Esra 4:22
Pass på at dere ikke forsømmer å gjøre dette: Hvorfor skulle skade vokse til skade for kongene?
Pass på at dere ikke forsømmer å gjøre dette: Hvorfor skulle skade vokse til skade for kongene?
Pass nå nøye på at dere ikke unnlater å gjøre dette. Hvorfor skulle skaden øke til skade for kongene?
Pass på at dere ikke forsømmer dette! Hvorfor skulle skaden få vokse så det blir til skade for kongene?»
Vær nøye så dere ikke forsømmer å gjøre dette; hvorfor skulle ellers skaden øke til skade for kongene?
Vær derfor på vakt og ikke vær sløv i denne saken, for det kan få alvorlige konsekvenser for kongens interesser.
Vær nå forsiktige, slik at dere ikke unnlater å gjøre dette: hvorfor skulle skade vokse til skade for kongene?
Vær nå nøye med at dere ikke forsømmer dette: hvorfor skulle skaden øke til skade for kongene?
Se til at dere ikke forsømmer dette, for hvorfor skulle skade spre seg til skade for kongene?
Sørg for å være på vakt og ikke unnlat noe i denne saken, slik at det ikke blir store skader for kongenes skade."
Vær nøye med å få dette gjennomført – for hvorfor skulle skade føre til tap for kongene?
Pass på at dere ikke forsømmer å gjøre dette: Hvorfor skulle skade vokse til skade for kongene?
Vær forsiktige så ikke skaden vokser til kongens skade.
Be diligent in carrying out this command, so that no damage may increase and harm the interests of the kings.
Vær videre forsiktig så dere ikke forsømmer dette. Hvorfor skulle skade vokse til skade for konger?'
Saa værer paamindede (herom, at I ikke) begaae en Forseelse herudi; hvorfor skal den Fordærvelse faae Overhaand, Kongerne til Skade?
Take heed now that ye fail not to do this: why should damage grow to the hurt of the kings?
Vær nå forsiktig så dere ikke unnlater å gjennomføre dette, slik at ikke kongenes interesser blir skadet.
Take heed now that you fail not to do this: why should damage grow to the hurt of the kings?
Pass på at dere ikke forsømmelig er i denne saken: Hvorfor skal skade vokse til kongenes ulempe?
Vokt deg for uaktsomhet i å gjøre dette; hvorfor skal skadene bli stor til skade for kongene?»
Vær oppmerksomme på å ikke overse dette; hvorfor skulle skade vokse til skade for kongene?
Pass på å gjøre dette med all omhu, slik at det ikke blir mer trøbbel som kan skade kongen.
Take hede now that ye be not necligent here in, lest the kynge haue harme there thorow.
Take heede nowe that ye fayle not to doe this: why should domage grow to hurt the King?
Take heede now that ye be not negligent to do this: for why should the king haue harme there through?
Take heed now that ye fail not to do this: why should damage grow to the hurt of the kings?
Take heed that you not be slack herein: why should damage grow to the hurt of the kings?
And beware ye of negligence in doing this; why doth the hurt become great to the loss of the kings?'
And take heed that ye be not slack herein: why should damage grow to the hurt of the kings?
And take heed that ye be not slack herein: why should damage grow to the hurt of the kings?
Be certain to do this with all care: do not let trouble be increased to the king's damage.
Take heed that you not be slack herein: why should damage grow to the hurt of the kings?
Exercise appropriate caution so that there is no negligence in this matter. Why should danger increase to the point that kings sustain damage?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Gi nå befaling om at disse mennene må stanse, og at denne byen ikke bygges, før en ny ordning kommer fra meg.
11Dette er kopien av brevet som de sendte til ham, nemlig til kong Artaxerxes: Dine tjenere, mennene på den annen side av elven, og på samme tid.
12La det bli kjent for kongen at jødene som kom opp fra deg til oss har kommet til Jerusalem. De bygger den opprørske og dårlige byen og har gjenreist murene og satt opp grunnvollene.
13La det nå bli kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget, og murene blir reist, så vil de ikke betale toll, tributt og avgifter, og kongens inntekter vil lide skade.
14Siden vi spiser av kongens palass, og det ville være feil for oss å være vitne til kongens vanære, har vi derfor sendt og meldt dette til kongen.
15Så det kan bli gjort et søk i farens krøniker, og du vil finne at denne byen er oppsetsig og har skadet konger og provinser, og at de har gjort opprør der i gammel tid, og derfor ble denne byen ødelagt.
16Vi melder til kongen at hvis denne byen bygges igjen, og murene blir reist, vil du ikke ha noen del på denne siden av elven.
17Deretter sendte kongen et svar til Rehum, kansleren, og Sjimsjaj, skriveren, og deres andre følgesvenner som bodde i Samaria, og andre bortenfor elven: Fred, og på samme tid.
18Brevet som dere sendte til oss, har blitt tydelig lest for meg.
23Når kopien av kong Artaxerxes' brev ble lest for Rehum, og Sjimsjaj, skriveren, og deres følgesvenner, dro de straks opp til jødene i Jerusalem og tvang dem til å stanse med makt og styrke.
24Arbeidet på Guds hus i Jerusalem opphørte da. Det stanset frem til det andre året av Darius' regjering som konge av Persia.
23Hva enn Guds bud i himmelen krever, la det bli ivaretatt med iver for huset til Gud i himmelen, for å forhindre at vrede skal komme over kongens og hans sønners rike.
6Derfor, Tatnai, stattholderen på denne siden av elven, Setar-Boznai, og deres kompanjonger, de afarsakittene som er på denne siden av elven, hold dere borte derfra.
7La arbeidet på dette Guds hus være, la jødenes stattholder og de eldste blant jødene bygge dette Guds hus på sitt sted.
8Videre gir jeg en befaling om hva dere skal gjøre for de eldste blant disse jødene for byggingen av dette Guds hus: At utgifter skal bli dekket av kongens eiendom, også av tributter på denne siden av elven, til disse menn slik at de ikke blir hindret.
8Rehum, kansleren, og Sjimsjaj, skriveren, skrev et brev mot Jerusalem til kong Artaxerxes som følger:
9Rehum, kansleren, Sjimsjaj, skriveren, og deres andre følgesvenner, både Dinaerne, Afarsatkherne, Tarpelaerne, Afarsiene, Arkhevitene, Babylons, Susanfolkene, Dehavene og Elamittene,
3På samme tid kom til dem Tatnai, guvernør på denne siden av elven, og Sjetar-Boznai, og deres følgesvenner, og sa således til dem: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og om å gjøre ferdig denne muren?
4Da sa vi til dem på denne måten: Hva er navnene på de mennene som bygger dette bygget?
5Men øyet til deres Gud var over jødenes eldste, slik at de ikke kunne stoppe dem før saken nådde Darius. Og så svarte de ved brev angående denne saken.
6Avskriften av brevet som Tatnai, guvernør på denne siden av elven, og Sjetar-Boznai, og hans følgesvenner, afarsakittene, som var på denne siden av elven, sendte til kong Darius:
4Da svekket folket i landet hendene til folket i Juda og gjorde arbeidet vanskelig for dem.
5De leide rådgivere mot dem for å ødelegge deres planer, gjennom hele Kyros' tid som konge av Persia, og helt til Darius ble konge av Persia.
6I regjeringstiden til Ahasverus, i begynnelsen av hans regjering, skrev de en anklage mot innbyggerne i Juda og Jerusalem.
12Og Gud som har latt sitt navn bo der, skal ødelegge alle konger og folk som rekker ut hånden for å forandre eller ødelegge dette Guds hus, som er i Jerusalem. Jeg, Darius, har gitt en befaling; la den bli utført raskt.
13Så Tatnai, stattholderen på denne siden av elven, Setar-Boznai og deres kompanjonger, utførte raskt det kong Darius hadde sendt.
20Og hva enn mer som kan være nødvendig for din Guds hus, som du får anledning til å bruke, ta det fra kongens skattkammer.
21Og jeg, Artaxerxes, kongen, gir herved en befaling til alle skattkamrene på den andre siden av elven, at hva enn Esra, presten, skriftlærd i loven til Gud i himmelen, krever av dere, må gjøres raskt,
8La det være kjent for kongen at vi dro til provinsen Judea, til huset til den store Gud, som bygges med store steiner, og tømmer legges i veggene. Dette arbeidet går raskt frem og lykkes i deres hender.
9Da spurte vi disse eldste, og sa til dem slik: Hvem ga dere befaling om å bygge dette huset og om å gjøre ferdig disse veggene?
17Nå derfor, hvis det synes godt for kongen, la det bli gjort søk i kongens skattkammer, som er der i Babylon, om det er slik at en befaling fra kong Kyros ble gjort om å bygge dette Guds hus i Jerusalem, og la kongen sende sin beslutning til oss om denne saken.
2Kongen sa til meg: «Hvorfor ser du trist ut, når du ikke er syk? Dette er ikke annet enn hjertesorg.» Da ble jeg meget redd,
5Og dekke ikke over deres misgjerning, og la ikke deres synd bli utslettet for ditt åsyn, for de har gjort deg vred foran bygningsmennene.
11Og våre fiender sa: De skal hverken vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem, og slår dem ihjel og stanser arbeidet.
17Da sa jeg til dem: «Dere ser den nød vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent med ild. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.»
9Jeg sa også: Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av hedningenes hån, våre fiender?
4Reis deg, for denne saken angår deg. Vi vil også stå med deg. Vær modig og gå til verket!
26Og den som ikke vil adlyde Guds lov og kongens lov, la dom bli fullbyrdet raskt over ham, enten det fører til død, forvisning, konfiskering av eiendom, eller fengsling.
5La dem gi det til dem som utfører arbeidet og har ansvaret for Herrens hus, og la dem gi det til arbeidere i Herrens hus for å reparere skadene på bygningen,
6til tømmermenn, byggmestere og murmestere, og for å kjøpe trevirke og tilhugget stein for å reparere huset.
2Jeg råder deg til å holde kongens bud, i samsvar med den ed som er avlagt for Gud.
12Vokt deg, så du ikke inngår noen pakt med innbyggerne i landet du drar til, for det kan bli en snare for deg.
7Videre sa jeg til kongen: «Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de vil gi meg tillatelse til å reise gjennom til jeg kommer til Juda.
19Og jeg sa til adelige, herskere og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt på muren langt fra hverandre.
1Da motstanderne av Juda og Benjamin hørte at de bortførte barna begynte å bygge tempelet for Herren, Israels Gud,
15Og det skjedde da våre fiender hørte at vi visste det, og at Gud hadde gjort deres plan til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
6hvori det stod skrevet: Det ryktes blant folkene, og Gashmu sier det, at du og jødene planlegger å gjøre opprør, og derfor bygger du muren, for at du kan bli deres konge, ifølge disse ordene.
7Men det skjedde da Sanballat, og Tobia, og araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble bygget opp, og at bruddene begynte å lukkes, ble de meget sinte.
22På samme tid sa jeg også til folket: La hver mann og hans tjener bo i Jerusalem, slik at de om natten kan være vakter for oss og arbeide på dagtid.