2 Mosebok 9:28
Be til Herren (for det er nok) om at det ikke lenger må være tordenvær og hagl, så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli mer her.
Be til Herren (for det er nok) om at det ikke lenger må være tordenvær og hagl, så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli mer her.
Be til Herren for meg (det er nok nå), at det ikke lenger skal være de mektige tordenskrallene og haglet. Så skal jeg la dere gå, og dere skal ikke holdes tilbake lenger.
Be til Herren! Det har vært nok av Guds torden og hagl. Jeg skal la dere dra; dere skal ikke bli igjen lenger.
Be til Herren! La Guds torden og hagl ta slutt. Så skal jeg la dere gå, og dere skal ikke bli her lenger.
Be til Herren! For tordenen fra Gud og haglet har vært mer enn nok. Jeg skal slippe dere, og dere skal ikke bli værende lenger.
Be til Herren, for det er nok, at det ikke skal være mer av disse sterke torden og hagl, så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli her lenger.
Be til Herren (for det holder) at det ikke skal bli flere tordener og hagl; så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli her lenger.
Be til Herren om at det er nok, at det ikke skal være mer av Guds torden og hagl; så skal jeg la dere dra, så dere ikke trenger å vente lenger.
Be til Herren, for det er nok av Guds torden og hagl. Jeg skal la dere gå, og dere trenger ikke bli her lenger.»
Bønnfalle HERREN – for dette er nok – om at det ikke lenger skal komme kraftige tordenstormer og hagl, så skal jeg la dere gå, og dere skal ikke lenger bli her.
Be til Herren (for det er nok) om at det ikke lenger må være tordenvær og hagl, så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli mer her.
Be til Herren, for det har vært nok av Guds torden og hagl. Jeg skal la dere gå, og dere trenger ikke bli her lenger.
Pray to the Lord, for we have had enough of God's thunder and hail. I will let you go; you don’t have to stay any longer.
'Be til Herren; for det har vært nok av Guds torden og hagl. Jeg skal la dere gå; dere skal ikke bli igjen lenger.'
Beder til Herren, at det er nok, at der skal ikke være (mere) Guds Torden og Hagel; saa vil jeg lade eder fare, at I skulle ikke længere bie.
Intreat the LORD (for it is enough) that there be no more mighty thunderings and hail; and I will let you go, and ye shall stay no longer.
Be til Herren om at det er nok av denne mektige torden og haglet, så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli holdt lenger.
Entreat the LORD (for it is enough) that there be no more mighty thunderings and hail; and I will let you go, and you shall stay no longer.
Be til Herren; for nå har det vært nok av de mektige tordenskrall og hagl. Jeg skal la dere dra, og dere skal ikke bli lenger her."
Be til Herren, så det ikke blir flere tordenslag og hagl. Jeg vil slippe dere, og dere skal ikke behøve å bli her lenger.'
Be Jehova, for det har vært nok av denne voldsomme torden og hagl; og jeg vil la dere gå, og dere skal ikke bli lenger.
Be til Herren, for det har vært nok av Guds torden og hagl; jeg vil la dere dra, og dere skal ikke bli holdt tilbake lenger.»
Entreat Jehovah; for there hath been enough of [these] mighty thunderings and hail; and I will let you go, and ye shall stay no longer.
Intreat the LORD(for it is enough) that there be no more mighty thunderings and hail; and I will let you go, and ye shall stay no longer.
Praye ye vnto the Lorde, that the thonder of God and hayle maye cease, and I will let you goo, and ye shall tarie no longer.
Yet praye ye vnto the LORDE, that the thonder & hayle of God maye ceasse, then wyl I let you go, that ye shal tary here no longer.
Pray ye vnto the Lorde (for it is ynough) that there be no more mightie thunders and haile, and I will let you goe, and yee shall tarie no longer.
Pray ye vnto the Lorde, that these thundringes of God and hayle may be sufficient, and I will let you go, and ye shall tary no longer.
Intreat the LORD (for [it is] enough) that there be no [more] mighty thunderings and hail; and I will let you go, and ye shall stay no longer.
Pray to Yahweh; for there has been enough of mighty thunderings and hail. I will let you go, and you shall stay no longer."
make ye supplication unto Jehovah, and plead that there be no voices of God and hail, and I send you away, and ye add not to remain.'
Entreat Jehovah; for there hath been enough of `these' mighty thunderings and hail; and I will let you go, and ye shall stay no longer.
Entreat Jehovah; for there hath been enough of [these] mighty thunderings and hail; and I will let you go, and ye shall stay no longer.
Make prayer to the Lord; for there has been enough of these thunderings of God and this ice-storm; and I will let you go and will keep you no longer.
Pray to Yahweh; for there has been enough of mighty thunderings and hail. I will let you go, and you shall stay no longer."
Pray to the LORD, for the mighty thunderings and hail are too much! I will release you and you will stay no longer.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Da sa Moses til ham: Så snart jeg har gått ut av byen, vil jeg løfte mine hender til Herren. Tordenværet skal opphøre, og det skal ikke mer være hagl, så du kan vite at jorden tilhører Herren.
30Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud.
33Da Moses gikk ut av byen fra farao og løftet sine hender til Herren, opphørte tordenen og haglen, og regnet sluttet å styrte ned på jorden.
34Men da farao så at regnet, haglet og tordenen hadde opphørt, syndet han igjen og gjorde hjertet sitt hardt, både han og hans tjenere.
35Faraos hjerte forble hardt, og han ville ikke la Israels barn gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
28Farao sa: Jeg vil la dere dra, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men dere skal ikke dra for langt bort: Be for meg.
29Og Moses sa: Se, jeg går bort fra deg, og jeg vil be til Herren at fluesvermene må forsvinne fra farao, fra hans tjenere, og fra hans folk i morgen. Men la ikke farao bedra seg mer ved å nekte å la folket dra for å ofre til Herren.
30Og Moses dro bort fra farao og ba til Herren.
16Da kalte farao i hast på Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
17Nå ber jeg deg, tilgi min synd bare denne gangen, og be til Herren deres Gud, at han må ta denne død fra meg.
18Og han gikk ut fra farao og ba til Herren.
17Men du opphøyer deg fortsatt mot folket mitt og nekter å la dem gå?
18Se, i morgen ved denne tiden skal jeg la det regne en veldig alvorlig hagl, slik som ikke har vært i Egypt siden det ble grunnlagt og til nå.
19Send derfor nå og saml din buskap og alt som du har ute på marken; for hver mann og hvert dyr som man finner ute, og som ikke tas inn, skal haglen falle på dem, og de skal dø.
26Kun i Goshen, der Israels barn var, var det ingen hagl.
27Da sendte farao bud etter Moses og Aron og sa til dem: Jeg har syndet denne gangen. Herren er rettferdig, og jeg og mitt folk er onde.
1Og Herren sa til Moses: Jeg vil bringe enda en plage over farao og Egypt. Etterpå vil han la dere dra herfra; når han lar dere dra, vil han helt sikkert tvinge dere ut herfra.
22Og Herren sa til Moses: Strekk ut hånden mot himmelen, så det må bli hagl over hele Egypt, over menneskene og dyrene, og over alle vekstene på marken i Egypt.
23Og Moses rakte ut staven mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og ild løp ned på jorden. Og Herren lot det hagle over hele Egypt.
8Da kalte farao på Moses og Aron og sa: Be til Herren om å fjerne froskene fra meg og mitt folk, så vil jeg la folket gå for å ofre til Herren.
9Og Moses sa til farao: Vennligst bestem når jeg skal be for deg, dine tjenere og ditt folk om å fjerne froskene fra deg og dine hus, slik at de bare skal bli i elva.
3Og Moses og Aron gikk inn til farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, slik at de kan tjene meg.
4Ellers, hvis du nekter å la mitt folk gå, se, i morgen vil jeg bringe gresshopper inn i ditt land.
1Da sa Herren til Moses: Gå inn til farao og si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
2For hvis du nekter å la dem gå, og fortsatt holder dem tilbake,
11Ikke slik: gå nå, dere menn, og tjen Herren; for det er det dere ønsket. Og de ble drevet ut fra faraos nærvær.
12Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd over landet Egypt for gresshoppene, slik at de kan komme over landet Egypt og ete alle urter som er igjen etter haglet.
13Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen, still deg foran farao og si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
14For denne gangen vil jeg sende alle mine plager over hjertet ditt, over tjenerne dine og over folket ditt, for at du skal vite at det ikke er noen som meg i hele verden.
15Så nå vil jeg strekke ut min hånd for å slå deg og folket ditt med pest, og du skal bli fjernet fra jorden.
1Og Herren talte til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
11Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor lar din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
12Hvorfor skulle egypterne si: For skade gjorde han dette, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde mot ditt folk.
31Han kalte på Moses og Aron om natten og sa: Reis dere, dra bort fra mitt folk, både dere og Israels barn. Gå, tjen Herren slik dere har sagt.
8Og Herren sa til Moses og Aron: Ta en håndfull aske fra ovnen, og la Moses strø den mot himmelen i faraos åsyn.
27Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem gå.
28Og farao sa til ham: Gå bort fra meg, pass på deg selv, se ikke mitt ansikt mer; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
20Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen og møt farao når han går ned til vannet og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
7Og faraos tjenere sa til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en felle for oss? La mennene gå, slik at de kan tjene Herren sin Gud; forstår du ennå ikke at Egypt er ødelagt?
8Og Moses og Aron ble hentet tilbake til farao, og han sa til dem: Gå, tjen Herren deres Gud; men hvem er det som skal gå?
25Da kalte farao på Moses og Aron og sa: Gå, ofre til deres Gud innenfor landet.
16Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men hittil har du ikke villet høre.
24Og farao kalte på Moses og sa: Gå, tjen Herren; bare la flokkene og buskapene bli igjen. La deres små også få gå med dere.
11Gå inn og snakk til farao, kongen av Egypt, at han skal la Israels barn dra ut av hans land.
8Og alle disse dine tjenere skal komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra du og hele folket som følger deg. Etter det vil jeg dra. Og han gikk bort fra farao i stor vrede.
1Deretter gikk Moses og Aron inn til farao og sa: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan holde en fest for meg i ørkenen.
2Men farao svarte: Hvem er Herren, som jeg skulle adlyde hans røst og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel dra.
26Men Herren var vred på grunn av dere, og ville ikke høre meg. Og Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.
14Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er forherdet, han nekter å la folket gå.