Apostlenes gjerninger 23:14
De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har satt oss under en stor forbannelse, at vi ingenting skal spise før vi har drept Paulus.
De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har satt oss under en stor forbannelse, at vi ingenting skal spise før vi har drept Paulus.
De kom til øversteprestene og de eldste og sa: Vi har forpliktet oss med en streng ed på ikke å spise noe før vi har drept Paulus.
De gikk til øversteprestene og de eldste og sa: «Med en forbannelse har vi forpliktet oss til ikke å smake noe før vi har drept Paulus.»
De gikk til overprestene og de eldste og sa: Med en forbannelse har vi bundet oss til ikke å smake noe før vi har drept Paulus.
Og de gikk til de høyeste prester og de eldste og sa: "Vi har bandt oss selv under en stor ed om at vi ikke vil spise noe inntil vi har drept Paulus."
De gikk til øversteprestene og de eldste og sa: "Vi har bandt oss selv med en ed om at vi ikke vil spise før vi får drept Paul."
Og de kom til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har bundet oss med en stor ed, at vi ikke vil spise noe før vi har drept Paulus.
De gikk til yppersteprestene og eldste og sa: Vi har sverget oss under en forbannelse for ikke å spise noe før vi har drept Paulus.
De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har bundet oss med en stor ed til å ikke smake noe før vi har slått Paulus ihjel.
De gikk da til yppersteprestene og de eldste og sa: «Vi har sverget med en forbannelse at vi ikke vil smake noe før vi har drept Paulus.»
Deretter gikk de til yppersteprestene og de eldste, og sa: «Vi har pålagt oss en stor forbannelse, og vil ikke spise noe før vi har drept Paulus.»
De gikk til yppersteprestene og de eldste, og sa: «Vi har bundet oss med en streng ed til ikke å smake mat før vi har drept Paulus.
De gikk til yppersteprestene og de eldste, og sa: «Vi har bundet oss med en streng ed til ikke å smake mat før vi har drept Paulus.
De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: «Vi har forpliktet oss med en forbannelse om ikke å smake noe før vi har drept Paulus.»
They went to the chief priests and elders and said, 'We have bound ourselves under a solemn curse not to eat anything until we have killed Paul.'
De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: «Vi har viet oss ved en ed til ikke å smake noe før vi har drept Paulus.»
Disse gik til de Ypperstepræster og de Ældste og sagde: Vi have under Forbandelse forpligtet os til, ikke at smage Noget, førend vi have slaget Paulus ihjel.
And they came to the chief priests and elders, and said, We have bound ourselves under a great curse, that we will eat nothing until we have slain Paul.
De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har sverget en stor ed på at vi ikke vil spise noe før vi har drept Paulus.
They came to the chief priests and elders and said, We have bound ourselves under a great oath that we will eat nothing until we have killed Paul.
De kom til yppersteprestene og de eldste og sa: "Vi har bundet oss med en stor ed om ikke å smake noe før vi har drept Paulus.
De kom til yppersteprestene og de eldste og sa: 'Vi har med en ed forpliktet oss til ikke å smake noe før vi har drept Paulus.
De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har sverget en høytidelig ed om ikke å smake noe før vi har drept Paulus.
De kom til yppersteprestene og lederne og sa: Vi har sverget en stor ed på ikke å spise noe før vi har drept Paulus.
And they cam to ye chefe prestes and elders and sayde: we have boude oure selves with a vowe that we will eate nothinge vntill we have slayne Paul.
These came to the hye prestes and Elders, and sayde: We haue bounde oure selues wt a vowe, that we wil eate nothinge, tyll we haue slayne Paul.
And they came to the chiefe Priestes and Elders, and said, We haue bound our selues with a solemne curse, that wee will eate nothing, vntill we haue slaine Paul.
And they came to the chiefe priestes and elders, and sayde: We haue bounde our selues with a vowe, that we wyll eate nothyng vntyll we haue slayne Paul.
And they came to the chief priests and elders, and said, We have bound ourselves under a great curse, that we will eat nothing until we have slain Paul.
They came to the chief priests and the elders, and said, "We have bound ourselves under a great curse, to taste nothing until we have killed Paul.
who having come near to the chief priests and to the elders said, `With an anathema we did anathematize ourselves -- to taste nothing till we have killed Paul;
And they came to the chief priests and the elders, and said, We have bound ourselves under a great curse, to taste nothing until we have killed Paul.
And they came to the chief priests and the elders, and said, We have bound ourselves under a great curse, to taste nothing until we have killed Paul.
And they came to the chief priests and the rulers and said, We have taken a great oath to take no food till we have put Paul to death
They came to the chief priests and the elders, and said, "We have bound ourselves under a great curse, to taste nothing until we have killed Paul.
They went to the chief priests and the elders and said,“We have bound ourselves with a solemn oath not to partake of anything until we have killed Paul.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Da det ble dag, forente noen jøder seg og satte seg under ed med forbannelse, at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
13Det var mer enn førti som hadde inngått denne sammensvergelsen.
20Han svarte: Jødene har enige om å be deg om å bringe Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville spørre ham nærmere ut.
21Men ikke gi etter for dem, for mer enn førti menn ligger på lur for ham, og har satt seg under ed at de verken vil spise eller drikke før de har drept ham. Nå er de klare og venter på løfte fra deg.
15Derfor skal dere nå sammen med rådet bestille at kommandanten bringer ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke hans sak nærmere; og vi, før han kommer nær, er klar til å drepe ham.
16Da Paulus' søstersønn hørte om deres bakhold, gikk han inn i borgen og fortalte det til Paulus.
6Han har også forsøkt å vanhellige tempelet, og vi tok ham til fange og ville dømme ham etter vår lov.
7Men den øverste kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med makt fra våre hender,
2Der informerte ypperstepresten og de ledende blant jødene ham om Paulus og ba ham om en tjeneste.
3De ønsket en tjeneste mot ham, nemlig at han skulle hente Paulus til Jerusalem, for de planla å drepe ham underveis.
33Før daggry bad Paulus alle om å spise: Dette er den fjortende dagen dere har ventet og fastet, uten å ha tatt noe i munnen.
23Gjør derfor dette som vi sier til deg: Vi har fire menn som har et løfte over seg;
12Og de sa til ham, Vi har kommet ned for å binde deg, for å overgi deg til filisternes hånd. Og Samson sa til dem, Sverg ved meg at dere ikke vil angripe meg selv.
13Og de sa til ham, Nei; men vi vil binde deg fast, og overgi deg i deres hånd: men vi vil ikke drepe deg. Og de bandt ham med to nye tau, og førte ham opp fra klippen.
30Neste dag, for å få klarhet i hva han ble anklaget for av jødene, løste han ham fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle samles, og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
17Tre dager senere kalte Paulus jødelederne sammen. Da de var samlet, sa han til dem: 'Menn og brødre, uten å ha gjort noe mot folket eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.'
11Da han kom til oss, tok han Paulus sitt belte, bandt sine egne hender og føtter og sa: Den Hellige Ånd sier: Slik skal jødene i Jerusalem binde mannen som eier dette beltet, og utlevere ham til hedningene.
12Da vi hørte dette, både vi og de som bodde der, ba ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
13Da svarte Paulus: Hva mener dere med å gråte og knuse mitt hjerte? For jeg er rede ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.
15Da jeg var i Jerusalem, informerte yppersteprestene og de eldste blant jødene meg om ham og ønsket dom mot ham.
24Israels menn var tynget den dagen, for Saul hadde fått folket til å avlegge en ed og sagt: Forbannet er den som spiser noe før kvelden kommer og jeg har hevnet meg på mine fiender. Derfor smakte ingen av folket noen mat.
3Da samlet overprestene, de skriftlærde og folkets eldste seg i palasset til ypperstepresten, som het Kaifas,
4og rådslo om hvordan de kunne få tatt Jesus ved list og drepe ham.
19Men alle lederne sa til hele menigheten: «Vi har sverget til dem ved Herren, Israels Gud; nå kan vi derfor ikke røre dem.»
30Da det ble fortalt meg at jødene la planer mot mannen, sendte jeg ham straks til deg, og befalte også at hans anklagere skulle si hva de hadde mot ham for deg. Farvel.
18Og med disse ordene klarte de nesten ikke å hindre folket i å ofre til dem.
14Og om dette kommer til guvernørens øre, vil vi overbevise ham og sørge for at dere er trygge.
12Og de oppildnet folket, og de eldste, og de skriftlærde, og de kom over ham, grep ham og førte ham til rådet,
9Det oppsto en stor rop, og noen av de skriftlærde som var av fariseerne tok ordet og stridde seg imot, og sa: Vi finner intet ondt i denne mann; men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke kjempe mot Gud.
10Da det oppsto stor strid, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han befalte derfor soldatene å gå ned, ta ham med makt fra dem og føre ham inn i borgen.
31Mens de forsøkte å drepe ham, nådde nyheten sjefen for vakten om at hele Jerusalem var i opprør.
4De som sto ved siden, sa: Håner du Guds yppersteprest?
27Da de sju dagene nesten var over, så noen jøder fra Asia ham i tempelet og oppildnet hele folket og grep ham,
23Etter mange dager la jødene planer om å drepe ham.
24Men Saul fikk vite om sammensvergelsen. De voktet portene dag og natt for å drepe ham.
16ved å forhindre oss i å tale til hedningene for at de kan bli frelst, for alltid å fylle opp sine synder. For vreden har kommet over dem til det ytterste.
21For disse årsaker grep jødene meg i tempelet, og forsøkte å drepe meg.
1Etter to dager var det påskehøytiden, og de usyrede brøds høytid. Overprestene og de skriftlærde lette etter en måte å gripe ham med list og drepe ham.
21Og de lærer skikker som ikke er lovlige for oss som romere å ta imot eller følge.
1Paulus så alvorlig på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud til denne dag.
1Da det ble morgen, samlet alle yppersteprestene og folkets eldste seg for å legge råd mot Jesus for å få ham dødsdømt.
25Når det gjelder hedningene som tror, har vi skrevet og bestemt at de skal avholde seg fra det som er ofret til avguder, blod, det som er kvalt, og hor.
14For vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal ødelegge dette stedet og forandre skikkene som Moses har gitt oss.
27Da de hadde brakt dem, stilte de dem foran rådet, og ypperstepresten spurte dem,
28Vi befalte dere strengt at dere ikke skulle lære i dette navnet, og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære og vil bringe denne mannens blod over oss.
40For vi er i fare for å bli anklaget for opprør i dag, siden det ikke er noen rettferdig grunn for dette oppstyret, og vi ville ikke være i stand til å gi en forklaring på denne samlingen.
7Så kom dagen for de usyrede brødene, da påskelammet skulle slaktes.
2Og overprestene og de skriftlærde søkte etter en måte å få ham drept på, for de fryktet folket.
5De ble glade og ble enige om å gi ham penger.