Esekiel 12:9
Menneskesønn, har ikke Israels hus, det opprørske huset, sagt til deg: Hva er det du gjør?
Menneskesønn, har ikke Israels hus, det opprørske huset, sagt til deg: Hva er det du gjør?
Menneskesønn, har ikke Israels hus, den gjenstridige slekten, sagt til deg: Hva er det du gjør?
Menneskesønn, har ikke Israels hus, det trassige folket, sagt til deg: Hva er det du gjør?
Menneskesønn, har ikke Israels hus, det trassige folket, sagt til deg: Hva er det du gjør?
Menneskesønn, har ikke Israels hus, det opprørske huset, sagt til deg: 'Hva er det du gjør?'
Menneskesønn, har ikke Israels hus, det opprørske huset, sagt til deg: Hva er det du gjør?
Menneskesønn, har ikke det opprørerske huset i Israel sagt til deg: Hva gjør du?
Du menneskesønn, har ikke Israels hus, det opprørske hus, spurt deg: Hva er det du gjør?
Menneske, har ikke Israels hus, det opprørske folket, sagt til deg: 'Hva er det du gjør?'
Sønn av menneske, har ikke Israels hus, det opprørske hus, spurt deg: Hva er det du driver med?
Menneskesønn, har ikke Israels hus, det opprørske huset, sagt til deg: Hva er det du gjør?
Menneskesønn, har ikke Israels hus, det opprørske folk, sagt til deg: Hva er det du gjør?
Son of man, has not the house of Israel, that rebellious house, asked you, ‘What are you doing?’
Menneskesønn, har ikke Israels hus, det opprørske huset, sagt til deg: 'Hva gjør du?'
Du Menneskesøn! mon ikke de af Israels Huus, det gjenstridige Huus, have sagt til dig: Hvad gjør du?
Son of man, hath not the house of Israel, the rebellious house, said unto thee, What doest thou?
Menneskesønn, sier ikke Israels hus, det opprørske folk, til deg: Hva gjør du?
Son of man, has not the house of Israel, the rebellious house, said to you, What are you doing?
Menneskesønn, har ikke Israels hus, det opprørske huset, sagt til deg, Hva gjør du?
Menneskesønn, har ikke Israels hus, det opprørske folk, sagt til deg: Hva er det du gjør?
Menneskesønn, har ikke Israel, dette opprørske folket, sagt til deg: Hva gjør du?
Menneskesønn, har ikke Israel, dette gjenstridige folk, sagt til deg: Hva er det du gjør?
Son of man, hath not the house of Israel, the rebellious house, said unto thee, What doest thou?
Son of man, hath not the house of Israel, the rebellious house, said unto thee, What doest thou?
Thou sonne of man, yf Israel, yt frauwerde housholde axe the, and saye: what dost thou there?
Sonne of man, hath not the house of Israel, the rebellious house, sayde vnto thee, What doest thou?
Thou sonne of man, hath not the house of Israel, the rebellious house, sayd vnto thee, What doest thou?
Son of man, hath not the house of Israel, the rebellious house, said unto thee, What doest thou?
Son of man, has not the house of Israel, the rebellious house, said to you, What do you?
`Son of man, have they not said unto thee -- the house of Israel -- the rebellious house -- What art thou doing?
Son of man, hath not the house of Israel, the rebellious house, said unto thee, What doest thou?
Son of man, hath not the house of Israel, the rebellious house, said unto thee, What doest thou?
Son of man, has not Israel, the uncontrolled people, said to you, What are you doing?
Son of man, has not the house of Israel, the rebellious house, said to you, What are you doing?
“Son of man, has not the house of Israel, that rebellious house, said to you,‘What are you doing?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Herrens ord kom også til meg og sa:
2Menneskesønn, du bor midt iblant et opprørsk folk, som har øyne til å se, men ikke ser, og ører til å høre, men ikke hører; for de er et opprørsk folk.
3Derfor, menneskesønn, gjør klar det du trenger for å flytte, og flytt bort om dagen mens de ser på; flytt fra ditt sted til et annet mens de ser på. Kanskje de vil legge merke til det, selv om de er et opprørsk folk.
3Og han sa til meg: Menneskesønn, jeg sender deg til Israels barn, til et opprørsk folk som har gjort opprør mot meg. De og deres fedre har syndet mot meg, helt til denne dag.
10Svar dem: Så sier Herren Gud: Denne byrden gjelder fyrsten i Jerusalem og hele Israels hus som er blant dem.
8Om morgenen kom Herrens ord til meg, og sa:
4Og han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal mine ord til dem.
5For du er ikke sendt til et folk som taler et fremmed språk og har en vanskelig tale, men til Israels hus.
17Menneskesønn, jeg har satt deg til en vokter for Israels hus; hør derfor ordet fra min munn og advar dem fra meg.
26Igjen kom Herrens ord til meg, og sa:
27Menneskesønn, se, Israels hus sier: 'Synet han ser, gjelder mange dager framover, og han profeterer om tider langt borte.'
2Og Herrens ord kom til meg og sa:
3Menneskesønn, disse mennene har satt opp avgudene sine i hjertet, og plassert snublestenen for deres synd framfor seg: skal jeg la meg rådspørre av dem?
7Du skal tale mine ord til dem, enten de vil høre eller la det være, for de er meget opprørske.
8Men du, menneskesønn, hør hva jeg sier til deg; Vær ikke opprørsk som dette opprørske hus: åpne din munn og spis det jeg gir deg.
12Herrens ord kom igjen til meg, og sa:
21Og Herrens ord kom til meg, og sa:
22Menneskesønn, hva er dette ordspråket dere har i Israels land, som sier: 'Dagene drøyer, og alle syn svikter'?
12Da sa han til meg: Menneskesønn, har du sett hva Israels hus eldste gjør i mørket, hver mann i sine billedkamre? For de sier: Herren ser oss ikke; Herren har forlatt jorden.
4Derfor, profeter mot dem, profeter, menneskesønn.
5Og Herrens ånd falt over meg, og sa til meg: «Tal. Så sier Herren: Så har dere sagt, Israels hus, for jeg vet hva som kommer i deres sinn, hver av dem.»
10Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus: Sånn taler dere og sier: 'Hvis våre overtredelser og våre synder er over oss, og vi tæres bort i dem, hvordan kan vi da leve?'
30Menneskesønn, ditt folk snakker om deg langs veggene og i døråpningene i husene og sier til hverandre: 'Kom, la oss høre hva det er for et ord som kommer fra Herren.'
1Herrens ord kom til meg og sa,
7Så du, menneskesønn, jeg har satt deg som vaktmann over Israels hus; derfor skal du høre ordet fra min munn og advare dem fra meg.
17Da sa han til meg: Har du sett dette, menneskesønn? Er det en liten ting for Judas hus å begå de avskyelige handlingene de gjør her? For de har fylt landet med vold, og de har igjen vekket min vrede; og se, de holder en kvist opp til nesen.
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
2Menneskesønn, stil et gåte, og tal en lignelse til Israels hus;
6Og du skal si til de trassige, nemlig Israels hus: Så sier Herren Gud; Å, Israels hus, la all deres styggedom være nok for dere,
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
2Menneskesønn, vend ditt ansikt mot Jerusalem, og tal mot de hellige steder og profeter mot Israels land,
11Gå nå til ditt folks barn, til de bortførte, og tal til dem og si: Så sier Herren Gud, enten de hører eller lar det være.
17Og Herrens ord kom til meg og sa,
3Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er dere kommet for å spørre meg? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la dere spørre meg.
4Vil du dømme dem, menneskesønn, vil du dømme dem? La dem få vite fedrenes avskyeligheter.
27Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Enda har deres fedre spottet meg ved å begå overtredelser mot meg.
4Og mannen sa til meg: Menneskesønn, se med øynene dine, og hør med ørene dine, og legg ditt hjerte til alt jeg viser deg. For det er med den hensikt at jeg vil vise deg dette at du er brakt hit: forkynn alt det du ser, til Israels hus.
14Da kom Herrens ord igjen til meg, og sa:
15«Menneskesønn, dine brødre, ja, dine brødre, dine slektninger og hele Israels hus, er de som innbyggerne i Jerusalem har sagt: ‘Kom dere langt bort fra Herren; til oss er dette landet gitt som eiendom.’»
27Men når jeg taler med deg, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Han som vil høre, la ham høre; og han som vil la være, la ham la være; for de er en trassig slekt.
1Og Herrens ord kom til meg, og sa:
9Da sa han til meg: Urettferdigheten til Israels hus og Juda er overmåte stor, og landet er fullt av blod, og byen er full av perversjon; for de sier: Herren har forlatt jorden, og Herren ser ikke.
17Og Herrens ord kom til meg igjen, og sa:
16Herrens ord kom til meg, og det lød:
1Hør ordet som Herren taler til dere, Israels hus:
29Likevel sier Israels hus: Herrens vei er ikke rettferdig. Israels hus, er ikke mine veier rettferdige? Er ikke deres veier urettferdige?
11Han sa til meg: Menneskesønn, disse beina er hele Israels hus. Se, de sier: Våre bein er tørket ut, og vårt håp er borte, vi er helt avskåret.
5Og enten de vil høre eller la det være, (for de er et opprørsk hus,) skal de likevel vite at det har vært en profet blant dem.
10Du, menneskesønn, vis Israels hus tempelets hus, slik at de kan skamme seg over sine misgjerninger. La dem måle planene.
11Og Herrens ord kom til meg igjen og sa: