opp over skyenes høyder; jeg vil være lik den Høyeste.
2 Menneskesønn, fordi Tyros har sagt mot Jerusalem: Haha, hun er knust, hun som var folkets port: hun er vendt mot meg: jeg skal bli fylt, nå som hun er lagt øde.
3 Derfor sier Herren Gud: Se, jeg er mot deg, Tyros, og jeg vil sende mange nasjoner mot deg, slik som havet lar sine bølger komme opp.
3 Se, du er visere enn Daniel; ingen hemmelighet kan skjule seg for deg.
3 Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene på klippene, hvis bolig er høy; du som sier i ditt hjerte: Hvem kan dra meg ned til bakken?
4 Selv om du hever deg som en ørn og bygger ditt rede blant stjernene, vil jeg derfra dra deg ned, sier Herren.
2 Menneskesønn, tal til farao, kongen av Egypt, og til hans store skare: Hvem er du som i din storhet kan sammenlignes med?
10 For du har stolt på din ondskap og sagt: Ingen ser meg. Din visdom og din kunnskap har forblindet deg, og du har sagt i ditt hjerte: Jeg er det, og det er ingen ved siden av meg.
9 Vil du fortsatt si til den som dreper deg: 'Jeg er en Gud?' Men du er et menneske, og ikke en Gud, i han som dreper deg sin hånd.
14 Og jeg vil gjøre deg lik toppen av en klippe: du skal bli et sted for å spre garn på; du skal ikke bli gjenoppbygd: for jeg, Herren, har talt det, sier Herren Gud.
15 Slik sier Herren Gud til Tyros: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede skriker, når slakten skjer midt blant deg?
16 Da skal alle havets fyrster komme ned fra sine troner, og legge bort sine kapper, og avklæ sine prydede klær: de skal kle seg med frykt; de skal sitte på bakken, og skal skjelve hvert øyeblikk, og være forbløffet over deg.
20 Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
24 «Ved dine tjenere har du hånt Herren, og sagt: Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, Libanons høyder; jeg har hogget ned dets høye sedertrær og dets utvalgte sypresser; jeg har nådd dets ytterste grense, og dens frukthage.»
23 «Gjennom dine sendebud har du spottet Herren, og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste grense, og felte de høye sedrere, de utvalgte sypresser; jeg trengte inn til hans fjerneste bosteder, til hans frodige skog.»
8 Derfor hør dette, du som er hengitt til fornøyelser, som lever sorgløst og sier i ditt hjerte: Jeg er det, og det er ingen ved siden av meg; jeg skal ikke sitte som en enke, og jeg skal ikke kjenne tap av barn.
2 Og Herrens ord kom til meg og sa:
3 Menneskesønn, disse mennene har satt opp avgudene sine i hjertet, og plassert snublestenen for deres synd framfor seg: skal jeg la meg rådspørre av dem?
10 Svar dem: Så sier Herren Gud: Denne byrden gjelder fyrsten i Jerusalem og hele Israels hus som er blant dem.
2 Menneskesønn, vend ansiktet mot farao, kongen av Egypt, og profeter mot ham og mot hele Egypt.
8 Derfor, så sier Herren Gud: Fordi dere har talt tomhet og sett løgner, derfor se, jeg er mot dere, sier Herren Gud.
18 Hvem er du som kan sammenlignes med i herlighet og storhet blant trærne i Eden? Likevel skal du bli brakt ned med trærne i Eden til jordens nedre deler: du skal ligge blant de uomskårne sammen med dem som blir drept med sverdet. Dette er farao og hele hans store skare, sier Herren Gud.
25 Og du, vanhellige, onde prins av Israel, hvis dag er kommet, når uretten skal ta slutt,
26 Så sier Herren Gud: Fjern diademet, og ta av kronen: dette skal ikke være det samme: opphøy den lave, og fornedre den høye.
7 For slik sier Herren Gud: Se, jeg vil bringe over Tyros Nebukadnessar, kongen av Babylon, en kongenes konge, fra nord, med hester, og med vogner, og med ryttere, og soldater, og mange folk.
8 Hvem har tenkt ut dette rådet mot Tyrus, den kronede byen, hvis kjøpmenn er fyrster, og hvis handelsmenn er de hederlige på jorden?
1 Derfor, menneskesønn, profetér mot Gog og si: Så sier Herren, Gud: Se, jeg er imot deg, Gog, fyrsten over Mesjek og Tubal.
31 Se, jeg er imot deg, du stolteste, sier Herren Gud, hærskarenes Gud: for din dag er kommet, tiden for din straff.
2 Så sier Herren Gud: Fordi fienden har sagt imot dere: «Ha, selv de gamle høye steder eier vi nå,»
3 Og si: Så sier Gud Herren: Se, jeg er imot deg, Gog, høvdingen for Meshek og Tubal.
2 Menneskesønn, profetér mot profetene i Israel som profeterer, og si til dem som profeterer ut fra sitt eget hjerte: Hør Herrens ord;
10 Men jeg vil sende en ild på muren til Tyrus, og den skal fortære palassene der.
17 Menneskesønn, jeg har satt deg til en vokter for Israels hus; hør derfor ordet fra min munn og advar dem fra meg.