Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen: de vandret ikke etter mine forskrifter, de foraktet mine lover, som et menneske skal leve ved om han holder dem; og mine sabbater vanhelliget de sterkt: da tenkte jeg å utøse min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter, og de foraktet mine rettsregler; den som gjør dem, skal leve ved dem. Mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville øse min vrede ut over dem i ørkenen og tilintetgjøre dem.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter; mine lover foraktet de, den som gjør etter dem, skal leve ved dem. Mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville utgyte min harme over dem i ørkenen og gjøre ende på dem.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter, de forkastet mine lover, dem som den som gjør etter, skal leve ved, og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville øse ut min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine forskrifter og forkastet mine lover, som en person skal leve ved dersom de holder dem. De vanhelliggjorde mine sabbater, og da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og ødelegge dem i ørkenen.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine forskrifter og foraktet mine lover – den som gjør dem, skal leve ved dem; og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å fortære dem.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen; de fulgte ikke mine lover, og de foraktet mine forskrifter, og forurenset også mine sabbater. Jeg ville la min vrede strømme over dem i ørkenen for å utrydde dem.
Men Israel var opprørsk mot meg i ørkenen, de fulgte ikke mine lover og forkastet mine bestemmelser, som mennesket skal leve ved om de følger dem, og de vanhelliget mine sabbater. Derfor sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å utrydde dem.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine forskrifter, og de forkastet mine lover, de som mennesker når de gjør, skal leve ved. Mine sabbater vanhelliget de grovt. Så jeg sa at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å tilintetgjøre dem.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ødemarken. De fulgte ikke mine lover, foraktet mine dommer – som hvis man følger dem, skal man leve – og forurenset mine sabbater i stor grad. Da sa jeg: Jeg skal utgyte min vrede over dem i ørkenen for å forfullbyrde min harme mot dem.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen: de vandret ikke etter mine forskrifter, de foraktet mine lover, som et menneske skal leve ved om han holder dem; og mine sabbater vanhelliget de sterkt: da tenkte jeg å utøse min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
Men Israels hus opprørte meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter, og de avviste mine lover, som et menneske skal leve ved om han holder dem. Og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å tilintetgjøre dem.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness. They did not follow my statutes and rejected my ordinances—though by them a person will live if they do them—and they greatly profaned my Sabbaths. So I said I would pour out my wrath on them in the wilderness to destroy them.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine lover og foraktet mine forskrifter, som et menneske som holder dem, skal leve ved, og vanhelliget mine sabbater mye. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å ødelegge dem.
Men Israels Huus var gjenstridigt imod mig i Ørken, de vandrede ikke efter mine Skikke, men forkastede mine Rette, hvilke Mennesket skal gjøre og leve ved dem, og de vanhelligede mine Sabbater saare; da sagde jeg, at jeg vilde udøse min Grumhed over dem i Ørken, at gjøre Ende paa dem.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness: they walked not in my statutes, and they despised my judgments, which if a man do, he shall even live in them; and my sabbaths they greatly polluted: then I said, I would pour out my fury upon them in the wilderness, to consume them.
Men Israels hus var gjenstridige mot meg i ørkenen: de fulgte ikke mine lover, og de foraktet mine bud, som et menneske skal leve ved om han holder dem; og mine sabbater vanhelliget de stort: da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness: they did not walk in my statutes, and they despised my judgments, which if a man does, he shall even live in them; and they greatly polluted my sabbaths: then I said, I would pour out my fury upon them in the wilderness, to consume them.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen: de fulgte ikke mine forskrifter, og de forkastet mine lover, som et menneske kan leve etter hvis han holder dem; og mine sabbater vanhelliget de stort. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å ødelegge dem.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine lover, og de foraktet mine forskrifter, de som et menneske skal leve ved hvis han gjør dem. Mine sabbater vanhelliget de stort. Da sa jeg: Jeg vil øse ut min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen: de fulgte ikke mine lover, og de avviste mine forskrifter, som et menneske skal leve ved hvis han gjør dem; og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
Men Israels barn ville ikke la seg veilede av meg i ødemarken: de fulgte ikke mine lover, og vendte seg fra mine påbud, som, hvis en mann gjør dem, vil gi ham liv; og de respekterte ikke mine sabbater: da sa jeg at jeg ville la min vrede komme over dem i ødemarken for å gjøre ende på dem.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness: they walked not in my statutes, and they rejected mine ordinances, which if a man keep, he shall live in them; and my sabbaths they greatly profaned. Then I said I would pour out my wrath upon them in the wilderness, to consume them.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness: they walked not in my statutes, and they despised my judgments, which if a man do, he shall even live in them; and my sabbaths they greatly polluted: then I said, I would pour out my fury upon them in the wilderness, to consume them.
And yet the house of Israel rebelled agaynst me in the wildernesse, they wolde not walke in my commaundementes, they haue cast awaye my lawes: (which whoso kepeth shulde lyue in them,) and my Sabbath daies haue thy greatly vnhalowed. The I made me to poure out my indignacion vpon them, & to cosume them in the wildernesse.
But the house of Israel rebelled against me in the wildernes: they walked not in my statutes, and they cast away my iudgements, which if a man doe, he shall liue in them, and my Sabbaths haue they greatly polluted: then I thought to powre out mine indignation vpon them in the wildernes to consume them,
And yet the house of Israel rebelled agaynst me in the wildernesse, they woulde not walke in my statutes, they haue cast away my iudgementes, which whoso doth shall lyue in them, and my Sabbath dayes haue they greatly polluted: then I sayde, I woulde powre out mine indignation vpon them, and consume them in the wildernesse.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness: they walked not in my statutes, and they despised my judgments, which [if] a man do, he shall even live in them; and my sabbaths they greatly polluted: then I said, I would pour out my fury upon them in the wilderness, to consume them.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness: they didn't walk in my statutes, and they rejected my ordinances, which if a man keep, he shall live in them; and my Sabbaths they greatly profaned. Then I said I would pour out my wrath on them in the wilderness, to consume them.
And -- rebel against me do the house of Israel in the wilderness, In My statutes they have not walked, And My judgments they have despised, Which the man who doth -- liveth by them. And My sabbaths they have greatly polluted, And I say to pour out My fury on them in the wilderness, to consume them.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness: they walked not in my statutes, and they rejected mine ordinances, which if a man keep, he shall live in them; and my sabbaths they greatly profaned. Then I said I would pour out my wrath upon them in the wilderness, to consume them.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness: they walked not in my statutes, and they rejected mine ordinances, which if a man keep, he shall live in them; and my sabbaths they greatly profaned. Then I said I would pour out my wrath upon them in the wilderness, to consume them.
But the children of Israel would not be controlled by me in the waste land: they were not guided by my rules, and they were turned away from my orders, which, if a man does them, will be life to him; and they had no respect for my Sabbaths: then I said that I would let loose my passion on them in the waste land, and put an end to them.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness: they didn't walk in my statutes, and they rejected my ordinances, which if a man keep, he shall live in them; and my Sabbaths they greatly profaned. Then I said I would pour out my wrath on them in the wilderness, to consume them.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness; they did not follow my statutes and they rejected my regulations(the one who obeys them will live by them), and they utterly desecrated my Sabbaths. So I decided to pour out my rage on them in the wilderness and destroy them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanæret blant hedningene, som så at jeg førte dem ut.
15Likevel løftet jeg min hånd mot dem i ørkenen, at jeg ikke ville føre dem inn i det land jeg hadde lovt å gi dem, et land som flyter av melk og honning, det beste av alle land,
16fordi de foraktet mine lover, og vandret ikke etter mine forskrifter, men vanhelliget mine sabbater: for deres hjerte fulgte etter deres avguder.
17Likevel sparte jeg dem og ødela dem ikke, og gjorde ikke ende på dem i ørkenen.
18Men jeg sa til deres barn i ørkenen: Vandrer ikke etter deres fedres forskrifter, og ta ikke vare på deres lover, og gjør dere ikke urene med deres avguder.
19Jeg er Herren deres Gud; vandrer i mine forskrifter, og hold mine lover og gjør dem;
20Og hellighold mine sabbater; og de skal være et tegn mellom meg og dere, for at dere skal vite at jeg er Herren deres Gud.
21Likevel gjorde barna opprør mot meg: de vandret ikke etter mine forskrifter, og holdt ikke mine lover for å gjøre dem, som et menneske skal leve ved om han gjør dem; og mine sabbater vanhelliget de: da tenkte jeg å utøse min vrede over dem for å fullføre min harme mot dem i ørkenen.
22Likevel holdt jeg igjen min hånd, og handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanæret blant hedningene, som så at jeg førte dem ut.
23Og jeg løftet min hånd mot dem i ørkenen, at jeg ville spre dem blant hedningene, og spre dem over landene,
24fordi de ikke fullførte mine dommer, men foraktet mine forskrifter, og vanhelliget mine sabbater, og deres øyne fulgte etter deres fedres avguder.
25Derfor gav jeg dem også forskrifter som ikke var gode, og lover som de ikke skulle leve ved;
26Og jeg vanhelliget dem ved deres egne gaver, ved at de lot alt som åpner morslivet gå gjennom ilden, for at jeg skulle gjøre dem øde, for at de skulle vite at jeg er Herren.
27Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Enda har deres fedre spottet meg ved å begå overtredelser mot meg.
8Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg: hver mann kastet ikke bort de motbydelige ting fra øynene, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da tenkte jeg å utøse min vrede over dem for å fullføre min harme mot dem midt i Egypts land.
10Derfor førte jeg dem ut av Egypts land, og bragte dem inn i ørkenen.
11Og jeg gav dem mine forskrifter, og gjorde mine lover kjent for dem, som et menneske skal leve ved, om han holder dem.
12Jeg gav dem også mine sabbater, som et tegn mellom meg og dem, så de skulle vite at jeg er Herren som helliger dem.
43Mens landet er forlatt av dem og nyter sine sabbater, skal det ligge øde uten dem, og de skal akseptere straffen for sin synd, fordi de foraktet mine dommer, og deres sjel avskydde mine forskrifter.
18Derfor utøste jeg min vrede over dem, for det blod de hadde utøst over landet, og for de avgudene de hadde gjort det urent med:
38Og jeg vil rense ut fra dere opprørerne, og dem som bryter mot meg: Jeg vil føre dem ut av landet der de oppholder seg, og de skal ikke komme inn i Israels land: og dere skal vite at jeg er Herren.
39Hva angår dere, Israels hus, sier Herren Gud; Gå, tjen hver mann sine avguder, og deretter også, hvis dere ikke vil høre på meg: men vanhellig ikke mer mitt hellige navn med deres gaver og med deres avguder.
6Og hun har forandret mine rettferdige dommer til ondskap mer enn nasjonene, og mine lover mer enn landene rundt henne; for de har avvist mine dommer og mine lover, de har ikke vandret i dem.
7Derfor sier Herren Gud: Fordi dere har blitt mange flere enn nasjonene rundt dere, og ikke har fulgt mine lover, verken har holdt mine dommer, og heller ikke har gjort slik som nasjonene rundt dere,
11Så Israels hus ikke mer skal gå bort fra meg, og heller ikke bli forurenset med alle sine overtredelser; men at de kan være mitt folk, og jeg kan være deres Gud, sier Gud Herren.
31Derfor har jeg utøst min vrede over dem; jeg har fortært dem med ildens vrede: Deres egen vei har jeg gjengjeldt over deres hode, sier Herren Gud.
20Herrens vrede brant mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke hørt på min røst,
13Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov som jeg satte foran dem, og ikke har adlydt min stemme, ei heller vandret i den;
10De har vendt seg tilbake til fedrenes misgjerninger, som nektet å høre mine ord; de gikk etter andre guder for å tjene dem: Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.
23Og dere skal ikke følge den type levemåter til nasjonen som jeg har kastet ut foran dere; for de gjorde alle disse tingene, og derfor avskydde jeg dem.
8Du har foraktet mine hellige ting og vanhelliget mine sabbater.
15hvis dere avskyr mine forskrifter eller hvis deres sjel avskyr mine dommer, så dere ikke gjør alle mine bud, men bryter min pakt:
30Derfor, si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Er dere urene etter deres fedres måte? og begår dere utroskap med deres avskyeligheter?
31For når dere ofrer deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ilden, forurenser dere dere med alle deres avguder, helt til denne dag: og skal jeg la meg spørre av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la meg spørre av dere.
38Dessuten har de gjort dette mot meg: De har gjort mitt helligdom uren på samme dag, og de har vanhelliget mine sabbater.
8Ved å plassere sine terskler ved siden av mine terskler og sine dørstolper ved siden av mine dørstolper med bare en vegg mellom meg og dem, har de gjort mitt hellige navn urent med sine avskyeligheter. Derfor har jeg fortært dem i min vrede.
20Og når de kom inn blant de hedningene hvor de kom, vanæret de mitt hellige navn, da det ble sagt om dem: «Dette er Herrens folk, og likevel måtte de forlate hans land.»
21Men jeg hadde medlidenhet med mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanæret blant de hedningene hvor de var kommet.
8Og jeg skal gjøre landet øde, fordi de har begått en overtredelse, sier Herren Gud.
12Dere skal vite at jeg er Herren, for dere har ikke fulgt mine lovbud, heller ikke holdt mine forskrifter, men har gjort etter hedningsfolkene rundt dere.
20Slik at de kan følge mine lovbud, holde mine forskrifter og gjøre dem; og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
11Sannelig, så sant jeg lever, sier Herren Gud; fordi du har vanhelliget mitt hellige rom med alle dine avskyelige ting og alle dine vederstyggeligheter, vil jeg derfor også minske deg; og mitt øye skal ikke spare deg, og jeg vil ikke ha noen medlidenhet.
27Men hvis dere ikke hører på meg for å hellige sabbatsdagen, og ikke bærer byrder, heller ikke gå inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen; da vil jeg sette fyr i portene, og den skal fortære Jerusalems palasser, og den skal ikke slukkes.
20da vil jeg røske dem opp ved røttene fra mitt land som jeg har gitt dem, og dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt åsyn, og gjøre det til et ordspråk og ett hånord blant alle folk.
23Hvis dere da ikke lar dere tvinge av meg gjennom disse tingene, men fortsetter å være motstridige mot meg,
28Da vil jeg, i min vrede, gå imot dere også, og jeg vil tukte dere syv ganger for deres synder.
16Jeg vil uttale min dom over dem for all deres ondskap, fordi de har forlatt meg, brent røkelse for andre guder, og tilbedt det deres egne hender har laget.
19Også Juda holdt ikke Herrens, deres Guds, bud, men vandret i Israels lover som de hadde laget.
13Herrens vrede ble da tent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, inntil hele den generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var utryddet.
18Gjorde ikke deres fedre det samme, og vår Gud brakte all denne ulykken over oss og denne byen? Likevel bringer dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.