Esekiel 17:16
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, sannelig, på det stedet hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, der, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, sannelig, på det stedet hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, der, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor, han som gjorde ham til konge, han hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt – hos ham, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor, han som gjorde ham til konge, han hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt – hos ham, i Babel, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor som gjorde ham til konge, han som foraktet eden og brøt pakten, hos ham, i Babel, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Han skal dø i Babylon, der hvor kongen som satte ham til å regjere bor; han som foraktet eden og brøt pakten.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, han skal dø i Babel, der kongen som gjorde ham til konge bor, han som han foraktet eden med og brøt pakten med.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal han dø i den byen hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt; til og med blant Babylon skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, der hvor kongen som gjorde ham til konge er, den som han foraktet eden til, og hvis pakt han brøt, der skal han dø midt i Babel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, på det stedet hvor kongen bor, som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, hos ham, i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, at sannelig, på det stedet der kongen som gjorde ham til konge bor – den han foraktet ed for og brøt pakten med – skal han, sammen med ham midt i Babylon, dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, sannelig, på det stedet hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, der, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal han dø i Babylon, i kongens by som gjorde ham til konge, han som foraktet sin ed og brøt sin pakt med ham.
As surely as I live, declares the Lord GOD, in the place where the king who made him king resides—whose oath he despised and whose covenant he broke—there in Babylon he will die.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, på stedet hvor den kongen bor som fikk ham til å avlegge ed og som han foraktet edene til og brøt hans pakt, der, i Babel, skal han dø.
(Saa vist) jeg lever, siger den Herre Herre, paa den Konges Sted, som gjorde ham til Konge, hvis Ed han haver foragtet, og hvis Pagt han haver brudt, hos ham skal han døe midt i Babel.
As I live, saith the Lord GOD, surely in the place where the king dwelleth that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, even with him in the midst of Babylon he shall die.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, på det stedet hvor kongen som gjorde ham til konge bor, og hvis ed han foraktet, og hvis pakt han brøt, der, midt i Babylon, skal han dø.
As I live, says the Lord GOD, surely in the place where the king dwells who made him king, whose oath he despised and whose covenant he broke, even with him in the midst of Babylon he shall die.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Sannelig, der hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han har foraktet, og hvis pakt han har brutt, der, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal han ikke dø i Babylon, i stedet for kongen som satt ham til å herske, hvis ed han foraktet, og hvis pakt han brøt.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, der hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, skal han dø med ham i Babylon.
Ved mitt liv, sier Herren, sannheten er at i stedet for kongen som gjorde ham til konge, hvis ed han satte til side og hans avtale han brøt, skal han dø i Babylon.
As I live,{H2416} saith{H5002} the Lord{H136} Jehovah,{H3069} surely in the place{H4725} where the king{H4428} dwelleth that made him king,{H4427} whose oath{H423} he despised,{H959} and whose covenant{H1285} he brake,{H6565} even with him in the midst{H8432} of Babylon{H894} he shall die.{H4191}
As I live{H2416}, saith{H5002}{(H8803)} the Lord{H136} GOD{H3069}, surely in the place{H4725} where the king{H4428} dwelleth that made him king{H4427}{(H8688)}, whose oath{H423} he despised{H959}{(H8804)}, and whose covenant{H1285} he brake{H6565}{(H8689)}, even with him in the midst{H8432} of Babylon{H894} he shall die{H4191}{(H8799)}.
As truly as I lyue, saieth the LORDE God: He shal dye at Babilon, in ye place where the kinge dwelleth, that made him kinge: whose ooth he hath despised, and whose couenaunt he hat broken.
As I liue, saith the Lord God, he shall die in the middes of Babel, in the place of the King, that had made him King, whose othe he despised, and whose couenant made with him, he brake.
As truely as I liue saith the Lorde God, he shall dye at Babylon in the place where the kyng dwelleth that made hym kyng, whose othe he hath despised, and whose couenaunt he hath broken.
[As] I live, saith the Lord GOD, surely in the place [where] the king [dwelleth] that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, [even] with him in the midst of Babylon he shall die.
As I live, says the Lord Yahweh, surely in the place where the king dwells who made him king, whose oath he despised, and whose covenant he broke, even with him in the midst of Babylon he shall die.
I live -- an affirmation of the Lord Jehovah, Doth he not -- in the place of the king who is causing him to reign, Whose oath he hath despised, And whose covenant he hath broken, With him -- in the midst of Babylon -- die?
As I live, saith the Lord Jehovah, surely in the place where the king dwelleth that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, even with him in the midst of Babylon he shall die.
As I live, saith the Lord Jehovah, surely in the place where the king dwelleth that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, even with him in the midst of Babylon he shall die.
By my life, says the Lord, truly in the place of the king who made him king, whose oath he put on one side and let his agreement with him be broken, even in Babylon he will come to his death.
As I live, says the Lord Yahweh, surely in the place where the king dwells who made him king, whose oath he despised, and whose covenant he broke, even with him in the midst of Babylon he shall die.
“‘As surely as I live, declares the Sovereign LORD, surely in the city of the king who crowned him, whose oath he despised and whose covenant he broke– in the middle of Babylon he will die!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Heller ikke skal farao med sin mektige hær og store skare hjelpe ham i krigen, ved å kaste opp voller og bygge festninger for å kutte av mange personer.
18 Siden han foraktet eden ved å bryte pakten, da han hadde gitt sin hånd, og gjort alle disse tingene, skal han ikke unnslippe.
19 Derfor sier Herren Gud: Så sant jeg lever, sikkert, min ed som han har foraktet, og min pakt som han har brutt, selv den vil jeg gjengjelde på hans eget hode.
20 Og jeg vil spre mitt nett over ham, og han skal bli fanget i min snare, og jeg vil føre ham til Babylon, og vil holde rettergang med ham der for hans overtredelse som han har forbrutt seg mot meg.
21 Og alle hans flyktninger med alle hans bånd skal falle for sverdet, og de som blir igjen, skal bli spredt mot alle vinder: og dere skal vite at jeg, Herren, har talt det.
11 Dessuten kom Herrens ord til meg, og sa:
12 Si nå til det opprørske huset: Vet dere ikke hva disse tingene betyr? Fortell dem: Se, kongen av Babylon er kommet til Jerusalem, og har tatt kongen der, og fyrstene der, og ført dem med seg til Babylon;
13 Og han har tatt av kongens frø, og laget en pakt med ham, og tatt en ed av ham; han har også tatt de mektige i landet:
14 For at riket skulle være ydmykt, for at det ikke skulle løfte seg, men at det ved å holde hans pakt kunne bestå.
15 Men han gjorde opprør mot ham ved å sende sine ambassadører til Egypt, for at de skulle gi ham hester og mye folk. Skal det lykkes? Kan han unnslippe som gjør slike ting? Eller skal han bryte pakten, og bli reddet?
59 For så sier Herren Gud; Jeg vil også handle med deg som du har gjort, som har foraktet eden ved å bryte pakten.
12 Jeg talte også til Sidkia, kongen av Juda, etter alle disse ordene, og sa: Legg deres nakker under kongen av Babylons åk og tjen ham og hans folk, og lev.
13 Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverd, sult og pest, slik Herren har talt mot den nasjonen som ikke vil tjene kongen av Babylon?
16 Så sverget kong Sidkia i hemmelighet til Jeremia: «Så sant Herren lever, som har gitt oss denne sjelen, jeg skal ikke drepe deg, og jeg skal ikke gi deg over i hendene til de mennene som søker ditt liv.»
17 Da sa Jeremia til Sidkia: «Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du gir deg over til kongen av Babylons fyrster, skal du få leve, og denne byen skal ikke brennes opp, og du skal leve, du og ditt hus.
12 Men han skal dø på det stedet hvor de har ført ham som fange, og han skal ikke se dette landet mer.
11 For slik sier Herren Gud: Babels konges sverd skal komme over deg.
10 Du skal dø de uomskårnes død ved fremmedes hånd, for jeg har talt, sier Herren Gud.
11 Og Herrens ord kom til meg igjen og sa:
13 Og jeg vil spre nettet mitt over ham, og han skal bli fanget i mitt garn. Jeg vil føre ham til Babylon, til kaldeernes land, men han skal ikke se det, for han skal dø der.
17 Hør ikke på dem; tjen kongen av Babylon, og lev: Hvorfor skal denne byen bli lagt øde?
4 Men hør ordet fra Herren, Sidkia, kongen av Juda; Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø for sverdet,
5 men du skal dø i fred. Som det ble brent røkelse for dine fedre, de tidligere kongene som var før deg, slik skal de brenne det for deg; og de skal sørge over deg og si: Akk, herre! For jeg har forkynt dette ordet, sier Herren.
11 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg gjøre akkurat det som ditt sinne og din misunnelse har fått deg til å gjøre ut fra ditt hat mot dem. Og jeg vil gjøre meg kjent blant dem når jeg dømmer deg.
24 Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konia, Jojakims sønn, Juda konge, var signetringen på min høyre hånd, ville jeg likevel rive deg derfra;
16 Herrens ord kom til meg, og det lød:
18 Han vil kaste deg voldsomt som en ball inn i et stort land: der skal du dø, og der skal vognene som er din ære, være til skam for din herres hus.
12 Den som er langt unna, skal dø av pest, og den som er nær, skal falle for sverdet, og den som blir igjen og er under beleiring, skal dø av hungersnød. Slik vil jeg fullføre min vrede mot dem.
27 Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: Så sant jeg lever, skal de som er i ruinene falle for sverdet, de som er ute i åkeren vil jeg gi til rovdyrene for å bli fortært, og de som er i festningene og hulene, skal dø av pest.
27 Kongen skal sørge, og fyrsten skal være kledd i ødeleggelse, og folkets hender i landet skal bli grepet av forvirring: jeg vil gjøre mot dem etter deres ferd, og etter deres fortjeneste vil jeg dømme dem; og de skal vite at jeg er Herren.
16 Derfor sier Herren: Se, jeg vil kaste deg bort fra jordens overflate: dette året skal du dø, fordi du har lært opprør mot Herren.
16 Så sier Herren: Se, jeg vil føre ulykke over dette stedet og dets innbyggere, i samsvar med alle ordene i boken som Judas konge har lest:
17 Og Herrens ord kom til meg igjen, og sa:
18 Når det gjelder faren, fordi han med brutalitet undertrykte, ranet sin bror med vold, og gjorde det som er ondt blant sitt folk, se, han skal dø i sin synd.
1 Herrens ord kom til meg og sa,
13 Når jeg sier til den rettferdige at han helt sikkert skal leve, men han stoler på sin rettferdighet og gjør det som er urett, skal ingen av hans tidligere rettferdigheter bli husket; for det onde han har gjort, skal han dø.
26 Jeg vil kaste deg og din mor, som fødte deg, ut i et annet land hvor dere ikke ble født; og der skal dere dø.
17 Kongen satte den herren som han lente seg på, til å ha ansvar for porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde, som Guds mann hadde sagt, den gangen kongen kom til ham.
5 Men hvis dere ikke vil høre disse ordene, sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli en ødemark.
2 «Så sier Herren: Den som blir værende i denne byen, skal dø ved sverdet, sult eller pest, men den som går over til kaldeerne, skal leve; han skal redde livet sitt som en krigsbytte og skal leve.
17 Derfor sier Herren: Din kone skal bli en skjøge i byen, dine sønner og døtre skal falle for sverdet, og din jord skal deles opp; og du skal dø i et vanehellig land: og Israel skal garantert gå i fangenskap fra sitt land.
26 Når en rettferdig mann vender seg bort fra sin rettferdighet, og begår synd, og dør i dem; for sin synd, som han har begått, skal han dø.
36 Og nå, derfor, sier Herren, Israels Gud, angående denne byen, som dere sier skal overgis i Babylons konges hånd ved sverd, ved hunger og ved pest,
15 Også Herrens ord kom til meg og sa:
33 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, med en mektig hånd, og med en utstrakt arm, og med utøst vrede, vil jeg herske over dere.
13 han har gitt lån til åger og tatt rente: Skal han da leve? Han skal ikke leve: fordi han har gjort alle disse styggedommene, skal han visselig dø; hans blod skal komme over ham.
18 Derfor sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil straffe kongen av Babylon og hans land, slik jeg straffet kongen av Assyria.
18 Herrens ord kom til meg igjen og sa:
9 Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, av hungersnød og pest; men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal leve, og hans liv skal bli spart.
24 Men når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet, og begår synd, og gjør i henhold til alle de avskyeligheter den onde mannen gjør, skal han leve? Alt han har gjort av rettferdighet skal ikke nevnes: for sitt frafall, som han har begått, og for sin synd, som han har syndet, skal han dø.