2 Krønikebok 35:23
Og bueskytterne skjøt på kong Josjia, og kongen sa til sine tjenere: Ta meg bort, for jeg er alvorlig såret.
Og bueskytterne skjøt på kong Josjia, og kongen sa til sine tjenere: Ta meg bort, for jeg er alvorlig såret.
Bueskytterne skjøt på kong Josjia, og kongen sa til tjenerne sine: Få meg bort, for jeg er hardt såret.
Skytterne skjøt kong Josjia, og kongen sa til tjenerne sine: «Få meg bort, for jeg er hardt såret.»
Bueskytterne skjøt kong Josjia. Kongen sa til tjenerne sine: Få meg bort herfra, for jeg er hardt såret.
Bueskytterne skjøt mot kong Josia, og han sa til tjenerne sine: «Før meg bort, for jeg er sterkt såret.»
Bueskytterne skjøt på kong Josia, og kongen sa til sine tjenere: Ta meg bort, for jeg er alvorlig såret.
Og bueskytterne skjøt mot kong Josiah; kongen sa til sine tjenere: 'Ta meg bort; for jeg er alvorlig såret.'
Bueskytterne skjøt kong Josia; da sa kongen til sine tjenere: «Før meg bort, for jeg er alvorlig såret.»
Bueskyttere skjøt på kong Josjia, og kongen sa til sine tjenere: "Før meg bort, for jeg er virkelig såret."
Buene skjøt mot kong Josia, og han sa til sine tjenere: «Ta meg med, for jeg er sterkt såret.»
Og bueskytterne skjøt på kong Josjia, og kongen sa til sine tjenere: Ta meg bort, for jeg er alvorlig såret.
Men bueskytterne skjøt mot kong Josjia, og kongen sa til sine tjenere: 'Ta meg bort, for jeg er hardt skadet.'
The archers shot King Josiah, and he said to his servants, 'Take me away, for I am badly wounded.'
Bueskytterne skjøt kong Josjia, og kongen sa til sine tjenere: «Før meg bort, for jeg er alvorlig såret.»
Og Skytterne skjøde Kong Josias; da sagde Kongen til sine Tjenere: Fører mig, over, thi jeg er svarligen saaret.
And the archers shot at king Josiah; and the king said to his servants, Have me away; for I am sore wounded.
Bueskytterne skjøt mot kong Josiah, og kongen sa til sine tjenere: Ta meg bort, for jeg er hardt såret.
And the archers shot at king Josiah, and the king said to his servants, 'Take me away, for I am severely wounded.'
Bueskytterne skjøt mot kong Josjia, og kongen sa til sine tjenere: Ta meg bort, for jeg er hardt såret.
Og bueskytterne skjøt mot kong Josjia, og kongen sa til sine tjenere: ‘Fjern meg, for jeg er svært såret.'
Bueskytterne skjøt på kong Josia, og kongen sa til sine tjenere: Ta meg bort, for jeg er hardt såret.
Bueskytterne rettet sine piler mot kong Josjia, og kongen sa til sine tjenere: Ta meg bort, for jeg er hardt såret.
And the archers{H3384} shot{H3384} at king{H4428} Josiah;{H2977} and the king{H4428} said{H559} to his servants,{H5650} Have me away;{H5674} for I am sore{H3966} wounded.{H2470}
And the archers{H3384}{(H8802)} shot{H3384}{(H8686)} at king{H4428} Josiah{H2977}; and the king{H4428} said{H559}{(H8799)} to his servants{H5650}, Have me away{H5674}{(H8685)}; for I am sore{H3966} wounded{H2470}{(H8717)}.
But the Archers shot at kynge Iosias. And the kynge sayde vnto his seruauntes: Cary me awaye, for I am sore wounded.
And the shooters shot at king Iosiah: then the King saide to his seruants, Cary me away, for I am very sicke.
And the shooters shot dartes at king Iosia: And the king sayde to his seruauntes, Carie me away, for I am sore wounded.
And the archers shot at king Josiah; and the king said to his servants, Have me away; for I am sore wounded.
The archers shot at king Josiah; and the king said to his servants, Have me away; for I am sore wounded.
and the archers shoot at king Josiah, and the king saith to his servants, `Remove me, for I have become very sick.'
And the archers shot at king Josiah; and the king said to his servants, Have me away; for I am sore wounded.
And the archers shot at king Josiah; and the king said to his servants, Have me away; for I am sore wounded.
And the bowmen sent their arrows at King Josiah, and the king said to his servants, Take me away, for I am badly wounded.
The archers shot at king Josiah; and the king said to his servants, "Take me away, because I am seriously wounded!"
Archers shot King Josiah; the king ordered his servants,“Take me out of this chariot, for I am seriously wounded.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Så tok tjenerne hans ham ut av vognen og satte ham i den andre vognen han hadde, og de førte ham til Jerusalem, hvor han døde, og han ble begravet i en av sine fedres graver. Og hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.
25 Jeremia sørget over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene talte om Josjia i sine klagesanger til denne dag, og de gjorde det til en skikk i Israel; se, de er skrevet i klagesangene.
32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er kongen av Israel!» Og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte ut.
33 Da vognførerne så at det ikke var kongen av Israel, sluttet de å forfølge ham.
34 En mann spente buen vilkårlig, traff kongen av Israel mellom båndene i rustningen, og han sa til vognføreren: «Snudd deg og få meg ut av slaget, for jeg er såret.»
35 Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppe i vognen mot når syrerne, og om kvelden døde han. Blodet rant fra såret inn i vognbunnen.
31 Da vognkommandantene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud fikk dem til å vende seg fra ham.
32 Da vognkommandantene forsto at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
33 Men en mann spente en bue tilfeldig og traff Israels konge mellom leddene av rustningen. Da sa han til sin vognstyrer: Vend vognen og før meg ut av hæren, for jeg er såret.
3 Kampen raste hardt mot Saul, og bueskytterne traff ham, og han ble alvorlig såret av bueskytterne.
4 Da sa Saul til våpenbæreren sin: Trekk sverdet ditt og stikk det gjennom meg, for at ikke disse uomskårne skal komme og stikke meg gjennom og mishandle meg. Men våpenbæreren hans ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul et sverd og kastet seg på det.
20 Etter alt dette, da Josjia hadde forberedt templet, kom Necho, kongen av Egypt, for å kjempe mot Karkemisj ved Eufrat, og Josjia dro ut mot ham.
21 Men han sendte budbringere til ham og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, konge av Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot det huset som jeg har krig med; for Gud har befalt meg å skynde meg. Forlat din kamp med Gud, som er med meg, ellers vil han ødelegge deg.
22 Likevel vendte Josjia ikke ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham. Han lyttet ikke til ordene fra Necho som kom fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddos dal.
28 Nå resten av Josjias gjerninger og alt han gjorde, er de ikke skrevet i krønikene om Judas konger?
29 I hans dager dro Farao Neko, Egypterkongen, opp mot den Assyriske kongen ved Eufrat-elven, og kong Josjia dro mot ham; men han drepte ham i Megiddo da han traff ham.
30 Og hans tjenere førte ham i en vogn død fra Megiddo, og tok ham til Jerusalem, og begravet ham i sin egen grav. Og landets folk tok Joahaz, Josjias sønn, og salvet ham, og gjorde ham til konge i hans fars sted.
3 Kampen ble hard mot Saul, og bueskytterne traff ham, så han ble såret av dem.
23 Da snudde Joram hesten og flyktet, mens han ropte til Akasja: Det er forræderi, Akasja!
24 Jehu spente buen med fullt kraft og skjøt Joram mellom skuldrene, og pilen gikk ut gjennom hjertet hans. Han sank om i vognen sin.
25 Da de dro fra ham, etterlot de ham i stor sykdom. Hans egne tjenere la en sammensvergelse mot ham for blodet til sønnene av presten Jojada, og drepte ham i hans seng. Han døde, og de begravde ham i Davids by, men ikke i kongenes gravsteder.
18 Etter alt dette slo Herren ham med en uhelbredelig sykdom i tarmene.
27 Da Judas konge Akasja så dette, flyktet han langs hagehuset. Jehu fulgte etter ham og ropte: Slå også ham i vognen hans. De gjorde det på vei opp mot Gur, ved Ibleam, og han flyktet til Megiddo og døde der.
23 Buemenn har angrepet ham voldsomt, skjøt på ham og hatet ham.
6 Han vendte tilbake for å bli helbredet i Jisre'el på grunn av de sårene han hadde fått ved Rama da han kjempet mot Hasael, kongen av Syria. Og Asarja, sønn av Joram, kongen av Juda, dro ned for å se Joram, sønn av Ahab, i Jisre'el, fordi han var syk.
3 Alle dine herskere har flyktet sammen, de er tatt til fange av bueskytterne; alle som er funnet hos deg, er bundet sammen, selv de som har flyktet langt bort.
15 Elisja sa til ham: "Ta bue og piler." Og han tok bue og piler.
28 Han dro med Joram, sønn av Akab, til krig mot Hazael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead, og syrerne såret Joram.
29 Kongen Joram dro tilbake til Jisreel for å la seg lege for sårene som syrerne hadde påført ham ved Rama, da han kjempet mot Hazael, kongen av Syria. Ahazja, sønn av Jehoram, konge av Juda, dro ned til Jisreel for å besøke Joram, sønn av Akab, fordi han var syk.
24 Bueskytterne skjøt på oss fra muren, og noen av kongens tjenere er døde, og din tjener Uria, hetitten, er også død."
15 For de flyktet fra sverdene, fra det dragne sverdet, fra den spente buen, og fra krigens gru.
15 Men kong Joram hadde dratt tilbake til Jezreel for å bli helbredet for de sårene han fikk av syrerne da han kjempet mot Hasael, kongen av Syria.) Jehu sa: Dersom dere er enige med meg, må ingen forlate byen for å bringe nyheten til Jezreel.
9 Han sa til meg: Stå over meg, jeg ber deg, og drep meg, for jeg er fylt av angst, og livet er ennå helt i meg.
19 Ve meg for min skade! Min sår er alvorlig; men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og jeg må bære den.
12 Han har bøyd sin bue, og satt meg som mål for pilen.
37 Han fant en annen mann og sa: "Slå meg, jeg ber deg." Og mannen slo ham, slik at han ble såret.
16 Så hele Herrens gudstjeneste ble forberedt den samme dagen, for å holde påsken og ofre brennoffer på Herrens alter etter kong Josjias befaling.
7 Men Gud skal skyte dem med en pil; plutselig skal de bli såret.
13 Hans bueskyttere omgir meg; han deler mine nyrer i biter uten skånsel; han tømmer gallen min på bakken.
26 skal du si til dem: ‘Jeg ba om nåde fra kongen, at han ikke skulle føre meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.’»
20 og hvis kongens vrede stiger, og han sier til deg: 'Hvorfor kom dere så nær byen da dere kjempet? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?'
13 Da Efraim så sin sykdom og Juda sin sår, gikk Efraim til Assyreren og sendte bud til kong Jareb; men han kunne ikke helbrede dere eller kurere deres sår.
17 Kongen sa til livvakten som stod rundt ham: 'Gjør det av med Herrens prester, fordi også de støtter David, og de visste at han flyktet men fortalte meg det ikke.' Men kongens tjenere ville ikke rette ut hånden og slå Herrens prester.
27 Nå, etter den tid da Amazja vendte seg bort fra Herren, laget de en sammensvergelse mot ham i Jerusalem; og han flyktet til Lakisj; men de sendte folk etter ham til Lakisj og drepte ham der.
25 Men landets folk drepte alle dem som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og folket gjorde hans sønn Josjia til konge etter ham.
49 Deretter sa Akasja, sønn av Ahab, til Josjafat: «La mine tjenere dra med dine i skipene.» Men Josjafat ville ikke.
21 Og Herren sendte en engel som hugget ned alle de dyktige mennene, lederne og høvdingene i leiren til kongen av Assyria. Så dro han med skam tilbake til sitt eget land. Da han kom inn i huset til sin gud, drepte noen av hans egne barn ham der med sverdet.