2 Korinterbrev 1:23
Dessuten kaller jeg Gud som vitne på min sjel, at det var for å spare dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
Dessuten kaller jeg Gud som vitne på min sjel, at det var for å spare dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
Jeg kaller Gud til vitne over min sjel: Det var for å skåne dere at jeg ennå ikke kom til Korint.
Jeg kaller Gud til vitne over min sjel at det var for å skåne dere jeg ikke kom til Korint igjen.
Men jeg kaller Gud til vitne over min sjel: Det var for å skåne dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
Jeg påkaller Gud som vitne for min sjel, at for å skåne dere har jeg ennå ikke kommet til Korint.
Men jeg kaller Gud som vitne over min sjel, at jeg har unngått å komme til Korint av frykt for å påvirke dere.
Videre kaller jeg Gud til vitne på min sjel, at for å skåne dere, kom jeg ikke ennå til Korint.
Men jeg kaller Gud som vitne over min sjel, at jeg har spart dere ved å ikke komme til Korint enda.
Men jeg kaller Gud til mitt vitne over min sjel, at det var for å skåne dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
Men jeg tar Gud til vitne over min sjel, at for å skåne dere kom jeg ennå ikke til Korint.
Jeg påkalte også Gud som et vitnesbyrd på min sjel, for å vise at jeg, for å skåne dere, ennå ikke hadde kommet til Korint.
Jeg påkaller Gud som vitne for min sjel på at det var for å skåne dere jeg ennå ikke er kommet til Korint.
Jeg påkaller Gud som vitne for min sjel på at det var for å skåne dere jeg ennå ikke er kommet til Korint.
Men jeg kaller Gud til vitne over min sjel, at jeg sparer dere når jeg ennå ikke kom til Korint.
I call God as my witness and stake my life on it: it was to spare you that I did not return to Corinth.
Men jeg kaller Gud til vitne over min sjel, at det var for å spare dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
Men jeg kalder Gud til Vidne over min Sjæl, at jeg, for at skaane eder, ikke endnu er kommen til Corinth.
Moreover I call God for a record upon my soul, that to spare you I came not as yet unto Corinth.
Jeg kaller Gud som mitt vitne på mitt liv, at for å skåne dere har jeg ennå ikke kommet til Korint.
Moreover, I call God as a witness upon my soul, that to spare you I did not come yet to Corinth.
Men jeg kaller Gud til vitne for min sjel, at jeg ikke kom til Korint for å spare dere.
Og jeg kaller Gud som vitne over min sjel, at for å skåne dere, har jeg ennå ikke kommet til Korint;
Men jeg kaller Gud som vitne over min sjel, at jeg sparte dere ved å ikke komme til Korint.
Gud er mitt vitne over min sjel, at det var av skånsomhet mot dere at jeg ikke kom til Korint.
I call God for a recorde vnto my soule that forto faver you with all I came not enymoare vnto Corinthum.
Bvt I call God to recorde vnto my soule, that to fauoure you withall I came not agayne vnto Corinthum.
Nowe, I call God for a recorde vnto my soule, that to spare you, I came not as yet vnto Corinthus.
I call God for a recorde vnto my soule, that to spare you I came not as yet vnto Corinthus.
Moreover I call God for a record upon my soul, that to spare you I came not as yet unto Corinth.
But I call God for a witness to my soul, that I didn't come to Corinth to spare you.
And I for a witness on God do call upon my soul, that sparing you, I came not yet to Corinth;
But I call God for a witness upon my soul, that to spare you I forbare to come unto Corinth.
But I call God for a witness upon my soul, that to spare you I forbare to come unto Corinth.
But God is my witness that it was in pity for you that I did not come to Corinth at that time.
But I call God for a witness to my soul, that I didn't come to Corinth to spare you.
Why Paul Postponed His Visit Now I appeal to God as my witness, that to spare you I did not come again to Corinth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9For Gud, som jeg tjener med min ånd i hans Sønns evangelium, er mitt vitne at jeg uten opphør nevner dere alltid i mine bønner;
10og ber om at jeg på en eller annen måte, ved Guds vilje, snart kan få en lykkelig reise til dere.
11For jeg lengter etter å se dere, så jeg kan gi dere noen åndelige gaver, for at dere kan bli styrket;
1Og da jeg kom til dere, brødre, kom jeg ikke med overlegne ord eller visdom, mens jeg forkynte Guds vitnesbyrd for dere.
2For jeg bestemte meg for å ikke vite noe blant dere, unntatt Jesus Kristus, og ham korsfestet.
1Jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet gir meg også vitnesbyrd i Den Hellige Ånd,
8For Gud er mitt vitne på hvor sterkt jeg lengter etter dere alle med Jesu Kristi kjærlighet.
24Ikke fordi vi har makt over deres tro, men vi er medhjelpere til deres glede, for ved tro står dere faste.
15Og med denne tilliten ønsket jeg tidligere å komme til dere, slik at dere kunne få en andre glede;
16Og å reise gjennom dere til Makedonia, og deretter fra Makedonia tilbake til dere, og bli ledsaget av dere på veien til Judea.
1Men jeg bestemte meg for dette med meg selv: At jeg ikke skulle komme igjen til dere med sorg.
13Nå vil jeg ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at jeg ofte har hatt planer om å komme til dere (men har blitt hindret hittil), for at jeg også kunne ha noen frukt blant dere, slik som blant andre folk.
12For dette er vår stolthet, samvittighetens vitnesbyrd, at vi har vandret i denne verden med enkelhet og gudfryktig oppriktighet, ikke med kjødelig visdom, men ved Guds nåde, og særlig overfor dere.
13For vi skriver ikke noe annet til dere enn det dere leser og anerkjenner; og jeg håper dere vil anerkjenne det helt til slutten;
20Det jeg nå skriver til dere, ser jeg, jeg lyver ikke – det er foran Gud.
3Men jeg har likevel sendt brødrene, for at vår skryt av dere ikke skal være forgjeves i denne saken; slik at, som jeg har sagt, dere kan være forberedt.
4For ellers, hvis noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vil vi, for ikke å si dere, bli til skamme for vår tillitsfulle skryt.
2Jeg har sagt det før, og jeg sier det på nytt, som om jeg var til stede, for andre gang; og nå som jeg er fraværende, skriver jeg til dem som tidligere har syndet, og til alle andre, at hvis jeg kommer igjen, skal jeg ikke spare noen.
5For vi har aldri brukt smigrende ord, som dere vet, heller ikke en tilslørt grådighet; Gud er vitne:
8Derfor, selv om jeg har stor frimodighet i Kristus til å pålegge deg det som er riktig,
9Dere husker jo, brødre, vårt arbeid og slit: vi arbeidet natt og dag for ikke å være til besvær for noen av dere mens vi forkynte Guds evangelium for dere.
10Dere er vitner, og Gud også, hvor hellig, rettferdig og ulastelig vi oppførte oss blant dere som tror.
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke til byrde for noen av dere. For mine behov ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. På alle måter har jeg unngått å være en byrde for dere, og det vil jeg fortsette med.
10Slik Kristi sannhet er i meg, skal ingen stoppe meg fra å skryte om dette i Akaias områder.
23annet enn at Den Hellige Ånd vitner i hver by og sier at lenker og trengsler venter meg.
22Han som også har beseglet oss, og gitt oss Åndens pant i våre hjerter.
3Og jeg skrev dette til dere, for at jeg ikke, når jeg kom, skulle ha sorg fra dem jeg burde glede meg over. Jeg har tillit til dere alle, at min glede er gleden for dere alle.
15for at ingen skal si at jeg døpte i mitt eget navn.
13For hva er det som gjør at dere var mindreverdige i forhold til de andre menighetene, annet enn at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.
1Da vi ikke lenger klarte å holde ut, besluttet vi at det var best å bli igjen alene i Aten.
3Jeg sier ikke dette for å dømme dere: for jeg har tidligere sagt at dere er i våre hjerter, for å dø og leve med dere.
13Jeg hadde mange ting å skrive, men jeg vil ikke gjøre det med blekk og penn.
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også med kraft og i Den Hellige Ånd og med full overbevisning; slik dere vet hvordan vi oppførte oss blant dere for deres skyld.
17For Kristus sendte meg ikke for å døpe, men for å forkynne evangeliet: ikke med visdoms ord, for at Kristi kors ikke skal miste sin kraft.
26Derfor vitner jeg for dere i dag at jeg er ren fra alles blod.
1Nå ber jeg, Paulus, dere ved Kristi mildhet og vennlighet, han som er ydmyk blant dere når jeg er tilstede, men frimodig når jeg er borte.
2Men jeg ber dere om at jeg ikke må være frimodig når jeg er tilstede, som jeg tenker å være mot noen som tror at vi lever etter kjødet.
1Når det gjelder hjelpen til de hellige, er det egentlig unødvendig for meg å skrive til dere.
1Paulus, en apostel av Jesus Kristus ved Guds vilje, og Timoteus, vår bror, til Guds menighet som er i Korint, med alle de hellige som er i hele Akaia:
1Det er ikke til min fordel å rose meg selv. Jeg vil komme til syner og åpenbaringer fra Herren.
1Jeg ber dere, vær så snill å tåle litt av min dårskap, og vær tålmodige med meg.
22Dette er også grunnen til at jeg ofte har blitt hindret i å komme til dere.
23Men nå, siden jeg ikke lenger har noen forbindelse i disse områdene, og siden jeg i mange år har hatt et stort ønske om å komme til dere,
12Jeg har mange ting å skrive til dere, men jeg vil ikke gjøre det med papir og blekk. Jeg håper i stedet å komme til dere og snakke ansikt til ansikt, så vår glede kan være fullkommen.
15Men jeg har ikke brukt noen av disse rettighetene. Jeg har heller ikke skrevet dette for at det skulle gjelde for meg. For jeg vil heller dø enn at noen skal ta min stolthet fra meg.
15Men likevel har jeg skrevet temmelig frimodig til dere på enkelte punkter, for å minne dere på dette, på grunn av den nåden som er gitt meg av Gud,
21Og at når jeg kommer igjen, skal min Gud ydmyke meg blant dere, og jeg vil sørge over mange som allerede har syndet og ikke har omvendt seg fra urenheten, utukt og utsvevelser som de har begått.
5For jeg mener at jeg ikke ligger noe tilbake for de fremste apostlene.
12Så selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for hans skyld som hadde gjort urett, heller ikke for hans skyld som led urett, men for at vår omsorg for dere for Guds åsyn skulle bli åpenbar for dere.
18For jeg våger ikke å snakke om noe annet enn det Kristus har gjort gjennom meg for å bringe folkeslagene til lydighet, ved ord og gjerning,