Jeg har sagt det før, og jeg sier det på nytt, som om jeg var til stede, for andre gang; og nå som jeg er fraværende, skriver jeg til dem som tidligere har syndet, og til alle andre, at hvis jeg kommer igjen, skal jeg ikke spare noen.
Jeg har sagt det før, og jeg sier det på forhånd, som om jeg var hos dere for andre gang; nå som jeg er borte, skriver jeg til dem som tidligere har syndet, og til alle de andre: Kommer jeg igjen, vil jeg ikke skåne.
Jeg har sagt det før, og nå sier jeg det på forhånd, som da jeg var hos dere for andre gang: Også nå, mens jeg er borte, skriver jeg til dem som har syndet tidligere, og til alle de andre: Når jeg kommer igjen, vil jeg ikke skåne.
Jeg har sagt det før, og nå sier jeg det igjen, som da jeg var hos dere for annen gang. Og nå, mens jeg er borte, skriver jeg til dem som har syndet tidligere og til alle de andre: Når jeg kommer igjen, skal jeg ikke spare noen.
Jeg har sagt dere dette før, og jeg forkynner det for dere nå, som om jeg var til stede, for andre gang; og nå, mens jeg er fraværende, skriver jeg til dem som tidligere har syndet, og til alle andre, at hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke spare.
Jeg har sagt dette før og gjentar det nå; mens jeg er til stede denne gangen, skriver jeg til dem som har syndet før, og til de andre. Hvis jeg kommer igjen, vil jeg være streng.
Jeg har sagt dere det før, og forutsier det nå, som om jeg var til stede for andre gang; og nå når jeg er fraværende skriver jeg til dem som før har syndet, og til alle andre, at hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke vise noen forsoning.
Jeg har tidligere sagt, og jeg sier nå igjen, som om jeg var til stede, selv om jeg nå er fraværende, til dem som tidligere har syndet, og til alle de andre, at hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke vise mildhet.
Jeg har sagt på forhånd, og sier på forhånd, som jeg gjorde da jeg var tilstede anden gang, og som jeg nå er fraværende, skriver jeg til dem som har syndet før og til alle andre, at hvis jeg kommer igjen, skal jeg ikke spare dem.
Jeg har advart tidligere, og advarer nå igjen, som om jeg var til stede, andre gang: Selv om jeg nå er fraværende, skriver jeg til dem som har syndet tidligere, og til alle de andre, at når jeg kommer tilbake, vil jeg ikke være skånsom.
Jeg har tidligere fortalt dere og profetert for dere, som om jeg var til stede, for andre gang; nå, selv om jeg er fraværende, skriver jeg til dem som tidligere har syndet, og til alle andre, at om jeg kommer tilbake, vil jeg ikke vise nåde.
Jeg har sagt dette tidligere og sier det igjen på forhånd, slik som jeg gjorde da jeg var hos dere andre gangen. Nå, mens jeg er fraværende, skriver jeg til dem som tidligere har syndet, og til alle andre, at når jeg kommer igjen, vil jeg ikke skåne noen.
Jeg har sagt dette tidligere og sier det igjen på forhånd, slik som jeg gjorde da jeg var hos dere andre gangen. Nå, mens jeg er fraværende, skriver jeg til dem som tidligere har syndet, og til alle andre, at når jeg kommer igjen, vil jeg ikke skåne noen.
Jeg har sagt det før, og jeg varsler igjen, som om jeg var til stede for andre gang. Nå, mens jeg er fraværende, skriver jeg til dem som har syndet tidligere, og til alle andre, at når jeg kommer igjen, vil jeg ikke spare dem.
I have said before, and I am saying again now as though present, even though I am absent, to those who have sinned previously and to all the rest: If I come again, I will not spare anyone.
Jeg har tidligere sagt det, og jeg sier det igjen som om jeg var til stede andre gangen, selv om jeg nå er fraværende. Jeg skriver til de som tidligere har syndet og til alle de andre, at hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke spare noen.
Jeg haver før sagt og siger det forud, som om jeg var nærværende, anden Gang, endskjøndt jeg nu er fraværende, til dem, som forhen syndede, og til alle de Øvrige, at, om jeg kommer igjen, vil jeg ikke skaane;
I told you before, and foretell you, as if I were present, the second time; and being absent now I write to them which heretofore have sinned, and to all other, that, if I come again, I will not spare:
Jeg har sagt det før, og jeg sier det på forhånd, som om jeg var til stede, enda jeg nå er fraværende, til de som har syndet tidligere og til alle andre: Om jeg kommer igjen, skal jeg ikke spare.
I told you before, and foretell now, as if I were present the second time; and being absent now I write to those who have sinned in the past, and to all others, that if I come again, I will not spare:
Jeg har sagt det før og sier det igjen, slik som da jeg var hos dere andre gang. Nå, mens jeg er borte, skriver jeg til dem som har syndet tidligere og til alle de andre, at hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke skåne dem;
Jeg har sagt det før, og sier det igjen, som om jeg var tilstede for andre gang, og nå i mitt fravær, skriver jeg til de som har syndet tidligere, og til alle de andre: Hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke spare.
Jeg har sagt det tidligere, og sier det igjen, som da jeg var hos dere for andre gang. Nå, når jeg ikke er hos dere, sier jeg til dem som har syndet tidligere, og til alle andre: Hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke skåne noen;
Jeg har sagt det før, og nå sier jeg det igjen, mens jeg er borte fra dere, men like fullt opptrer som om jeg var der for andre gang, til de som har gjort urett, og til alle de andre, at hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke vise nåde.
I tolde you before and tell you before: and as I sayde whe I was present with you the seconde tyme so wryte I now beynge absent to them which in tyme past have synned and to all other: yt if I come agayne I will not spare
I haue tolde you before, & tell you before as present ye seconde tyme, & wryte it now beynge absent, vnto the which in tyme passed haue synned, & to all other: & yf I come agayne, I wil not spare,
I tolde you before, and tell you before: as though I had bene present the seconde time, so write I nowe being absent to them which heretofore haue sinned and to all others, that if I come againe, I will not spare,
I tolde you before, and tell you before, as though I had ben present with you the seconde tyme, so write I nowe beyng absent, to them which in time past haue sinned, and to all other, that yf I come agayne, I wyll not spare,
I told you before, and foretell you, as if I were present, the second time; and being absent now I write to them which heretofore have sinned, and to all other, that, if I come again, I will not spare:
I have said beforehand, and I do say beforehand, as when I was present the second time, so now, being absent, I write to those who have sinned before now, and to all the rest, that, if I come again, I will not spare;
I have said before, and I say `it' before, as being present, the second time, and being absent, now, do I write to those having sinned before, and to all the rest, that if I come again, I will not spare,
I have said beforehand, and I do say beforehand, as when I was present the second time, so now, being absent, to them that have sinned heretofore, and to all the rest, that, if I come again, I will not spare;
I have said beforehand, and I do say beforehand, as when I was present the second time, so now, being absent, to them that have sinned heretofore, and to all the rest, that, if I come again, I will not spare;
I said before, and still say it before I come, as being present for the second time, though I am still away from you, to those who have done wrong before, and to all the others, that if I come again I will not have pity;
I have said beforehand, and I do say beforehand, as when I was present the second time, so now, being absent, I write to those who have sinned before now, and to all the rest, that, if I come again, I will not spare;
I said before when I was present the second time and now, though absent, I say again to those who sinned previously and to all the rest, that if I come again, I will not spare anyone,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Dette er tredje gang jeg kommer til dere. På to eller tre vitners ord skal enhver sak bli fastslått.
20For jeg frykter at når jeg kommer, vil jeg ikke finne dere slik jeg ønsker, og at jeg ikke vil bli funnet av dere slik dere ønsker; at det kan være krangler, misunnelse, vrede, strid, baktalelser, hviskinger, opprør og uorden.
21Og at når jeg kommer igjen, skal min Gud ydmyke meg blant dere, og jeg vil sørge over mange som allerede har syndet og ikke har omvendt seg fra urenheten, utukt og utsvevelser som de har begått.
10Derfor skriver jeg disse tingene mens jeg er fraværende, slik at jeg ikke trenger å være streng når jeg er til stede, i samsvar med den myndighet Herren har gitt meg til å bygge opp, og ikke til å rive ned.
3Selv om jeg ikke er fysisk til stede, men åndelig til stede, har jeg allerede dømt han som har gjort denne gjerningen, som om jeg var til stede.
23Dessuten kaller jeg Gud som vitne på min sjel, at det var for å spare dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
1Men jeg bestemte meg for dette med meg selv: At jeg ikke skulle komme igjen til dere med sorg.
2For hvis jeg gjør dere bedrøvet, hvem er da den som gjør meg glad annet enn den som er bedrøvet av meg?
3Og jeg skrev dette til dere, for at jeg ikke, når jeg kom, skulle ha sorg fra dem jeg burde glede meg over. Jeg har tillit til dere alle, at min glede er gleden for dere alle.
4For ut av stor nød og hjertets angst skrev jeg til dere med mange tårer, ikke for å gjøre dere bedrøvet, men for at dere skulle vite den kjærlighet jeg har rikelig til dere.
5Men hvis noen har forårsaket sorg, har han ikke bedrøvet meg, men delvis, for at jeg ikke skal legge for stor byrde på dere alle.
6For en slik mann er denne straffen, som ble pålagt av mange, tilstrekkelig.
13For hva er det som gjør at dere var mindreverdige i forhold til de andre menighetene, annet enn at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.
14Se, jeg er klar til å komme til dere for tredje gang, og jeg vil ikke være en byrde for dere, for jeg søker ikke det som er deres, men dere. For barna skal ikke samle opp for foreldrene, men foreldrene for barna.
15Og med denne tilliten ønsket jeg tidligere å komme til dere, slik at dere kunne få en andre glede;
16Og å reise gjennom dere til Makedonia, og deretter fra Makedonia tilbake til dere, og bli ledsaget av dere på veien til Judea.
9For også av denne grunn skrev jeg, for å vite hva dere er laget av, om dere er lydige i alle ting.
10Den dere tilgir noe, tilgir jeg også. For hvis jeg har tilgitt noe, har jeg tilgitt det for deres skyld i Kristi nærvær.
5Husker dere ikke at jeg sa dere dette da jeg var hos dere?
14Jeg skriver ikke disse tingene for å skamme dere, men som mine elskede barn advarer jeg dere.
14Dette skriver jeg til deg, i håp om å snart kunne komme til deg.
12Jeg har mange ting å skrive til dere, men jeg vil ikke gjøre det med papir og blekk. Jeg håper i stedet å komme til dere og snakke ansikt til ansikt, så vår glede kan være fullkommen.
3Jeg sier ikke dette for å dømme dere: for jeg har tidligere sagt at dere er i våre hjerter, for å dø og leve med dere.
3Siden dere søker et bevis på at Kristus taler i meg, som ikke er svak overfor dere, men mektig i dere.
18Nå er noen blitt oppblåste, som om jeg ikke ville komme til dere.
13Nå vil jeg ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at jeg ofte har hatt planer om å komme til dere (men har blitt hindret hittil), for at jeg også kunne ha noen frukt blant dere, slik som blant andre folk.
13Jeg hadde mange ting å skrive, men jeg vil ikke gjøre det med blekk og penn.
1Dette er det andre brevet, kjære venner, som jeg nå skriver til dere. I begge disse brevene har jeg ønsket å vekke deres oppriktige sinn ved å minne dere på dette:
2at dere skal huske ordene som ble talt tidligere av de hellige profetene, og budet fra oss, apostlene til Herren og Frelseren:
22Og jeg ber dere, brødre, ta imot formaningens ord; for jeg har skrevet til dere med få ord.
1Når det gjelder hjelpen til de hellige, er det egentlig unødvendig for meg å skrive til dere.
11La dem som sier dette, innse at slik vi er gjennom brev når vi er borte, slik vil vi også være i handling når vi er tilstede.
4For da vi var hos dere, sa vi faktisk på forhånd at vi skulle lide trengsler, slik det også skjedde, som dere vet.
3Og når jeg kommer, vil jeg sende dem dere har godkjent med brev for å bringe deres gave til Jerusalem.
4For ellers, hvis noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vil vi, for ikke å si dere, bli til skamme for vår tillitsfulle skryt.
8Derfor, selv om jeg har stor frimodighet i Kristus til å pålegge deg det som er riktig,
2Men jeg ber dere om at jeg ikke må være frimodig når jeg er tilstede, som jeg tenker å være mot noen som tror at vi lever etter kjødet.
9Jeg ønsker ikke å skremme dere med mine brev.
21Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med en kjepp, eller med kjærlighet og i ydmykhetens ånd?
3Som jeg ba deg om å bli værende i Efesos mens jeg dro til Makedonia, for at du skal befale noen at de ikke skal lære en annen lære,
12Så selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for hans skyld som hadde gjort urett, heller ikke for hans skyld som led urett, men for at vår omsorg for dere for Guds åsyn skulle bli åpenbar for dere.
15Men likevel har jeg skrevet temmelig frimodig til dere på enkelte punkter, for å minne dere på dette, på grunn av den nåden som er gitt meg av Gud,
12Derfor vil jeg ikke være uaktsom med å stadig minne dere om disse ting, selv om dere kjenner dem og er grunnfestet i den sannhet som er hos dere.
5Nå vil jeg komme til dere når jeg passerer gjennom Makedonia, for jeg drar gjennom Makedonia.
15Jeg vil også gjøre det jeg kan for at dere etter min bortgang alltid skal kunne huske disse ting.
19Men jeg ber dere desto mer om å gjøre dette, slik at jeg kan bli gjenforent med dere raskere.
21Overbevist om din lydighet skriver jeg til deg, i visshet om at du vil gjøre enda mer enn det jeg sier.
7For jeg ønsker ikke å se dere bare i forbifarten nå; men jeg håper å bli en tid hos dere, hvis Herren tillater det.
14Og hvis noen ikke adlyder vårt ord i dette brevet, merk dere den personen og ha ikke fellesskap med ham, så han kan bli skamfull.
13For vi skriver ikke noe annet til dere enn det dere leser og anerkjenner; og jeg håper dere vil anerkjenne det helt til slutten;