2 Mosebok 9:29
Da sa Moses til ham: Så snart jeg har gått ut av byen, vil jeg løfte mine hender til Herren. Tordenværet skal opphøre, og det skal ikke mer være hagl, så du kan vite at jorden tilhører Herren.
Da sa Moses til ham: Så snart jeg har gått ut av byen, vil jeg løfte mine hender til Herren. Tordenværet skal opphøre, og det skal ikke mer være hagl, så du kan vite at jorden tilhører Herren.
Moses sa til ham: Så snart jeg har gått ut av byen, vil jeg løfte hendene mine til Herren. Da skal tordenen opphøre, og det skal ikke komme mer hagl, for at du skal vite at jorden tilhører Herren.
Moses sa til ham: Når jeg har gått ut av byen, vil jeg løfte hendene mine til Herren. Tordenen skal opphøre, og haglet skal ikke falle mer, for at du skal kjenne at jorden tilhører Herren.
Moses sa til ham: Når jeg har gått ut av byen, skal jeg løfte hendene mine opp til Herren. Tordenen vil stanse, og haglet skal ikke falle mer, for at du skal vite at jorden tilhører Herren.
Moses sa til ham: «Når jeg forlater byen, vil jeg løfte hendene mot Herren. Da vil tordenen opphøre, og haglet vil ikke komme mer, så du kan forstå at jorden tilhører Herren.
Moses sa til ham: Så snart jeg drar ut fra byen, vil jeg løfte mine hender til Herren, og tordenen skal opphøre, og det skal ikke komme mer hagl, så du kan vite at jorden tilhører Herren.
Og Moses sa til ham: Så snart jeg har gått ut av byen, vil jeg rekke hendene mine mot Herren; og tordenen skal opphøre, og det skal ikke bli flere hagl; så du kan vite at jorden tilhører Herren.
Moses svarte: Når jeg kommer ut av byen, skal jeg løfte hendene mine til Herren; så skal tordenen opphøre, og det skal ikke hagle mer, for at du skal erkjenne at jorden tilhører Herren.
Moses sa til ham: «Når jeg går ut av byen, skal jeg løfte mine hender til Herren. Da skal tordenen opphøre, og det skal ikke være mer hagl, så du skal vite at jorden tilhører Herren.»
Moses svarte: 'Så snart jeg forlater byen, vil jeg strekke ut mine hender mot HERREN, og tordenen vil stilne og haglen opphøre, for at du skal forstå at jorden hører til HERREN.'
Da sa Moses til ham: Så snart jeg har gått ut av byen, vil jeg løfte mine hender til Herren. Tordenværet skal opphøre, og det skal ikke mer være hagl, så du kan vite at jorden tilhører Herren.
Moses svarte ham: 'Når jeg går ut av byen, skal jeg løfte hendene mine til Herren; torden skal opphøre, og det skal ikke falle mer hagl, slik at du vet at jorden tilhører Herren.'
Moses replied, 'When I have gone out of the city, I will spread out my hands to the Lord. The thunder will stop, and there will be no more hail, so that you may know that the earth belongs to the Lord.'
Moses svarte ham: 'Når jeg går ut av byen, vil jeg løfte mine hender til Herren. Tordenen vil opphøre og det vil ikke være mer hagl, for at du skal vite at jorden tilhører Herren.'
Og Mose sagde til ham: Naar jeg kommer ud af Staden, da vil jeg udbrede mine Hænder til Herren, saa skal Tordenen ophøre, og Hagelen skal ikke være ydermere; og du skal fornemme, at Jorden hører Herren til.
And Moses said unto him, As soon as I am gone out of the city, I will spread abroad my hands unto the LORD; and the thunder shall cease, neither shall there be any more hail; that thou mayest know how that the earth is the LORD'S.
Moses svarte ham: Når jeg går ut av byen, skal jeg strekke ut hendene mot Herren. Da vil torden opphøre, og det skal ikke være mer hagl, for at du skal vite at jorden tilhører Herren.
And Moses said to him, As soon as I have gone out of the city, I will spread out my hands to the LORD; the thunder shall cease, and there shall be no more hail; that you may know that the earth is the LORD’S.
Moses sa til ham: "Så snart jeg har gått ut av byen, vil jeg løfte mine hender til Herren. Torden vil opphøre, og det skal ikke være mer hagl, for at du skal vite at jorden tilhører Herren.
Moses sa til ham: 'Når jeg går ut av byen, vil jeg løfte mine hender mot Herren. Tordenen skal opphøre, og det skal ikke mer være hagl, så du kan vite at jorden tilhører Herren.
Og Moses sa til ham: Så snart jeg har gått ut av byen, vil jeg strekke ut mine hender til Jehova; torden skal slutte, og det skal ikke mer være hagl, så du kan vite at jorden tilhører Jehova.
Moses sa: «Når jeg har gått ut av byen, vil jeg strekke hendene mine ut til Herren; torden og hagl vil opphøre, så du kan forstå at jorden er Herrens.
And Moses{H4872} said{H559} unto him, As soon as I am gone out{H3318} of the city,{H5892} I will spread abroad{H6566} my hands{H3709} unto Jehovah;{H3068} the thunders{H6963} shall cease,{H2308} neither shall there be any more hail;{H1259} that thou mayest know{H3045} that the earth{H776} is Jehovah's.{H3068}
And Moses{H4872} said{H559}{(H8799)} unto him, As soon as I am gone out{H3318}{(H8800)} of the city{H5892}, I will spread abroad{H6566}{(H8799)} my hands{H3709} unto the LORD{H3068}; and the thunder{H6963} shall cease{H2308}{(H8799)}, neither shall there be any more hail{H1259}; that thou mayest know{H3045}{(H8799)} how that the earth{H776} is the LORD'S{H3068}.
And Moses sayde vnto him: assoone as I am out of the citie, I will sprede abrode my handes vnto the Lorde, and the thunder shall ceasse, nether shall there be any moare hayle: that thou mayst knowe, howe that the erth ys the Lordes,
Moses sayde vnto him: Whan I am come out of the cite, I wyll stretch out myne handes vnto the LORDE, so shal the thonder ceasse, & there shal be nomore hayle: that thou mayest knowe, that the earth is the LORDES.
Then Moses saide vnto him, Assoone as I am out of the citie, I will spreade mine hands vnto the Lorde, and the thunder shall cease, neither shall there be any more haile, that thou mayest knowe that the earth is the Lordes.
Moyses sayd vnto him: Assoone as I am out of the citie, I wyll spreade abrode my handes vnto the Lorde, and the thunder shall ceasse, neyther shall there be any more hayle: that thou mayest knowe howe that the earth is the Lordes.
And Moses said unto him, As soon as I am gone out of the city, I will spread abroad my hands unto the LORD; [and] the thunder shall cease, neither shall there be any more hail; that thou mayest know how that the earth [is] the LORD'S.
Moses said to him, "As soon as I have gone out of the city, I will spread abroad my hands to Yahweh. The thunders shall cease, neither shall there be any more hail; that you may know that the earth is Yahweh's.
And Moses saith unto him, `At my going out of the city, I spread my palms unto Jehovah -- the voices cease, and the hail is not any more, so that thou knowest that the earth `is' Jehovah's;
And Moses said unto him, As soon as I am gone out of the city, I will spread abroad my hands unto Jehovah; the thunders shall cease, neither shall there be any more hail; that thou mayest know that the earth is Jehovah's.
And Moses said unto him, As soon as I am gone out of the city, I will spread abroad my hands unto Jehovah; the thunders shall cease, neither shall there be any more hail; that thou mayest know that the earth is Jehovah's.
And Moses said, When I am gone outside the town, my hands will be stretched out to the Lord; the thunders and the ice-storm will come to an end, so that you may see that the earth is the Lord's.
Moses said to him, "As soon as I have gone out of the city, I will spread abroad my hands to Yahweh. The thunders shall cease, neither shall there be any more hail; that you may know that the earth is Yahweh's.
Moses said to him,“When I leave the city I will spread my hands to the LORD, the thunder will cease, and there will be no more hail, so that you may know that the earth belongs to the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33 Da Moses gikk ut av byen fra farao og løftet sine hender til Herren, opphørte tordenen og haglen, og regnet sluttet å styrte ned på jorden.
34 Men da farao så at regnet, haglet og tordenen hadde opphørt, syndet han igjen og gjorde hjertet sitt hardt, både han og hans tjenere.
28 Be til Herren (for det er nok) om at det ikke lenger må være tordenvær og hagl, så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli mer her.
21 Men den som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken.
22 Og Herren sa til Moses: Strekk ut hånden mot himmelen, så det må bli hagl over hele Egypt, over menneskene og dyrene, og over alle vekstene på marken i Egypt.
23 Og Moses rakte ut staven mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og ild løp ned på jorden. Og Herren lot det hagle over hele Egypt.
24 Det var hagl, og ild var blandet med hagl, så fryktelig at det aldri hadde vært maken til i hele Egypts land siden nasjonen ble til.
25 Og haglen slo alt som var ute på marken i Egypt, både mennesker og dyr, og haglen slo ned alle vekstene på marken og brøt alle trærne på marken.
26 Kun i Goshen, der Israels barn var, var det ingen hagl.
30 Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud.
17 Men du opphøyer deg fortsatt mot folket mitt og nekter å la dem gå?
18 Se, i morgen ved denne tiden skal jeg la det regne en veldig alvorlig hagl, slik som ikke har vært i Egypt siden det ble grunnlagt og til nå.
19 Send derfor nå og saml din buskap og alt som du har ute på marken; for hver mann og hvert dyr som man finner ute, og som ikke tas inn, skal haglen falle på dem, og de skal dø.
13 Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du har ført dette folket opp med din makt fra blant dem.
13 Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen, still deg foran farao og si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
14 For denne gangen vil jeg sende alle mine plager over hjertet ditt, over tjenerne dine og over folket ditt, for at du skal vite at det ikke er noen som meg i hele verden.
15 Så nå vil jeg strekke ut min hånd for å slå deg og folket ditt med pest, og du skal bli fjernet fra jorden.
12 Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd over landet Egypt for gresshoppene, slik at de kan komme over landet Egypt og ete alle urter som er igjen etter haglet.
8 Og Herren sa til Moses og Aron: Ta en håndfull aske fra ovnen, og la Moses strø den mot himmelen i faraos åsyn.
29 Og Moses sa: Se, jeg går bort fra deg, og jeg vil be til Herren at fluesvermene må forsvinne fra farao, fra hans tjenere, og fra hans folk i morgen. Men la ikke farao bedra seg mer ved å nekte å la folket dra for å ofre til Herren.
30 Og Moses dro bort fra farao og ba til Herren.
28 Moses sa: Ved dette skal dere vite at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene, for jeg har ikke gjort dem av egen vilje.
5 Og egypterne skal vite at jeg er Herren, når jeg strekker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut fra dem.
1 Da sa Herren til Moses: Nå skal du få se hva jeg vil gjøre med farao. For med en sterk hånd skal han la dem dra, og med en sterk hånd skal han drive dem ut av sitt land.
1 Da sa Herren til Moses: Gå inn til farao og si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
20 Men jeg vil nå ut med min hånd og slå Egypt med alle mine undere som jeg vil gjøre midt i det. Og etter det vil han la dere gå.
11 Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor lar din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
26 Og Herren sa til Moses: Strekk ut din hånd over havet, så vannet kommer tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.
27 Og Moses rakte ut sin hånd over havet, og da morgenen kom tilbake, vendte havet tilbake til sin kraft; og egypterne flyktet mot det; og Herren veltet egypterne midt i havet.
9 Og Moses sa til farao: Vennligst bestem når jeg skal be for deg, dine tjenere og ditt folk om å fjerne froskene fra deg og dine hus, slik at de bare skal bli i elva.
10 Og han sa: I morgen. Da sa Moses: Som du sier, for at du skal vite at det ikke er noen som Herren vår Gud.
8 Moses skyndte seg, bøyde sitt hode mot jorden og tilba.
1 Og Herren sa til Moses: Jeg vil bringe enda en plage over farao og Egypt. Etterpå vil han la dere dra herfra; når han lar dere dra, vil han helt sikkert tvinge dere ut herfra.
9 Og Herren sa til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tykk sky, så folket kan høre når jeg taler med deg, og for alltid tro på deg. Moses fortalte folkets ord til Herren.
2 Og slik at du kan fortelle i ørene til din sønn, og til din sønnesønn, hva jeg har gjort i Egypt, og mine tegn som jeg har gjort blant dem, slik at dere skal vite at jeg er Herren.
3 Og Moses og Aron gikk inn til farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, slik at de kan tjene meg.
11 Nå vet jeg at Herren er større enn alle guder; for i det hvor de handlet med stolthet, var han over dem.
9 Og Herren sa til Moses: Farao vil ikke lytte til dere, slik at mine undere kan bli mange i landet Egypt.
23 Herren sa til Moses: Er Herrens hånd blitt forkortet? Nå skal du se om mitt ord vil bli oppfylt for deg eller ikke.
29 at Herren talte til Moses og sa: Jeg er Herren. Snakk til farao, kongen av Egypt, alt jeg befaler deg.
15 Moses talte til Herren og sa,
11 I alle de tegn og under som HERREN sendte ham til å gjøre i Egypts land for farao, og for alle hans tjenere, og for hele hans land,
12 Og i all den mektige kraft, og i all den store skrekk som Moses viste for hele Israel.
24 Å, Herre Gud, du har begynt å vise din tjener din storhet og din sterke hånd. For hvem er Gud i himmelen eller på jorden som kan gjøre gjerninger som dine, og med din makt?
22 Og på den dagen skal jeg skille ut landet Gosjen, der mitt folk bor, slik at det ikke kommer fluesvermer der, for at du skal vite at jeg, Herren, er midt iblant jorden.
13 Og Moses sa til folket: Frykt ikke, stå stille og se Herrens frelse, som han vil gi dere i dag; for de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se.
60 Så alle folkene på jorden kan vite at Herren er Gud, og at det ikke er noen annen.
3 Og Moses gikk opp til Gud, og Herren kalte til ham fra fjellet og sa: Så skal du si til Jakobs hus og fortelle Israels barn:
6 For han sier til snøen: Fall på jorden; det samme til det lette regnet og til det kraftige regnet i hans styrke.