Apostlenes gjerninger 26:12
Mens jeg reiste til Damaskus med myndighet og fullmakt fra overprestene,
Mens jeg reiste til Damaskus med myndighet og fullmakt fra overprestene,
Med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene var jeg på vei til Damaskus.
I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra overprestene,
I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
Mens jeg reiste til Damaskus med autoritet og fullmakt fra de øverste prestene,
På vei til Damaskus, med myndighet og fullmakt fra de øverste prestene,
Da jeg dro til Damaskus med fullmakt og ordre fra overprestene,
På grunn av dette dro jeg til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
Da jeg på en slik ferd reiste til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene,
Mens jeg var på vei til Damaskus med fullmakt og godkjenning fra overprestene,
Mens jeg drog til Damaskus med myndighet og oppdrag fra yppersteprestene,
Midt under dette var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
Midt under dette var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
Mens jeg reiste til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra øversteprestene,
In this pursuit, I was traveling to Damascus with the authority and commission from the chief priests.
Under disse forholdene reiste jeg til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
Hvorfor jeg og drog til Damascus med Myndighed og Fuldmagt fra de Ypperstepræster;
Whereupon as I went to Damascus with authority and commission from the chief priests,
På grunn av dette dro jeg til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene,
Whereupon as I went to Damascus with authority and commission from the chief priests,
Da jeg reiste til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra øversteprestene,
Mens jeg gjorde dette, dro jeg også til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
Da jeg var på reise til Damaskus med myndighet og oppdrag fra yppersteprestene,
Da jeg reiste til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene,
About the which thinges as I went to Damasco with auctorite and licence of the hye Prestes
Aboute which thinges as I wente towarde Damascon with auctorite and lycence of the hye prestes,
At which time, euen as I went to Damascus with authoritie, and commission from the hie Priests,
About which thynges, as I went to Damascus, with auctoritie and commission of the hye priestes:
¶ Whereupon as I went to Damascus with authority and commission from the chief priests,
"Whereupon as I traveled to Damascus with the authority and commission from the chief priests,
`In which things, also, going on to Damascus -- with authority and commission from the chief priests --
Whereupon as I journeyed to Damascus with the authority and commission of the chief priests,
Whereupon as I journeyed to Damascus with the authority and commission of the chief priests,
Then, when I was journeying to Damascus with the authority and orders of the chief priests,
"Whereupon as I traveled to Damascus with the authority and commission from the chief priests,
“While doing this very thing, as I was going to Damascus with authority and complete power from the chief priests,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Jeg tenkte i sannhet at jeg burde gjøre mye mot navnet til Jesus fra Nasaret.
10Det gjorde jeg også i Jerusalem: jeg kastet mange av de hellige i fengsel, etter å ha fått autoritet fra overprestene, og når de ble henrettet, ga jeg min stemme imot dem.
11Jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å spotte; i mitt raseri forfulgte jeg dem selv til fremmede byer.
3Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men vokst opp her i denne byen ved Gamaliels føtter, opplært etter den strenge måten i våre forfedres lov, og jeg var ivrig for Gud, slik dere alle er i dag.
4Jeg forfulgte dette veien til døden, og fanget og kastet både menn og kvinner i fengsel.
5Det kan også ypperstepresten og alle de eldste vitne om: jeg fikk brev fra dem til brødrene i Damaskus, for å bringe dem som var der, bundne til Jerusalem for å bli straffet.
6Men under reisen, da jeg nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et stort lys fra himmelen omkring meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
9De som var med meg så virkelig lyset, men de hørte ikke stemmen til han som talte til meg.
10Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus; der skal det bli fortalt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.
11Da jeg ikke kunne se på grunn av det lysets herlighet, ble jeg ledet ved hånden av de som var med meg, og kom inn i Damaskus.
13så jeg ved middagstid, konge, et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som omstrålte meg og dem som reiste med meg.
14Da vi alle falt til jorden, hørte jeg en stemme si til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.
15Og jeg sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16Men reis deg og stå oppreist, for jeg har vist meg for deg av denne grunn, for å gjøre deg til en tjener og et vitne om både de ting du har sett, og de ting jeg vil vise deg.
17Jeg skal redde deg fra folket og fra hedningene, som jeg nå sender deg til,
13For dere har hørt om mitt tidligere liv i jødedommen, hvordan jeg i overdreven grad forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.
14Og jeg var mer nidkjær i jødedommen enn mange av mine jevnaldrende i mitt folk, da jeg var mer ivrig etter mine fedres tradisjoner.
1Saul, som fortsatt truet med drap mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten,
2og ba ham om brev til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen som fulgte denne veien, enten det var menn eller kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
3Mens han reiste og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt ham.
4Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
17Det skjedde mens jeg var tilbake i Jerusalem, mens jeg ba i templet, at jeg falt i en ekstase
18og så ham si til meg: Skynd deg og dra raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i hver synagoge;
20og da ditt martyr Stefanus' blod ble utgytt, sto jeg også nær, jeg samtykket i hans død og holdt klærne til dem som drepte ham.
21Men han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
21For disse årsaker grep jødene meg i tempelet, og forsøkte å drepe meg.
13Ananias svarte: Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14Og her har han fått fullmakt fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.
15Men Herren sa til ham: Gå, for han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for hedninger, konger og Israels barn.
21Alle som hørte ham, ble forbauset og sa: Er ikke dette han som ødela dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og som kom hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?
32I Damaskus voktet guvernøren under kong Aretas byen for å fange meg,
15Da jeg var i Jerusalem, informerte yppersteprestene og de eldste blant jødene meg om ham og ønsket dom mot ham.
4Mitt liv fra ungdommen av, som begynte blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene til;
5De som har kjent meg fra begynnelsen, kan vitne om at jeg har levd som fariseer etter den strengeste sekt av vår religion.
19Deretter, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen:
17jeg dro heller ikke opp til Jerusalem til de som var apostler før meg, men jeg dro til Arabia og vendte tilbake til Damaskus.
23De hadde bare hørt: ‘Han som forfulgte oss før, forkynner nå den tro han en gang forsøkte å ødelegge.’
27Men Barnabas tok ham med til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at Herren hadde talt til ham, og hvordan han hadde talt med frimodighet i Jesu navn i Damaskus.
11Herren sa til ham: Stå opp og gå til gaten som kalles Rett, og spør i Judas' hus etter en som heter Saul fra Tarsus, for se, han ber.
6Når det gjelder iver, hadde jeg forfulgt kirken; når det gjelder rettferdigheten i loven, uten skyld.
13Selv om jeg tidligere var en spotter, en forfølger og voldelig, fikk jeg likevel miskunn, fordi jeg handlet i uvitenhet og vantro.
13kom til meg, sto ved min side og sa: Bror Saul, få synet tilbake. Og samme time så jeg opp på ham.
21Etterpå dro jeg til områdene i Syria og Kilikia.
6Skjelvende og forundret sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, der vil det bli fortalt deg hva du må gjøre.
14Men dette bekjenner jeg for deg, at jeg på den måten de kaller vranglære, slik tilber jeg mine fedres Gud, og jeg tror på alt som er skrevet i loven og profetene.
17Tre dager senere kalte Paulus jødelederne sammen. Da de var samlet, sa han til dem: 'Menn og brødre, uten å ha gjort noe mot folket eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.'
9For jeg er den minste av apostlene, som ikke fortjener å bli kalt en apostel, fordi jeg forfulgte Guds kirke.