Jesaia 23:7
Er dette deres glade by, hvis antikvitet stammer fra eldgamle dager? Hennes egne føtter skal føre henne langt bort for å være der en tid.
Er dette deres glade by, hvis antikvitet stammer fra eldgamle dager? Hennes egne føtter skal føre henne langt bort for å være der en tid.
Er dette deres glade by, som stammer fra eldgamle dager? Hennes egne føtter skal føre henne langt bort for å bo som fremmed.
Er dette den jublende byen deres, hun som har vært til fra eldgammel tid? Hennes føtter førte henne langt bort for å bo som fremmed.
Er dette deres glade by, hun som har sin opprinnelse fra eldgamle dager? Hennes egne føtter førte henne langt bort for å slå seg ned.
Er ikke dette den majestetiske byen som en gang var stor, en by kjent for sin handel og navigasjon langt utover havet?
Er dette deres gledelige by, som er bygget fra eldgamle dager? Hennes egne føtter skal bære henne langt bort for å bo der som fremmed.
Er dette byen som gleder seg, med sin storhet fra gamle dager? Hun skal bli båret langt bort for å bo.
Er dette deres glade by, hvis føtter har tatt den med langt bort fra dens gamle tilstand for å være fremmed?
Er dette den festlige byen, som har sin opprinnelse fra eldgamle dager, som føttene bar langt bort for å slå seg ned der?
Er dette din gledens by, hvis opprinnelse stammer fra eldgamle tider? Hennes egne føtter skal bære henne langt bort for et opphold.
Er dette deres glade by, hvis antikvitet stammer fra eldgamle dager? Hennes egne føtter skal føre henne langt bort for å være der en tid.
Er dette den glade byen som hadde sin begynnelse fra eldgamle dager, hvor hennes føtter førte henne langt bort for å bo som fremmed?
Is this your jubilant city, whose origins are from days long ago, whose feet carried her to settle far away?
Er dette den glade byen i eldgamle tider, hvis føtter bar henne langt for å bo andre steder?
Er denne eders glædelige Stad? dens Fødder skulle føre den bort fra dens forrige gamle Tilstand, langt bort, til at være fremmed.
Is this your joyous city, whose antiquity is of ancient days? her own feet shall carry her afar off to sojourn.
Er dette deres glade by, hvis historie er fra eldgammel tid? Hennes egne føtter skal bære henne langt bort for å bo midlertidig.
Is this your joyous city, whose antiquity is from ancient days? her own feet shall carry her far away to sojourn.
Er dette deres glade by, hvis alder er fra eldgamle dager, hvis føtter førte henne langt av sted for å bo som fremmed?
Er dette din jublende by? Fra gamle dager er hennes antikviteter, hennes egne føtter bærer henne langt bort for å bo der.
Er dette deres glade by, som er av eldgamle dager, hvis føtter tok henne langt av sted for å bo der?
Er dette byen som var full av glede, hvis opprinnelse går langt tilbake, hvis vandringer førte henne til fjerne land?
Is this your joyous{H5947} [city], whose antiquity{H6927} is of ancient{H6924} days,{H3117} whose feet{H7272} carried{H2986} her afar off{H7350} to sojourn?{H1481}
Is this your joyous{H5947} city, whose antiquity{H6927} is of ancient{H6924} days{H3117}? her own feet{H7272} shall carry{H2986}{(H8686)} her afar off{H7350} to sojourn{H1481}{(H8800)}.
Is not that the glorious cite, which hath bene of longe antiquite? whose natyues dwellinge farre of, commende her so greatly?
Is not this that your glorious citie? her antiquitie is of ancient daies: her owne feete shall leade her afarre off to be a soiourner.
Is not this that glorious citie of yours which hath ben of olde antiquitie? her owne feete shall cary her foorth to be a soiurner into a farre countrey.
[Is] this your joyous [city], whose antiquity [is] of ancient days? her own feet shall carry her afar off to sojourn.
Is this your joyous [city], whose antiquity is of ancient days, whose feet carried her afar off to sojourn?
Is this your exulting one? From the days of old `is' her antiquity, Carry her do her own feet afar off to sojourn.
Is this your joyous `city', whose antiquity is of ancient days, whose feet carried her afar off to sojourn?
Is this your joyous [city], whose antiquity is of ancient days, whose feet carried her afar off to sojourn?
Is this the town which was full of joy, whose start goes back to times long past, whose wanderings took her into far-off countries?
Is this your joyous city, whose antiquity is of ancient days, whose feet carried her far away to travel?
Is this really your boisterous city whose origins are in the distant past, and whose feet led her to a distant land to reside?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Hvem har tenkt ut dette rådet mot Tyrus, den kronede byen, hvis kjøpmenn er fyrster, og hvis handelsmenn er de hederlige på jorden?
1 Synet om Tyrus. Hyl, dere skip fra Tarsis, for byen er ødelagt, det finnes ikke et hus, ingen inngang: fra landet Kittim er det blitt åpenbart for dem.
2 Vær stille, dere innbyggere på øya; dere som kjøpmennene fra Sidon, som seiler over havet, har fylt med varer.
3 Gjennom store vann, frøet fra Sihor, elvens avling, er hennes inntekt; hun er et handelssenter for nasjonene.
4 Bli til skamme, Sidon: for havet har talt, havets styrke, og sagt: Jeg får ikke barn, heller ikke oppdrar jeg unge menn eller fører opp jomfruer.
5 Som ved meldingen om Egypt, slik vil de bli svært grepet av smerte ved meldingen om Tyrus.
6 Gå over til Tarsis; hyl, dere innbyggere på øya.
31 De skal barbere hodene fullstendig for deg og kle seg i sekkelerret, og de skal gråte for deg med en bitter hjertesorg og klagende rop.
32 Og i sin klage skal de ta opp en klagesang for deg og sørge over deg, siende: Hvilken by er som Tyrus, som er ødelagt midt i havet?
33 Da dine varer gikk ut av havet, fylte du mange folk; du beriket jordens konger med din store rikdom og dine handelsvarer.
12 Og han sa: Du skal ikke mer glede deg, du undertrykte jomfru, datter av Sidon: stå opp, gå over til Kittim; der heller ikke skal du finne hvile.
13 Se Kaldeernes land; dette folket var ikke, før assyreren grunnla det for dem som bor i ørkenen: de reiste tårnene der, satte opp palassene der; og han brakte det til ruin.
14 Hyl, dere skip fra Tarsis: for deres styrke er ødelagt.
15 Og det skal skje på den dagen at Tyrus blir glemt i sytti år, i likhet med levetiden til én konge: etter sytti år skal Tyrus synge som en skjøge.
16 Ta en harpe, gå rundt byen, du glemte skjøge; spill vakkert, syng mange sanger, slik at du kan bli husket.
17 Og det skal skje etter de sytti årene, at Herren skal vende tilbake til Tyrus, og hun skal gå tilbake til sin handel, og bedrive utukt med alle verdens kongeriker på jordens overflate.
18 Og hennes handelsvarer og hennes betaling skal være hellighet for Herren: det skal ikke gjemmes eller lagres; for hennes handelsvarer skal være for dem som bor foran Herren, for å spise i tilstrekkelig mengde og for slitesterke klær.
17 Og de skal stemme i en klagesang for deg, og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende folk, den berømte by, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som fikk alle omkring seg til å frykte!
18 Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene i havet skal bli urolige over din avgang.
15 Dette er den jublende byen som levde sorgløst, som sa i sitt hjerte, 'Jeg er, og det er ingen annen ved siden av meg.' Hvordan har hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr! Alle som går forbi henne skal hvesse, og vinke med hånden.
3 Tyrus bygde seg en festning og samlet sølv som støv og fint gull som slam på gatene.
4 Se, Herren vil kaste henne ut, og han vil slå hennes makt i sjøen; og hun skal fortæres av ild.
2 Du, menneskesønn, fremfør en klagesang over Tyrus.
3 Og si til Tyrus, du som ligger ved inngangen til havet, du som er en kjøpmann for folkene på de mange øyer: Så sier Herren Gud: O Tyrus, du har sagt: Jeg er fullkommen i skjønnhet.
4 Dine grenser er midt i havet, dine bygningsmenn har fullendt din skjønnhet.
25 Skipene fra Tarsis sang om deg på ditt marked; og du ble fylt og gjort meget strålende midt i havet.
8 Innbyggerne i Sidon og Arvad var dine sjøfolk; dine kloke menn, O Tyrus, som var i deg, var dine styrmenn.
9 De gamle av Gebal og de kloke fra byen var dine bunnsmørere: alle skipsfolkene på havet med sine sjøfolk kom til deg for å handle med dine varer.
25 Hvordan er ikke byen av lovprisning blitt forlatt, byen av min glede!
1 Profetien om synslandet. Hva plager deg nå, siden du har gått helt opp på takene?
2 Du som er full av uro, en by med mye larm, en gledens by: dine falne menn er ikke drept med sverd, og de er ikke døde i strid.
26 Og hennes porter skal sørge og klage, og hun, øde og forlatt, skal sitte på bakken.
2 Menneskesønn, fordi Tyros har sagt mot Jerusalem: Haha, hun er knust, hun som var folkets port: hun er vendt mot meg: jeg skal bli fylt, nå som hun er lagt øde.
10 Gå igjennom landet ditt som en elv, datter av Tarsis: det er ikke mer kraft.
1 Hvordan sitter byen ensom, hun som var full av folk! Hvordan har hun blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene, prinsessen blant provinsene, hvordan har hun blitt skattepliktig!
15 Slik sier Herren Gud til Tyros: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede skriker, når slakten skjer midt blant deg?
12 Tarsis var din kjøpmann på grunn av mengden av all slags rikdom; med sølv, jern, tinn og bly handlet de på dine markeder.
8 Mange nasjoner skal gå forbi denne byen, og hver av dem skal si til sin nabo: Hvorfor har Herren gjort dette mot denne store byen?
15 Alle som går forbi klapper i hendene mot deg; de suser og rister på hodet mot datteren av Jerusalem, og sier, Er dette byen som kalles Skjønnhetens fullkommenhet, hele verdens glede?
2 For du har gjort en by til en ruinhaug, en befestet by til en ruin, et palass for fremmede til å ikke lenger være en by; det skal aldri bygges opp igjen.
7 Jerusalem minnes i sin nød og sin elendighet alle sine herligheter som hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; fiendene så henne og spottet hennes sabbater.
4 Ja, hva har dere med meg å gjøre, Tyros og Sidon, og alle kystlandene av Filisterlandet? Vil dere gjengjelde meg? Hvis dere gjengjelder meg, vil jeg raskt og snart bringe gjengjeldelsen tilbake over deres egne hoder.
5 For dere har tatt mitt sølv og mitt gull og ført mine kostbare skatter inn i deres templer.
27 Dine rikdommer, dine markeder, dine handelsvarer, dine sjøfolk og dine styrmenn, dine bunnsmørere og de som handler med dine varer, og alle dine krigere, som er i deg, og hele ditt følge som er midt i deg, skal falle midt i havet på dagen for ditt fall.
9 Øyene venter på meg, og Tarshishs skip i første rekke, for å bringe dine sønner fra det fjerne, med sølv og gull med seg, til Herrens navn, din Gud, den Hellige i Israel, for han har herliggjort deg.
4 Og de skal ødelegge Tyros' murer og rive ned hennes tårn: Jeg vil også skrape hennes jord av henne og gjøre henne lik toppen av en klippe.
22 Alle kongene av Tyrus, alle kongene av Sidon, og kongene av øyene bortenfor havet;
1 Ve henne som er uren og forurenset, den undertrykkende byen!
5 Hennes motstandere er blitt de øverste, hennes fiender har fremgang; for Herren har straffet henne for mengden av hennes overtredelser; hennes barn er gått i fangenskap foran fienden.
7 Det skal skje at alle som ser på deg skal flykte fra deg og si: Nineve er ødelagt; hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?