2 Mosebok 9:7
Og farao sendte folk, og se, ikke en eneste av Israels buskap var død. Men faraos hjerte var hardnet, og han lot ikke folket gå.
Og farao sendte folk, og se, ikke en eneste av Israels buskap var død. Men faraos hjerte var hardnet, og han lot ikke folket gå.
Farao sendte ut folk, og se, ikke ett av israelittenes dyr var dødt. Men Faraos hjerte ble forherdet, og han lot ikke folket gå.
Farao sendte noen for å undersøke, og se: Av Israels buskap var det ikke dødd ett eneste dyr. Men Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket dra.
Farao sendte av sted folk, og se: Ikke én av israelittenes dyr var død. Men faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket fare.
Farao sendte bud, og se, ikke én eneste av israelittenes buskap var død. Men hjertet til farao forble hardt, og han slapp ikke folket.
Farao sendte ut folk, og se, det var ikke en eneste av Israels buskap som var død. Men faraos hjerte forble hardt, og han lot ikke folket gå.
Og Farao sendte bud, og se, det var ikke én av Israels kuer som var død. Farao ble hardhjertet og lot ikke folket dra.
Farao sendte folk for å sjekke, og se, ikke ett dyr blant Israels buskap var død; men faraos hjerte ble enda mer forherdet, og han lot ikke folket dra.
Farao sendte folk for å sjekke, og se, ikke et eneste dyr blant Israels folk hadde dødd. Men Faraos hjerte forble hardt, og han lot ikke folket dra.
Da sendte Farao ut sine tjenere, og se, ikke ett eneste dyr tilhørende israelittene var dødt. Men Faraos hjerte ble herdnet, og han lot ikke folket få gå.
Og farao sendte folk, og se, ikke en eneste av Israels buskap var død. Men faraos hjerte var hardnet, og han lot ikke folket gå.
Farao sendte bud, og se, ikke en eneste av Israels buskap var død. Men faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket gå.
Pharaoh sent men to investigate and found that not even one of the livestock of the Israelites had died. Yet Pharaoh’s heart was unyielding, and he did not let the people go.
Farao sendte folk og fikk vite at ikke en eneste blant Israels buskap var død. Men faraos hjerte ble forherdet, og han lot ikke folket gå.
Og Pharao sendte (Bud derom), og see, der var end ikke eet (Stykke) død af Israels Fæ; men Pharaos Hjerte forhærdedes, og han lod ikke Folket fare.
And Pharaoh sent, and, behold, there was not one of the cattle of the Israelites dead. And the heart of Pharaoh was hardened, and he did not let the people go.
Og farao sendte bud, og se, ikke én av Israels barns buskap var død. Men faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket dra.
And Pharaoh sent, and behold, there was not one of the cattle of the Israelites dead. And Pharaoh's heart was hardened, and he did not let the people go.
Farao undersøkte saken, og se, ikke ett av Israels buskap var dødt. Men Faraos hjerte var hardt, og han lot ikke folket gå.
Og Farao sendte folk for å undersøke, og se, ikke en av Israels buskap var død. Men Faraos hjerte var hardt, og han slapp ikke folket.
Og farao sendte speidere, og se, det var ikke en eneste av Israels barns buskap som var død. Men faraos hjerte var sta, og han lot ikke folket gå.
Farao sendte bud og fikk vite at ingen av Israels buskap var gått tapt. Men faraos hjerte var hardt, og han lot ikke folket dra.
And Pharaoh{H6547} sent,{H7971} and, behold, there was not so much as one{H259} of the cattle{H4735} of the Israelites{H3478} dead.{H4191} But the heart{H3820} of Pharaoh{H6547} was stubborn,{H3513} and he did not let the people{H5971} go.{H7971}
And Pharaoh{H6547} sent{H7971}{(H8799)}, and, behold, there was not one{H259} of the cattle{H4735} of the Israelites{H3478} dead{H4191}{(H8804)}. And the heart{H3820} of Pharaoh{H6547} was hardened{H3513}{(H8799)}, and he did not let the people{H5971} go{H7971}{(H8765)}.
And Pharao sent to wete: but ther was not one of the catell of the Israhelites dead. Notwithstondinge the hert of Pharao hardened, and he wolde not let the people goo.
And Pharao sent thither, & beholde, there was not one of the catell of Israel deed. But Pharaos hert was hardened, so yt he let not ye people go.
Then Pharaoh sent, and beholde, there was not one of the cattell of the Israelites dead: and the heart of Pharaoh was obstinate, and hee did not let the people goe.
And Pharao sent, and beholde, there was not one of the cattell of the Israelites dead: And the heart of Pharao hardened, and he did not let the people go.
And Pharaoh sent, and, behold, there was not one of the cattle of the Israelites dead. And the heart of Pharaoh was hardened, and he did not let the people go.
Pharaoh sent, and, behold, there was not so much as one of the cattle of the Israelites dead. But the heart of Pharaoh was stubborn, and he didn't let the people go.
and Pharaoh sendeth, and lo, not even one of the cattle of Israel hath died, and the heart of Pharaoh is hard, and he hath not sent the people away.
And Pharaoh sent, and, behold, there was not so much as one of the cattle of the Israelites dead. But the heart of Pharaoh was stubborn, and he did not let the people go.
And Pharaoh sent, and, behold, there was not so much as one of the cattle of the Israelites dead. But the heart of Pharaoh was stubborn, and he did not let the people go.
And Pharaoh sent and got word that there was no loss of any of the cattle of Israel. But the heart of Pharaoh was hard and he did not let the people go.
Pharaoh sent, and, behold, there was not so much as one of the livestock of the Israelites dead. But the heart of Pharaoh was stubborn, and he didn't let the people go.
Pharaoh sent representatives to investigate, and indeed, not even one of the livestock of Israel had died. But Pharaoh’s heart remained hard, and he did not release the people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34 Men da farao så at regnet, haglet og tordenen hadde opphørt, syndet han igjen og gjorde hjertet sitt hardt, både han og hans tjenere.
35 Faraos hjerte forble hardt, og han ville ikke la Israels barn gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
6 Og Herren gjorde det dagen etter, og all Egypts buskap døde, men av Israels barns buskap døde ikke en eneste.
13 Og han forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, slik som Herren hadde sagt.
14 Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er forherdet, han nekter å la folket gå.
27 Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem gå.
12 Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
13 Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen, still deg foran farao og si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
14 For denne gangen vil jeg sende alle mine plager over hjertet ditt, over tjenerne dine og over folket ditt, for at du skal vite at det ikke er noen som meg i hele verden.
21 Og fisken i elven døde; og elven stank, og egypterne kunne ikke drikke av vannet i elven; og det var blod i hele Egyptens land.
22 Og egyptens trollkarer gjorde det samme med sine hemmelighetsfulle kunster, og Faraos hjerte ble forherdet, og han hørte ikke på dem; som Herren hadde sagt.
23 Og Farao vendte seg bort og gikk inn i sitt hus, og han la ikke sitt hjerte til dette heller.
15 Men da farao så at det ble en pause, forherdet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, akkurat som Herren hadde sagt.
9 Og Herren sa til Moses: Farao vil ikke lytte til dere, slik at mine undere kan bli mange i landet Egypt.
10 Og Moses og Aron gjorde alle disse undrene for farao, men Herren gjorde faraos hjerte hardt, så han ikke ville la Israels barn dra ut av landet sitt.
31 Og Herren gjorde som Moses sa, og han fjernet fluesvermene fra farao, hans tjenere, og hans folk; det ble ikke en eneste tilbake.
32 Men farao forherdet sitt hjerte også denne gangen, og han lot ikke folket gå.
20 Men Herren forherdet faraos hjerte, så han ikke ville la Israels barn gå.
8 Og Herren gjorde faraos, kongen av Egypt, hjerte hardt, og han forfulgte Israels barn; men Israels barn dro ut med løftet hånd.
6 Hvorfor vil dere gjøre hjertene deres harde, som egypterne og farao gjorde sine hjerter harde? Da han gjorde store under blant dem, lot de folket gå, og de dro bort.
4 Og jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, så han forfølger dem, og jeg vil bli æret på farao og hele hans hær, for at egypterne skal forstå at jeg er Herren. Og de gjorde slik.
5 Og det ble fortalt kongen av Egypt at folket hadde flyktet, og faraos og hans tjeneres hjerter vendte seg mot folket, og de sa: Hvorfor har vi gjort dette, at vi slapp Israel fra vår tjeneste?
19 Da sa magikerne til farao: Dette er Guds finger. Men faraos hjerte ble forherdet, og han lyttet ikke til dem, slik som Herren hadde sagt.
20 Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen og møt farao når han går ned til vannet og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
1 Da sa Herren til Moses: Gå inn til farao og si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
2 For hvis du nekter å la dem gå, og fortsatt holder dem tilbake,
3 se, Herrens hånd vil være over buskapen din på marken, over hestene, eslene, kamelene, oksene og sauene. Det skal være en fryktelig pest.
4 Men Herren skal skille mellom Israels buskap og Egypts buskap, og ingenting skal dø av alt det Israels folk eier.
3 Og jeg skal forherde Faraos hjerte og mangfoldiggjøre mine tegn og mine undergjerninger i Egyptens land.
4 Men Farao skal ikke høre på dere, så jeg kan legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egyptens land ved store straffedommer.
1 Og Herren sa til Moses: Gå inn til farao. For jeg har forherdet hans hjerte og hans tjeneres hjerter for at jeg kan vise mine tegn for ham.
8 Og Herren sa til Moses og Aron: Ta en håndfull aske fra ovnen, og la Moses strø den mot himmelen i faraos åsyn.
19 Send derfor nå og saml din buskap og alt som du har ute på marken; for hver mann og hvert dyr som man finner ute, og som ikke tas inn, skal haglen falle på dem, og de skal dø.
20 Den av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap til å flykte inn i husene.
21 Men den som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken.
21 Herren sa til Moses: "Når du drar tilbake til Egypt, se til at du gjør alle disse under foran farao, som jeg har lagt i din hånd, men jeg vil forherde hans hjerte, så han ikke vil la folket dra."
17 Og se, jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dem; og jeg vil bli æret på farao og hele hans hær, hans vogner og ryttere.
24 Og farao kalte på Moses og sa: Gå, tjen Herren; bare la flokkene og buskapene bli igjen. La deres små også få gå med dere.
2 Men farao svarte: Hvem er Herren, som jeg skulle adlyde hans røst og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel dra.
1 Og Herren sa til Moses: Jeg vil bringe enda en plage over farao og Egypt. Etterpå vil han la dere dra herfra; når han lar dere dra, vil han helt sikkert tvinge dere ut herfra.
17 Men du opphøyer deg fortsatt mot folket mitt og nekter å la dem gå?
30 Farao reiste seg om natten, han og alle hans tjenere, og alle egypterne. Og det var et stort rop i Egypt, for det var ikke et hus hvor det ikke var en død.
31 Han kalte på Moses og Aron om natten og sa: Reis dere, dra bort fra mitt folk, både dere og Israels barn. Gå, tjen Herren slik dere har sagt.
16 Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men hittil har du ikke villet høre.