1 Mosebok 27:21
Isak sa til Jakob: Kom nær, jeg ber deg, så jeg kan føle på deg, min sønn, om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.
Isak sa til Jakob: Kom nær, jeg ber deg, så jeg kan føle på deg, min sønn, om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.
Da sa Isak til Jakob: Kom nærmere, jeg ber deg, så jeg kan ta på deg, min sønn, for å kjenne om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.
Da sa Isak til Jakob: Kom nær, så jeg kan kjenne på deg, min sønn, om du er min sønn Esau eller ikke.
Da sa Isak til Jakob: Kom nær, så jeg kan kjenne på deg, min sønn, om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.
Isak sa til Jakob: 'Kom nærmere så jeg kan kjenne på deg, min sønn, for å se om du virkelig er Esau, broren min, eller ikke.'
Isak sa til Jakob: Kom nær, jeg ber deg, så jeg kan kjenne på deg, min sønn, om du virkelig er Esau, min sønn, eller ikke.
Og Isak sa til Jakob: Kom nærmere, vær så snill, så jeg kan kjenne deg, min sønn, om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.
Isak sa til Jakob: Kom nærmere, så jeg kan kjenne på deg, min sønn, om du virkelig er Esau eller ikke.
Isak sa til Jakob: 'Kom hit, min sønn, så jeg kan føle på deg om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.'
Isak sa til Jakob: "Kom nærmere, jeg ber deg, så jeg kan kjenne deg, min sønn, for å se om du virkelig er min førstefødte Esau eller ikke."
Isak sa til Jakob: Kom nær, jeg ber deg, så jeg kan føle på deg, min sønn, om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.
Isak sa til Jakob: «Kom hit, så jeg kan føle på deg, min sønn, om du virkelig er Esau, min sønn, eller ikke.»
Then Isaac said to Jacob, 'Come closer so I can touch you, my son, to know whether you really are my son Esau or not.'
Isak sa da til Jakob: ‘Kom nærmere, så jeg kan føle på deg, min sønn, for å vite om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.’
Da sagde Isak til Jakob: Kom dog nær hid, og jeg vil føle paa dig, min Søn, om du er min Søn Esau, eller ei.
And Isaac said unto Jacob, Come near, I pray thee, that I may feel thee, my son, whether thou be my very son Esau or not.
Isak sa til Jakob: Kom nærmere, så jeg kan føle på deg, min sønn, om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.
And Isaac said to Jacob, Come near, I ask you, that I may feel you, my son, whether you are really my son Esau or not.
Isak sa til Jakob: «Kom nær, så jeg kan kjenne på deg, min sønn, om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.»
Isaak sa til Jakob: 'Kom nærmere, min sønn, så jeg kan kjenne på deg om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.'
Isak sa til Jakob: Kom nærmere, så jeg kan føle på deg, min sønn, om du virkelig er Esau, min sønn, eller ikke.
Isak sa da, Kom nær, så jeg kan kjenne på deg, min sønn, og se om det virkelig er min sønn Esau eller ikke.
Than sayde Isaac vnto Iacob: come nere and let me fele the my sonne whether thou be my sonne Esau or not.
The sayde Isaac vnto Iacob: Come neare my sonne, that I maye fele the, whether thou be my sonne Esau or not.
Againe sayde Izhak vnto Iaakob, Come neere nowe, that I may feele thee, my sonne, whether thou be that my sonne Esau or not.
Then sayde Isahac vnto Iacob: Come neare, and I wyll feele thee my sonne, whether thou be my very sonne Esau, or not.
And Isaac said unto Jacob, Come near, I pray thee, that I may feel thee, my son, whether thou [be] my very son Esau or not.
Isaac said to Jacob, "Please come near, that I may feel you, my son, whether you are really my son Esau or not."
And Isaac saith unto Jacob, `Come nigh, I pray thee, and I feel thee, my son, whether thou `art' he, my son Esau, or not.'
And Isaac said unto Jacob, Come near, I pray thee, that I may feel thee, my son, whether thou be my very son Esau or not.
And Isaac said unto Jacob, Come near, I pray thee, that I may feel thee, my son, whether thou be my very son Esau or not.
And Isaac said, Come near so that I may put my hand on you, my son, and see if you are truly my son Esau or not.
Isaac said to Jacob, "Please come near, that I may feel you, my son, whether you are really my son Esau or not."
Then Isaac said to Jacob,“Come closer so I can touch you, my son, and know for certain if you really are my son Esau.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Jakob gikk nærmere til Isak, sin far; og han følte på ham og sa: Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.
23Han kjente ham ikke igjen, fordi hendene hans var hårete, som Esaus hender: så han velsignet ham.
24Og han sa: Er du virkelig min sønn Esau? Og han sa: Jeg er.
25Og han sa: Bring det nær til meg, og jeg vil spise av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne deg. Og han bragte det nær til ham, og han spiste; og han bragte ham vin, og han drakk.
26Og hans far Isak sa til ham: Kom nå nær og kyss meg, min sønn.
27Og han kom nær og kysset ham: og han luktet duften av klærne hans, og velsignet ham og sa: Se, duften av min sønn er som duften av en mark som Herren har velsignet.
1Da det skjedde, da Isak var gammel og øynene hans var så svake at han ikke kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Og han svarte: Se, her er jeg.
30Så snart Isak hadde avsluttet å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin fars nærvær, kom Esau, hans bror, fra sin jakt.
31Og han hadde også laget en velsmakende rett, brakte den til sin far og sa til sin far: La min far reise seg og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.
32Isak, hans far, sa til ham: Hvem er du? Og han sa: Jeg er din sønn, din førstefødte Esau.
33Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem? Hvor er han som fanget viltet og brakte det til meg? Jeg har spist av alt før du kom, og har velsignet ham; ja, og han skal være velsignet.
34Da Esau hørte farens ord, ga han fra seg et høyt og sårt skrik og sa til sin far: Velsign meg, også meg, o min far.
35Og han sa: Din bror kom med list og tok velsignelsen din.
36Og han sa: Er han ikke med rette kalt Jakob? For han har lurt meg to ganger nå; han tok førstefødselsretten min, og se, nå har han tatt velsignelsen min. Og han sa: Har du ikke en velsignelse igjen for meg?
37Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har gjort ham til herre over deg, og alle hans brødre har jeg gitt ham til tjenere; og med korn og vin har jeg forsørget ham. Og hva skal jeg da gjøre for deg, min sønn?
38Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, o min far. Og Esau hevet sin stemme og gråt.
18Og han kom til sin far og sa: Min far! Og han sa: Her er jeg. Hvem er du, min sønn?
19Og Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Reis deg, jeg ber deg, sitt og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.
20Og Isak sa til sin sønn: Hvordan har du funnet det så raskt, min sønn? Og han sa: For Herren din Gud sendte det til meg.
5Rebekka hørte da Isak snakket til Esau, sin sønn. Og Esau gikk til marken for å fange vilt og bringe det.
6Rebekka talte til Jakob, sin sønn, og sa: Se, jeg hørte din far snakke til Esau, din bror, og sa:
7Bring meg vilt, og lag en velsmakende rett, så jeg kan spise og velsigne deg for Herrens åsyn før min død.
10Og du skal bringe det til din far, så han kan spise og velsigne deg før sin død.
11Og Jakob sa til Rebekka, sin mor: Se, Esau min bror er en hårete mann, og jeg er en glatt mann.
12Muligens vil min far føle på meg, og jeg vil fremstå for ham som en bedrager; og jeg vil bringe en forbannelse over meg, og ikke en velsignelse.
41Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen hans far hadde gitt ham. Esau sa i sitt hjerte: Dagene for min fars sorg nærmer seg; da vil jeg drepe min bror Jakob.
42Disse ordene som Esau, den eldste sønnen, hadde sagt, ble fortalt til Rebekka. Hun sendte bud etter Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham: Se, din bror Esau trøster seg ved å planlegge å drepe deg.
15Rebekka tok de beste klærne til Esau, sin eldste sønn, som hun hadde i huset, og satte dem på Jakob, sin yngste sønn.
26Og deretter kom hans bror ut, og hans hånd holdt fast i Esaus hæl, og han ble kalt Jakob. Isak var seksti år da hun fødte dem.
27Jakob kom til sin far Isak i Mamre, til Kirjat-Arba, som er Hebron, hvor Abraham og Isak hadde bodd som utlendinger.
11Redde meg, jeg ber deg, fra min bror Esaus hånd. For jeg frykter at han skal komme og slå meg, moren og barna.
20Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme.