1 Mosebok 37:33
Han kjente den igjen og sa: Det er min sønns kjortel; et vilt dyr har uten tvil slitt Josef i stykker.
Han kjente den igjen og sa: Det er min sønns kjortel; et vilt dyr har uten tvil slitt Josef i stykker.
Han kjente den igjen og sa: "Det er min sønns kappe. Et rovdyr har ett ham opp; uten tvil er Josef revet i stykker."
Han kjente den igjen og sa: Det er min sønns kjortel! Et villdyr har ett ham; Josef er sannelig revet i hjel.
Han kjente den igjen og sa: Det er min sønns kappe. Et vilt dyr har spist ham; Josef er helt sikkert revet i stykker.
Han kjente den igjen og sa: 'Det er min sønns kappe! Et villdyr har fortært ham! Josef er uten tvil blitt revet i stykker.'
Han kjente den igjen, og sa: Det er min sønns kappe; et ondt dyr har fortært ham; Josef er uten tvil revet i stykker.
Og han kjente den, og sa: Det er min sønns kledning; en ond skapning har fortært ham; Josef er uten tvil revet i stykker.
Han kjente den igjen og sa: Det er sønnens kjortel. Et villdyr har revet ham i hjel. Josef er sikkert blitt revet i hjel.
Han undersøkte den og sa: "Det er min sønns kappe! Et rovdyr har fortært ham. Josef er revet i stykker!"
Og han gjenkjente den og sa: 'Det er min sønns kappe; et vilt dyr har antakelig fortært ham, for Josef må være revet i stykker.'
Han kjente den igjen og sa: Det er min sønns kjortel; et vilt dyr har uten tvil slitt Josef i stykker.
Han undersøkte den og sa: "Det er min sønns kjortel! Et vilt dyr har sikkert slukt ham. Josef er revet i stykker.”
He recognized it and said, "It is my son's tunic! A wild animal has devoured him. Joseph has surely been torn to pieces."
Han gjenkjente den og sa: 'Det er min sønns kjortel. En ond villdyr har fortært ham. Josef er utvilsomt revet i stykker.'
Og han kjendte den og sagde: Det er min Søns Kjortel, et ondt Dyr haver ædet ham; Joseph er visseligen reven (ihjel).
And he knew it, and said, It is my son's coat; an evil beast hath devoured him; Joseph is without doubt rent in pieces.
Han kjente den, og sa: Det er min sønns kjortel; et onde dyr har fortært ham. Josef er uten tvil revet i stykker.
And he knew it, and said, It is my son's coat; an evil beast has devoured him; Joseph is without doubt torn in pieces.
Han kjente den igjen, og sa: "Det er min sønns kjortel. Et ondt dyr har fortært ham. Josef er uten tvil revet i stykker."
Han gransket den og utbrøt: «Det er min sønns kjortel! Et ondt dyr har fortært ham. Josef er blitt revet i stykker.»
Han gjenkjente den og sa: Det er min sønns kappe; et villdyr har fortært ham; Josef er uten tvil revet i stykker.
Og han kjente den igjen og sa: Det er min sønns kappe; et rovdyr har drept ham; uten tvil har Josef fått en grusom død.
And he knewe it saynge: it is my sonnes coote a wicked beast hath deuoured him and Ioseph is rent in peces.
But he knewe it, and sayde: It is my sonnes coate, a wicked beast hath deuoured him, a rauyshinge beast hath rauyshed Ioseph.
Then he knewe it and said, It is my sonnes coate: a wicked beast hath deuoured him: Ioseph is surely torne in pieces.
And he knewe it, saying: It is my sonnes coate, a naughtie beast hath deuoured hym, Ioseph is without doubt rent in peeces.
And he knew it, and said, [It is] my son's coat; an evil beast hath devoured him; Joseph is without doubt rent in pieces.
He recognized it, and said, "It is my son's coat. An evil animal has devoured him. Joseph is without doubt torn in pieces."
And he discerneth it, and saith, `My son's coat! an evil beast hath devoured him; torn -- torn is Joseph!'
And he knew it, and said, It is my son's coat: an evil beast hath devoured him; Joseph is without doubt torn in pieces.
And he knew it, and said, It is my son's coat; an evil beast hath devoured him; Joseph is without doubt torn in pieces.
And he saw that it was, and said, It is my son's coat; an evil beast has put him to death; without doubt Joseph has come to a cruel end.
He recognized it, and said, "It is my son's coat. An evil animal has devoured him. Joseph is without doubt torn in pieces."
He recognized it and exclaimed,“It is my son’s tunic! A wild animal has eaten him! Joseph has surely been torn to pieces!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Reuben vendte tilbake til brønnen, og da han så at Josef ikke var der, rev han klærne sine av seg.
30Han dro tilbake til sine brødre og sa: Gutten er ikke der! Hvor skal jeg gå?
31De tok Josefs kjortel, slaktet en geitebukk og dyppet kjortelen i blodet.
32Så sendte de den fargerike kjortelen til sin far og sa: Dette har vi funnet; se etter om det er din sønns kjortel eller ikke.
34Jakob rev i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie, og sørget over sin sønn i mange dager.
23Da Josef kom til sine brødre, rev de av ham kjortelen, den fargerike kjortelen han hadde på seg.
2Dette er Jakobs slektshistorie. Josef var sytten år gammel og gjette småfeet sammen med sine brødre. Gutten var med sønnene til Bilha og sønnene til Silpa, hans fars koner, og Josef kom til sin far med dårlig nytt om dem.
3Israel elsket Josef mer enn alle sine andre barn, fordi han var sønn av hans alderdom, og han lagde til ham en kjortel med mange farger.
4Da brødrene hans så at deres far elsket ham mer enn alle sine brødre, hatet de ham og kunne ikke snakke vennlig til ham.
28Og den ene gikk fra meg, og jeg sa: Sikkert har han blitt revet i stykker; og jeg har ikke sett ham siden.
20Kom nå, la oss drepe ham og kaste ham i en brønn, og vi skal si, Et vilt dyr har slukt ham; så skal vi se hva som vil skje med drømmene hans.
36Og Jakob, faren deres, sa til dem: Dere har gjort meg barnløs. Josef er ikke mer, Simeon er ikke mer, og nå vil dere ta Benjamin. Alt dette er mot meg.
18Da de så ham langt borte, før han kom nær dem, begynte de å legge planer om å drepe ham.
15Og Josef sa til dem: Hva er det dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg kan tyde varsler?
8Josef kjente igjen brødrene, men de kjente ikke ham.
27Kom, la oss selge ham til ismaelittene og ikke legge hånd på ham, for han er vår bror, vårt kjøtt. Brødrene hans var enige.
15Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: Kanskje Josef nå vil hate oss og gjengjelde all den ondskapen vi gjorde mot ham.