2 Kongebok 2:19
Mennene i byen sa til Elisja: «Se, det denne byen ligger bra til, som min herre ser; men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.»
Mennene i byen sa til Elisja: «Se, det denne byen ligger bra til, som min herre ser; men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.»
Mennene i byen sa til Elisa: Se, vi ber deg, denne byens beliggenhet er god, slik min herre ser; men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.
Mennene i byen sa til Elisja: "Se, herre, byen ligger godt til, som du ser. Men vannet er dårlig, og landet gjør kvinner barnløse."
Men byens menn sa til Elisja: Se, byen ligger godt til, som min herre ser. Men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.
Mennene i byen sa til Elisja: 'Se, herres vurdering er korrekt; byen har en god beliggenhet, men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.'
Mennene i byen sa til Elisja: "Se, herre, denne byens beliggenhet er bra, som du ser, men vannet er dårlig, og jorden er ubefruktbar."
Og mennene i byen sa til Elisja: «Se, jeg ber deg, tilstanden i denne byen er god, som min herre ser; men vannet er ubrukelig, og jorden er øde.»
Mennene i byen sa til Elisja: Herre, byen ligger godt til, som du ser, men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.
Mennene i byen sa til Elisja: "Byens beliggenhet er god, som vår herre ser, men vannet er dårlig, og landet gir ikke avling."
Byens menn sa til Elisa: «Se, jeg ber deg, byen ser fin ut slik min herre ser det, men vannet forsvinner og jorden er øde.»
Mennene i byen sa til Elisja: «Se, det denne byen ligger bra til, som min herre ser; men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.»
Mennene i byen sa til Elisja: «Se, herre, byen er god å bo i, som du ser, men vannet er dårlig og jorden gjør folk ufruktbare.»
The people of the city said to Elisha, 'Look, our lord, this town is well situated, as you can see, but the water is bad, and the land is unproductive.'
Byens menn sa til Elisja: "Byen har en god beliggenhet, som min herre ser, men vannet er dårlig og jorden ufruktbar."
Og Mændene i Staden sagde til Elisa: Kjære, see, (her er) godt at boe i Staden, ligesom min Herre seer; men (her er) ondt Vand, og Landet er ufrugtbart.
And the men of the city said unto Elisha, Behold, I pray thee, the situation of this city is pleasant, as my lord seeth: but the water is naught, and the ground barren.
Mennene i byen sa til Elisja: Byens beliggenhet er god, som herren min ser, men vannet er dårlig, og landjorden er ufruktbar.
And the men of the city said to Elisha, Behold, I pray you, the situation of this city is pleasant, as my lord sees: but the water is bad, and the ground barren.
Mennene i byen sa til Elisja: Se, vi ber deg, byens beliggenhet er god, slik min herre ser det, men vannet er dårlig og landet fører til ufruktbarhet.
Mennene i byen sa til Elisja: 'Vi ber deg, stedet her er godt, som min herre ser, men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.'
Byens menn sa til Elisja: Vennligst, herre, som du ser, er denne byens beliggenhet god, men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.
Mennene i byen sa til Elisja: Som du ser, er denne byens beliggenhet god, men vannet er dårlig, og det gjør at kveget kaster.
And the men of the cite sayde vnto Eliseus: Beholde, there is good dwellynge in this cite, as my lorde seyth, but the water is euell, and the londe vnfrutefull.
And the men of the citie saide vnto Elisha, Beholde, we pray thee: the situation of this citie is pleasant, as thou, my lorde, seest, but the water is naught, and the ground baren.
And the men of the citie saide vnto Elisa: beholde sir, the dwelling of this citie is pleasaunt, as thou thy selfe seest: but the water is naught, & the grounde barren.
¶ And the men of the city said unto Elisha, Behold, I pray thee, the situation of this city [is] pleasant, as my lord seeth: but the water [is] naught, and the ground barren.
The men of the city said to Elisha, Behold, we pray you, the situation of this city is pleasant, as my lord sees: but the water is bad, and the land miscarries.
And the men of the city say unto Elisha, `Lo, we pray thee, the site of the city `is' good, as my lord seeth, and the waters `are' bad, and the earth sterile.'
And the men of the city said unto Elisha, Behold, we pray thee, the situation of this city is pleasant, as my lord seeth: but the water is bad, and the land miscarrieth.
And the men of the city said unto Elisha, Behold, we pray thee, the situation of this city is pleasant, as my lord seeth: but the water is bad, and the land miscarrieth.
Now the men of the town said to Elisha, You see that the position of this town is good; but the water is bad, causing the young of the cattle to come to birth dead.
The men of the city said to Elisha, "Behold, please, the situation of this city is pleasant, as my lord sees; but the water is bad, and the land miscarries."
Elisha Demonstrates His Authority The men of the city said to Elisha,“Look, the city has a good location, as our master can see. But the water is bad and the land doesn’t produce crops.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Han sa: «Bring meg en ny skål og legg salt i den.» Da de brakte den til ham,
21gikk han ut til vannkilden, kastet saltet i den og sa: «Så sier HERREN: Jeg har gjort disse vannene friske; det skal ikke mer komme død eller ubær høst fra dem.»
22Så ble vannet friskt til denne dag, i samsvar med det ord Elisja hadde talt.
18Da de kom tilbake til ham, mens han ventet i Jeriko, sa han til dem: «Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gå?»
18Da de kom ned til ham, ba Elisja til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet, ber jeg deg. Og Herren slo dem med blindhet, slik Elisja hadde sagt.
19Elisja sa til dem: Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, så skal jeg lede dere til mannen dere søker. Så førte han dem til Samaria.
20Da de kom til Samaria, sa Elisja: Herre, åpne nå deres øyne så de kan se. Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: Min far, skal jeg slå dem? Skal jeg slå dem?
1Da sa Elisja: Hør Herrens ord; slik sier Herren: I morgen på denne tiden skal en måle finmel selges for en sjekel, og to måler bygg for en sjekel, ved porten til Samaria.
2Da svarte en herre, på hvis hånd kongen lente seg, Guds mann og sa: Se, selv om Herren skulle lage vinduer i himmelen, kan dette skje? Og han sa: Se, du skal se det med dine egne øyne, men du skal ikke spise av det.
16Han sa: «Så sier Herren: Gjør denne dalen full av grøfter.»
17«For så sier Herren: Dere skal ikke se vind, og dere skal ikke se regn, men likevel skal denne dalen fylles med vann, så dere kan drikke, både dere og buskapen og dyrene deres.»
8To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfredsstilt; likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
1Elia fra Tisjbe, som var en av innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren Israels Gud lever, han som jeg står foran, skal det ikke komme dugg eller regn disse årene, uten på mitt ord.
2Og Herrens ord kom til ham og sa:
11Men Josjafat sa: «Er det ikke noen profet for Herren her, så vi kan spørre Herren gjennom ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Her er Elisja, Sefats sønn, som helte vann over Elijas hender.»
34Et fruktbart land gjør han til ørken, på grunn av de ugudeliges ondskap som bor der.
1Profetenes disipler sa til Elisja: Se, stedet hvor vi bor sammen med deg er for trangt for oss.
2La oss, ber vi deg, dra til Jordan og ta med oss hver vår bjelke. Så kan vi bygge et sted der vi kan bo. Og han svarte: Gå dere.
19«Dere skal slå hver befestet by og hver utvalgt by, felle hvert godt tre, stoppe alle vannkilder og ødelegge hvert godt landstykke med steiner.»
2Elisja sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg hva du har i huset? Hun svarte: Jeg har ingenting i huset, bare en krukke med olje.
3Så sa han: Gå og lån tomme kar av alle dine naboer. Lån ikke få.
3De rike har sendt sine små til vannkildene: de kom til brønnene og fant ikke vann; de vendte tilbake med tomme kar, de ble skamfulle, forvirret og dekte hodene sine.
4Fordi jorden er sprukket, for det var ikke regn på jord, ble plogmennene skamfulle, og dekte hodene sine.
19Og hvordan landet er som de bor i, om det er godt eller dårlig; og hvilke byer de bor i, om det er i telt eller festninger;
4Elia sa til ham: «Elisja, bli her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jeriko.» Men han sa: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så kom de til Jeriko.
6For han skal være som en busk i ørkenen og skal ikke se når det gode kommer; men skal bo i de tørre stedene i villmarken, i et saltland som ikke er bebodd.
14Han tok Elias kappe som hadde falt av, slo på vannet og sa: «Hvor er HERREN, Elias Gud?» Da han også slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15Da profetdisiplene som hadde sett ham ved Jeriko, så dette, sa de: «Elias ånd hviler over Elisja.» Og de kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
16De sa til ham: «Se nå, dine tjenere består av femti sterke menn; la dem dra ut og lete etter din mester, kanskje HERRENS Ånd har løftet ham opp og kastet ham på et fjell eller i en dal.» Men han sa: «Dere skal ikke sende noen.»
5Akab sa til Obadja: Gå gjennom landet til alle vannkildene og bekkene, kanskje vi finner gress som kan holde hestene og muldyrene i live, så vi ikke mister alle dyrene.
41Elisja sa: Bring hit noe mel. Han kastet det i gryten og sa: Server for folket, og la dem spise. Det var ikke lenger noe galt i gryten.
13For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden med det levende vannet, og hogd seg sisterner, sprukne sisterner som ikke kan holde vann.
17Frøene er tørket opp under sine klumper, lagerhusene er øde, låvene er revet ned; for kornet er visnet.
14Han sa: Hva skal vi gjøre for henne? Gehasi svarte: Hun har ingen barn, og mannen hennes er gammel.
15Da tjeneren til Guds mann sto opp tidlig og gikk ut, fikk han se at en hær med hester og vogner hadde omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å nei, min herre! Hva skal vi gjøre?
13På mitt folks land skal det vokse tornebusker og tistler, ja, på alle husene av glede i den glade byen;
8Da kom Herrens ord til ham og sa:
8Mange nasjoner skal gå forbi denne byen, og hver av dem skal si til sin nabo: Hvorfor har Herren gjort dette mot denne store byen?
8Så sa han til meg: Dette vannet renner ut mot øst og går ned i ørkenen og ut til havet; når det strømmer ut i havet, blir vannet helbredet.
11Mens de gikk opp bakken til byen, møtte de unge jenter som var på vei ut for å hente vann, og de spurte dem: Er seeren her?
22Sølvet ditt har blitt til avfall, vinen din er blandet med vann.
11De presser olje innenfor sine murer og tråkker vinpressene, men tørster likevel.
2Elia sa til Elisja: «Bli her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Betel.» Men Elisja svarte: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så dro de ned til Betel.
33Mens han fremdeles talte med dem, kom budbringeren ned til ham og sa: Se, dette onde kommer fra Herren; hvorfor skulle jeg fortsatt vente på Herren?
1Da talte Elisa til kvinnen, hvis sønn han hadde vekket til live, og sa: «Stå opp, gå bort med husstanden din, og bo som fremmed hvor du kan. For Herren har kalt på en hungersnød; den skal også komme over landet i sju år.»
19Og den herren svarte Guds mann og sa: Nå, se, hvis Herren skulle lage vinduer i himmelen, kan slikt skje? Og han sa: Se, du skal se det med dine egne øyne, men du skal ikke spise av det.
26Jeg så, og se, det fruktbare landet var en ørken, og alle byene deri var brutt ned foran Herrens åsyn, og ved hans sterke vrede.
26Og han sa til ham: Gikk ikke mitt hjerte med deg, da mannen vendte seg fra vognen for å møte deg? Er det en tid for å motta penger, og klær, og olivenlunder, og vingårder, og sauer, og okser, og tjenere og tjenestepiker?