Apostlenes gjerninger 21:19
Da han hadde hilst dem, fortalte han i detalj hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Da han hadde hilst dem, fortalte han i detalj hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Da han hadde hilst dem, fortalte han nøye hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Han hilste dem og fortalte én for én hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Han hilste dem og fortalte én for én hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Og da han hilste dem, refererte han spesielt hva Gud hadde gjort blant hedningene ved sin tjeneste.
Og han hilste dem, og fortalte én etter én hva Gud hadde gjort blant hedningene ved sin tjeneste.
Og da han hilste dem, forklarte han grundig hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom sin tjeneste.
Etter å ha hilst på dem, fortalte Paulus i detalj alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Og da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj hva Gud hadde gjort blant hedningene ved hans tjeneste.
Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om hva Gud hadde gjort blant hedningene ved hans tjeneste.
Etter å ha hilst dem, forklarte han i detalj hvilke gjerninger Gud hadde utført blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Etter at han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Etter at han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Paulus hilste dem og fortalte i detalj alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
After greeting them, Paul gave a detailed account of everything God had done among the Gentiles through his ministry.
Paulus hilste på dem og fortalte dem i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Og der han havde hilset dem, fortalte han det Ene efter det Andet, hvad Gud havde gjort iblandt Hedningerne ved hans Tjeneste.
And when he had saluted them, he declared particularly what things God had wrought among the Gentiles by his ministry.
Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
And when he had greeted them, he declared in detail what things God had done among the Gentiles by his ministry.
Da han hadde hilst på dem, fortalte han om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste, én etter én.
Etter å ha hilst på dem, begynte han å fortelle detaljert om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
And when he had saluted them he tolde by order all thinges that God had wrought amoge the getyls by his ministracion.
And whan he had saluted them, he tolde by order, what God had done amoge the Heythen by his mynistracion.
And when he had embraced them, hee tolde by order all things, that God had wrought among the Gentiles by his ministration.
And when he had saluted them, he tolde by order all thinges that God had wrought among the gentiles by his ministerie.
And when he had saluted them, he declared particularly what things God had wrought among the Gentiles by his ministry.
When he had greeted them, he reported one by one the things which God had worked among the Gentiles through his ministry.
and having saluted them, he was declaring, one by one, each of the things God did among the nations through his ministration,
And when he had saluted them, he rehearsed one by one the things which God had wrought among the Gentiles through his ministry.
And when he had saluted them, he rehearsed one by one the things which God had wrought among the Gentiles through his ministry.
And when he had said how glad he was to see them, he gave them a detailed account of the things which God had done through his work among the Gentiles.
When he had greeted them, he reported one by one the things which God had worked among the Gentiles through his ministry.
When Paul had greeted them, he began to explain in detail what God had done among the Gentiles through his ministry.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Da de hørte dette, priste de Herren og sa til ham: Se, bror, hvor mange tusen jøder det er som tror, og de er alle nidkjære for loven.
21De har fått vite om deg, at du lærer alle jødene blant hedningene å forlate Moses ved å si at de ikke skal omskjære sine barn eller følge våre skikker.
22Hva nå? Folketets mengde må nødvendigvis komme sammen, for de vil høre at du er kommet.
26Og derfra seilte de til Antiokia, hvorfra de hadde blitt anbefalt til Guds nåde for det arbeidet de hadde fullført.
27Og da de kom dit og samlet menigheten, fortalte de alt det Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for ikke-jødene.
17Da vi kom til Jerusalem, mottok brødrene oss med glede.
18Dagen etter gikk Paulus med oss til Jakob, og alle de eldste var til stede.
12Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte hvilke store tegn og undere Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.
3Menigheten fulgte dem på vei, og de reiste gjennom Fønikia og Samaria, og fortalte om hedningenes omvendelse, og vakte stor glede blant alle brødrene.
4Da de kom fram til Jerusalem, ble de vel mottatt av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte alt det Gud hadde gjort sammen med dem.
10Dette fortsatte i to år, slik at alle som bodde i Asia, både jøder og grekere, fikk høre Herrens ord.
11Gud gjorde usedvanlige mirakler gjennom Paulus,
5Da vi hadde tilbrakt disse dagene, dro vi videre, og alle, sammen med deres koner og barn, fulgte oss ut av byen. Vi knelte ned på stranden og ba.
6Da vi hadde tatt farvel med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.
7Da vi hadde avsluttet reisen fra Tyros, kom vi til Ptolemais, hilste de troende og ble hos dem én dag.
18Og da de var kommet til ham, sa han til dem: "Dere vet hvordan jeg, fra den første dagen jeg kom til Asia, har vært blant dere hele tiden,
19i tjeneste for Herren med stor ydmykhet, tårer og prøvelser som jeg møtte på grunn av jødenes fellelegging.
20Jeg holdt ingenting tilbake som kunne være nyttig for dere, men forkynte det for dere, og underviste dere offentlig og fra hus til hus.
21Jeg vitnet både til jøder og grekere om omvendelse til Gud og tro på vår Herre Jesus Kristus.
27Da han ønsket å dra til Akaia, skrev brødrene og oppmuntret disiplene til å ta imot ham. Når han kom, hjalp han dem mye som hadde kommet til tro ved nåden.
21Da alt dette var ferdig, bestemte Paulus, ledet av ånden, seg for å reise gjennom Makedonia og Akaia og dra til Jerusalem. Han sa: Etter at jeg har vært der, må jeg også se Roma.
2Da han hadde reist gjennom de områdene og gitt dem mye oppmuntring, kom han til Hellas.
21De sa til ham: 'Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, heller ikke har noen av de brødrene som har kommet, sagt noe vondt om deg.'
22Da han hadde gått i land i Cæsarea, dro han opp og hilste på menigheten, og deretter dro han til Antiokia.
20Alle brødrene hilser dere. Hils hverandre med et hellig kyss.
21Hilsen fra meg, Paulus, med min egen hånd.
24Og de æret Gud på grunn av meg.
23Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til å være trofaste mot Herren med et fast hjerte.
29For de hadde tidligere sett Trophimus fra Efesus sammen med ham i byen, og antok at Paulus hadde brakt ham inn i tempelet.
15Brødrene i Roma hadde hørt om oss og kom oss i møte helt til Apiforum og De tre vertshusene. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk ny mot.
21Hils hver hellig i Kristus Jesus. Brødrene som er med meg hilser dere.
21Og da de hadde forkynt evangeliet for den byen, og lært mange, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia,
20Men jeg forkynte først til dem i Damaskus, og i Jerusalem, og rundt omkring hele Judeas område, og deretter til hedningene, at de skulle omvende seg og vende seg til Gud, og gjøre gjerninger som er passende for omvendelse.
17Tre dager senere kalte Paulus jødelederne sammen. Da de var samlet, sa han til dem: 'Menn og brødre, uten å ha gjort noe mot folket eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.'
18For jeg våger ikke å snakke om noe annet enn det Kristus har gjort gjennom meg for å bringe folkeslagene til lydighet, ved ord og gjerning,
19gjennom mektige tegn og under, ved Guds Ånds kraft, slik at jeg fra Jerusalem og rundt omkring til Illyria har forkynt Kristi evangelium fullt ut.
18Herren gi ham å finne barmhjertighet hos Herren på den dagen; du vet veldig godt hvor mye han tjente meg i Efesos.
21Men han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
19Han kom til Efesus og forlot dem der, men selv gikk han inn i synagogen og talte med jødene.
36Da han hadde sagt dette, knelte han og ba sammen med dem alle.
1Og apostlene og brødrene som var i Judea, hørte at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
27Men Barnabas tok ham med til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at Herren hadde talt til ham, og hvordan han hadde talt med frimodighet i Jesu navn i Damaskus.
36Noen dager senere sa Paulus til Barnabas: La oss dra tilbake og besøke våre brødre i hver by hvor vi har forkynt Herrens ord, og se hvordan de har det.
21Alle som hørte ham, ble forbauset og sa: Er ikke dette han som ødela dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og som kom hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?
27Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var kommet sammen.
1Da de hadde reist gjennom Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika, hvor det var en synagoge for jødene.
21Herrens hånd var med dem, og et stort antall trodde og vendte seg til Herren.
4Han talte i synagogen hver sabbat og overbeviste både jøder og grekere.
40Og da han ga ham tillatelse, sto Paulus på trappen og vinket med hånden til folket. Da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk og sa,
7Han var tilknyttet landshøvdingen Sergius Paulus, en klok mann. Denne mannen fikk budt Barnabas og Saulus til seg, for han ønsket å høre Guds ord.