Esra 10:6
Ezra reiste seg fra plassen foran Guds hus og gikk inn i rommet til Johanan, Eliashibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over overtredelsen til dem som hadde blitt bortført.
Ezra reiste seg fra plassen foran Guds hus og gikk inn i rommet til Johanan, Eliashibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over overtredelsen til dem som hadde blitt bortført.
Så gikk Esra bort fra Guds hus og inn i kammeret til Johanan, Eljasjibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten hos dem som var vendt tilbake fra fangenskapet.
Esra reiste seg fra plassen foran Guds hus og gikk til kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Der ble han; han spiste ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten hos de hjemvendte.
Esra trakk seg så bort fra Guds hus og gikk inn i kammeret til Johanan, sønn av Eljasjib. Der spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over de bortførtes troløshet.
Esra forlot da stedet foran Guds hus og gikk til rommet til Johanan, sønn av Eljasjib. Der avsto han fra å spise brød og drikke vann, for han sørget dypt over folkets synd.
Så reiste Esra seg fra foran Guds hus og gikk inn i Johanans rom, sønn av Eljasib. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget på grunn av overtredelsen til dem som hadde blitt bortført.
Deretter reiste Ezra seg fra Guds hus og gikk inn i kammeret til Johanan, sønn av Eliashib; og da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over syndene til dem som var bortført.
Esra forlot plassen foran Guds hus og gikk inn i rommet til Johanan, sønn av Eljasib. Der verken spiste han eller drakk, for han sørget over dem som var tilbake fra fangenskapet.
Så trakk Esra seg tilbake fra Guds hus og gikk til rommet til Johanan, Eliashibs sønn. Der inne spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over de landflyktiges troløshet.
Deretter forlot Ezra Guds hus og gikk inn i salen til Johanan, Eliashibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke noe brød og drakk ikke vann, for han sørget over de bortførtes overtredelser.
Ezra reiste seg fra plassen foran Guds hus og gikk inn i rommet til Johanan, Eliashibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over overtredelsen til dem som hadde blitt bortført.
Så trakk Esra seg tilbake fra Guds hus og gikk til rommet til Johanan, Elisjibs sønn. Der spiste han ikke noe brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten blant de landflyktige.
Ezra then withdrew from the house of God and went to the room of Jehohanan son of Eliashib. While he was there, he ate no food and drank no water because he was mourning over the unfaithfulness of the exiles.
Esra trakk seg så tilbake fra Guds hus og gikk inn i kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Der spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten til de som var bortført.
Og Esra stod op foran Guds Huus og gik til Johanans, Eljasibs Søns, Kammer, og der han var gaaen derhen, aad han ikke Brød og drak ikke Vand, thi han sørgede for deres Forgribelse, som havde været bortførte.
Then a rose up from before the house of God, and went into the chamber of Johanan the son of Eliashib: and when he came thither, he did eat no bread, nor drink water: for he mourned because of the transgression of them that had been carried away.
Deretter reiste han seg fra Guds hus og gikk inn i kammerset til Johanan, Eliashibs sønn. Der spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over overtredelsen til dem som hadde blitt bortført.
Then Ezra rose up from before the house of God and went into the chamber of Johanan the son of Eliashib. When he arrived there, he ate no bread and drank no water, for he mourned because of the transgression of those who had been taken captive.
Deretter reiste Esra seg og gikk bort fra Guds hus til kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Da han kom dit, spiste og drakk han ingenting, for han sørget over at de fra fangenskapet hadde syndet.
Esra reiste seg fra Guds hus og gikk til kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Der inntok han verken mat eller drikke, for han sørget over overtredelsen til dem som hadde blitt sendt bort.
Esra reiste seg fra stedet foran Guds hus og gikk til Jehohanans, sønn av Eljasjib, kammer. Da han hadde kommet dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over dem blant fangenskapet som hadde overtrådt.
Så reiste Esra seg fra foran Guds hus og gikk inn i rommet til Johanan, sønn av Eljasib; men da han kom dit, tok han hverken mat eller drikke, for han sørget over syndene til de som hadde vendt tilbake.
And E?dras stode vp before the house of God, and wente in to the chamber of Iohanan the sonne of Eliasab. And whan he came thither, he ate no bred, and dranke no water: for he mourned because of the transgression of them that had bene in captiuyte.
And Ezra rose vp from before the house of God, and went into the chamber of Iohanan the sonne of Eliashib: he went euen thither, but he did eate neither bread, nor drunke water: for he mourned, because of the transgression of them of the captiuitie.
And Esdras rose vp from before the house of God, and went into the chamber of Iohanan the sonne of Eliasib: and when he came thyther, he dyd eate no bread, nor dronke water: for he mourned, because of the transgression of the people that had ben in captiuitie.
¶ Then Ezra rose up from before the house of God, and went into the chamber of Johanan the son of Eliashib: and [when] he came thither, he did eat no bread, nor drink water: for he mourned because of the transgression of them that had been carried away.
Then Ezra rose up from before the house of God, and went into the chamber of Jehohanan the son of Eliashib: and [when] he came there, he ate no bread, nor drink water; for he mourned because of the trespass of them of the captivity.
And Ezra riseth from before the house of God, and goeth unto the chamber of Jehohanan son of Eliashib; yea, he goeth there, bread he hath not eaten, and water he hath not drunk, for he is mourning because of the trespass of the removal.
Then Ezra rose up from before the house of God, and went into the chamber of Jehohanan the son of Eliashib: and `when' he came thither, he did eat no bread, nor drink water; for he mourned because of the trespass of them of the captivity.
Then Ezra rose up from before the house of God, and went into the chamber of Jehohanan the son of Eliashib: and [when] he came thither, he did eat no bread, nor drink water; for he mourned because of the trespass of them of the captivity.
Then Ezra got up from before the house of God and went into the room of Jehohanan, the son of Eliashib; but when he came there, he took no food or drink, for he was sorrowing for the sin of those who had come back.
Then Ezra rose up from before the house of God, and went into the room of Jehohanan the son of Eliashib: and [when] he came there, he ate no bread, nor drank water; for he mourned because of the trespass of them of the captivity.
Then Ezra got up from in front of the temple of God and went to the room of Jehohanan son of Eliashib. While he stayed there, he did not eat food or drink water, for he was in mourning over the infidelity of the exiles.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da Ezra hadde bedt og bekjent sine synder, gråt han og kastet seg ned foran Guds hus. En stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel samlet seg rundt ham, for folket gråt sårt.
2Så svarte Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, og sa til Ezra: Vi har syndet mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner fra landet. Likevel er det nå håp for Israel i denne saken.
3La oss nå inngå en avtale med vår Gud om å sende bort alle disse kvinnene og barna som er født av dem, i samsvar med råd fra min herre og de som skjelver for vår Guds bud. La dette bli gjort etter loven.
4Reis deg, for denne saken angår deg. Vi vil også stå med deg. Vær modig og gå til verket!
5Da reiste Ezra seg og fikk de øverste prestene, levittene og hele Israel til å sverge at de skulle gjøre etter dette ordet. Og de sverget.
3De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems murer er også revet ned, og portene er brent med ild.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud,
7De kunngjorde i Juda og Jerusalem til alle de bortførte at de skulle komme sammen til Jerusalem.
8Og at enhver som ikke kom innen tre dager, etter råd fra høvdingene og de eldste, skulle miste alt sitt gods og bli skilt fra forsamlingen av de bortførte.
9Da samlet alle mennene fra Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var den niende måneden, på den tjuende dagen. Alle folket satt på plassen foran Guds hus, skjelvende på grunn av saken og den store regnet.
10Da reiste presten Ezra seg og sa til dem: Dere har syndet ved å gifte dere med fremmede kvinner og slik økt Israels skyld.
11Så gjør nå bekjennelse til Herren, deres fedres Gud, og gjør hans vilje ved å skille dere fra folkene i landet og disse fremmede kvinnene.
14I tillegg fra den tid jeg ble utnevnt til å være deres stattholder i Juda-landet, fra det tjuende til det trettiførste år av kong Artaxerxes, det vil si tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre av stattholderens brød.
15Men de tidligere stattholderne som hadde vært før meg, la en byrde på folket og tok fra dem brød og vin, foruten førti sølvstykker. Ja, til og med deres tjenere styrte over folket, men slik gjorde ikke jeg på grunn av ærefrykt for Gud.
16De bortførte gjorde slik. Presten Ezra og visse ledere for fedrene etter deres hus ble skilt ut, alle ved navn, og de satte seg ned den første dagen i den tiende måneden for å granske saken.
9På den første dagen i den første måneden begynte han å reise opp fra Babylon, og den første dagen i den femte måneden kom han til Jerusalem, etter som Gud hadde ledet ham.
10For Esra hadde forberedt sitt hjerte til å søke Herrens lov og å praktisere den, og til å lære ut lover og dommer i Israel.
11Dette er kopien av brevet som kong Artaxerxes ga til Esra, presten, skriftlærd i Herrens bud og i hans lover til Israel.
21Og Israels barn, som var kommet ut av fangenskapet, og alle som hadde skilt seg fra urenheten blant folkeslagene i landet for å søke Herren Israels Gud, spiste.
12Da gikk hele folket av sted for å spise, drikke, sende deler og feire med stor glede, fordi de hadde forstått de ordene som var blitt forklart for dem.
13Den andre dagen samlet lederne for alle familiene, prestene og levittene seg hos Esra, den skriftlærde, for å få innsikt i lovens ord.
9Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som lærte folket, sa til hele folket: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke.» For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
10Så sa han til dem: «Gå hjem, spis fete retter og drikk søte drikkevarer, og send deler til dem som ikke har noe forberedt; for denne dagen er hellig for vår Herre. Vær ikke bedrøvet, for glede i Herren er deres styrke.»
6Denne Esra dro opp fra Babylon; han var en dyktig skriftlærd i Moses' lov, som Herren Israels Gud hadde gitt. Kongen oppfylte alle hans ønsker, for Herrens hånd var over ham.
21Så erklærte jeg en faste der ved elven Ahava, for at vi kunne ydmyke oss selv for vår Gud, for å søke ham om en rett vei for oss, våre små, og alle våre eiendeler.
4Deretter samlet alle seg rundt meg, de som zvet av Guds ord i Israel, på grunn av overtredelsen til de som var blitt bortført; og jeg satt forbløffet til kveldsofferet.
5Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min fortvilelse, og etter å ha flerret kappen min og mantelet mitt, bøyde jeg meg på kne og strakte hendene ut mot Herren, min Gud.
3og for å tale til prestene som var i Herrens, hærskarenes Guds, hus og til profetene, og spørre: Skal jeg fortsatt sørge i den femte måneden og avskille meg slik som jeg har gjort i så mange år?
3Og i hver provins hvor kongens bud og hans påbud nådde, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage; mange lå i sekkestrie og aske.
22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på stedet hvor han sa: Ikke spis brød og drikk ikke vann, så skal ditt lik ikke komme til dine fedres grav.
5Si til hele folket i landet og til prestene, og si: Da dere fastet og sørget i den femte og den syvende måneden, gjennom disse sytti årene, var det virkelig for meg at dere fastet?
6Og når dere spiste og drakk, var det ikke for deres egen skyld at dere spiste og drakk?
7Da jeg kom til Jerusalem, forstod jeg det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å gi ham et kammer i forgårdene til Guds hus.
5Esra åpnet boken i alles påsyn (for han stod høyere enn folket), og da han åpnet den, reiste hele folket seg.
2På den tiden var jeg, Daniel, i sorg i tre fulle uker.
3Jeg spiste ikke noen delikat mat, verken kjøtt eller vin kom inn i min munn, og jeg salvet meg ikke før tre uker var fullført.
18Og jeg falt ned foran Herren, som første gang, førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann på grunn av alle deres synder som dere hadde begått, ved å gjøre ondt i Herrens øyne og gjøre ham vred.
1På den tjuefjerde dagen i denne måneden var Israels barn samlet med faste, iført sekkestrie, og med jord på seg.
1Det skjedde i måneden Nisan, i det tyvende året til kong Artaxerxes, at vin ble satt frem for ham. Jeg tok vinen og ga den til kongen. Jeg hadde aldri før vært trist i hans nærvær.
2Kongen sa til meg: «Hvorfor ser du trist ut, når du ikke er syk? Dette er ikke annet enn hjertesorg.» Da ble jeg meget redd,
5Han hadde forberedt et stort kammer for ham, der de tidligere hadde lagt grødofrene, røkelsen, karene og tiendene av kornet, den nye vinen og oljen, som var påbudt å gis til levittene, sangerne og portvaktene, og prestenes offer.
14Jeg har ikke spist av det når jeg sørget, heller ikke har jeg fjernet noe av det til noe urent bruk, eller gitt noe av det til de døde. Jeg har lyttet til Herren min Guds røst og gjort alt du har pålagt meg.
1Hele folket samlet seg som én mann på plassen foran Vannporten, og de ba Esra, den skriftlærde, om å hente boken med Moseloven, som Herren hadde befalt Israel.
13Bind om dere og klag, dere prester; rop høyt, dere alterets tjenere: Kom og ligg hele natten i sekkestrie, dere min Guds tjenere, for grødeofferet og drikkofferet er holdt tilbake fra deres Guds hus.
15Og Josadak ble ført i fangenskap da Herren lot Juda og Jerusalem bli bortført ved Nebukadnesar.
9Grødeofferet og drikkofferet er avskåret fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
13Men folket er mange, det er mye regn nå, og vi står ikke i stand til å bli utenfor. Dette er heller ikke et arbeid for en eller to dager, for vi er mange som har syndet i denne saken.
26Og den som ikke vil adlyde Guds lov og kongens lov, la dom bli fullbyrdet raskt over ham, enten det fører til død, forvisning, konfiskering av eiendom, eller fengsling.