2 Kongebok 3:14

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Elisja sa: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for, om jeg ikke hadde respekt for Josjafat, Juda konge, ville jeg ikke se på deg, ei heller legge merke til deg.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da sa Elisa: Så sant Herren over hærskarene lever, han som jeg står for: Var det ikke fordi jeg har respekt for Josjafat, Juda-kongen, ville jeg verken se på deg eller bry meg om deg.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Elisja sa: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for: Var det ikke for Josjafat, kongen i Juda, ville jeg verken se på deg eller bry meg om deg.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da sa Elisja: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står til tjeneste for: Om det ikke var for Josjafat, kongen i Juda, ville jeg verken bry meg om deg eller se på deg.»

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Elisa svarte: «Så sant Herren Allhærs Gud lever, han som jeg står foran. Hvis jeg ikke hadde hatt respekt for Josjafat, Juda-kongen, ville jeg verken sett på deg eller merket deg.»

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Elisa sa: "Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, for hvem jeg står, var det ikke fordi jeg aktet Josjafat, Judas konge, ville jeg ikke engang se på deg eller legge merke til deg.

  • Norsk King James

    Elisa svarte: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står foran, dersom jeg ikke hadde respekt for Jehosjafat, kongen av Juda, ville jeg ikke ha sett deg eller lagt merke til deg.'

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Elisa svarte: Så sant Herren, hærskarenes Gud, som jeg står for, lever, hvis jeg ikke hadde regnet Josjafat, Judas konge, som betydningsfull, ville jeg ikke ha sett på deg eller lagt merke til deg.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Da sa Elisha: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg tjener: Hvis det ikke var for Josjafat, Judas konge, ville jeg ikke brydd meg om deg eller lagt merke til deg.'

  • o3-mini KJV Norsk

    Elisha sa: 'Så sant Hærskarers Herre lever, for hvem jeg står, ville jeg, om jeg ikke tok hensyn til Judas konge Jehoshaphats nærvær, ikke se mot deg eller hilse på deg.'

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Elisja sa: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for, om jeg ikke hadde respekt for Josjafat, Juda konge, ville jeg ikke se på deg, ei heller legge merke til deg.»

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Elisha svarte: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står foran, hvis det ikke var for Josjafat, kongen av Juda, ville jeg ikke ha lagt merke til deg eller sett på deg.'

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Elisha replied, "As surely as the LORD of Hosts lives, whom I serve, were it not for the presence of Jehoshaphat, king of Judah, I would not pay attention to you or even look at you."

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Elisja sa: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står foran, hvis det ikke var for Josjafat, kongen av Juda, som jeg respekterer, ville jeg hverken se på deg eller legge merke til deg.'

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og Elisa sagde: (Saa vist som) den Herre Zebaoth lever, for hvis Ansigt jeg staaer, dersom jeg ikke ansaae Josaphats, Judæ Konges, Person, da vilde jeg ikke see om til dig eller ansee dig.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And Elisha said, As the LORD of hosts liveth, before whom I stand, surely, were it not that I regard the presence of Jehoshaphat the king of Judah, I would not look toward thee, nor see thee.

  • KJV 1769 norsk

    Elisha sa: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg tjener: Hadde det ikke vært for Josjafat, Judas konge, ville jeg ikke sett på deg eller lagt merke til deg.»

  • KJV1611 – Modern English

    And Elisha said, "As the LORD of hosts lives, before whom I stand, surely, were it not that I regard the presence of Jehoshaphat the king of Judah, I would not look at you, nor see you."

  • Norsk oversettelse av Webster

    Elisha svarte: «Så sant Herren, Allhærs Gud, lever, for hvis åsyn jeg står: Hadde det ikke vært for Josjafat, kongen av Juda, ville jeg ikke se på deg eller legge merke til deg.»

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Elisja sa: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for: Hvis det ikke var for Josjafats, Judas konges, anseelse, ville jeg ikke ha sett på deg eller aktet deg.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Elisha sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, for hvis ansikt jeg står, hvis jeg ikke aktet på tilstedeværelsen av Josjafat, kongen av Juda, ville jeg verken se på deg eller merke deg.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Da sa Elisja: Ved den levende Herren, Hærskarenes Gud, som jeg tjener, hvis det ikke var for den respekten jeg har for Josjafat, kongen av Juda, ville jeg ikke se på deg eller legge merke til deg.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And Elisha said, As Jehovah of hosts liveth, before whom I stand, surely, were it not that I regard the presence of Jehoshaphat the king of Judah, I would not look toward thee, nor see thee.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And Elisha said, As the LORD of hosts liveth, before whom I stand, surely, were it not that I regard the presence of Jehoshaphat the king of Judah, I would not look toward thee, nor see thee.

  • Coverdale Bible (1535)

    Eliseus sayde: As truly as the LORDE Zebaoth lyueth, before whom I stode, yf I regarded not Iosaphat the kynge of Iuda, I wolde not regarde the, ner set oughte by ye.

  • Geneva Bible (1560)

    Then Elisha said, As the Lord of hostes liueth, in whose sight I stande, if it were not, that I regarde the presence of Iehoshaphat the King of Iudah, I woulde not haue looked towarde thee, nor seene thee.

  • Bishops' Bible (1568)

    And Elias saide: As the Lorde of hoastes liueth, in whose sight I stande, and it were not that I regarde the presence of Iehosaphat the king of Iuda, I would not loke towarde thee, nor yet see thee.

  • Authorized King James Version (1611)

    And Elisha said, [As] the LORD of hosts liveth, before whom I stand, surely, were it not that I regard the presence of Jehoshaphat the king of Judah, I would not look toward thee, nor see thee.

  • Webster's Bible (1833)

    Elisha said, As Yahweh of Hosts lives, before whom I stand, surely, were it not that I regard the presence of Jehoshaphat the king of Judah, I would not look toward you, nor see you.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And Elisha saith, `Jehovah of Hosts liveth, before whom I have stood; for unless the face of Jehoshaphat king of Judah I am lifting up, I do not look unto thee, nor see thee;

  • American Standard Version (1901)

    And Elisha said, As Jehovah of hosts liveth, before whom I stand, surely, were it not that I regard the presence of Jehoshaphat the king of Judah, I would not look toward thee, nor see thee.

  • American Standard Version (1901)

    And Elisha said, As Jehovah of hosts liveth, before whom I stand, surely, were it not that I regard the presence of Jehoshaphat the king of Judah, I would not look toward thee, nor see thee.

  • Bible in Basic English (1941)

    Then Elisha said, By the life of the Lord of armies whose servant I am, if it was not for the respect I have for Jehoshaphat, king of Judah, I would not give a look at you, or see you.

  • World English Bible (2000)

    Elisha said, "As Yahweh of Armies lives, before whom I stand, surely, were it not that I respect the presence of Jehoshaphat the king of Judah, I would not look toward you, nor see you.

  • NET Bible® (New English Translation)

    Elisha said,“As certainly as the LORD of Heaven’s Armies lives(whom I serve), if I did not respect King Jehoshaphat of Judah, I would not pay attention to you or acknowledge you.

Henviste vers

  • 1 Kong 17:1 : 1 Elia fra Tisjbe, som var en av innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren Israels Gud lever, han som jeg står foran, skal det ikke komme dugg eller regn disse årene, uten på mitt ord.
  • 2 Kong 5:16 : 16 Men han sa: Så sant Herren lever, han som jeg står for, vil jeg ikke ta imot noe. Og han prøvde å få ham til å ta det, men han nektet.
  • 2 Krøn 17:3-9 : 3 Herren var med Jehoshaphat fordi han fulgte de første veiene til David, sin far, og søkte ikke til Baalim. 4 Men han søkte Herren, sin fars Gud, og fulgte hans bud og gikk ikke etter Israels gjerninger. 5 Derfor befestet Herren kongeriket i hans hånd; og hele Juda ga Jehoshaphat gaver, og han hadde rikelig med rikdom og ære. 6 Hans hjerte var opphøyd på Herrens veier, og dessuten fjernet han offerhaugene og lundene fra Juda. 7 I det tredje året av sitt styre sendte han sine fyrster - Benhail, Obadja, Sakarja, Netaneel og Mika - for å undervise i byene i Juda. 8 Med dem sendte han levittene Sjemaja, Netanja, Sebadja, Asael, Sjemiramot, Jonatan, Adonija, Tobia og Tobadonja; og med dem Elishama og Joram, prestene. 9 De underviste i Juda, og hadde Herrens lovbok med seg, og dro rundt i alle byene i Juda og lærte folket.
  • 2 Krøn 19:3-4 : 3 Likevel er det funnet gode ting i deg, fordi du har fjernet avgudslunder fra landet og forberedt ditt hjerte til å søke Gud. 4 Jehosjafat ble værende i Jerusalem, og han dro ut igjen blant folket fra Beersheba til Efraims fjell, og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
  • Sal 15:4 : 4 I hvis øyne en forkastelig person er foraktet, men han hedrer dem som frykter HERREN. Den som sverger til sin egen skade og ikke forandrer seg.
  • Jer 1:18 : 18 Se, i dag har jeg gjort deg til en befestet by, en jernstøtte og bronsevegger mot hele landet, mot Judas konger, mot fyrstene, prestene og folket i landet.
  • Dan 5:17-23 : 17 Da svarte Daniel og sa til kongen: La dine gaver være hos deg selv og gi dine belønninger til en annen; men jeg skal lese skriften for kongen og gjøre kjent for ham dens tolkning. 18 Du konge, den høyeste Gud ga Nebukadnesar din far et rike, storhet, herlighet og ære. 19 For den storheten han ga ham, skalv alle folk, nasjoner og tungemål for ham. Han drepte den han ønsket, og han lot den leve som han ønsket; han opphøyde den han ønsket, og han ydmyket den han ønsket. 20 Men da hjertet hans ble stolt, og hans sinn ble hardt i hovmod, ble han avsatt fra sin kongetrone, og æren ble tatt fra ham. 21 Han ble drevet bort fra menneskene, og hjertet hans ble gjort som dyrene, og han bodde blant ville esler; de ga ham gress å spise som okser, og hans kropp ble våt av himmelens dugg, inntil han erkjente at den høyeste Gud hersker over menneskenes riker, og gir det til hvem han ønsker. 22 Og du hans sønn, Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette; 23 Men du har opphøyet deg mot himmelens Herre, og karene fra hans hus ble brakt fram for deg, og du og dine stormenn, dine hustruer og dine medhustruer har drukket vin i dem; og du har lovpriset gudene av sølv og gull, av bronse, jern, tre og stein, som verken ser, hører eller vet; men den Gud i hvis hånd din livsånde er, og som alle dine veier tilhører, har du ikke æret.
  • Matt 22:16 : 16 De sendte til ham sine disipler sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, uten å bry deg om hva folk mener, for du ser ikke på menneskets ytre.
  • 1 Kong 18:15 : 15 Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for, i dag vil jeg vise meg for ham.
  • 1 Kong 21:20 : 20 Akab sa til Elia: Har du funnet meg, min fiende? Elia svarte: Jeg har funnet deg fordi du har solgt deg til å gjøre det onde i Herrens øyne.
  • 1 Sam 15:26-31 : 26 Samuel sa til Saul: Jeg vil ikke vende tilbake med deg, for du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel. 27 Da Samuel vendte seg bort for å gå, grep han tak i kanten av kappen hans, og den revnet. 28 Samuel sa til ham: Herren har i dag revet kongedømmet Israel fra deg og gitt det til en av dine naboer, en som er bedre enn deg. 29 Israels Gud vil ikke lyve eller ombestemme seg, for han er ikke et menneske så han kan angre. 30 Saul sa: Jeg har syndet. Men ære meg nå, jeg ber deg, foran de eldste i mitt folk og foran Israel. Kom tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud. 31 Da vendte Samuel tilbake etter Saul, og Saul tilba Herren.
  • 1 Kong 14:5-9 : 5 Herren hadde sagt til Ahia: Se, Jeroboams kone kommer for å spørre deg angående sin sønn, for han er syk. Slik og slik skal du si til henne, for når hun kommer, vil hun late som om hun er en annen kvinne. 6 Da Ahia hørte lyden av hennes føtter ved inngangen, sa han: Kom inn, du Jeroboams kone! Hvorfor later du som du er en annen? Jeg har fått et tungt budskap til deg. 7 Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren Israels Gud: Jeg løftet deg opp blant folket og gjorde deg til leder over Israel. 8 Jeg tok riket fra Davids hus og ga det til deg. Men du har ikke vært som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte, og bare gjorde det som var rett i mine øyne. 9 Men du har gjort mer ondt enn alle som var før deg. Du har gått bort og laget andre guder, støpte bilder for å vekke min vrede, og har kastet meg bak din rygg. 10 Derfor, se, jeg vil føre ulykke over Jeroboams hus og utslette alle menn der, både de som er inne stengt og de som er frigjort i Israel. Jeg vil feie bort Jeroboams hus som en mann feier bort skitt, til det er borte. 11 Den som dør av Jeroboam i byen, skal hundene spise; og den som dør i marken, skal fuglene i luften spise, for Herren har sagt det. 12 Reis deg derfor og gå til ditt eget hus. Når føttene dine trår inn i byen, skal barnet dø. 13 Hele Israel skal sørge over ham og gravlegge ham, for han alene av Jeroboams ætt skal komme til graven, fordi det er funnet noe godt i ham for Herren Israels Gud innen Jeroboams hus. 14 Og Herren skal oppreise en konge over Israel, som skal utslette Jeroboams hus den dagen. Hva? Ja, til og med nå. 15 For Herren skal slå Israel som en sivstang bøyes i vannet. Han skal rykke Israel opp fra dette gode landet som han ga deres fedre, og spre dem videre over elven på grunn av de lundene de lagde, slik at de vekker Herrens vrede. 16 Og han skal gi Israel opp på grunn av Jeroboams synder som han syndet, og som han fikk Israel til å synde. 17 Jeroboams kone reiste seg og dro og kom til Tirsa. Og da hun kom til dørterskelen, døde barnet. 18 De begravde ham, og hele Israel sørget over ham, slik som Herren hadde talt gjennom sin tjener Ahia, profeten.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her; og han vil drepe meg.

    15Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for, i dag vil jeg vise meg for ham.

  • 77%

    10Da sa Israels konge: «Akk, at Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittenes hånd!»

    11Men Josjafat sa: «Er det ikke noen profet for Herren her, så vi kan spørre Herren gjennom ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Her er Elisja, Sefats sønn, som helte vann over Elijas hender.»

    12Josjafat sa: «Herrens ord er med ham.» Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.

    13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter.» Men Israels konge sa til ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittenes hånd.»

  • 76%

    15Og han vendte tilbake til gudsmannen, han og hele følget hans, kom og stilte seg foran ham og sa: Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden, bortsett fra i Israel. Ta derfor imot en gave fra din tjener.

    16Men han sa: Så sant Herren lever, han som jeg står for, vil jeg ikke ta imot noe. Og han prøvde å få ham til å ta det, men han nektet.

  • 75%

    1Elia fra Tisjbe, som var en av innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren Israels Gud lever, han som jeg står foran, skal det ikke komme dugg eller regn disse årene, uten på mitt ord.

    2Og Herrens ord kom til ham og sa:

  • 4Elia sa til ham: «Elisja, bli her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jeriko.» Men han sa: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så kom de til Jeriko.

  • 74%

    31Han sa: Gud straffe meg både nå og senere om hodet til Elisja, sønn av Sjafat, står på ham i dag.

    32Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann foran seg, men før budbringeren kom, sa Elisja til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt noen for å ta livet av meg? Når budbringeren kommer, så lukk døren og hold ham fast, for lyden av kongens skritt følger etter ham.

    33Mens han fremdeles talte med dem, kom budbringeren ned til ham og sa: Se, dette onde kommer fra Herren; hvorfor skulle jeg fortsatt vente på Herren?

  • 2Elia sa til Elisja: «Bli her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Betel.» Men Elisja svarte: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så dro de ned til Betel.

  • 6Elia sa til ham: «Bli her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jordan.» Men han sa: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så gikk de videre.

  • 72%

    10Så sant Herren din Gud lever, det finnes ikke noe folk eller rike hvor min herre ikke har sendt bud for å lete etter deg; og når de sa: Han er ikke her, fikk han riket og folket til å sverge på at de ikke hadde funnet deg.

    11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her.

  • 17Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt til meg, bare ondt?

    18Mika sa igjen: Hør derfor Herrens ord. Jeg så Herren sitte på sin trone og hele himmelens hær stå ved hans høyre og venstre side.

  • 72%

    18Kongen av Israel sa til Josjafat: «Sa jeg ikke at han aldri profeterer godt om meg, bare ondt?»

    19Mika sa: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre hånd.»

  • 15Da profetdisiplene som hadde sett ham ved Jeriko, så dette, sa de: «Elias ånd hviler over Elisja.» Og de kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.

  • 4Men de ble svært redde og sa: Se, to konger kunne ikke stå imot ham; hvordan skal da vi kunne stå imot?

  • 16Stå nå og se denne store ting som Herren vil gjøre for deres øyne.

  • 21Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: Min far, skal jeg slå dem? Skal jeg slå dem?

  • 2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Jehosjafat: Skal du hjelpe de ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er det vrede over deg fra Herren.

  • 71%

    3Ahab, Israels konge, sa da til Josjafat, Judas konge: Vil du gå med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte ham: Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.

    4Josjafat sa imidlertid til Israels konge: Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.

  • 3Men Herrens engel sa til Elisja fra Tisjbe: Stå opp, gå og møt kongens budbringere fra Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere går for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron?

  • 32Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er kongen av Israel!» Og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte ut.

  • 14Mika svarte: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det skal jeg tale.»

  • 70%

    4Så sa han til Josjafat: «Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte kongen av Israel: «Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»

    5Og Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk, ber jeg deg, Herrens ord i dag.»

  • 7Men Josjafat spurte: «Finnes det ikke her en annen profet av Herren som vi kan spørre?»

  • 15«Men hent nå en musiker.» Da musikeren spilte, kom Herrens hånd over ham.

  • 12En av hans tjenere sa: Ingen, herre konge; men profeten Elisja som er i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i ditt soverom.

  • 6Men Josjafat sa: Er det ikke her en annen profet av Herren som vi kan spørre?

  • 13Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store skaren? Se, jeg vil overgi den i din hånd i dag, så du skal vite at jeg er Herren."

  • 70%

    13Og han sendte igjen en tredje høvedsmann med femti mann. Den tredje høvedsmannen gikk opp, kom og falt på knærne for Elia, og bønnfalt ham. Han sa: O, Guds mann, la mitt liv, og livet til disse femti tjenere, være kostbart i dine øyne.

    14Se, det kom ild ned fra himmelen og brente opp de to tidligere høvedsmennene og deres femti mann hver. La derfor mitt liv nå være kostbart i dine øyne.

    15Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.

    16Og han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sendt bud for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron, er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel for å spørre om hans ord? Derfor skal du ikke komme ned fra den sengen du har lagt deg på, men du skal dø.

  • 30Syrerkongen hadde befalt vognens kommandanter og sagt: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, annet enn Israels konge.

    31Da vognkommandantene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud fikk dem til å vende seg fra ham.

  • 9Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kapper, og de satt på en åpen plass ved porten til Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.

  • 17Og Elisja ba: Herre, åpne hans øyne så han kan se. Og Herren åpnet tjenerens øyne, og han så at fjellet var fullt av hester og ildvogner rundt Elisja.

  • 2Da svarte en herre, på hvis hånd kongen lente seg, Guds mann og sa: Se, selv om Herren skulle lage vinduer i himmelen, kan dette skje? Og han sa: Se, du skal se det med dine egne øyne, men du skal ikke spise av det.

  • 15og han sa: Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse på grunn av denne store mengden, for striden er ikke deres, men Guds.

  • 30Men guttens mor sa: Så sant Herren og din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg. Da reiste han seg og fulgte henne.