Apostlenes gjerninger 23:1
Paulus så alvorlig på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud til denne dag.
Paulus så alvorlig på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud til denne dag.
Paulus så nøye på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud helt til denne dag.
Paulus så fast på Rådet og sa: «Brødre, helt til denne dag har jeg levd med god samvittighet for Gud.»
Paulus så fast på Rådet og sa: Brødre, jeg har levd for Gud med helt god samvittighet til denne dag.
Og Paulus, idet han alvorlig så på Rådet, sa: "Menn og brødre, jeg har levd i all god samvittighet for Gud inntil denne dag."
Paul så fast på rådet og sa: "Brødre, jeg har levd i en god samvittighet for Gud inntil i dag."
Og Paulus, som så alvorlig på rådet, sa: Menn og brødre, jeg har levd med en god samvittighet for Gud inntil denne dag.
Paulus så rett på rådet og sa: Brødre, jeg har levd med en god samvittighet for Gud fram til denne dag.
Og Paulus så fast på Rådet og sa: Brødre, jeg har i all god samvittighet vandret for Gud inntil denne dag.
Paulus så intenst på Rådet og sa: «Brødre, med god samvittighet har jeg levd for Gud frem til denne dag.»
Og Paulus, som nøye betraktet rådet, sa: «Menn og brødre, jeg har levd med full god samvittighet for Gud helt til denne dag.»
Paulus så nøye på rådet og sa: «Menn og brødre, med helt god samvittighet har jeg levd for Gud inntil denne dag.»
Paulus så nøye på rådet og sa: «Menn og brødre, med helt god samvittighet har jeg levd for Gud inntil denne dag.»
Paulus så intenst på rådet og sa: «Brødre, med god samvittighet har jeg levd for Gud frem til denne dag.»
Gazing intently at the council, Paul said, 'Brothers, I have lived my life with a clear conscience before God up to this day.'
Paulus så fast på Rådet og sa: «Brødre, jeg har levd for Gud med en god samvittighet til denne dag.»
Da saae Paulus stivt paa Raadet og sagde: I Mænd, Brødre! jeg haver med al god Samvittighed vandret for Gud indtil denne Dag.
And Paul, earnestly beholding the council, said, Men and brethren, I have lived in all good conscience before God until this day.
Paulus så intenst på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud frem til denne dag.
Paul, earnestly looking at the council, said, Men and brethren, I have lived in all good conscience before God until this day.
Paulus så fast på rådet og sa: "Brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud helt til i dag."
Paulus så nøye på Rådet og sa: 'Brødre, jeg har levd med en god samvittighet for Gud til denne dag.'
Paulus så fast på rådet og sa: Brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud frem til denne dag.
Paulus så fast på Rådet og sa: Mine brødre, jeg har levd et liv rettferdig for Gud til denne dagen.
Paul behelde the counsell and sayde: men and brethre I have lived in all good coscience before God vntill this daye.
Paul behelde the councell, and sayde: Ye men and brethren, I haue lyued with all good conscience before God vnto this daye:
And Paul behelde earnestly the Councill, and sayde, Men and brethren, I haue in all good conscience serued God vntill this day.
And Paul earnestlie beholdyng the counsell, saide: Men & brethren, I haue lyued in al good conscience before God vntyll this day.
¶ And Paul, earnestly beholding the council, said, Men [and] brethren, I have lived in all good conscience before God until this day.
Paul, looking steadfastly at the council, said, "Brothers, I have lived before God in all good conscience until this day."
And Paul having earnestly beheld the sanhedrim, said, `Men, brethren, I in all good conscience have lived to God unto this day;'
And Paul, looking stedfastly on the council, said, Brethren, I have lived before God in all good conscience until this day.
And Paul, looking stedfastly on the council, said, Brethren, I have lived before God in all good conscience until this day.
And Paul, looking fixedly at the Sanhedrin, said, My brothers, my life has been upright before God till this day.
Paul, looking steadfastly at the council, said, "Brothers, I have lived before God in all good conscience until this day."
Paul looked directly at the council and said,“Brothers, I have lived my life with a clear conscience before God to this day.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19De burde egentlig være her foran deg og legge frem anklager dersom de hadde noe imot meg.
20Ellers, la de som er til stede her si hva ondt de har funnet hos meg mens jeg sto foran rådet,
21bortsett fra om det er for dette ene utsagnet da jeg stod blant dem og ropte: 'Angående de dødes oppstandelse blir jeg dømt av dere i dag.'
16I dette forsøker jeg alltid å ha en samvittighet uten anklage for Gud og mennesker.
1Jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet gir meg også vitnesbyrd i Den Hellige Ånd,
10Da landshøvdingen ga tegn til Paulus at han kunne snakke, svarte Paulus: «Siden jeg vet at du har vært dommer over dette folket i mange år, svarer jeg med glede til mitt forsvar.
11For du kan forstå at det bare er tolv dager siden jeg kom opp til Jerusalem for å tilbe.
1Brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå legger frem for dere.
18Be for oss, for vi tror vi har en god samvittighet, idet vi i alle ting ønsker å leve ærlig.
8Paulus forsvarte seg selv og sa: Jeg har ikke forbrutt meg verken mot jødenes lov, mot tempelet eller mot keiseren.
2Da befalte ypperstepresten Ananias dem som sto ved siden av ham, å slå ham på munnen.
3Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du for å dømme meg etter loven og befaler at jeg skal bli slått i strid med loven?
4De som sto ved siden, sa: Håner du Guds yppersteprest?
5Da sa Paulus: Jeg visste ikke, brødre, at han var ypperstepresten. For det er skrevet: Du skal ikke tale ondt om ditt folks leder.
6Men da Paulus skjønte at den ene delen var saddukeere og den andre fariseere, ropte han i rådet: Menn og brødre, jeg er en fariseer, sønn av en fariseer. Det er på grunn av håpet og de dødes oppstandelse jeg står til rette.
17Tre dager senere kalte Paulus jødelederne sammen. Da de var samlet, sa han til dem: 'Menn og brødre, uten å ha gjort noe mot folket eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.'
10Da sa Paulus: Jeg står foran keiserens dommersete, hvor jeg burde bli dømt. Jeg har ikke gjort urett mot jødene, som du godt vet.
11Natten etter sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus; for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, så må du også vitne i Roma.
14Men dette bekjenner jeg for deg, at jeg på den måten de kaller vranglære, slik tilber jeg mine fedres Gud, og jeg tror på alt som er skrevet i loven og profetene.
4Mitt liv fra ungdommen av, som begynte blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene til;
5De som har kjent meg fra begynnelsen, kan vitne om at jeg har levd som fariseer etter den strengeste sekt av vår religion.
15Og alle som satt i rådet, festet blikket stivt på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
1Da sa Agrippa til Paulus: Du har tillatelse til å tale for deg selv. Paulus rakte da hånden ut og begynte sitt forsvar:
2Jeg anser meg selv for å være heldig, kong Agrippa, fordi jeg i dag kan forsvare meg for deg om alle de ting jeg anklages for av jødene:
30Neste dag, for å få klarhet i hva han ble anklaget for av jødene, løste han ham fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle samles, og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
15Da jeg var i Jerusalem, informerte yppersteprestene og de eldste blant jødene meg om ham og ønsket dom mot ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å utlevere noen til å dø før den anklagede har møtt anklagerne ansikt til ansikt, og har fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
17Da de var kommet hit, uten noen forsinkelse, satte jeg meg i dommersetet dagen etter og befalte at mannen skulle føres fram.
18Da anklagerne sto opp, la de ikke fram noen anklager om slike ting som jeg hadde forventet.
23Dessuten kaller jeg Gud som vitne på min sjel, at det var for å spare dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
22Men ved Guds hjelp står jeg fortsatt i dag og vitner både for små og store, og sier ikke noe annet enn det profetene og Moses sa skulle skje:
12Mens jeg reiste til Damaskus med myndighet og fullmakt fra overprestene,
26Derfor vitner jeg for dere i dag at jeg er ren fra alles blod.
27For jeg har ikke unnlatt å forkynne for dere hele Guds råd.
15Derfor skal dere nå sammen med rådet bestille at kommandanten bringer ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke hans sak nærmere; og vi, før han kommer nær, er klar til å drepe ham.
30Da det ble fortalt meg at jødene la planer mot mannen, sendte jeg ham straks til deg, og befalte også at hans anklagere skulle si hva de hadde mot ham for deg. Farvel.
29Og Paulus sa: Jeg ber Gud om at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli slik som jeg er, unntatt disse lenkene.
30Og da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og guvernøren, og Bernice, og de som satt med dem.
9Det oppsto en stor rop, og noen av de skriftlærde som var av fariseerne tok ordet og stridde seg imot, og sa: Vi finner intet ondt i denne mann; men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke kjempe mot Gud.
25Så derfor, vær ved godt mot, menn, for jeg stoler på Gud at det skal bli slik som det ble fortalt meg.
9Da satte Saulus, også kalt Paulus, blikket på ham, fylt av Den Hellige Ånd,
18Og da de var kommet til ham, sa han til dem: "Dere vet hvordan jeg, fra den første dagen jeg kom til Asia, har vært blant dere hele tiden,
19Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i hver synagoge;
20og da ditt martyr Stefanus' blod ble utgytt, sto jeg også nær, jeg samtykket i hans død og holdt klærne til dem som drepte ham.
19Da han hadde hilst dem, fortalte han i detalj hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
3Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men vokst opp her i denne byen ved Gamaliels føtter, opplært etter den strenge måten i våre forfedres lov, og jeg var ivrig for Gud, slik dere alle er i dag.
12For dette er vår stolthet, samvittighetens vitnesbyrd, at vi har vandret i denne verden med enkelhet og gudfryktig oppriktighet, ikke med kjødelig visdom, men ved Guds nåde, og særlig overfor dere.
13For dere har hørt om mitt tidligere liv i jødedommen, hvordan jeg i overdreven grad forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.
13kom til meg, sto ved min side og sa: Bror Saul, få synet tilbake. Og samme time så jeg opp på ham.
20Han svarte: Jødene har enige om å be deg om å bringe Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville spørre ham nærmere ut.