5 Mosebok 20:8
Offiserene skal tale videre til folket og si: Er det en mann som er redd og motløs? La ham dra hjem, for at ikke hans brødres hjerter også skal miste motet som hans eget.
Offiserene skal tale videre til folket og si: Er det en mann som er redd og motløs? La ham dra hjem, for at ikke hans brødres hjerter også skal miste motet som hans eget.
Og offiserene skal tale videre til folket og si: Hvem er det som er redd og motløs? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, så ikke hans brødres hjerter blir like motløse som hans eget.
Offiserene skal også tale videre til folket og si: Hvem er redd og motløs? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke får brødrene sine til å miste motet, slik som han selv.
Videre skal offiserene tale til folket og si: Hvem er redd og motløs i hjertet? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke får brødrene til å miste motet slik som han selv.
Og hvem er mannen som er redd og har et fryktfullt hjerte? La ham gå tilbake til sitt hus, så ikke hans brødres hjerter blir like svake som hans eget.
Og offiserene skal tale videre til folket og si: Hvem er mannen som er redd og svak i hjertet? La ham gå og vende tilbake til sitt hus, for at ikke brødrenes hjerter også skal svikte slik som hans.
Og offiserene skal si videre til folket: Hvilken mann er redd og modløs? La ham gå hjem, ellers kan brødrene hans bli like redde som han.
Og lederne skal fortsette å tale til folket og si: Hvem er den mannen som er redd og lite modig? Han kan gå hjem og vende tilbake til huset sitt, så han ikke gjør brødrenes hjerter motløse som hans eget.
Deretter skal offiserene tale til folket og si: Hvis det er noen som er redd eller skjelvende av hjerte, la ham gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke får sine brødres hjerter til å smelte av frykt.
Og offiserene skal videre tale til folket og si: «Hvem der er redd eller sviktet? La ham gå tilbake til sitt hus, så hans hjerte ikke svikter sammen med brødrenes.»
Offiserene skal tale videre til folket og si: Er det en mann som er redd og motløs? La ham dra hjem, for at ikke hans brødres hjerter også skal miste motet som hans eget.
Offiserene skal igjen tale til folket og si: «Er det noen som er redd eller motløs i hjertet? La han gå tilbake til huset sitt, for at han ikke skal gjøre sine brødres hjerter svake som hans eget.»
The officers shall continue to speak to the people, saying: 'Is anyone afraid or fainthearted? Let him go back to his house, so he does not cause his brothers' hearts to melt like his own.'
Offiserene skal tale videre til folket og si: 'Hvem er det som er redd og har et motløst hjerte? La ham gå hjem igjen, så han ikke får sine brødres hjerter til å smelte som hans eget.'
Og Fogederne skulle blive ved at tale til Folket og sige: Hvo er den Mand, som er frygtagtig og blødhjertig? han gaae hen og vende tilbage til sit Huus, at han ikke skal gjøre sine Brødres Hjerte mistrøstigt, som hans Hjerte er.
And the officers shall speak further unto the people, and they shall say, What man is there that is fearful and fainthearted? let him go and return unto his house, lest his brethren's heart faint as well as his heart.
Og offiserene skal videre tale til folket og si: Er det noen mann som er redd og motløs? La ham gå hjem, slik at hans brødre ikke også mister motet.
And the officers shall speak further to the people, and they shall say, What man is there who is fearful and fainthearted? let him go and return to his house, lest his brethren's heart faint as well as his heart.
Offiserene skal også tale til folket og si: Er det noen som er redd og motløs? La ham dra hjem igjen, for at han ikke skal gjøre sine brødres hjerte like motløst som sitt eget.
Myndighetene skal fortsette å tale til folket og si: Hvem er den mannen som er redd og har et svakt hjerte? La ham gå og vende tilbake til sitt hus, så ikke hjertet til hans brødre smelter bort som hans hjerte.
Lederne skal tale videre til folket og si: Er det noen som er redd og motløs? La ham gå hjem igjen, så ikke hans brødres hjerter blir motløse som hans eget.
Og la lederne fortsette og si til folket: Hvis det er noen som har hjerter fylt med frykt, la ham vende hjem før han fyller sine landsmenns hjerter med frykt.
And let the officers speake further vnto the people and saye. Yf any man feare and be faynte herted, let him goo and returne vnto his housse, lest his brothers hert be made faynte as well as his.
And the captaines shal speake further vnto the people, and saye: He that feareth and hath a faynte hert, lett him go, and byde at home, that he make not his brethrens hert fainte also, like as his hert is.
And let the officers speake further vnto the people, and say, Whosoeuer is afrayde and faynt hearted, let him go & returne vnto his house, least his brethrens heart faynt like his heart.
And let the officers speake further vnto the people, and say: If any man feare and be faynt hearted, let hym go & returne vnto his house, lest he make his brothers heart faynt as well as his.
And the officers shall speak further unto the people, and they shall say, What man [is there that is] fearful and fainthearted? let him go and return unto his house, lest his brethren's heart faint as well as his heart.
The officers shall speak further to the people, and they shall say, What man is there who is fearful and faint-hearted? let him go and return to his house, lest his brother's heart melt as his heart.
`And the authorities have added to speak unto the people, and said, Who `is' the man that is afraid and tender of heart? -- let him go and turn back to his house, and the heart of his brethren doth not melt like his heart;
And the officers shall speak further unto the people, and they shall say, What man is there that is fearful and faint-hearted? let him go and return unto his house, lest his brethren's heart melt as his heart.
And the officers shall speak further unto the people, and they shall say, What man is there that is fearful and faint-hearted? let him go and return unto his house, lest his brethren's heart melt as his heart.
And let the overseers go on to say to the people, If there is any man whose heart is feeble with fear, let him go back to his house before he makes the hearts of his countrymen feeble.
The officers shall speak further to the people, and they shall say, "What man is there who is fearful and fainthearted? Let him go and return to his house, lest his brother's heart melt as his heart."
In addition, the officers are to say to the troops,“Who among you is afraid and fainthearted? He may go home so that he will not make his fellow soldier’s heart as fearful as his own.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Når offiserene har talt til folket, skal de utnevne hærførere som skal lede folket.
1Når du går ut i krig mot dine fiender og ser hester, vogner og et folk større enn deg, vær ikke redd for dem. For Herren din Gud er med deg, han som førte deg opp fra landet Egypt.
2Og det skal være slik at når dere nærmer dere kamp, skal presten komme fram og tale til folket,
3og si til dem: Hør, Israel! I dag nærmer dere dere kamp mot deres fiender; la ikke hjertene deres svikte, frykt ikke, skjelv ikke, og vær ikke redde for dem.
4For Herren deres Gud går med dere for å kjempe for dere mot deres fiender, for å frelse dere.
5Offiserene skal også tale til folket og si: Er det en mann her som har bygd et nytt hus, men ikke innviet det? La ham dra hjem, for at han ikke skal dø i krigen, og en annen innvie det.
6Og er det en mann som har plantet en vingård og ikke har spist av den? La ham også dra hjem, for at han ikke skal dø i krigen, og en annen nyte av den.
7Og er det en mann som har forlovet seg med en kvinne, men ikke har giftet seg med henne? La ham dra hjem, for at han ikke skal dø i krigen, og en annen gifte seg med henne.
3Gå nå derfor og forkynn for folket: Hvem som enn er redd og fryktsom, la ham vende tilbake og forlate Gilboa-fjellet. Da vendte 22 000 av folket tilbake, og 10 000 ble igjen.
10Selv den som er tapper, og som har et hjerte som en løve, vil totalt smelte bort. For hele Israel vet at din far er en mektig mann, og de som er med ham, er også tapre menn.
5Og jeg, og alle de som er med meg, vil nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss, som de gjorde tidligere, vil vi flykte for dem.
6For de vil komme ut etter oss til vi har lokket dem bort fra byen. De vil si: 'De flykter for oss, som de gjorde før.' Derfor vil vi flykte for dem.
6Vær sterke og modige, frykt ikke, og vær ikke redde for dem, for Herren din Gud går med deg. Han skal ikke svikte deg eller forlate deg.
25Josva sa til dem: Frykt ikke, og bli ikke motløse, vær sterke og modige! For slik skal Herren gjøre med alle deres fiender som dere kjemper mot.
28Hvor kan vi dra opp? Våre brødre har fått hjertet vårt til å svikte ved å si: Folket der er større og høyere enn oss; byene er store og har murer helt opp til himmelen. Dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
29Da sa jeg til dere: Frykt ikke, vær ikke redde for dem.
10Men hvis du er redd for å gå ned, så gå ned til leiren med din tjener Pura.
11Og du skal høre hva de sier; og etterpå skal dine hender bli styrket til å gå ned i leiren. Så gikk han ned med sin tjener Pura til utkanten av de væpnede menneskene som var i leiren.
14Og jeg så ut, reiste meg, og sa til adelen, herskerne og resten av folket: Frykt ikke for dem: husk Herren, som er stor og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner og døtre, deres koner og hjem.
13Vær modige og la oss kjempe tappert for vårt folk og våre byers skyld, og la Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
7Derfor skal alle hender bli svake, og hver manns hjerte skal smelte.
9Har jeg ikke befalt deg? Vær sterk og modig, frykt ikke og bli ikke motløs, for Herren din Gud er med deg hvor du enn går.
10Så befalte Josva folkets embetsmenn og sa:
8Herren selv går foran deg. Han skal være med deg og ikke svikte deg eller forlate deg. Frykt ikke, og bli ikke motløs.
12Vær modige og la oss være sterke for vårt folk og for vår Guds byer. Måtte Herren gjøre det som synes godt for ham.
8Men hvis du vil gå, så gjør det, vær sterk for kampen: Gud skal la deg falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og å felle.
25Gå ikke ut på marken og ikke gå på veien, for fiendens sverd og frykt er på alle kanter.
32David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av denne mannen. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."
3Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda. Hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hær?
20Moses sa til dem: Hvis dere vil gjøre dette, hvis dere vil gå væpnet foran Herren til krig,
11Så snart vi hørte dette, smeltet våre hjerter, og det var ikke mer mot igjen i noen mann på grunn av dere. For Herren deres Gud, han er Gud i himmelen ovenfor og på jorden nedenfor.
15og han sa: Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse på grunn av denne store mengden, for striden er ikke deres, men Guds.
18Hver den som gjør opprør mot dine befalinger og ikke hører på dine ord i alt du befaler ham, skal dø. Vær kun sterk og modig.
3Men folket svarte: Du skal ikke gå ut; for dersom vi må flykte, bryr de seg ikke om oss, og selv om halvparten av oss dør, bryr de seg ikke om oss. Men du er mer verdt enn ti tusen av oss. Det er derfor bedre at du er til hjelp fra byen.
9Vær sterke og opptre som menn, filistere, ellers blir dere slaver for hebreerne som de har vært for dere. Vis dere som menn og slåss!
42Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp, kjemp ikke, for jeg er ikke med dere, ellers vil dere bli slått av fiendene deres.
8Og Herren sa til Josva: Vær ikke redd for dem, for jeg har gitt dem i din hånd; ingen av dem skal kunne stå imot deg.
24Hvem lytter til dere i denne saken? Den del som de har hatt som gikk i kampen, skal også de som ble igjen ved lasten, ha. De skal dele likt.»
36Og over dem av dere som blir igjen, vil jeg sende redsel i deres fiendeland; lyden av et raslende blad skal jage dem, så de flykter som for et sverd, selv når ingen forfølger dem.
27Men dine tjenere vil krysse over, hver mann væpnet for krig, foran Herren til kamp, som min herre har sagt.
6Vær sterk og modig, for til dette folket skal du dele ut landet som arv, det jeg sverget å gi deres fedre.
16Og han som er modig blant de sterke, skal flykte naken den dagen, sier Herren.
7De skal løpe som sterke menn; de skal klatre opp veggen som krigsmenn, og de skal marsjere hver i sitt spor, uten å bryte rekkene.
5Hvorfor ser jeg dem forskremte og vende tilbake? Og deres sterke menn er slått ned og har flyktet raskt uten å se seg tilbake, for frykt er rundt dem, sier Herren.
10Når du går ut i krig mot dine fiender, og Herren din Gud har gitt dem i dine hender, og du har tatt dem til fange,
13Da skal du lykkes, hvis du nøye følger de lover og påbud som Herren befalte Moses for Israel: Vær sterk og modig, frykt ikke og bli ikke motløs.
22Men Israels menn oppmuntret hverandre og stilte kampen opp igjen der de hadde gjort det den første dagen.
24Da Israels menn så mannen, trakk de seg tilbake for ham og ble svært redde.
17Dere skal ikke trenge å kjempe i denne kampen. Sett dere, stå stille og se Herrens frelse være med dere, Juda og Jerusalem. Vær ikke redde eller motløse; gå ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.
2Og lederne for hele folket, alle Israels stammer, trådte frem i forsamlingen av Guds folk, fire hundre tusen fotsoldater som trakk sverd.