5 Mosebok 3:26

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Men Herren var vred på grunn av dere, og ville ikke høre meg. Og Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Men Herren var vred på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Men Herren var vred på meg for deres skyld og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Men Herren ble vred på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Herren sa til meg: Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Men Herren var sint på meg for deres skyld og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: 'Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.'

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Men Herren var vred på meg for deres skyld og ville ikke høre på meg; og Herren sa til meg: La det være nok; tal ikke mer til meg om denne saken.

  • Norsk King James

    Men Herren var sint på meg for deres skyld og ville ikke høre meg; og Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Men Herren ble sint på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Han sa til meg: 'Det er nok for deg. Ikke snakk til meg mer om dette.'

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Men Herren ble vred på meg på grunn av dere og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: Nok fra deg! Tal ikke mer om dette.

  • o3-mini KJV Norsk

    Men Herren ble vred på meg for deres skyld og ville ikke høre på meg; han sa: 'Det får være nok, ikke snakk mer til meg om dette.'

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Men Herren var vred på grunn av dere, og ville ikke høre meg. Og Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Men Herren var vredd på meg på grunn av dere og ville ikke høre på meg. Herren sa til meg: 'Det er nok! Ikke si mer til meg om dette.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    But the LORD was angry with me because of you and would not listen to me. Instead, the LORD said to me, ‘That is enough! Do not speak to Me anymore about this matter.’

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Men Herren var vred på meg på grunn av dere og ville ikke høre på meg. Herren sa til meg: ‘Tilstrekkelig! Tal ikke mer til meg om denne saken.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Men Herren blev fortørnet paa mig for eders Skyld, og vilde ikke høre mig; men Herren sagde til mig: Lad det være dig nok, bliv ikke ved at tale til mig ydermere om denne Sag.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    But the LORD was wroth with me for your sakes, and would not hear me: and the LORD said unto me, Let it suffice thee; speak no more unto me of this matter.

  • KJV 1769 norsk

    Men Herren var vred på meg for deres skyld og ville ikke høre på meg; og Herren sa til meg: La det være nok, tal ikke mer til meg om denne saken.

  • KJV1611 – Modern English

    But the LORD was angry with me for your sakes and would not hear me; and the LORD said to me: Enough! Do not speak to me anymore about this matter.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Men Herren var vred på meg for deres skyld, og ville ikke høre på meg, og Herren sa til meg: La det være nok; tal ikke mer om dette til meg.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Men Herren var vred på meg på grunn av dere, og ville ikke høre på meg, og Herren sa til meg: Nok for deg; tal ikke mer til meg om dette.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Men Herren var vred på meg for deres skyld og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Men Herren var vred på meg på grunn av dere og ville ikke høre min bønn; og Herren sa til meg: Det er nok, snakk ikke mer om denne saken.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    But Jehovah was wroth with me for your sakes, and hearkened not unto me; and Jehovah said unto me, Let it suffice thee; speak no more unto me of this matter.

  • King James Version with Strong's Numbers

    But the LORD was wroth with me for your sakes, and would not hear me: and the LORD said unto me, Let it suffice thee; speak no more unto me of this matter.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    But the Lorde was angrie with me for youre sakes and wolde not heare me, but sayed vnto me, be content, and speake henceforth no moare vnto me of this matter,

  • Coverdale Bible (1535)

    But the LORDE was angrie with me for youre sakes, and wolde not heare me, but sayde vnto me: Be content, speake nomore to me of this matter.

  • Geneva Bible (1560)

    But the Lord was angrie with me for your sakes, and would not heare me: and the Lord said vnto me, Let it suffice thee, speake no more vnto me of this matter.

  • Bishops' Bible (1568)

    But the Lorde was angry with me for your sakes, and woulde not heare me. And the Lorde sayde vnto me: Be content, speake no more vnto me of this matter.

  • Authorized King James Version (1611)

    But the LORD was wroth with me for your sakes, and would not hear me: and the LORD said unto me, Let it suffice thee; speak no more unto me of this matter.

  • Webster's Bible (1833)

    But Yahweh was angry with me for your sakes, and didn't listen to me; and Yahweh said to me, Let it suffice you; speak no more to me of this matter.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    `And Jehovah sheweth himself wroth with me, for your sake, and hath not hearkened unto me, and Jehovah saith unto me, Enough for thee; add not to speak unto Me any more about this thing:

  • American Standard Version (1901)

    But Jehovah was wroth with me for your sakes, and hearkened not unto me; and Jehovah said unto me, Let it suffice thee; speak no more unto me of this matter.

  • American Standard Version (1901)

    But Jehovah was wroth with me for your sakes, and hearkened not unto me; and Jehovah said unto me, Let it suffice thee; speak no more unto me of this matter.

  • Bible in Basic English (1941)

    But the Lord was angry with me because of you and would not give ear to my prayer; and the Lord said to me, Let it be enough, say no more about this thing.

  • World English Bible (2000)

    But Yahweh was angry with me for your sakes, and didn't listen to me; and Yahweh said to me, "Let it suffice you; speak no more to me of this matter.

  • NET Bible® (New English Translation)

    But the LORD was angry at me because of you and would not listen to me. Instead, he said to me,“Enough of that! Do not speak to me anymore about this matter.

Henviste vers

  • 5 Mos 1:37 : 37 Også på meg var Herren vred for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme dit.
  • 5 Mos 31:2 : 2 Han sa til dem: I dag er jeg hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og inn. Dessuten har Herren sagt til meg: Du skal ikke krysse over denne Jordan.
  • 5 Mos 32:51-52 : 51 Fordi dere syndet mot meg blant Israels barn ved vannene i Meriba-Kadesj, i Zins ørken; fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn. 52 Likevel skal du se landet foran deg; men du skal ikke gå inn i landet som jeg gir Israels barn.
  • 5 Mos 34:4 : 4 Og HERREN sa til ham: Dette er landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, og sa: Jeg vil gi det til din ætt. Jeg har latt deg se det med dine egne øyne, men du skal ikke gå over dit.
  • 1 Krøn 17:4 : 4 Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
  • 1 Krøn 17:12-13 : 12 Han skal bygge meg et hus, og jeg vil grunnfeste hans trone for alltid. 13 Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn: Jeg vil ikke ta min miskunn fra ham, som jeg tok den fra han som var før deg.
  • 1 Krøn 22:7-9 : 7 Og David sa til Salomo: Min sønn, jeg hadde selv tenkt å bygge et hus for Herren min Guds navn. 8 Men Herrens ord kom til meg og sa: Du har utgytt mye blod og ført store kriger; derfor skal du ikke bygge et hus for mitt navn, for du har utgytt mye blod på jorden i mitt syn. 9 Se, en sønn skal bli født til deg, han skal være en fredens mann; jeg vil gi ham fred fra alle hans fiender rundt omkring. For hans navn skal være Salomo, og jeg vil gi Israel fred og trygghet i hans dager.
  • 1 Krøn 28:2-4 : 2 Kong David reiste seg og sa: Hør meg, mine brødre og folk: Jeg hadde i mitt hjerte å bygge et hvilested for Herrens paktkiste, og Guds fotstøtte, og jeg hadde forberedt byggingen. 3 Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, fordi du har vært en krigsmann og har utøst blod. 4 Likevel valgte Herren, Israels Gud, meg ut blant hele min fars hus til å være konge over Israel for alltid; for han valgte Juda som høvding, og min fars hus av Juda; og blant mine fars sønner, fant han meg verdig til å gjøre meg til konge over hele Israel.
  • Sal 106:32-33 : 32 De gjorde ham forbitret ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses på grunn av dem. 33 For de egget opp hans ånd, så han talte uoverveid med leppene.
  • Jes 53:5-6 : 5 Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen som brakte oss fred, var over ham, og ved hans sår har vi fått legedom. 6 Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver til vår egen vei. Men Herren lot vår skyld ramme ham.
  • Matt 20:22 : 22 Men Jesus svarte og sa: Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det begeret jeg skal drikke, og bli døpt med den dåpen jeg blir døpt med? De sa til ham: Det kan vi.
  • Matt 26:39 : 39 Han gikk litt lenger bort, falt på ansiktet og ba: Min Far, hvis det er mulig, la denne kalk gå meg forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil.
  • 2 Kor 12:8 : 8 For dette ba jeg Herren tre ganger om at det måtte vike fra meg.
  • 4 Mos 20:7-9 : 7 Herren talte til Moses og sa: 8 "Ta staven, og samle menigheten, du og Aron din bror. Tal til klippen foran deres øyne, så den vil gi fra seg vann. Slik skal du føre vann ut av klippen til dem, så de kan drikke, både forsamlingen og kveget." 9 Moses tok staven fra Herrens nærvær, slik han var blitt befalt. 10 Moses og Aron samlet folket foran klippen, og han sa til dem: "Hør, dere opprørere! Må vi skaffe dere vann fra denne klippen?" 11 Moses løftet hånden og slo på klippen to ganger med staven. Vannet strømmet ut rikelig, og både folket og kveget drakk. 12 Men Herren sa til Moses og Aron: "Fordi dere ikke trodde på meg og holdt meg hellig for Israels barn, skal dere ikke føre denne forsamlingen inn i det land jeg har gitt dem."
  • 4 Mos 27:12-14 : 12 Og Herren sa til Moses: Gå opp på dette fjellet Abarim, og se landet som jeg har gitt Israels barn. 13 Når du har sett det, skal også du bli samlet til ditt folk, slik som din bror Aron ble samlet. 14 For dere trosset min befaling i ørkenen Sin, da menigheten kranglet, ved å ikke hellige meg ved vannet foran deres øyne. Dette er vannet i Meriba i Kadesh i ørkenen Sin.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 37Også på meg var Herren vred for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme dit.

  • 82%

    21Og videre var Herren vred på meg for deres skyld, og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan, og heller ikke skulle gå inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg som arvedel.

    22Men jeg må dø i dette landet, jeg skal ikke gå over Jordan; men dere skal gå over og ta det gode landet i eie.

  • 27Stig opp på toppen av Pisga-fjellet, og løft dine øyne mot vest, nord, sør og øst, og se det med dine egne øyne, for du skal ikke gå over denne Jordan.

  • 25La meg, jeg ber deg, få gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, det deilige fjellet og Libanon.

  • 77%

    34Herren hørte lyden av ordene deres, ble vred og avla en ed og sa:

    35Ingen av disse mennene fra denne onde generasjonen skal se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre,

  • 77%

    42Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp, kjemp ikke, for jeg er ikke med dere, ellers vil dere bli slått av fiendene deres.

    43Jeg talte til dere, men dere hørte ikke, var opprørske mot Herrens befaling og dristet dere til å dra opp i fjellet.

  • 76%

    10Herrens vrede ble tent på den tid, og han sverget og sa:

    11Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjue år gamle og oppover, skal se landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob; fordi de ikke har fulgt meg fullt ut,

  • 75%

    2Og Herren talte til meg og sa,

    3Dere har gått rundt dette fjellet lenge nok; vend nå nordover.

  • 74%

    51Fordi dere syndet mot meg blant Israels barn ved vannene i Meriba-Kadesj, i Zins ørken; fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.

    52Likevel skal du se landet foran deg; men du skal ikke gå inn i landet som jeg gir Israels barn.

  • 16I samsvar med alt det du ba om fra Herren din Gud ved Horeb på den dagen da folket var samlet, sa du: La meg ikke høre Herrens min Guds stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.

  • 19For jeg fryktet for vreden og sinnet hvorav Herren var sint på dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte meg også den gang.

  • 74%

    14For dere trosset min befaling i ørkenen Sin, da menigheten kranglet, ved å ikke hellige meg ved vannet foran deres øyne. Dette er vannet i Meriba i Kadesh i ørkenen Sin.

    15Moses talte til Herren og sa,

  • 3Til et land som flyter av melk og honning, for jeg vil ikke dra opp midt iblant deg, siden du er et stivnakket folk, slik at jeg ikke utrydder dere på veien.

  • 74%

    26Men dere ville ikke dra opp, men var gjenstridige mot Herrens, deres Guds, befaling.

    27Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å utslette oss.

  • 17talte Herren til meg og sa,

  • 8Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, slik at Herren var så sint på dere at han ville utslette dere.

  • 12Men Herren sa til Moses og Aron: "Fordi dere ikke trodde på meg og holdt meg hellig for Israels barn, skal dere ikke føre denne forsamlingen inn i det land jeg har gitt dem."

  • 73%

    22Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hatta'ava, gjorde dere Herren vred.

    23Da Herren sendte dere fra Kades-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere; var dere ulydige mot Herrens bud, deres Gud, og trodde ham ikke, og hørte ikke på hans stemme.

  • 12Og Herren sa til Moses: Gå opp på dette fjellet Abarim, og se landet som jeg har gitt Israels barn.

  • 50Og Herren talte til Moses på Moabs sletter ved Jordan nær Jeriko, og sa:

  • 73%

    26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:

    27Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som knurrer mot meg? Jeg har hørt Israels barnes knurring, som de retter mot meg.

  • 4Og HERREN sa til ham: Dette er landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, og sa: Jeg vil gi det til din ætt. Jeg har latt deg se det med dine egne øyne, men du skal ikke gå over dit.

  • 49Gå opp til dette Abarim-fjellet, til nebofjellet, som er i landet Moab, overfor Jeriko; og se landet Kanaan, som jeg gir til Israels barn som eiendom.

  • 17Men med hvem var han harm de førti årene? Var det ikke med dem som hadde syndet, hvis lik falt i ørkenen?

  • 23de skal sannelig ikke se det landet jeg sverget å gi deres fedre, og ingen av dem som har provosert meg skal se det.

  • 10Herren talte til Moses og sa:

  • 41Og Moses sa: Hvorfor utfordrer dere nå Herrens bud? Dette vil ikke lykkes.

  • 11Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor lar din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?

  • 11Så jeg sverget i min vrede, De skal ikke komme inn til min hvile.

  • 10Herren talte til Moses og sa,

  • 16Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem, derfor har han drept dem i ørkenen.

  • 11Og Herren sa til meg: Reis deg, dra foran folket, slik at de kan gå inn og ta landet i eie, som jeg svor til deres fedre å gi dem.

  • 71%

    23Moses sa til Herren: Folket kan ikke komme opp til Sinai-fjellet, fordi du advarte oss og sa: Sett grenser rundt fjellet, og hellig det.

    24Herren sa til ham: Gå ned, og kom opp igjen med Aron, men la ikke prestene og folket bryte gjennom for å komme opp til Herren, for at han ikke bryter inn på dem.

  • 29Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen; og alle dere som ble talt, hele deres tall, fra tjue år og oppover, dere som har knurret mot meg,

  • 15Moses ble svært sint og sa til Herren: Respekter ikke deres offergaver. Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke skadet noen av dem.

  • 15Hvis du skal behandle meg slik, ber jeg deg, drep meg nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så jeg ikke ser min egen elendighet.

  • 16Og Herren talte til Moses og sa,

  • 6Herren vår Gud talte til oss i Horeb og sa: Dere har oppholdt dere lenge nok ved dette fjellet.

  • 18og likevel må dere i dag vende dere bort fra Herren? Når dere i dag gjør opprør mot Herren, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.